Vi skulle egentlig sendt direkte fra Holmendammen fra ca kl 11:00 søndag, men grunnet tekniske problemer kommer NM i fluekasting i stedet i opptak på Hooked.no. Vi beklager dette.
Resultatliste fra NM i fluekasting, dag 1
Her er resultatene for NM Fluekasting dag 1.
RESULTATLISTE – ØRRET LENGDE
| Åpen klasse | Bane | Kvalifisering | Finale | |||
| Nr. | Navn | Nest lengste kast | Lengste kast | Nest lengste kast | Lengste kast | |
| 1 | Mikael Blomberg | 1 | 35 | 37 | 36,5 | 37,5 |
| 2 | Tor Gjersøe | 2 | 35,5 | 36 | 36 | 37,5 |
| 3 | Harald Økern Jensen | 1 | 35 | 35 | 35 | 37,5 |
| 4 | Jarle Strandberg | 1 | 35 | 36,5 | 35 | 35,5 |
| 5 | Per Grønberg | 2 | 35,5 | 36 | 35 | 35,5 |
| 6 | Kjetil Bertelsen | 2 | 34,5 | 35,5 | 34 | 34,5 |
| 7 | Tom Wangensteen | 1 | 34,5 | 35 | ||
| 8 | Stein Grønberg | 1 | 34,5 | 35 | ||
| 9 | Steinar Røstad | 1 | 33 | 35 | ||
| 10 | Kristoffer Olstad | 1 | 32 | 35 | ||
| 11 | Espen Mykløen | 2 | 32 | 34 | ||
| 12 | Arnfinn Nordsveen | 1 | 32,5 | 33 | ||
| 13 | Helge Gustavsen | 1 | 31 | 33 | ||
| 14 | Rune Brenna | 1 | 29,5 | 33 | ||
| 15 | Vegard Olsen | 2 | 32 | 32,5 | ||
| 16 | Andor Røraas | 2 | 32 | 32 | ||
| 17 | Geir Granli | 2 | 29,5 | 32 | ||
| 18 | Jan Myhre | 1 | 29,5 | 31,5 | ||
| 19 | Thorgeir Gustavsen | 2 | 31 | 31 | ||
| 20 | Øyvind Strand | 2 | 30,5 | 31 | ||
| 21 | Gard Thompson | 2 | 29 | 30,5 | ||
| Damer | ||||
| Nr. | Navn | Nest lengste kast | Lengste kast | |
| 1 | Christine Josephsen | 30,5 | 32,5 | |
| 2 | Anita Strand | 30,5 | 31,0 | |
| 3 | Karoline Olsen | 24,5 | 26,5 | |
| 4 | Elin Kløvstad | 25,0 | 25,0 | |
| 5 | Veronika Smørsgård | 22,0 | 24,5 |
| Junior | ||||
| Nr. | Navn | Nest lengste kast | Lengste kast | |
| 1 | Gard Thompson |
RESULTATLISTE – ØRRET PRESISJON
| Åpen klasse | Kvalifisering | Finale | ||||
| Nr. | Navn | Klubb | Tid | Poeng | Tid | Poeng |
| 1 | Mikael Blomberg | 04:08 | 56 | 04:00 | 66 | |
| 2 | Thorgeir Gustavsen | 04:05 | 51 | 04:09 | 62 | |
| 3 | Steinar Røstad | 04:43 | 56 | 04:39 | 59 | |
| 4 | Tor Gjersøe | 04:01 | 62 | 04:42 | 50 | |
| 5 | Tom Wangensteen | 04:11 | 51 | 04:10 | 44 | |
| 6 | Per Grønberg | 04:07 | 53 | 04:08 | 34 | |
| 7 | Øyvind Strand | 04:57 | 51 | |||
| 8 | Arnfinn Nordsveen | 04:26 | 49 | |||
| 9 | Jarle Strandberg | 04:44 | 47 | |||
| 10 | Stein Grønberg | 04:21 | 45 | |||
| 11 | Rune Brenna | 03:37 | 42 | |||
| 12 | Kristoffer Olstad | 04:47 | 41 | |||
| 13 | Andor Røraas | 04:34 | 36 | |||
| 14 | Harald Økern Jensen | 05:00 | 31 | |||
| 15 | Vegard Olsen | 04:38 | 29 | |||
| 16 | Jan Myhre | 04:24 | 28 | |||
| 17 | Gard Thompson | 04:28 | 28 | |||
| 18 | Helge Gustavsen | 04:02 | 24 | |||
| 19 | Geir Granli | 04:08 | 19 | |||
| 20 | Kjetil Bertelsen | 03:47 | 16 | |||
| 21 | Jan Ivar Larsen | 04:41 | 12 | |||
| Damer | ||||
| Nr. | Navn | Klubb | Tid | Poeng |
| 1 | Anita Strand | 04:58 | 39 | |
| 2 | Karoline Olsen | 04:20 | 33 | |
| 3 | Christine Josephsen | 04:30 | 28 | |
| 4 | Elin Kløvstad | 04:54 | 26 | |
| 5 | Veronika Smørsgård | 04:14 | 17 |
| Junior | ||||
| Nr. | Navn | Klubb | Tid | Poeng |
| 1 | Gard Thompson | 04:28 | 28 |
Årets første Drammenselva-lakser er landet
Det er under 30 timer til de fleste av de norske lakseelvene åpner. I Drammenselva tjuvstartet de som vanlig, og sesongen var ikke gammel før de første laksene var på land.
Av: Endre Hopland
I går gikk startskuddet for årets laksesesong i Drammenselva, og mange hundre ivrige fiskere strømmet til breddene med svære sølvbarrer i tankene. Hooked-medarbeider Vidar Ottersen var også på plass, dog uten fiskestang men med kamera. I bildeserien under kan du se glimt fra åpningsdøgnet.
Ved midnatt 1. juni følger som kjent de fleste andre norske lakseelver etter Drammenselva, og det er ingen tvil om at det sitter mange spente fiskere der ute og bare venter akkurat nå. Forhåpentligvis blir 2015-sesongen en for minnebøkene, for 2014 var slett ingen høydare.
Denne fangsten er oppsiktsvekkende unik
Stavanger-mannen John Olav Florø-Larsen ble fullstendig satt ut da han natt til torsdag dro opp den første glasstungen som noen gang er tatt på sportsfiskeutstyr i Norge. Dette er etter alt å dømme den sjeldneste fisken i landet som noen faktisk har klart å få på stang.
Av: Endre Hopland
– Når du er innstilt på å fiske skrubbe, og en slik fisk dukker opp foran deg, da er det faktisk slik at en lurer på om det er en høyere makt som har et godt øye til det du driver med, sier John Olav Florø-Larsen til Hooked, etter det han omtaler som sitt livs drøyeste fiskeopplevelse.
At en fisk på 3,4 gram fordelt på 6,5 centimeter skal få en slik status hos en mann som har fått hele 117 forskjellige arter i Norge, blant annet ti norgesrekorder, høres kanskje en tanke spesielt ut. Så er det da også en ytterst spesiell fisk han fikk til å ta agnet sitt denne onsdagsnatten. Dette bekrefter både undervannsfotograf Rudolf Svendsen og Otte Bjelland hos Havforskningsinstituttet i Bergen.
– Ekstremt sjelden fangst
– De tre siste årene har vi to registreringer av glasstunge i arkivene våre, og da snakker vi om mange trålfartøyer og enormt mye data. I 2012 ble det fanget et eksemplar av et norsk fartøy, men det kan se ut som om det er tatt vest for de britiske øyer, utenfor norsk sone. I 2013 ble det tatt et eksemplar på vestsiden av Norskerenna, litt nord for Bergen, mens det i 2014 ikke ble tatt noen glasstunger. Med bare to bekreftede funn de siste tre årene, kan vi trygt slå fast at dette er en ekstremt sjelden fangst, sier en engasjert Bjelland til Hooked.
I en årrekke har Aschehougs store fiskebok, blant sportsfiskere bare kalt «Pethon» etter forfatteren med samme navn, vært den beste kilden til kunnskap om norske fiskearter. Om glasstungen skriver Pethon at det bare finnes et kjent eksemplar fra norske farvann. Denne fisken skal ha blitt fanget i Nevlunghavn helt tilbake i 1875, og da naturlig nok ikke med sportslige metoder.
– Jeg hadde en glasstunge boende på stranden utenfor huset mitt i to måneder i fjor, så jeg fikk sett godt på den og tatt utallige bilder. Dette er likevel det eneste eksemplaret av arten jeg har sett i løpet av 35 år med dykking og over 3000 dykk, sier Rudolf Svensen til Hooked.
Mye nattfiske
At en fisk som bare så vidt er tatt i trål tidligere nå også er fisket med stang, hører til de ekstreme sjeldenhetene. Det er likevel ikke mange i det stadig voksende artsfiskemiljøet i Norge som er overrasket over at det var John Olav Florø-Larsen som fikk det første eksemplaret her til lands.
Han er nemlig mer ivrig enn de aller fleste, og bruker rett som det er seine nattetimer til fiske i stedet for soving. Dette har altså ført med seg en lang rekke arter og et imponerende antall norgesrekorder.
At Florø-Larsen hadde med seg utstyr til å kunne fiske en fisk på 6,5 centimeter denne natten var egentlig litt tilfeldig. Tidligere på kvelden hadde han nemlig vært på jakt etter krystallkutling, en art kameraten Asgeir Alvestad ble førstemann i Norge til å notere for bare noen uker siden. Mye nedbør gjorde fisket etter microfiskene vanskelig, og han fant i stedet frem tungevinduet sitt og begynte å vade langs en strand i nærheten. Det skulle bli et godt valg.
– I en helt annen klasse
Etter først å ha fisket en fin skrubbe, fikk han nemlig øye på noe veldig interessant i tungevinduet, som i praksis er en stor vannkikkert en skyver foran seg mens en vader. Der nede på bunnen lå nemlig to små flatfisker, og Florø-Larsen var ikke sein med å finne frem stangen som var rigget for å fiske krystallkutling.
En krok i størrelse 32 (mye mindre enn et fyrstikkhode) ble egnet med en liten bit av en mysis og firt ned i sjøen. Etter 20 sekunder med venting ble agnet slukt, og like etter lå den vesle, men så ytterst spesielle fisken i vinduet til artsjegeren.
– Det er ikke ofte jeg blir målløs, men denne fisken tok pusten fra meg. Tenk at en mann godt inne i 40-årene kan glede seg så mye over en slik liten fisk. Det hadde jeg egentlig ikke trodd, men det er helt sykt. Jeg har fått mye fisk opp gjennom årene, men denne stiller i en helt annen klasse enn noe av det andre. Denne finnes jo bare i noen utvalgte fiskebøker, sier Florø-Larsen til Hooked.
Berømmer artsfiskemiljøet
Havforsker Bjelland understreker at det er store hull i kunnskapen om de minste artene langs kysten vår, og han har mistanke om at glasstungen er vanligere enn det bevisene skulle tilsi.
– Jeg har selv sett arten en gang tidligere, på et tokt i Nordsjøen. Det kan også tenkes at det er tatt flere eksemplarer i forbindelse med strandnotundersøkelsen langs Skagerrakkysten, men dette er ikke tall jeg sitter på. Jeg mistenker at arten ikke er så sjelden som foreløpige fakta tilsier, men det blir bare en mistanke. Dette er en helt unik stangfangst, sier han til Hooked.
Bjelland berømmer samtidig artsfiskemiljøet i Norge for det han omtaler som veldig viktig feltarbeid.
– Det dukker stadig opp sjeldne fangster, og miljøet sitter etter hvert på veldig mye kunnskap som er interessant for oss. Vi vil helt klart samarbeide med artsfiskerne for å få mer fakta på bordet om mangfoldet i sjøen, og da spesielt på de små artene, sier Bjelland.
Glasstungen til Florø-Larsen lever inntil videre fint i et akvarium på Lundsvågen Naturlskole, men Bjelland legger ikke skjul på at han ønsker eksemplaret arkivert i vitenskapens navn.
John Olav Florø-Larsen er ellers medlem av Nidaros kystmeitelag, og har også med egne ord beskrevet fiskeopplevelsen sin i dette blogginnlegget.
Går for topp fem i Sverige
Team Trutta Garmin fra Trutta Sportsfiskeforening i Telemark kjemper som vanlig for klubbens og Norges ære i tradisjonsrike Pater Noster Cup i Mollösund ved Gøteborg.
Av: Endre Hopland
Denne helgen går Sveriges svar på Langesundfestivalen av stabelen i Mollösund, og selv om det er meldt tøffe værforhold under Pater Noster Cup 2015, er 25 team forhåndspåmeldt.
Blant disse finner vi Team Trutta Garmin, som her hjemme har vunnet Langesundfestivalen de to siste årene. Teamet har under de siste to Langesundfestivalene bestått av Thore Grefstad, Stig Rønningen og Åsmund Rønjom Isaksen, men i Sverige er det et annet Trutta-medlem, Ragnar Hellstrøm, som fisker i Isaksens sted. Og ambisjonsnivået, det er det lite å si på.
– Vi går for topp fem, men det blir ikke lett. Vi konkurrerer mot Sveriges beste sjøfiskere, så motstanden blir tøff, sier Stig Rønningen i Trutta Garmin til Hooked.
Sammen med Thore Grefstad eier han Trutta Garmin-båten, et beist av en fiskedoning som beveger seg raskt og smidig gjennom det meste av bølger havet måtte finne på å varte opp med. På hjemmebanen i Langesundbukta er Trutta Garmin alltid en av favorittene når det blir invitert til festival, men i Mollösund er situasjonen en litt annen. Selv om teamet har deltatt de siste elleve årene, har hjemmebanefordelen veldig mye å si for de beste svenskene.
– Sverige er definitivt ikke det samme som Langesund, og i år ser også værutsiktene alt annet enn lovende ut. Men vi er optimistiske og spente, sier Rønningen, som allerede har vært på plass i skjærgården utenfor Gøteborg i noen dager for å teste fisket i farvannene.
Trutta Sportsfiskeforening skulle egentlig til Sverige med to båter, men Team Trutta Ramarine, bestående av Espen Abrahamsen, Nils-Tore Nilsen og Roger Nilsen fikk ikke den nyoppussede superbåten sin klar til konkurransen. Under Langesundfestivalen 8.-9. august er karene derimot klare som egg, på lik linje med Trutta Garmin.
Pater Noster Cup 2015 sparkes altså i gang lørdag morgen, og det skal fiskes både lørdag og søndag. I Pater Noster Cup er det om å gjøre å fange så mange forskjellige arter som mulig, og så store eksemplarer av disse en klarer å oppdrive. Poengene blir beregnet etter på forhånd satte grunnvekter, og det teamet som får flest poeng vinner.
Vi ønsker Team Trutta Garmin lykke til i Sverige!
Storørret med kanibaltendenser
Ta en kikk på denne herlige filmsnutten fra JensenFlyFishing. Det er få ting som er like spennende som når stor fisk viser interesse for fisken du har på kroken…
NM Fluekasting LIVE søndag 31.mai
Castingforbundet og Hooked gjentar fjorårets happening med å sende fra NM i Fluekasting 2015.
Vi sender direkte fra nyoppussede Holmendammen i Oslo, og ønsker med dette å nå ut til ENDA flere fiskere og kasteinteresserte enn noen gang tidligere.
Resultatvarsel, highlights og direktesending
Værvarslet spår regn på lørdagen, og da tar vi ikke sjansen på direktesending. Planen er derfor å følge kasterne fra søndag ca kl 11:00. Nytt av året er at vi også sender damefinalene! Derfor blir altså søndagen sendt direkte, mens det fra lørdagen kommer en liten oppsummeringsvideo og resultatlister. Om det derimot plutselig lysner på lørdag, er det mulig vi kan gjennomføre en sending i mindre skala. Det må vi nesten ta på sparket.
Fra fjoråret lærte vi at tidsbruken og påmeldinger kan være litt usikker, så et eksakt sendeskjema er vanskelig å lage. Men vi skal prøve å sende fra ca 11:00 og utover til 15-16 tiden. Men enkelte pauser. Vi skal igjennom 4 finaler. Sjøørret lengde og laks lengde for hhv damer og herrer. Hjertelig velkommen!
Opptak fra NM Fluekasting 2014
Søndag
Vannkikkebrettet åpner en helt ny fiskeverden
Den norske sportsfiskelegenden Asgeir Alvestad fra Lillesand har sammen med Frank Abildsnes i Sør-Tre startet produksjon av det som fort kan bli den store fiskerevolusjonen denne sesongen, både for båtfolk og landfiskere, nemlig vannkikkebrettet.
Av: Endre Hopland
For det norske artsfiskemiljøet og øvrige faste Hooked-lesere har begrepet «tungevindu» for lengst fått fotfeste. Vinduet, som i praksis er en vannkikkert med stor overflate ment for vadefiske på grunt vann, er som vi tidligere har skrevet Karl Johan Sæth sin oppfinnelse. Sæth utviklet vinduet for å få bedre sikt under kikkfiske på nattestid, og konstruksjonen var like enkel som den var genial. En pleksiglassrute kledd i plank med silikon i rutekantene utgjorde prototypen, og denne fungerer fremdeles ypperlig.
Siden den gang har mange andre snekret seg vinduer og begitt seg ut på nattlige økter med fiskestang, og det er tydeligvis bare fantasien som setter grenser for utformingen. Byggverk med integrerte stangholdere, agnbokser og takkelmapper har for lengst sett dagens lys, og det finnes til og med eksempler på flammelakkerte vinduer. Nå blir det hele tatt til neste nivå.
Vannkikkebrett
Asgeir Alvestad, som i flere tiår har vært en av de mest fremtredende sportsfiskerne i landet, er en av de mange som har latt seg fascinere av tungevinduet. Nå vil han inkludere enda flere fiskere i det utrolig spennende fisket slike vannkikkerter kan by på.
– Jeg har det siste året prøvd å tenke ut hvordan en kan gjøre dette nye og spennende fiskeverktøyet enda bedre, og ikke minst enda mer tilgjengelig for allmennheten. Jeg har fått god hjelp av handyman Frank Abidsnes som også har en egen bedrift som kan produsere et slikt verktøy i Norge. Sammen har vi laget en ny type vindu som forhåpentligvis gjør at enda flere oppdager denne spennende og effektive fiskemetoden, sier Alvestad til Hooked.
Han kan videre fortelle at intensjonen har vært å videreutvikle Karl Johans Sæths gode idé, og på denne måten forhåpentligvis bidra det til at dette fisket blir enda mer populært.
– For første gang kan vi nå serieprodusere et vindu som de fleste kan ha råd til å kjøpe. Ikke bare vil en slik gjennomført produksjon gi en overkommelig pris, men selve vinduet er også vesentlig forbedret i forhold til de aller fleste hjemmesnekrede modellene som i dag brukes over det ganske land. For at flere skal forstå bruken, og for at bruksområdet skal kunne utvides i fremtiden, har vi også laget et nytt navn. Vi har kalt produktet vannkikkebrett, sier Alvestad til Hooked.
Voksende trend
Fordelene med et vindu når du er på fisketur er mange, men primært handler det om å fysisk se fisken en skal fiske etter.
– Resultatet blir omtrent som om en fluefisker bruker polaroidsolbriller for å fjerne refleksen fra vannoverflaten. Du ser lettere gjennom vannet, og derfor ser du også fisken og standplassene under vann. Fordelen med vinduet som du legger på overflaten, er at det alltid blir en flat overflate og dermed alltid forhold til å se ned der du legger det, sier Alvestad, og understreker samtidig at vinduet like godt kan brukes på dag som på natt.
– Om natten må en selvfølgelig ha en lyskilde, gjerne en hodelykt, i tillegg, slik at en i det hele tatt ser noe. Som mange allerede har oppdaget er veldig mange av de mest spennende fiskene våre nattaktive, og havet, spesielt de grunne områdene, våkner virkelig til liv når solen går ned. En helt ny og fiskbar verden åpner seg da for dem som har med seg et vindu, forklarer han.
Det nye vannkikkebrettet er ment for allmennheten, men det vil nok i første omgang appellere mest til de fiskerne som ønsker å flytte grenser og finne nye og mer utfordrende og visuelle metoder som kan gjøre sportsfiske enda mer spennende enn det allerede er.
– Jeg tenker da på de fiskerne som gjerne tar i bruk natten, de som vil se hva som gjør at fisken sluker agnet, de som på nært hold vil observere de intense sekundene når fisken finner agnet og hugger. Her er det snakk om et forbedret verktøy som er enda mer tilpasset den nye og voksende fisketrenden med vindusfiske, poengterer Alvestad.
Aluminium
Det nye vannkikkebrettet er laget av aluminium som er lakkert i matt svart. Det gjør det langt lettere enn de fleste av de hjemmelagde versjonene i massivt tre, og fargen gir minimalt gjenskinn fra hodelykter eller solen.
– Aluminiumen er også brettet øverst, slik at det er lett å bære brettet i den kanten. I tillegg er det påmonterte stangholdere, laget i det samme lette materiale. Selve vinduet er av herdet glass som tåler det meste, du kan nærmest slå på det med stor kraft med hammer uten at det tar skade. Glasset er lett og langt klarere og mer gjennomsiktig en et pleksiglass, som vanligvis er brukt i tungevindu. Det herdede glasset tåler også langt mer når det kommer til riper og slitasje og holder sikten godt etter lang tids bruk, sier Alvestad til Hooked.
Hele konstruksjonen er rustfri, og veier bare seks kilo. Vannkikkebrettet er altså produsert i Norge, koster 1499 kroner og er på lager hos Sør-Tre i Søgne.
Vindu brukes vanligvis under vading om natten med hodelykt som lyskilde, men Alvestad har selv hatt enda bedre uttelling med kikkfiske fra båt.
– Med et flytende fartøy er du mye mer mobil og kan fiske av plass etter plass, også steder du ikke kommer til fra land. Problemet har i den forbindelse alltid vært været, da det er ikke altfor mange dager i året hvor det er helt havblikk og sikten er god nok til å se gjennom overflaten med eller uten lys. Nå har Frank og jeg løst det problemet også med et vannkikkebrett du kan montere på båten eller fartøyet ditt. Med et slikt vannkikkebrett for båt vil du ikke lengre være avhengig av havblikk for å kikkfiske når du er på sjøen, forklarer han.
Det store vannkikkebrettet for båt er laget av samme materialer som det standard vannkikkebrettet, men har større dimensjon. Det har også høyere kanter på det, slik at det tåler mer sjø og sjøsprut.
– Det har ikke stangholdere på dette, men det er forsynt med to fester og to stag som du kobler til farkosten du fisker fra, sier Alvestad.
Det store vannkikkebrettet som egner seg spesielt godt for båt veier åtte kilo og koster 1999.
Under kan du se et par filmer av vannkikkebrettene i praktisk bruk:
Mer informasjon om vannkikkebrettet finner du på Asgeir Alvestad sin egen blogg og hos Sør-Tre.
Sjekk den bursdagsgaven
Stine Åsebø (27) fra Eid i Sogn og Fjordane fikk mandag ettermiddag en bursdagsgave hun neppe kommer til å glemme med det første. Eller hva sier du til en spisskate på 8,81 kilo på flyndreutstyr?
Av: Endre Hopland
– Jeg er helt fersk som sportsfisker, så jeg var virkelig sjokkert da jeg fikk se den store fisken, sier Stine Åsebø til Hooked.
Mandag var hun på sjøen sammen med kjæresten André Røyset Rake og venneparet Kato André Bøe og May Liza Johansen. De er alle medlemmer av Nordfjord Hvafiskeklubb, og bruker det meste av fritiden sin med fiskestang i hendene. Denne mandagen var altså ikke noe unntak, og det var flyndrefiske i Strynebukta som stod på programmet.
– Vi fikk en del fisk, først en liten sandflyndre, og siden hvitting, hyse og knurr før det hugg skikkelig hos meg. Det var utrolig tungt, forteller Åsebø.
– Litt av en kamp
Selv er Eid-jenta oppvokst med ferskvannsfiske, men etter at hun for et halvt års tid siden ble medlem av havfiskeklubben og oppdaget agnfiske i sjøen, er det dette som har fått prioriteten. Fisken hun dro opp på 27-årsdagen sin mandag har hun likevel aldri sett maken til.
– Jeg fisket med stangen til May Liza, en 12-20-punder rigget med flyndretakkel og egnet med makrell. Dette er utstyr beregnet på mindre fisk, så det ble litt av en kamp. Flere ganger fikk jeg fisken opp i sjøen før den snudde og dro med seg snøre til den var på bunnen igjen, forteller hun.
De andre tre i båten er alle mer erfarne fiskere enn Åsebø, og de konkluderte kjapt med at det måtte være en svær piggvar som hadde tatt agnet hennes.
– Jeg hørte at de snakket om piggvar, men jeg hadde mer enn nok med å holde fast i stangen og konsentrere meg om å ikke miste fisken, sier hun til Hooked.
– Perfekt bursdag
En stor piggvar var for så vidt bra og fornuftig tippet, da dette også er en brei og flat fisk som gir mye motstand i sjøen. Det ville også vært en mer sannsynlig fangst på 41 meters dyp og fine bunnsedimenter. Spisskaten er nemlig en dypvannsfisk som nesten utelukkende tas på flere hundre meters dyp. Dette gjør den til en art ikke veldig mange nordmenn har fått på stang. Det hender riktig nok at den dukker opp grunnere på utvalgte steder i landet vårt, men jevnt over er det meget spesielt å få spisskate på 41 meters dyp.
Men det var altså en spisskate som falt for makrellagnet til Åsebø denne mandagen, Med sine pene 8,81 kilo er det i tillegg det største eksemplaret av arten noen medlem av Nordfjord Havfiskeklubb noen gang har fått, og dermed også ny klubbrekord. At fisken tok agnet til en nyfrelst havfisker, på hennes egen fødselsdag, gjør bare historien enda artigere.
– Det ble en perfekt bursdag. Jeg hadde bare fått en fisk før skaten beit på, men det viser jo hvorfor det er så gøy å fiske. En kan ikke gi seg, for plutselig smeller det, sier Stine Åsebø til Hooked.
PS: Spisskaten ble sluppet tilbake der den kom fra etter fotografering og veiing, noe skatene tåler fint.
Airmar TM150M – langtidstest med Lowrance og Simrad
Svinger, giver, ekkoloddgiver, reciver, «dingsen i vannet». Kjært barn har mange navn.
Av: Erik Grimsøen
Når folk snakker om ekkolodd, snakker de som regel mest om den delen av utstyret som står inne i båten. Nå skal vi se på den andre delen av utstyret, nemlig ekkoloddgiveren og da spesielt Airmar TM150M.
.JPG)
Ekkolodd og stereoanlegg har flere ting til felles. De handler begge om lyd, og består av forskjellige komponenter som må fungere sammen for at resultatet skal bli bra. I ekkoloddverdenen utgjør ekkoloddgiveren både høyttaler (når signalet sendes) og mikrofon (når signalet mottas tilbake). Det hjelper lite å ha en fantastisk forsterker i stua, hvis mikrofonen musikeren brukte var dårlig, eller hvis høyttalerne dine ikke henger med i svingene. På samme måte hjelper det bare litt å ha et fantastisk ekkolodd i båten, dersom ekkoloddgiveren ikke er av tilsvarende kvalitet. Ofte vil et godt ekkolodd fungere bedre med en billig ekkoloddgiver, enn et dårlig ekkolodd med den samme giveren, men det er først når alle deler er på linje med hverandre at man får full effekt av ekkoloddet. I testen av Elite 5 CHIRP skrev jeg at det ekkoloddet nok hadde fortjent en bedre ekkoloddgiver enn den som fulgte med, og det er (dessverre) ikke helt uvanlig. Dette blir vanligvis tydeligere desto dypere vann du skal ut på, men effekten er der også på grunt vann bare i mindre grad.
Merker og slikt
Airmar er markedsledende på ekkoloddgivere. Ekkoloddentusiasten kjenner sikkert til klassiske ekkoloddgivere fra Airmar som TM260, B60 og P66. Disse har gitt mang en sportsfisker et merkbart løft i ekkoloddprestanda i årevis, og har i mange tilfeller vært en nødvendighet for alle som vil se fisk med nogenlunde sikkerhet på dypere vann enn 20-30 meter. Felles for alle disse er at de er beregnet på å brukes med låst frekvens, 50 og 200 kHz. Med introduksjonen av CHIRP, ekklodd som sender og mottar på mange frekvenser samtidig, kom Airmar med givere spesielt beregnet for dette.
Alle de store ekkoloddmerkene har modeller som er kompatible med Airmars CHIRP-ekkoloddgivere. Her er noen eksempler, billigst øverst og dyrest nederst:
- Garmin GPSMAPxs
- Simrad NSS Evo2
- Lowrance HDS Gen 3
- Raymarine aSeries med CP470-modul
- Humminbird ONIX med DS3000-modul
- Furuno NavNet med DFF1-UHD-modul
Det er liten tvil om Garmin, Lowrance og Simrad har kommet lengst på CHIRP i prisklassen undertegnede typisk befinner seg i. Raymarine, Humminbird og Furuno har kun kompabilitet med Airmars CHIRP-givere på aller øverste prishylle, noe de må gjøre noe med hvis de skal henge med i markedet.
Har man et CHIRP-ekkolodd som er kompatibelt med Airmars tilsvarende ekkoloddgivere, får man flere fordeler over alternativene:
– Airmars CHIRP-givere har svært lav Q-faktor, som i praksis betyr at de er ekstremt følsomme.
– Du får overlegen målseperasjon, for eksempel evne til å vise enkeltfisk kontra en «sky» med fisk.
– CHIRP sender per definisjon mer energi ned i vannet enn en giver i låst puls med samme effekt (watt). Du når med andre ord dypere.
– Mer energi i vannet betyr også at man er mindre påvirket av enkelte typer støy.
– Du kan bruke en hvilken som helst enkeltfrekvens innenfor giverens frekvensspekter, og dermed spesialtilpasse til dagens fiske og forhold.
De rimeligere ekkoloddgiverne fra Lowrance, Raymarine og Garmin som kan CHIRPe vil ha noen av disse fordelene, men ikke alle og ikke i samme grad. Dog er prislappen en helt annen, så det skulle forsåvidt bare mangle.
Litt om frekvenser
Ekkoloddgivere beregnet på låst frekvens kan i de fleste tilfeller sende på minst to frekvenser. Disse frekvensene er typisk 50/200, 77/200 og 83/200 kHz og blir presentert på ekkoloddet ditt i hvert sitt bilde. CHIRP-givere sender altså på mange frekvenser samtidig, og slår dette sammen i ett bilde på ekkoloddskjermen din. Frekvensspekteret man kan benytte med CHIRP er stort, men i praksis kan man ikke bruke alle frekvenser samtidig, så spekteret deles opp i tre bolker.
- High/ Høy CHIRP, typisk for å se fisk og struktur på grunnere vann enn 150 meter.
- Medium CHIRP, typisk den gyldne middelvei.
- Low/ Lav CHIRP, typisk der man skal nå ekstremt dypt på tusen meter eller mer og se fisk på mange hundre meters dyp.
Noen ekkoloddgivere kan bruke to av disse frekvensbåndene samtidig, og de tre siste alternativene på utstyrslisten lengre opp er nettopp beregnet på slike givere. Du kan for eksempel se både Høy og Lav CHIRP i hvert sitt skjermbilde, noe som kan være nyttig der man både vil se både detaljer (Høy) og ha vid konevinkel (Lav). Disse giverne og ekkoloddløsningene er dog såpass dyre at vi konsentrerer oss om de litt enklere alternativene i denne omgangen, med andre ord enkeltbånds-CHIRP hvor man har enten Høy, Medium eller Lav.
Airmars rimeligste alternativer for CHIRP er TM150M og B150M. Begge har det samme kjeramiske elementet og er 300W-givere, altså den samme innmaten, men de er beregnet på forskjellig montering. 300W høres kanskje lite ut, klassikeren P66 til halve prisen er tross alt 600W. Men det er andre faktorer som er vel så viktig ved valg av ekkolodd og ekkoloddgiver. Eksempler på dette er kvaliteten på det kjeramiske elementet inne i ekkoloddgiveren, og kvaliteten på huset som omgir elementet. En giver med lav effekt (W) men høy følsomhet kan utkonkurrere langt kraftigere givere. Samtidig vil CHIRP per definisjon sende mer energi ned i vannet enn en tilsvarende giver med låst puls, på grunn av at den opererer på langt flere frekvenser gjennom sitt frekvenssveip. Det er liten tvil om at TM150M viser fisk i vannsøylen langt bedre enn P66, noe skjermbildene lengre ned viser.
TM150M er beregnet på aktermontering (TM= Transom Mount). Jeg har en av disse selv, og skjermbildene lengre ned er alle tatt med denne ekkoloddgiveren som jeg har hatt et års tid. B150M er beregnet for gjennomgående montering (B= Bronze). Her sitter det kjeramiske elementet inne i et bronsehus, og du må altså skjære et hull i skroget på båten din for å montere en slik. Prismessig ligger begge to rundt 3.000-3.500,- Dette høres kanskje høyt ut, men er egentlig ganske rimelig når vi først begynner å snakke om ekkoloddgivere av en viss kvalitet.
En liten advarsel rundt TM150M/ B150M er på sin plass: Skal du bruke en av disse mot Lowrance eller Simrad MÅ du kjøpe en giver som har riktig kontakt originalt. Du må IKKE kjøpe en av disse uten kontakt eller med kontakt beregnet på et annet merke og skjøte på kontakt som passer i din Lowrance/ Simrad. Årsaken er at TM150M/B150M til Lowrance/Simrad må ha et filter i mellom giveren og og kontakten som tilpasser impedansen. For øvrige CHIRP-givere fra Airmar gjelder ikke denne advarselen, der kan du skjøte på den kontakten som passer uten problemer. (Team Sciurus har et eksempel på hvordan man kan gjøre dette på sine nettsider.)
Nok teknikkprat, hva med praksis?.
La oss se hva man kan oppnå med et CHIRP-ekkolodd og en TM150M. I eksemplene under bruker jeg vekselvis Simrad NSS Evo2 og Lowrance HDS med Sonarhub-modul. Mine aldrende Lowrance HDS (Gen 1 og Gen 2) er ikke direkte kompatible med CHIRP, men med en SonarHub-modul i mellom de og ekkoloddgiveren kan også de benytte CHIRP.
Vi begynner i saltvann. Her kjører jeg ut over en kant i Oslofjorden og som du ser blir det dramatisk dypere her. Rett utenfor kanten står det mye fisk, fordelt på tre lag. Det første laget med fisk er på 5-10 meters dyp, det neste på 50-70 meter og så er det et tredje lag med større enkeltfisk på 90+ meters dyp. På bildet har jeg zoomet inn på 44-80 meter, noe som øker den relative oppløsningen betydelig. Vi ser agnfisk og noen større utslag som sannsynligvis er torsk eller sei.
På grunn av følsomheten klarer TM150M å fange opp temperaturskiller (sprangsjikt) og andre lagvise delinger i vannsøylen. Markert med en rød firkant på bildet under ser du et tydelig skille mellom overflatevannet ned til cirka 5 meter, og vannet under som holder en annen temperatur og saltholdighet. Ikke overraskende er agnfisken rett under dette skillet.
Følsomheten fanger også opp fisk i store deler av vannsøylen. Min erfaring med TM150M tilsier at den viser fisk godt ned til litt over 100 meters dyp i saltvann. På bildet under ser du en enorm stim med agnfisk på 25-50 meters dyp, og et større utslag ned mot bunnen på drøye 100 meter.
Ved å zoome inn bedrer vi oppløsningen, og ser returekkoet over bunnen godt. Om skjermbildet under viser en stor fisk, og skyggeekoet av denne, eller en stor fisk med flere mindre under, er ikke godt å si. Men fisk er det definitivt.
Men det er på litt grunnere vann TM150M virkelig skinner, selv over store dybder. Zoomfunksjonen er nyttig også på litt mer begrensede dybder, og kombinert med CHIRP gir det en imponerende oppløsning.
Ved å sette dybdeskalaen på ekkoloddet manuelt, øker du den relative oppløsningen dramatisk på alle ekkolodd. Med andre ord blir mengden vann som skal vises mindre i forhold til skjermens størrelse enn når man ser på hele vannsøylen. Ser du på agnfisken på bildet tre hakk opp (det som viser dybde på 108 meter) ser du bare en grøt med agnfisk. På bildet under er dybdeskalaen endret så vi bare ser denne grøten, og med CHIRP kommer da den enkelte fisk i stimen tydelig frem.
Nå var det ingen retureekko på skjermbildet over som var større fisk, men blant småfisken dukker det opp overraskelser. Ved trolling handler bruken av ekkolodd mye om å finne områdene med mye agnfisk, for der finnes som regel predatorene også. Ørreten på bildet under var intet unntak.
Skjermbildene over viser med all tydelighet store mengder med agnfisk. Sammenlikner vi disse bildene med hva en god giver for låst frekvens kan gjøre, bør forskjellen være klar og tydelig for de fleste. Skjermbildet under er med Airmar P66 og tatt samme dag og omtrent samme sted som bildene over. (Streken på tvers av skjermen på 10 meters dyp er dypriggloddet mitt.)
Det er ingen tvil om at også P66 viser store mengder agnfisk, men man må ha høyere gain enn TM150M og vi får mer støy i skjermbildet. Oppløsningen er også dårligere, P66 skiller ikke så godt på enkeltfiskene i stimen som TM150M. Det er et poeng at forskjellene i bildekvaliteten ikke bare handler om CHIRP. P66 har en Q-faktor på 24 ved 50 kHz og 30 ved 200 kHz, mens TM150M har en Q-faktor på bare 2 i snitt gjennom sitt frekvenssveip fra 85 til 145 kHz med utstyret jeg brukte. Sagt på en annen måte betyr dette at TM150M også vil være mer følsom i låst frekvens, feks 105 kHz, enn P66.
P66 har konevinkler på 45 grader ved 50 kHz og 11 grader ved 200 kHz, TM150M sveiper fra 17 til 26 grader. Ser du på skjermbildet over, vil du set at 50 kHz-delen til høyre viser mye bedre «buer» enn 200 kHz til venstre, dette er nettopp på grunn av forskjellen i konevinkler. En bredere konevinkel vil med andre ord lettere vise fisk som buer, mens en smalere konevinkel veldig fort tegner fisk som klumper.
Vi fortsetter med litt grunnere vann, men hopper fra Tyrifjordens ferskvann tilbake til Oslofjordens saltvann og torsk. Oslofjorden er et langt tøffere sted for en ekkoloddgiver enn Tyrifjorden, både på grunn av saltvannet og på grunn av at Oslofjorden typisk har mye ferskvann i de øverste meterne av vannsøylen.
Bildet over viser torsk som står rett nedenfor en kant og lurer. Bildet under viser en massiv sildestim fra bunnen på 27 meter og opp mot 15 meter. Over sildestimen ser man jagende torsk, i form av streker som tegnes på kryss og tvers av skjermen mens jeg driver sakte avgårde. Du kan så vidt se jiggen min på vei ned omtrent ved 5-tallet ved dybdeskalaen.
Torsken var bitevillig nok den, fisk på 2-6 kilo. Dessverre stiller ikke en god ekkoloddgiver med garanti om bitevillig fisk, men å finne fisken gjør den garantert.
Enda et praktisk eksempel, tilbake i Tyrifjorden. Målet er røye og metoden er vertikalfiske med jigg. På skjermbildet under bruker jeg zoomfunksjonen, for å fokusere på det som skjer nærmere bunnen enn overflaten. Øverst i bildet ser du «grønn guffe» som er en stim med små krøkle på 4-5-6 centimeter. Her har jeg skrudd ned følsomheten på ekkoloddet endel, fordi mengden krøkle kan gjøre det vanskelig å følge jiggens bevegelser på ekkoloddet. Markert med sirkler ser du korte perioder der jeg holder jiggen nesten i ro, ellers beveger jeg den mye opp og ned i vannsøylen for å trigge røyene som du ser mot bunnen. De orange pilene viser røyer, den ene tok jiggen med en smell.
Røya som tok var ikke enorm, men ekkoloddet har ingen problemer med å vise disse selv med lav gain.
Jiggen var nødvendigvis enda mindre enn røya, bare 5-6 centimeter og med 15 grams skalle. Å spore en såpass liten og lett jigg på 20-40 meters dyp er i seg selv imponerende. Å klare det på lav følsomhet sier noe om at potensialet er der for å spore små mål også på større dyp.
Vi beveger oss inn på skikkelig grunt vann. Mange har en ide om at dyre ekkoloddgivere ikke har noe for seg på grunt vann, noe de har delvis rett i. Du ser nødvendigvis ikke mer fisk med en TM150M på 10 meters dyp, enn med en ekkoloddgiver med låst frekvens og et brukbart ekkolodd. Men du ser utvilsomt fisken bedre, siden du kan ha samme (eller høyere) følsomhet/ gain med mindre støy fra luftbobler etc på skjermen din.
Begge bildene over og under er med TM150M, men bildet over er fra Oslofjorden og CHIRP, bildet under er fra Tyrifjorden og TM150M i låst frekvens 105 kHz. Jeg har her brukt en av frekvensene i giverens frekvenssveip, noe som altså er en av fordelene med CHIRP. Du har ikke bare en eller to frekvenser til rådighet, du har en hel haug og kan eksperimentere deg frem til hva som passer deg og ditt fiske.
Ulemper?
Pris er helt klart en ulempe, men kommer naturligvis an på hva du sammenlikner med. Dette er utstyr som koster endel penger, særlig for de som er vant til å bruke standardgiverne i pakkeløsninger, mens det er mer «normalt» prisnivå for brukere som har brukt Airmar sine givere tidligere. Når giveren alene koster fra 3.000,- har vi opplagt mistet endel potensielle brukere på veien allerede der. I praksis ser vi på en totalkostnad fra 10.000,- og oppover for både ekkolodd og ekkoloddgiver. Utstyret jeg har brukt på skjermbildene lengre opp i artikkelen, vil med giver koste fra ca 15.000,- Da har du riktignok ikke bare et særdeles bra ekkolodd, du har også en meget bra kartplotter og fulle nettverksmuligheter mot ting som VHF, WIFI, AIS, radar, ekstra skjerm, stereoanlegg, motordata og så videre.
Både TM150M og B150M kan ha en tendens til å miste bunnkontakten i plan, eller i hvertfall få så store svekkelser av signalstyrken at bunnlinjen tegnes utydelig på ekkoloddskjermen. Dette blir særlig tydelig når man kjører over større dyp, siden dybde i seg selv svekker signalet. Min erfaring er at TM150M får problemer i plan over større dybder enn 100 meter, men dette vil variere fra båtskrog til båtskrog avhengig av skrogets form og montering av ekkoloddgiveren. Dette kan altså ikke sees på som en fasit, men jeg har justert nok på min TM150M til å påstå at problemet er reelt. Er man avhengig av gode skjermbilder når båten er i plan, kan man vurdere å kombinere disse giverne med en giver man vet fungerer godt i plan, eller bevege seg enda en prisklasse opp til Airmars CHIRP-givere som ikke har denne utfordringen. Eksempler på dette kan være B75 eller B175 som er kraftigere CHIRP-givere enn TM150M/B150M. Vil du ha en aktermontert giver kan de helt nye TM160C-M eller TM185C være gode alternativer. (Vær obs på at disse er så nye at det finnes svært lite informasjon om de, de har ikke kommet på markedet i Norge enda.) Jeg kombinerer min TM150M med en Airmar P66 og har topp prestanda i hele båtens fartsregister med de giverne til sammen.
TM150M/ B150M har relativt vid konevinkel. Som for andre CHIRP-givere varierer konevinkelen gjennom frekvenssveipet, og for disse to varierer det fra 17 til 26 grader. Dette er ideelt når man ser etter fisk i vannsøylen, men ikke fult så ideelt dersom målet er å se bunnstruktur. Så leter du etter vrak, bør du se på givere med smalere konevinkel, selv om du kan tilpasse konevinkelen ved å velge en bestemt enkeltfrekvens.
En annen ulempe med ekkoloddgivere med vid konevinkel, er at desto lengre fra senter av signalet (loddrett under giveren) signalet beveger seg, desto svakere blir retursignalet (ekkoet) som kommer tilbake. Denne effekten forsterkes desto dypere det er, så en giver med vid konevinkel får med andre ord en drastisk svekkelse av både oppløsing og effekt etterhvert som dybden øker.
CHIRP er følsomme greier når det kommer til å bruke flere ekkolodgivere samtidig. Dersom jeg skal bruke både TM150M og skannende ekkolodd som downscan og sidescan samtidig får jeg endel støy på begge, en slags crosstalk, til tross for svært forskjellige frekvenser. Dette løses ved å øke støyfilteret til «medium» på mine Lowrance HDS, men helt ideelt er det ikke. På skjermbildet under ser du forskjellen på støyfilteret av, kontra støyfilteret på medium med TM150M og structurescan i drift samtidig.
.png)
Konklusjon
Etter ca 300 timers bruk av TM150M er to ting sikkert, jeg går aldri tilbake til ekkolodd med låst frekvens og jeg går aldri ned på ekkoloddgiverens kvalitet i min båt. Sånn sett er TM150M en vinner og ett flott innsteg til kvalitetsbilder på ekkoloddet, men det er en klar svakhet at den sliter såpass mye i plan.
Kombinasjonen lav effekt og vid konevinkel gir TM150M/ B150M et mer begrenset bruksområde enn sine dyrere søsken B75 og B175. Siden det meste av mitt fiske handler om hva som skjer i de øverste 100 meterne eller så av vannsøylen, passer den fint til mitt fiske, men fisker du primært dypere enn dette bør du sannsyligvis gå opp litt på giveren.