More
    Home Blog Page 168

    Laks, joik og rock i Karasjok

    For andre året på rad inviteres det til laks- og rockefestival i bygda Beskenjarga i Karasjok. Kommende lørdag er den store dagen.

    Av: Endre Hopland

    – Formålet med festivalen er å skape aktivitet i grenda, og å være en sosial møteplass på tvers av generasjoner, der laksefiske og medfølgende tradisjoner, tradisjonell joik og moderne musikk er den røde tråden, sier Stig Arne Somby i BeskánLuossaRock, som er festivalens navn.

    Det var en vennegjeng med røtter i Beskenjarga som ønsket å skape noe i hjembygda, og en festival med fokus på det de elsker mest her i livet ble sånn sett midt i blinken. Laks og samisk musikk, hva er vel bedre en det?

    – Festivalen er nå et faktum, og veldig mange timer med dugnadsarbeid er verd det når årets fantastiske program nå er klart. På kveldstid er det musikken som stjeler rampelyset, og på dagtid er det laksen som står i fokus, med fiskekonkurranse for store og små, samt underholdning fra scenen for de minste. Hovedpremien for størst fisk er 1000 kroner per kilo fisk, sier Somby.

    Ideen og bakgrunnen for selve kveldskonserten er ifølge arrangørene at denne vesle grenda har tilført det samiske samfunn en god del joikere av høy kvalitet. Blant de fremste nevner arrangørene Biret Elle, Piera Balto og Johan A. Bær, for ikke å glemme Anders Johnsen som tok joiken opp på en scene på 60-tallet under Festspillene i Nord-Norge.

    – Det er disse pionerene vi vil hedre, og samtidig synnligjøre de nye formene og stilartene av samisk musikk som oppstår og har vært siden musikk ble tilpasset joik og det å synge på samisk ble godtatt, sier Somby til Hooked.

    Festivalen får i år besøk av Sàpmis og Karasjoks aller største stjerne, nemlig Mari Boine. som kommer hjem for å trollbinde publikum med vakker musikk som skapt for omgivelsene de blir framført i.

    – Det er en stor ære for festivalen å få på plass en konsert med Mari, og vi gleder oss til å presentere henne i de spektakulære omgivelsene perlen Beskenjarga er. Dette kommer til å bli historisk bra, sier Somby.

    Kai Somby og kameratene i orginalbesetningen til Intruge har ellers etablert gruppen KaraRockers, og vil som navnet tilsier servere klassisk rock på elvebredden. De lover coverlåter fra 70-tallet og frem til i dag, servert med den kjærligheten folk er vant til fra kameratgjengen som har vært sentral i bygdas musikkliv i flere tiår.

    – Det blir også plass til flere klassikere når Amund Johnskareng med band serverer oss megahits fra 70-tallet som «Sámi politihkkár» og «Dårlig dárogiella». Dette er perler som den oppvoksende generasjon kanskje har gått glipp av. Den tradisjonelle joiken har også en sentral plass, og er i år er den representert ved  Per Tor Turi, John Máhtte Utsi, Frank Balto og Biret Alehttá, samt årets vinner av Sàmi Grand Prix, Johan Anders Bær. Vi starter kvelden med release-konsert med Piera Baltos relansering av plata «Piera juoiga», som kom ut som LP i 1978, og som nå er blitt en CD. Dette blir veldig bra, sier Somby.

    Er du i området, er det vel liten tvil om hvor du bør befinne deg lørdagen. Påmelding til fiskekonkurransen starter klokken 09.30. Mer informasjon om arrangementet finner du her.

    Kjærlighet ved første blikk

    Som vi tidligere har skrevet fisket gjengen i Pikewallis nylig i den spennende Harsjøen i Rendalen, med fortløpende liveoppdateringer fra båtene. Her følger Wallis-sjefen sin egen beretning fra turen:

    Av: Erik Walmann

    Ja, hvordan har vi hatt det på denne turen? Hvilke inntrykk sitter vi igjen med? Å skrive hva de andre har i tankene er ikke lett, så jeg holder meg til hvilket inntrykk jeg sitter igjen med.

    Alt startet med en henvedelse fra Bernt i Hooked som hadde fått et spørsmål Gudmund Nygaard om han hadde noen som kunne komme opp til Harrsjøen og fiske litt gjedde. Jeg ble kontaktet, hjulene begynte å spinne og vips så ble det fastsatt tur oppover 13.-14 .juni. Vi ble tilslutt ni personer som tok turen oppover til Harsjøen i Østerdalen.

    Les også: 21 stod det på telleren

    Nesten fire kilometer lang og rundt 900 meter på det bredeste, samt 700 meter over havet og 22 meter på det dypeste. Der har du de kalde fakta om Harsjøen. Frem til 1950 var Harsjøen et flott ørretvann, noe som ikke er helt unaturlig når man ser på beliggenheten. Så er det faktisk dokumentert at noen svensker valgte å slippe gjedde ut i vannet, uvisst av hvilken grunn. I et såpas lite vann skapte dette store problemer for ørretbestanden, noe sjøen har slitt med helt frem til i dag. Nå har grunneierforeningen til Harsjøen bestemt seg for å satse på gjedda, og håper at den kan trekke til seg en del turistfiskere. Målet er rett og slett å skape et rått gjeddevann, noe som bør være mulig.

    Matfatet til gjedda er stort i form av sik. Mengder av sik. Det er også abbor og noe ørret i vannet, som har fine leksområder der gjedda kan legge sine egg inne på gammelt gress. Vannet er i tillegg kupert, noe som skaper en flott variasjon for all fisk. Å få fiske gjedde 700 meter over havet er i seg selv et lite eventyr, og høye, snøkledde fjell som omkranser sjøen på litt avstand gir en ekstra dimensjon til fiske. Man får en real dose naturopplevelser med på kjøpet.

    Jeg skal ikke skrive så mye om fisket vi hadde i helgen, den rapporten vil komme noe seinere skrevet av Roger, men vi var nok et par uker for tidlig ute. Vi fikk et bra antall, men vi klarte ikke å bikke fem kilo. Den huggvillige fisken sto fra rundt halvannen meter og ned til rundt fire. Det forteller meg, selv om jeg ikke vet nok om forholdene i Harsjøen, at det var hannfisker som var samlet rundt lekområdene og at hunnfisken rett og slett bare hadde lek i hodet.

    Les også: Et nytt heftig gjedderace

    All fisken vi fikk hadde bra kondisjon, utenom en som Roger fikk, noe som også indikerer at vi var rett før lek. Vi fisket bare en dag, da været på søndag var av en slik karakter at vi valgte å kjøre ned igjen uten å prøve noe mer. Selv har jeg følelsen av at vi reiste fra en liten udetonert bombe, og at godt fisket var rett rundt hjørne, noe som gjør at jeg om ikke altfor lang tid vil reise opp igjen og se om jeg tenkte rett. Det er ikke lett å slippe taket når man er nyforelsket.

    Vannet er veldig klart, med litt brunskjær. Litt mørkt myrvann kan det minne om. Gjeddene er mørke med fine gule prikker. Vannet er rimelig grunt i nordre del. Så får man får et rimelig kupert midtparti som ender ut i det dypeste i sørenden, med bratte kanter opp mot land. Det er ingen tvil om at jeg skal opp igjen til min nyforelskelse, for plassen er vakker og potensialet for fine fisker er stort.

    Vannet er, som skrevet før, nå definert som et gjeddevann der det er innført en del nye regler for å ivareta arten. Man skal slippe ut all gjedde over 60 centimeter og man kan bare avlive en fisk per døgn. Noen vil sikkert synes dette er strengt, men skal man skape et attraktivt fiskevann så er man nødt til å sette noe regler. Her får man jo egentlig det beste fra to sider, da man får lov til å ta med seg fisk hjem, samtidig som man har satt en begrensing for å opprettholde en godt bestand i mange år fremover.

    Det er tøft gjort av grunneierlaget å ta det standpunktet som de nå har gjort i forhold til Harsjøen, og jeg håper bare at de får støtte fra alle hold og en forståelse for reglementet de har satt. I mine øyne ligger nå alt til rette for at de skal kunne lykkes med sin satsing på gjedda i dette vannet, og som skrevet over: Det er ikke alt for lenge til jeg drar opp igjen, for det er rett før det smeller der oppe.

    Les også: Stingere og krokstørrelser under gjeddefiske

    Jeg vil til slutt rette en stor takk til Dag Løkken Finess, Lars Erik Bjøntegaard og Gudmund Nygaard. De har bidratt med sitt til at denne turen ble såpass vellykket som den ble. Dag med sin lokalkunnskap om vannet, Gudmund som gjorde turen mulig i sammen med grunneierlaget og ikke minst Lars Erik som huset oss på sitt fantastiske sted Bjøntegaard.

    – Denne fisken overgår alt

    Birger Hokholdt (35) fra Kragerø har fått mye fin laks og sjøørret opp gjennom årene, men hans livs fisk tilhører Dicentrarchus-slekten og tok en 13 centimeter lang tobisimitasjon i Vest-Agder i forrige uke.

    Av: Endre Hopland

    Hokholdt fisket sammen med en kamerat da drømmefisken hugg, og stedet han fisket på ligger såpass vanskelig til at han tror folk flest ville latt være å vete snøret her.

    – Vi måtte vade ut i mye gammel tang og tare, men vi skulle ut til dett stedet. På vei ut på plassen så vi også noen store ørretrygger, så det var ikke snakk om å snu, sier Hokholdt til Hooked.

    Vel ute på plassen fisket Kragerø-mannen først over en grunne på rundt halvmeteren, og allerede på første kastet smalt det på noe han ikke helt skjønte hva var. Fisken var veldig tung å hanskes med, men da fiskeren glapp fluesnøret ut av hendene, forsvant fisken like fort som den hadde hugget.

    – Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde, men like etter så jeg en stor bølge og tok et nytt kast. Da merket jeg ingenting, men på neste kast igjen, mellom to store steiner som stakk opp av sjøen, kom det en ny stor bølge etter fluen. Jeg stripet med begge hender, og fluen hadde stor fart, men fisken tok den igjen og snappet den. Da jeg løftet stangen forsiktig kjente jeg mye tyngde, og så kom det enorme plasket, forteller han.

    På dette tidspunktet ante ikke fiskekompisene hvilken fisk Hokholdt faktisk hadde kroket, men at den var stor var det ingen som helst tvil om.

    – Jeg kjørte fisken hardt, da det er mye steiner på stedet, men så satte den av sted i et utras som ikke lignet grisen. Heldigvis klarte jeg å stoppe den, få den opp i vannflata og holde den der, forteller han.

    Fiskekameratene trodde lenge det dreide seg om en stor sjøørret, men fiskens tynne halerot tilsa i så fall støing. Tempoet og kondisjonen på fisken vitnet derimot om noe helt annet.

    – Etter åtte-ti minutter ropte fiskekompis Patrik, som stod litt lenger ute enn meg at dette var en monsterhavabbor. Da mistet jeg fullstendig kontoll over beina mine. Jeg kikket faktisk ned på dem, og de var fullstendig gele. Til slutt fikk heldigvis Patrik håvet fisken, og da var jeg så glad at jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre, sier storfiskeren til Hooked.

    Havabboren ble veid til meget pene 3,4 kilo, fordelt på 74,5 centimeter. Med 0,30-fortom og mye stygg vegetasjon og stein på fiskeplassen, ble kampen av det nervepirrende slaget. Sjøørreten på 3,3 kilo han fikk i våres blekner ifølge fangstmannen selv sammenlignet med havabboren.

    Havabbor Birger 2
    Birger Hokholdt med drømmefisken sin, en havabbor på 3,4 kilo. (Foto: Privat)

    – Jeg har aldri fått havabbor tidligere, så denne fisken overtgår alt. Dette må være den råeste fisken en kan oppleve på flueutstyr her til lands. Jeg har snakket med mange ivrige abborjegere, og de fleste sier at august er den beste tiden for å lykkes, så folk må bare utnytte sommeren godt, sier Hokholdt til Hooked.

    Torsken kan også få dykkersyke

    (Video: UiB – Universitetet i Bergen)

    Fisketurister slipper ut to av tre torsk de fisker i Norge, ifølge en rapport fra Havforskningsinstituttet. Dette tilsvarer mer enn en million torsk hvert eneste år. Torsken tåler trykkforskjellen godt dersom ting blir gjort riktig, men også fisken kan få dykkersyke.

    Hedrer villfisken med egen festival

    Til helgen blir det invitert til fagsamling om ørretfiske og kultivering i Ål i Hallingdal. Arrangementet har fått navnet Villfiskfestivalen, og inkluderer mange gode foredrag, bokbad og musikk til langt på natt.

    Av: Endre Hopland

    Det er de to fiskekameratene Lars Monrad Vaage og Stein T. Bjella som står bak den aller første Villfiskfestivalen i Ål, og arrangørene legger ikke skjul på at de håper at det ikke blir den siste.

    – Det hadde vært fantastisk om dette kunne blitt et årlig arrangement, og det tror vi også det har potensial til å bli, sier Stein T. Bjella til Hooked.

    Kommende fredag dras altså Villfiskfestivalen 2015 i gang i Ål kulturhus og på Thon hotel Hallingdal. Det hele starter med bokbad, der Øystein Nord, Lars Nilssen og Trond Andersson spiller hovedrollene. Fra klokken 21.30 til langt på natt blir det musikk ved blant andre Ingrid Olava.

    Lørdagen er satt av til faglig påfyll, og en rekke dyktige og kunnskapsrike foredragsholdere medvirker (se program under). Blir du ikke lurere i løpet av denne dagen, er du trolig smart nok. Fra klokken 20.30 er det på hotellet det skjer, og fra to scener kommer musikken til å runge til de lyse morgentimer. Festivalen avsluttes forøvrig med tennisturnering (!) søndagen.

    Villfiskfestivalen

    – Bakgrunnen for at vi drar i gang denne festivalen er rett og slett av både Lars Monrad Vaage og jeg selv er fryktelig nysgjerrige på livet under vann. Vi har fisket ørret i mange år begge to, og nå hadde vi lyst til å lage en fagsamling med gode foredrag om aktuelle problemstillinger knyttet til kultiveringsarbeid i Norge, sier Bjella til Hooked.

    Bjella er selv musiker, og spiller sammen med Svartlamon Hardkor under festivalen. Den musikalske headlineren er unektelig Ingrid Olava, men arrangørene lover at det også er mye kvalitet i mange av de mindre kjente gruppene og artistene.

    Ingrid Olava
    Ingrid Olava. (Pressefoto)
    Villfiskfestivalen 2
    Svartlamon Hardkor. (Foto: Erlend Lånke Solbu)

    – Nå håper vi folk kjenner sin besøkelsestid. Det går an å kjøpe billetter via kulturhuset, men ålinger flest møter vanligvis i døren. Kommer det 100 personer er vi fornøyd, men vi har plass til mange flere, og håper på 200 eller 300. Helt ærlig vet vi jo ikke hvor populært dette blir, da det aldri er gjort før, men vi er optimister og gleder oss veldig, sier Bjella til Hooked.

    Les mer om Villfiskfestivalen 2015 her.

    Sjekk det beistet

    Etter en uke med perfekte forhold på Sørøya, er opplevelsene og inntrykkene mange. En rekke store fisker med forskjellig slektstre har sett dørken til de raske og stødige Arronet-båtene til Nordic Sea Angling i løpet av veldig lange fiskeøkter under midnattssolen, men breiflabben Audun F. Skjølberg pumpet opp fra dypet på Nordre Runningen mandag formiddag overgår dem alle. Beistet ble klokket inn til 27 kilo, og jubelbrølene runget over Lopphavet da kleppen fikk feste i fiskens underkjeve (se video).

    PS: Stor og bildetung magasinreportasje fra Sørøya-turen kommer over sommeren. Det samme gjør en lengre video om det fantastiske fisket vi opplevde.

    Her er nye Fishspot

    Fishspot.no legger til rette for fiske i Hedmark og Oppland på vegner av grunneierene i området. Nå kommer det hele i ny innpakning.

    Av: Endre Hopland

    – Hos Fishspot finner du oversikt over fiskemuligheter etter ørret, røye, harr og gjedde, i elver og vann og for alle ferdighetsnivåer. Fishspot ønsker å kombinere norske tradisjoner med moderne fiskeforvaltning for å møte dine forventinger, og vi håper våre nye hjemmesider både er til inspirasjon og gir deg informasjon når fiskeeventyr skal planlegges, sier Gudmund Nygaard i Fishspot til Hooked.

    Skal du jakte storørret med flue, eller kanskje ta familien med på helgeutflukt? Fishspot har delt inn fisketilbudene i ulike kategorier, med tilbud for barn, din familie, og for avansert fluefiske.

    – Vi har også delt inn alle våre tilbud kommunevis. Vet du hva du er på utkikk etter, kan du også prøve søkefunksjonen vår, sier Nygaard, som også lover at flere nyheter er på vei, både hva fisketilbud, overnattingsteder og funksjoner på Fishspot.no gjelder.

    Ta en kikk på den nye fiskeportalen og la deg inspirere. Her finnes det mye moro og store opplevelser for både liten og stor.

    Slik fisker du brosme

    Da er vi kommet til brosmefiske. Denne torskefisken er nært knyttet til bunnen og trives best på dypt vann. Brosmen er både mer stedbundet, og holder seg tettere til bunnen enn for eksempel langen som ofte fiskes på nesten samme vis.  For noen er brosmen nesten en pest og en plage når de små individene av arten tar agnet eller pilken på stort dyp, og du må sveive opp for å ta den av. Andre ganger vil store brosmer være gode bonusfiske og en skikkelig utfordringer for målrettede sportsfiskere. Dessuten er det en av de beste matfiskene vi har i havet.

    FØRST LITT FAKTA OM FISKEN:

    Utbredelse

    Brosme (Brosme brosme) finnes på begge sider av Atlanterhavet. Den er sjelden sørover fra Kattegat. Brosmen finnes overalt langs norskekysten, men er mest tallrik fra Hordaland og nordover.

    Kjennetegn

    Brosmen minner om lange, men er kortere og mer lubben. Den har bare en sammenhengende ryggfinne (i motsetning til langens to). Fisken har svakt overbitt og flere rekker med skarpe tenner i munnen. Finnene er mørke med hvite kanter ytterst.

    Biologi

    Brosmen lever enslig eller i små flokker ved fjell- og steinbunn på 50–1000 meters dyp, det vanligste er på 200–500 meter. Den er en utpreget bunnfisk og gyter i april–august.

    Føde

    Føden består mest av reker, sjøkreps og krabber, men også børstemark, muslinger og mindre bunnfisk.

    Størrelse

    Brosmen kan bli 1,2 meter og 20 kg.

    • Norsk rekord (fra Villmarksliv): 17,2 kg,

    Anders Jonasson, Sørøya, 8. juli 2008.

    De beste fiskeplassene

    Brosmen kan altså betegnes som en bunnær dypvannsfisk. De mindre eksemplarene kan du godt treffe fra 40 til 80 meters dyp, men de større eksemplarene trives enda dypere og helt ned til 1000 meter. For sportsfiskere er likevel området fra 100 til 300 meter det vanligste dypet å fiske på. De største eksemplarene tatt på stang i Norge ligger mellom 14 og 18 kg. Brosmen lever langs hele norskekysten og er svært tallrik i flere områder.

    På bunnen av dype skrenter

    Brosmen trives best på hardt fjell- og steinbunn, spesielt i bunnen av skrenter kan det samle seg mange brosmer som jakter på krabbe, sjøkreps, reker og småfisk. Vi regner den som ganske stasjonær, selv om den naturlig nok vil vandre litt for å skaffe seg nok næring. Men i all hovedsak vil den holde seg på bunnen. Her kan du lese mer om hvordan du finner de beste fiskeplassene på havet.

    Selve fisket

    Ettersom brosmen oppholder seg nær bunnen, er det svært viktig å presentere agnet her. Bruk en vanlig metallbom eller glidebom. La en eller to kroker med agn ligge helt nede på bunnen slik at brosmen får tid til å lete det opp, og la den få smake agnet før tilslaget gis. Gjentatte løft og dunk i bunnen med lodd og agn kan lokke brosmer bort til takkelet ditt. Skjer det ikke noe i løpet av en halvtime, er det på tide å flytte seg til et nytt sted. Det er best at båten ligger stille (i-pilot eller dregg) eller at båten har sakte drift over området du skal fiske av. Her kan du lese litt om hvordan en i-pilot el-motor fungerer.

    Godt agn

    Fet fisk som sild og makrell fungerer utmerket. Ellers kan sei og akkar også fiske bra og henge enda bedre på kroken når brosmen er borte og napper. Selv om brosmen har et bra syn, vil det være naturlig å tro at lukt, smak, vibrasjoner og lyd er det beste å benytte seg av når du fisker brosme. Skift derfor ofte agn og dunk lodd eller pilk i bunnen slik at fisken oppfatter de gode luktene og bevegelsene fra utstyret ditt. Her kan du lese litt mer om hvordan du fisker med agn på dypt vann.

    Agnet pilk

    En vanlig pilk uten agn kan fungere hvis den dunkes i bunnen, men det er ingen tvil om at hvis du også agner treblekroken så blir pilken enda bedre. Men husk uansett å presentere pilken helt nede ved bunnen. En aggressiv brosme gyver løs på det meste uavhengig av krokstørrelse og pilkvekt hvis den er skikkelig sulten. I andre situasjoner må du la brosmen få litt tid med agnet før du gir tilslag.

    Attraktor

    En attraktor av en hvit, selvlysende slange eller blekksprut har vist seg å være svært effektivt. Den utgjør en sterk kontrast til den mørke bunnen slik at brosmen lettere finner agnet. Du kan også gjerne bruke et spinnerblad eller en selvlysende blekksprut for å gi ekstra oppmerksomhet til agnet ditt.

    Krokstørrelse

    Krokstørrelsen avhenger av hvor stort agn du bruker, og hvilken størrelse på fisken du satser på å få. Brosme har middels stor kjeft, som flere andre torskefisker, men tåler en stor krok fordi den til vanlig er ganske aggressiv til å ta agnet. Andre ganger kan det være på sin plass å gå ned noe på krokstørrelse avhengig av hvor store brosmene er på den plassen du fisker. Begynn gjerne med en krok rundt 6/0 og på et agn som er rundt en halv halvside av en makrell file og gå derfra. Her kan du leser mer om takkel og krok for dypvannsfiske.

    Små, men skarpe tenner

    Når brosmen har kommet i båten, kan det være vanskelig å få ut krokene av kjeften. Den lukker ofte kjeften igjen og ruller rundt på dekket. Den sleipe og kraftige fisken kan være vanskelig å få has på, så derfor er det lurt å ha med en krokløsner – enten en lang nebbtang eller en liten metallstav med bøy på enden som du kan hekte rundt krokene som sitter inne i fiskemunnen, slik at de kan dras ut. Ofte sitter agnet ganske dypt, og en finger blir lett blodig hvis du blir fristet til å stikke dem inn i munnen etter kroken.

    Utstyr

    Du kan godt bruke samme utstyret til brosme som for eksempel lange. Brosmen er ikke en svært kjempende fisk så har du først fått den på så er den grei og få opp til overflaten. Siden du fisker dypt og ofte trenger store lodd kan det allikevel være på sin plass med en stang med kraftig rygg, og men med litt mykere topp. En snelle med bra kraft (ikke for høy utveksling) og som rommer 500 m + FireLine i tykkelse 0,32-39mm fungerer best til dette fiske.

    Til slutt vil jeg som vanlig anbefale deg å spise brosmene du får på stang. Først og fremst fordi de ikke kan settes tilbake igjen hvis de fanges dypt, men også fordi de er en av de absolutt beste matfiskene vi har. Brosmen lever nemlig mye av bunndyr som krabber og sjøkreps, og det hvite faste kjøttet bærer preg av dette, og er etter min mening minst like god som for eksempel steinbit i smak og konsistens. Det krever imidlertid en skarp kniv for å komme igjennom det seige skinnet, men resultatet er mer en verdt den jobben. Brosme stykkene (skinnfrie) er utmerket å steike i panne eller ovn sammen med godt tilbehør.

    Skitt brosmefiske!

    /Asgeir

    Storeslem for Pure Fishing i Polen

    Robert Valkeneer (f.v.) fra SpiderWire, Partick Sébile fra Sébile og Christer Nilsson og Solveig Rask-Nielsen fra Abu Garcia har grunn til å være fornøyde etter messen i Polen. (Foto: Privat)

    Den årlige EFTTEX-messen gik nylig av stabelen for 34. gang, og i år var det i Warszawa i Polen de europeiske utstyrsleverandørene møttes. Pure Fishing hevdet seg svært godt i utstyrskonkurransen.

    Av: Endre Hopland

    EFTTEX står for European Fishing Tackle Trade Exhibition, og i tillegg til å være en utstyrsmesse, konkurrerer også leverandørene seg imellom om å kunne lansere de mest spennende nyhetene foran neste sesong.

    For utstyrsgiganten Pure Fishing, som blant annet har merker som Abu Garcia, Penn og Hardy i sortimentet sitt, ble årets konkurranse huggelig. Selskapet hadde bidrag i seks forskjellige kategorier, og gikk like godt til topps i fire av disse. I tillegg ble det to andreplasser.

    – Dette er oppsiktsvekkende bra, og vi er veldig fornøyde. Abu Garcia tok hjem to svært tunge titler, nemlig prisen for beste multiplikatorsnelle (Revo Toro Beast) og prisen for beste haspelsnelle (Revo MGX). I tillegg vant SpiderWire klassen for beste braid/multifilamentsnøre med sin Dura-Silk, mens Sèbile vant for beste harde agn med sin Spin Glider, heter det i en pressemelding.

    I tillegg til de fire seierherrene, ble Hardy sin Ultralite CADD-snelle og stangserien Zephrus de nest beste produktene i sine respektive kategorier.

    Den makalause fluetrioen på Island

    Turen til Island nå i vår ble minnerik for Fredrik Svendsen og co. Svær røye og vanskelig ørret er sentrale stikkord. Fredrik forteller:

    «Det var oktober i 2014 eg fikk en telefon , i andre enden var en mann eg aldri før hadde snakket med .. Han introduserte seg med navn å interesser, da han sa fluefiske var det som om eg hadde kjent han lenge .. Etter en kort samtale spurte han om eg var intressert i å bli med til Island å fiske Monsterørret, eg kjente rykket i høyre arm med engang å døgnfluene svermet i hodet mitt , svaret ble ja !

    Etter noen intense timer på google fant eg ut at det fantes ingen døgnfluearter på island, men det måtte da gå ann å fiske tørt fordet om tenkte eg ! Eg logget inn på Facebook å søkte etter Grupper som handlet om fluefiske på island, eg fikk fort kontakt med både gammle kjente å nye å håpet om å fange Monsterørret på tørt i Mai fikk seg en liten knekk, men ikke verre enn at eg lurte meg sjøl til å ikke tro på de .. Det finnes en god del myggtyper der, samt vårfluer .. Men de fleste bruker tunge streamere eller Nymfer ! Åpner du mine fluebokser finner du ikke en eneste nymfe, å heller ei streamere .. Noe må gjøres, drar ikke til Island uten å ha sjangs på fisk ..

    Eg ringte min gode venn Lasse Pevik å spurte om dette var noe han kunne tenke seg å være med på, han var på gli med engang 🙂 Han sto for fluebindingen av streamere å nymfer å eg punget ut ..

    3 Mai 2015 var avreisedato, eg hadde vært klar i 6 mndr.. Men nå var sekken pakket å vi var på vei mot flesland flyplass ..

    IMG_4346

    Nå var det bare å finne rette “Gaten” å sette seg på flyet .. På flyplassen på Island ble vi møtt av 2 Guider fra Bergen Aktiv , vi satte oss inn i Monstertrucken å peisa avgårde mot Hella, her skulle vi bo på WestRanga Lodge 30 meter fra Westranga elva ..

    Her er vi endelig på veien mot Hella å Lodgen

    Etter et par timers kjøring var vi endeleg fremme, eg å Lasse skulle dele rom .. Ingen problem å dele rom med den karen, smilende å alltid like positiv som han er !

    Min romkamerat å gode venn Lasse :)

    Klokka var ganske mye da vi annkom leiren, men vi var ivrige å hadde gledet oss så lenge at vi klarte ikke å motstå fristelsen, vi bare måtte på med vaderne å hoppe ut i elva, det var stiv kuling over elva, dette merket vi først da vi sto der med vann til knerne å denget med 9.6 fots stenger i klasse 6 å svære streamere .. Vi ble værende i elva et par timer før vi vendte tilbake å tok kveld ! Det var i morgen eventyret skulle starte 🙂

    Bildet illustrere gleden over å ha våknet etter første natta, nå er det alvor :)

    I Dag skulle vi starte i Galtalækur, en liten time unna , det blåste mye å vi visste ikke hva som ventet oss .. Da vi kom frem til Elva kjente eg meg igjen etter alle google rundene i vinter, hølen eg først såg var en god motivasjonskilde for resten av dagen, en pitteliten høl laget etter et lite fossefall med haugevis av gigaørret, eg listet meg opp på en kant for så å kikke ned i hølen, gud bedre meg for et syn 🙂

    Dette er hølen i Galtalækur som først møtte oss, full i storvokst ørret

    Etter en liten oversiktsrunde fra toppen gjekk eg ned å stilte meg i fossenedfallet å kastet ned i hølen , Lasse satte oppe bak noen trær å guidet meg til fisken

    Det var klin umulig å stille seg andre plasser for å plassere flua i hølen, det kunne gått hadde ikke vinden vært som den var !

    Kompisguide :)

    Etter 15 minutter uten hell ga vi oss her å gjekk i neste Høl, her var det Lasse sin tur å fiske å eg speide 🙂

    Mekker på en flue av et slag

    Fin kulp med enda større fisk

    Det ble ikke no fisk her i dag, dagen blåste rett å slett vekk i Galtalækur, så vi rigget sammen utstyret å dro til Thingvallavatn som er halvannen time unna .. Vi drog opp vel vitende om hva som fantes i dette vannet, Ørret som antagligvis ikke eksistere noen andre steder i verden, Monster ørret i haugevis .. Men ikke dermed lett å ta.. Det var 4 grader i lufta, minusgrader på nettene å vind , håpet dalte litt å litt etterhvert som vi denget fluene våre utover det store vannet, som faktisk mer minnte om et hav ..

    Her står eg å denger for harde livet, nesten som en robot, helt følelsesløs..

    Tor Harald har funnet sin plass, han er også blitt en denger ..

    Lasse derimot, han er Tørrfluefisker på sin hals, just like moi .. Men eg måtte bite i det sure eplet å kaste for å holde varmen ( Monsterørretten hadde sin innvirkning den å ) , Lasse fant seg en plass i en liten nedsunket grav, nesten som den perfekte skyttergraven for en liten kar 🙂

    Skyttergrav eller speidergrav, Den var ment for Lasse :)

    Etter en periode i speidergraven sin tok kulden knekken på han åsså, han måtte uti det iskalde vannet å starte bevegelsene som forhåpetligvis lure opp et Monster fra botten

    Nei Nei Nei Lasse, bevegelsene må skje i vannet, det magiske kastet må dypt under vannflata..mhm..

    Nei, det ble for kaldt dette her, vi drar hjemmover å legger morgendagens slagplan ..

    Med solnedgangen i bakruta dro vi slukøret å forfrossne hjem til Lodgen

    Eller i speilet, uansett, vi så oss aldri tilbake ..

    Dagen derpå derimot skulle bli spennende, vi ventet med avgjørelsen om destinasjonen før etter frokosten, den avgjørelsen tok eg da guiden var noe nølende , vi drar til Varmao sier eg, eg hadde lest om denne elva i noen magasiner å på nettet selfølgelig, den inneholder flere varmekilder å har dermed mest sannsynlig høyere vanntemperatur, noe som burde passe bra for en ørretjaktende rogalending.. Vi kom frem til elva, gud bedre for en søt liten elv, i Norge kaller vi dette en større bekk. Det fantes partier som var som skapt for en tørrflue, men det fantes ikke insekter , ikke akkurat her 🙂 Vi drog lenger ned i elven, forbi noen svinger å vips, en nydelig kulplignende greie i elva, sakte strøm , dyp , å glassklar .. Tor harald så den første fisken, rett etter en sving , i en renne på lys bunn sto der en stor røye, minimum 1.5kg tenkte vi .. Tor Harald slengte ut en nymfe, men den kom ikke dypt nok, på med en enda tyngre en, nå var den på perfekt dybde å på rett vei mot den altslurpende Røya, etter et par pefekte flyt tok røya nymfen, Tor Harald gjorde et litt tregt tilslag å nymfa var fri igjen … Røya sto like godt, men nå tok den ingenting lengre ! Eg lot han fortsette på den fisken å spaserte nedover mot der Lasse satt, han fisket tørrt på vakende ørret 🙂 Da eg nærmet meg gjorde han tegn te meg om å trekke lenger unna å gå lavere imot han, det var først da eg nærmet meg eg forstod hva som var på gang her, en haug med fisk som patruljerte helt nederst i hølen, den glassklare hølen var som skapt for en hobbyfotograf på jakt etter akkurat dette ..Noen meget blanke Ørretter vaket etter mygg. Røyene var dominerende her, de var større, å de var flest !

    Røya var tydligvis ikke lettlurt, den holdt avstand til flua selv om snøret kunne velte seg over den .

    Lasse tok 2 Ørretter på tørrt her, en meget liten en, å en på 8-900 gramm … Eg satte meg hundre meter nedenfor i en ny liten strømførende kulp, her sto det noen helt enorme røyer på dypet, noen lekende ørretter vaket rundtomkring i kulpen, men det var røyene som fanget meg ..Men eg skjønnte fort at røyene ville bli umulige å lure opp med en tørrflue, så eg satte på en nymfe å kjørte på , Røya kunne ikke brydd seg mindre om de kulehodede nymfene som kom seilende med strømmen, de var rett å slett ikke intressante nok !§ Streamer da, slengte på en streamer kalt “Black Ghost” , fortsatt ikke intressert ! Frustrert å rådvill søkte eg etter guiden for tips å råd, han var rådvill han å .. Lasse ga seg å valset nedover elven, eg gjekk oppover på motsatt side, midt i mellom der lasse å Tor Harald satt å fisket tidligere, nå såg eg fisken tydligere .. Slengte uti streameren noen ganger uten hell, men så sa det PAANG å en hylende lyd kom ifra snella mi , snøret føk ut i en fart eg aldri i mitt lange liv hadde opplevd før, oppstrøms , nedstrøms , overalt på “en to tre” , 5 minutter gjekk å gutta hadde fått med seg at eg hadde turens største på flua mi, de var alle ivrige etter å hjelpe både som fotograf å håver, å en guide som sto å hylte at eg måtte opp dit å ned hit å opp med stanga å pass deg for

    lavasteinen , eg var ør i hodet lenge før fisken ga seg , men eg vant kampen å fisken ble håvet å veid før den fikk svømme videre 🙂 3.5 kg done deal .. 5 minutter etterpå smalt det igjen på flua mi, denne gangen tok det helt av å eg var sikker på at både stang å fortom skulle ryke, 4 kg blank 🙂 Neste fisk havnet på flua til Tor Harald, men den røyk etter en en intens kamp .. Men dagen var ikke over , noen minutter etter slo røya til igjen på flua til Tor harald, men åsså denne røyk 🙁 Mens han sørget over 2 tapte puddinger sørget eg for 3-0-0 ledelse, å denne gangen sleit lasse med å håve fisken, den var hele 5.2kg å et pukkelmonster uten sidestykke 🙂

    Lundefluen sørger for noen vannvittige opplevelser med 3 beist på rekordtid, gleden var enorm

    Eg har ikke ord for hvor vakker en røye kan bli, de er muligens den vakkreste fisken som finnes ..

    Alle røyene fikk svømme videre, men minnene vil alltid svømme i meg :)

    Men nå var det Lasse sin tur, gutten som hadde en pers på flue på 1.4kg fra tidligere hadde noe stort på gang, ja det sa paang i stanga te Lasse nå, å gledeshylet hørtes antagligvis rundt hele øya, ja flaks at den ikke utløste vulkanutbrudd faktisk! Monster Røye nr 4 var på tatt å vekta lå rundt 3.5 kg , men det var bare nr 1 , Lasse endte opp med 4-5 til hvor alle var 3 til 5 kg 🙂

    Lasse er en rolig å avslappet person, han lot seg ikke stresse av å kroke et Monster av en røye heller ..

    Rolig som en røye i det fri kjemper lasse inn Monsteret i håven

    Erlingur var guiden vår, han sto for håving :)

    En meget lykkelig Fluefisker, drit i streamer greia folkens, det er jo konge :p

    Men gentleman som han er får Røya friheten tilbake .

    Men “HALLO” , hva skjedde med Tor Harald, han mistet jo 2 stykker rett etterhverandre å var knust i minutter, men det varte ikke lenge, han gledet seg selfølgelig over fangstene våre å fanget en bøtte med motivasjon, å det lønner seg ofte med motivasjon i bøtter for nå var det Tor sin tur 🙂

    Et vannvittig utras fikk stanga til å teste sine grenser, det såg farlig ut :)

    Denne gir eg aldri fra meg tenkte nok Tor her, for han holdt godt på stanga :)

    Endelig satt den for Tor Harald !

    Tor Harald tok flere puddinger, men av en eller annen grunn har disse svømmt ut av minnebrikken min ! Uansett Gratulere gutta med Pers på flue 🙂 Den siste Røya denne dagen uavhengig av hvem som skulle få den skulle bli dagens kompisbilde, gruppebilde av en lykkelig gjeng, at denne fisken skulle bli min var ren tilfeldighet, å at den i tillegg skulle være 87cm å 6kg blank var helt absurd …

    Dette må ha vært av kongen av Varmao, ingen større , ingen finere , ingen sterkere ..

    Vi drog lykkelige hjem til lodgen, skuldrene våre var endelig ledige igjen, vi var avslappede å i strålende humør, vi sprettet sjampagne flaskene , whiskyen deretter, før Jon blund danset ærverdig på øyelokka våre !

    Neste dag tilbringte vi i Tingvillir , vi kastet å kastet , men resultatløst fiskemessig !

    Streamerboksen

    Man bli lei av å stå seriøst i vannet å denge, man trenger litt latter å morro inni mellom .. Her rette jeg skytset mot monster sjøen i ren frustrasjon :)

    Man leke litt med fotoapparatet når fisken gjemmer seg .

    Takk for turen gutter, denne turen vil eg ta med meg i graven ! Lasse , Tor Harald å Fredrik på tur, samt en meget hyggelig guide Erlingur :)

    Da var turen over å vi vender hjemmover, tusen takk for alt , Fantastisk opplevelse eg aldri ville vært foruten 🙂

    Om 2 måneder reiser jeg å Lasse å Demir til Finnmarksvidda, i mellomtiden blir det lokalt fiske pluss en ny Islandstur i Juni 🙂 Have Tigth Linez Out there ..»

    Fredrik Svendsen driver bloggen Lundefluen, og det var her historien først ble postet. Har du en god fiskehistorie på lager? Ikke nøl med å dele den med oss. Tekst og bilder kan sendes til endre@hooked.no.