More
    Home Blog Page 155

    Spennende og rimelige isfiskenyheter

    Isen ligger allerede trygg flere steder i landet, og de første abborene har for lengst vært på avkrokingsmattene. Her er et par nyheter fra Pure Fishing for den videre isfiskesesongen.

    Ambassadeur Black Max har mer enn et tøft utseende. Fire kulelager og MagTrax-kastebrems gir lange kast, mens PowerDisk-bremsesystemet gir deg god kontroll ved kjøring av fisk.

    – Med sitt nye Duragear-messingdrev og redesignede snellefot, får du her en mer slitesterk og ergonomisk snelle. La deg ikke lure av den lave prisen. Dette er en Ambassadeur, og Black Maxen egner seg meget godt til isfiske, melder leverandøren.

    Ambassadeur Black Max

    Den snedige snellen har en veiledende pris på hyggelige 899, og er absolutt noe å vurdere som julegave til både seg selv og andre.

    Ugly Stik Ice er neste generasjon Ugly Stik. Stengene er lettere og bedre balansert, men med den samme ekstreme styrken Ugly Stik er kjent for. Stengene har som sine forgjengere en klinge av grafitt og glassfiber. De nye stengene kommer også med de uknuselige stangringene Ugly Tuff, samt et forbedret EVA-grep.

    – Ugly Stik Ice-stengene kommer i to lengder, og begge er rigget for både haspel- og multiplikatorsneller. Ugly Stik Ice 4’6’’ er en god kandidat på sjøisen og til gjeddefiske, mens Ugly Stik Ice 3’ er beregnet for røye-, ørret- og abborfiskeren, melder leverandøren

    Ugly Stick Ice

    Stengene har en veiledende pris på 349 (3-foteren) og 499 kroner (4,6-foteren), og her får du virkelig mye stang for pengene.

    Fangsten er ikke alt

    Det er viktig å forstå hvorfor folk drar på fisketur. Mens noen fritidsfiskere er ute etter en kasse full av fisk, har andre en helt annen motivasjon – de søker naturopplevelser, fellesskap eller spenning. Bare når vi har kunnskap om dette mangfoldet, kan vi også gi bedre råd og reguleringer for fritidsfisket.

    Jeg er på feltarbeid ved et turistfiskeanlegg i Nord-Norge for å samle inn biologiske prøver. Selv om det er sent på natta, har en av båtene som leverer fangstprøver enda ikke kommet inn. Jeg setter meg i bilen og kjører langs fjorden for å se om jeg får øye på båten. Heldigvis går det ikke lang tid før jeg ser den på vei inn mot anlegget. Jeg snur og kjører tilbake for å ta imot fiskerne og deres fangst ved kaien.

    Stemningen ved kaien antyder at fangsten må ha vært bra. Men i fiskekassen ligger det bare to trekilos torsker. Litt forundret spør jeg om dette var hele fangsten. Spørsmålet blir besvart med heftig latter. Selvfølgelig hadde de fått flere fisk! Og ikke bare en, men minst tjue torsk og en kveite på over en meter. All fisken hadde de satt ut igjen, bortsett fra de to torskene som var kroket i gjellene. De skulle spises til middag. Ellers praktiserte de fang-og-slipp (etter engelsk catch-and-release) med all fisken som tilsynelatende var uskadet.

    Dette skjedde for drøyt fem år siden, men det var ikke første og siste gangen. De siste årene har jeg truffet mange norske og utenlandske fritidsfiskere som sluppet ut en stor del av fangsten sin. Det er faktisk veldig få som ikke slipper ut en eneste fisk under fisketuren. Likevel er utslippsgrunnene veldig varierende. Mange slipper fiskene ut fordi de er for små, men ofte havner også store fisker tilbake i sjøen.

    Men hvorfor betaler noen masse penger for utstyr, leie av båt og bensin, og – ikke minst – bruker flere timer på sjøen for så å komme tilbake med bare en brøkdel av fangsten?

    Forskning viser at det er en enorm variasjon i motivasjonen til fritidsfiskerne. Mens noen er ute etter mest mulig matfisk, er andre mer opptatt av selve opplevelsen rundt fisketuren. Det å oppleve naturen, være ute med venner og familie eller bare slappe litt av fra hverdagen, blir ofte angitt som viktigere enn mest mulig fisk i kassen. Så finnes det også såkalte artsfiskere. De fisker gjerne etter arter som er vanskelig å få på kroken, men som ikke nødvendigvis er noe god matfisk. Uansett motivasjonen, så har de én ting til felles – alle liker å dra på fisketur.

    De siste årene har det vært økt fokus på regulering av både turist- og fritidsfiske i sjøen. Det er innført fangstreguleringer som eksportgrense på 15 kilo fisk for turister og minstemål som gjelder for alle som fisker. Men slike reguleringer fungerer ikke når mye av fangsten blir sluppet ut igjen og dør på grunn av skadene. Her er det viktig at fiskerne blir informert om arten tåler fang-og-slipp, og hvordan de skal behandle fisken for å sikre at den overlever.

    Totalfredning av kveite om sommeren ble også diskutert for noen år siden. Kveite er drømmefisken for mange, og spesielt turistfiskebedriftene i Nord-Norge lever av akkurat denne drømmen. En totalfredning som medfører forbud mot målrettet fiske etter en truet art kan ha store sosioøkonomiske konsekvenser når denne arten er veldig populær blant fiskerne.

    Kunne et påbud om fang-og-slipp av levedyktig fisk være en løsning i en slik situasjon? Svaret er nok veldig avhenging av hvem du spør. Fiskere som driver matauk hadde trolig ikke vært like positive til en slik regulering som fiskere som legger mest vekt på selve fiskeopplevelsen. For å unngå konflikter og sikre en velfungerende forvalting av fritidsfisket (uten uventede sideeffekter), er det derfor viktig å ta hensyn til mangfoldet av fritidsfiskere i både forskning og forvaltning.

    – Keno Ferter, Havforskningsinstituttet

    Fluefiskesiden.no avvikles

    Det er ingen hemmelighet at forumenes storhetstid var over for endel år tilbake. Fluefiskesiden, Norges største nettsted for fluefiske, har som mange andre forum sett sine bedre dager. Selv om mange har holdt stand og bidratt til at fluefiskevisdom har blitt spredt rundt i landet til både nysgjerrige sjeler og harbarka tørrfluepurister, har det også fått etablere seg en ukultur.

    Å moderere en rytme og styre mot en kultur smidd på positivitet, inspirasjon og åpenhet, har vist seg å være vanskelig å få til på Fluefiskesiden den siste tiden. Mange ildsjeler har ønsket å bidra, men har gitt opp i forsøket. Så vanskelig er oppgaven at vi ikke finner de nødvendige ressursene som kreves for å snu trenden.

    Vi har nulltoleranse for netthets og kan ikke sitte stille og se på et nettsted hvor en brøkdel av de 145 000 årligere leserne faktisk klarer å ødelegge for noe som hadde potensial til å være så mye bedre.

    Da Hooked AS ikke kan levere de høye krav til overvåkning og moderering som Fluefiskesiden viser seg å kreve, er det virkelig trist å måtte meddele at vi med dette vil avvikle driften av Fluefiskesiden.no med øyeblikkelig virkning.

    Vi velger heller å putte fornyet tid, ressurser og kreativitet i den nye fluefiskeseksjon på Hooked.no/fluefiske. Her vil du i fremtiden finne alt mulig av stoff innen fluefiske for et bredt publikum, og et par spennende nyheter ikke tidligere funnet i den Nordiske fluefiskesværen. Vi lover en seksjon dedikert til fluefiske, av fluefiskere for fluefiskere – uten krav til å være hipp og kul.

    Hooked og Rune André Stokkebekk vil gjerne takke alle lesere, bidragsytere, moderatorer, gamle team-medlemmer og andre involverte for all tid dere har brukt på å spre fluefiskets gleder på Fluefiskesiden.

    Mvh Bernt Nor
    Daglig leder Hooked

    PS: Fluefiskesiden settes i «lesemodus». Det vil si at ingen kan registrere nye kontoer, skrive nye innlegg, sende PM og lignende. Dette skjer tirsdag 24. november. Nettsiden vil være tilgjengelig på samme adresse i en ikke definert fremtid.

    NJFF åpner for mer liberal fang og slipp-praksis

    Med marginalt flertall vedtok Norges Jeger og Fiskeforbund å fokusere på en mer liberal praksis for fang og slipp i laksefisket, da saken var oppe under landsmøtet i helgen.

    Av: Endre Hopland

    Landsmøtets vedtak lyder som følger: NJFF støtter fang og slipp som et​ rettet fiske for å spare verdifulle individer og for å begrense det totale uttaket. Fang og slipp skal ikke praktiseres for å fortsette fiske på bestander som ikke tåler beskatning. ​NJFF skal gjennomføre kompetansehevende og holdningskapende tiltak for etisk gjennomføring av fang og slipp.

    Ifølge NJFF har bruken av fang og slipp har vært gjenstand for diskusjon i flere runder, men debatten i egne rekker har fortsatt ikke stilnet. Landsmøtet hadde derfor to forskjellige forslag til behandling. NJFF Møre og Romsdal tok til ordet for at fang og slipp ikke skal inngå som en del av forvaltningen.

    – Vi har formulert et vedtak som er svært tydelig på at høstingsprinsippet i vår organisasjon ikke skal fravikes. Fang og slipp skal ikke benyttes som en del av forvaltningen. Slik forbundets politikk er formulert i dag, kan vi se for oss en framtid der de som ønsker å høste blir ekskludert eller får vanskeligere vilkår, sa Christian Bjørseth fra NJFF Møre og Romsdal fra talerstolen.

    Forslaget fra NJFF Møre og Romsdal lyder som følger: Det skal ikke benyttes fang og slipp i forvaltningen av anadrom laksefisk. I de vassdrag hvor fiske etter anadrom laksefisk er regulert, skal reguleringen skje med kvoter hvor fangstkvoten defineres slik: Døgn-, uke- eller sesongkvote: Det antall fisk en person kan fiske i løpet av et fiskedøgn, en uke eller en sesong. Utsatt fisk regnes som en del av kvoten. Kvoter skal være tilpasset elvene i den forstand at de kan nå de oppsatte gytebestandsmål. Det skal stå fritt for de som ønsker det å sette ut sin fisk.

    NJFF Nord-Trøndelag og NJFF Rogaland deler ikke kollegene fra nordvestlandet sin oppfatning.

    – Fang og slipp er bare en metode. Vi skal bevare utsatte bestander, uten at vi slipper å stanse fisket. Overlevelsesprosenten er ganske stor, viser forskningen. Vi skal ikke bare ha laksefiske for de rike. Jeg mener vi er med på å skape morgendagens laksefiskere. Hvis alternativet er å legge ned fisket i elvene, mener jeg det er et godt alternativ at vi tillater fang og slipp, sa Inga Saur fra Høylandet JFF.

    – Det er forståelig at det er både for- og motforestillinger til fang og slipp. Jeg mener det er et viktig verktøy for oss som vil ivareta fisket i elvene våre. Hvis vi stenger fisket, ødelegger vi interessen. Hvis elvene blir stengt over lengre tid, blir det færre ressurser til å drive kultivering og oppsyn i elvene, sa Tore Skogen fra Vindafjord JFF.

    Hedmark JFF støtter derimot Møre og Romsdal i stor grad. De fremmet følgende tilleggsforslag: NJFF skal gjennomføre kompetansehevende og holdningskapende tiltak for etisk gjennomføring av fang og slipp. Hvor fanget og gjenutsatt fiske er innenfor kvoten ​som tildeles den enkelte fisker for sesongen, skal denne telles på årets kvote, og fiskeren får ikke fortsette fisket det døgnet.

    – Jeg husker landsmøtet i 2009, der Møre og Romsdal hadde et tilsvarende forslag. Jeg gikk også på talerstolen da, og sa at jeg allerede som liten lærte at det ikke er lov til å leke med maten. Når jeg ser hvordan fang og slipp praktiseres i dag, mener jeg vi er farlig nær dette. Når vi tar opp laks en, to, ja opp til ti ganger, da spør jeg meg hvor Mattilsynet er, sa Sven O. Stenbrenden fra NJFF Hedmark.

    Forbundsleder Runar Rugtvedt poengterte at forbundsstyret er krystallklare på at fang og slipp ikke skal brukes i vassdrag som ikke produserer et høstbart overskudd.

    – Dette er et tema som engasjerer, og det er ikke tvil om at det høstingsbaserte fisket er det viktigste. Men mens representanten Stenbrenden kan slippe forbi elgkua som han ikke har på kvoten, har man ikke samme mulighet til å kontrollere dette når man fisker, sa han fra talerstolen.

    Regine Emilie Mathisen fra NJFF Hordaland tok til ordet for å tenke langsiktig og på de kommende generasjoner sportsfiskere.

    – Jeg vil gi en annen tilnærming til dette. Se rundt dere: Vi er bare to – to – barne- og ungdomsmedlemmer her på dette landsmøtet. Hvis ikke NJFF åpner opp for nye holdninger og tilnærminger, kommer Sportsfiskets år til å være bortkastet. Hvis forbundet legger føringer som er imot fang og slipp, så kommer dere til å miste den nye generasjon. Da dør NJFF. Jeg tror løsningen er å åpne for både og – altså åpne for lokale variasjoner, sa hun.

    Gunnar Borgen fra forbundsstyret pekte på NJFF sin viktige rolle i det nye sportsfisket.

    – Fang og slipp kommer enten vi vil det eller ikke. Dette er en dynamikk som kommer nedfra, fra grasrota og fra sportsfiskerne. Det krever kompetanse og kunnskap for å praktisere fang og slipp, og dette er noe forbundet kan tilby, sa Borgen.

    Thomas Halvorsen fra NJFF Troms minnet landsmøtet om at sportsfiskere faktisk er mangelvare i organisasjonen.

    – Jeg deltok på sportsfiskekonkurransen på Flå i vår. Er det noe vi har mangel på i organisasjonen, så er det sportsfiskere. Hvis vi i dag nedlegger veto mot fang og slipp, kan vi like godt endre navn til Norges Jeger- og Friluftsforbund. Fang og slipp er et viktig forvaltningsprinsipp, sa han.

    Etter at alle representantene hadde vært på talerstolen, trakk NJFF Møre og Romsdal sitt forslag, og sluttet seg til NJFF Hedmarks tilleggsforslag. Forbundsstyret tok inn første setning fra Hedmarks tilleggsforslag, og salen gikk til avstemming. Forslaget til NJFF Hedmark fikk 76 stemmer, og falt dermed marginalt mot forbundets forslag.

    Det er ellers verdt å nevne at landsmøtet, utenom fang og slipp-vedtaket, kom frem til to aktuelle resolusjoner, altså enkeltsaker av ekstra stor betydning.

    – Den første resolusjonen handler om å sikre allmennhetens adgang i behandlede elver, den andre om krav til en ny og lukket oppdrettsteknologi, sier Espen Farstad, informasjonssjef i NJFF til Hooked.

    Dryflyliving og Piscatorius i Nordfjord

    Karene i Dryflyliving har sammen med Team Piscatorius vært i Nordford med fluestengene sine. Ifølge rapportene kunne fisket absolutt vært bedre, men et pent knippe sjøørret ble i alle fall landet, sammen med diverse annet sjølevende. Ta en kikk på videoen i spilleren over.

    Europas minste fisk påvist i Norge for første gang

    Rudolf Svensen og kollegene hans i UWPhoto gjorde en sensasjonell oppdagelse da de dykket i Rongesundet i Øygarden utenfor Bergen i helgen. Den vesle fisken de fant på 15 meters dyp er nemlig aldri tidligere er påvist i Norge.

    Av: Endre Hopland

    Dykkerne fra Rogaland var egentlig på besøk i nabofylket for å fotografere strandtangbrosmer i Øygarden og havmus i Bergen. Tangbrosmene var dessverre ikke på plass denne helgen,  og da været tok seg opp lørdagen, bestemte de seg for å dykke i det mer skjermede Rongesundet i stedet. Her ville de primært se etter den vesle fisken dobbeltsuger, men det var altså en enda mindre art som skulle redde helgen.

    – Nå i høst hadde jeg besøk av iktyologen Ulrich Schliewen fra Tyskland. Han er ekspert på kutlinger, og på nettet hadde han funnet et gammelt bilde fra Bergensområdet av en liten fisk. Denne var artsbestemt som en ulkekutling av en japansk kutlingekspert, et funn som absolutt er spennende. Ulrich var likevel sikker på at det også måtte finnes småkutling i området, en art som aldri tidligere er registrert i Norge, sier Rudolf Svensen til Hooked.

    Småkutlingen, som bærer det vitenskapelige navnet Lebetus guilleti, er den minste fiskearten i Europa. Den er funnet på Shetland noen ganger og i Sverige en gang. I Danmark blir den observert litt oftere, men ifølge Aschehougs store fiskebok, populært kalt Pethon, finnes den altså ikke i Norge. Etter UVPhoto-karene sine dykk i Rongesundet må litteraturen skrives om.

    – Jeg dykket sammen med Leif Bruntveit da vi fant fisken. Det vil si, vi fant to fisker, men den ene forsvant for meg da jeg kjapt kikket på kamera og så tilbake igjen. Kamuflasjen er fantastisk. Den ene fisken fikk vi derimot tak i, og den er nå på vei til Tyskland for nærmere undersøkelser, forteller Svensen.

    Småkutlingen kan bli opptil 2,4 centimeter lang, og er altså den minste fisken i Europa. Nå er den også den minste fisken i Norge. Ulrich Schliewen er nemlig helt sikker på at det er en småkutling Svensen og co. har fanget.

    – Gratulerer til Rudolf. Dette er en guilleti, 100 prosent sikkert. Jeg tror dette er en hannfisk, og jeg regner med at det vil dukke opp flere i samme området. dersom folk leter, sier Schliewen, som til daglig jobber i The Department of Ichthyology ved Bavarian Natural History Collections of Zoology.

    Ifølge Svensen tok det to dykkere fire timer å finne de to småkutlingene, der altså den ene forsvant for dem med det samme. Da han fikk se fisken på nært hold følte han seg helt sikker på at han hadde funnet riktig art, og bekreftelsen fra den tyske ekspertisen fjernet all tvil.

    – For oss som driver med undervannsfotografering er dette veldig moro. Spesielle arter dukker opp nå og da, men arter som aldri tidligere er registrert i Norge er en annen sak, sier den fornøyde undervannsfotografen til Hooked.

    Har fått 100 arter i Norge – to år på rad

    I 2014 ble John Olav Florø-Larsen fra Stavanger den første nordmannen i historien til å fiske 100 forskjellige, norske fiskeslag i løpet av et år. Nå har han gjentatt bragden, og enda er det halvannen måned igjen av 2015.

    Av: Endre Hopland

    – I fjor gikk jeg virkelig inn for å nå 100 arter, men i år er det litt mer tilfeldig at det har blitt slik. Etter en tur til Frøya i september fant jeg ut at jeg hadde passert 90 arter dette kalenderåret, uten helt å prøve på det, og da bestemte jeg meg for å gå for 100 arter i år også, sier John Olav Florø-Larsen til Hooked.

    Art nummer 100 i 2015 ble et eksemplar av torskefisken kolmule. Fisken tok på det aller siste nedsleppet, etter at hele søndagen var satt av til målrettet fiske etter arten i Osterfjorden utenfor Bergen. Før dette hadde fredagsnatten gått med etter havål og lørdagsnatten etter havmus sammen med fiskekompis Jon-Eirik Brobak.

    – Vi kjørte oppover fredagen med målsetning om å skaffe art nummer 100 all in all til Brobak og nummer 100 i år til meg. Brobak hadde 99 arter da vi kjørte oppover, men manglet flere arter vi potensielt kunne få på denne turen. For meg var det kolmulen som var mest interessant, sier Florø-Larsen.

    Les også: 154 registrerte arter i FS-listene – John Olav har fått 123 av disse

    Fredagsnatten gikk med langt ute i havgapet i Nordhordland, og trossing av drittvær betalte seg for de to rogalendingene. Til sammen var tre havåler på land denne natten, og den største av disse var det Brobak som landet. Vekten stoppet på pene 11,4 kilo, og en skikkelig havål er litt av en fisk å runde tresifret antall arter tatt på stang i Norge med. Florø-Larsen fikk på sin side to litt mindre havåler, men siden dette er en art han har fått tidligere i år, ble den ikke listefyll.

    Art nummer 100 for året dukket heller ikke opp lørdagen, som i det store og hele blåste vekk. Seint på kveldingen ble det likevel fiskbart, men bare i le inne i fjordene. Her ble det satset etter havmus, en art han ikke har fått i år, men det ble med forsøket og et knippe hågjel.

    Søndag spilte endelig værgudene på lag, og med blank fjord og sol lå alt til rette for at art nummer 100 for året kunne innkasseres. Det ble altså satset målrettet etter Osterfjordens store kolmuler, men til tross for mer eller mindre optimale forhold, ville ikke targetarten leke med Florø-Larsen. Seks fine komuler havnet riktig nok i båten før mørket kom sigende, men ingen av dem falt for agnene til rekordjegeren. Brobak kunne derimot notere arten som nummer 101, og var strålende fornøyd.

    Kolmulefiske (3)
    Jon-Eirik Brobak med kolmule, art nummer 101. (Foto: Endre Hopland)

    John Olav Florø-Larsen, som for bare noen uker siden mottok Gullkroken som årets arts-/specimenfisker for andre året på rad, er kjent for å være standhaftig og sta når han er på fisketur, men i det den siste resten av dagslys forsvant i horisonten, innså han at det ikke kom til å gå veien denne gangen. Han foreslo i stedet å bruke den siste halvtimen før det var stupmørkt etter vassild, slik at Brobak kanskje kunne notere art nummer 102. Forslaget var ikke mer enn såvidt ytret før det ristet i stangtuppen hans, og en hissig fisk ble kroket.

    Les også: Denne fangsten er oppsiktsvekkende unik

    Hugget minnet mest om makrell, og siden båten nå hadde drevet oppover en undervannsbakke, fra 190 til nesten 80 meters dyp, var ikke troen på dypvannsfisken kolmule veldig stor. Men kolmule var det. På helgeturens aller siste nedslipp, satt omsider art nummer 100 i 2015, og det var i tillegg et skikkelig fint eksemplar av arten. Jubelbrølet runget over Osterfjorden, og planene om vassild ble skrotet på direkten. Det hadde strengt tatt blitt fisket mer enn nok denne helgen, uansett.

    Kolmulefiske (2)
    John Olav Florø-Larsen med kolmule, art nummer 100 bare i år. (Foto: Endre Hopland)

    Å fiske 100 arter på stang i Norge i løpet av et år er en nokså drøy prestasjon, spesielt for en vestlending som må på østover for å finne artsmangfold i ferskvann. Å klare denne bragden to år på rad er naturlig nok enda drøyere. Noe hat-trick blir det likevel ikke. Den saken er Florø-Larsen klar på. I stedet vil han prioritere å utvide den totale artslisten, som per dags dato teller 123 arter.

    – I år har det blitt tolv arter som jeg aldri har fått før. I tillegg fikk jeg i underkant av 20 arter jeg ikke hadde tenkt å fiske etter i år da jeg ble med østover som guide for en kamerat. Ting baller gjerne på seg, men neste år blir det ikke like intenst som i år og i fjor. Da prioriterer vi nok litt lengre turer, med skikkelige satsinger etter arter vi aldri har fått før. Det blir spennende, sier storfiskeren til Hooked.

    Høstfiske på dypet

    I månedsskiftet ble det tid til to økter med dypvannsfiske, en fra båt og en fra land. Disse resulterte i både det ene og det andre.

    Like før oktober ble til november, fikk vi en dag som var så fin at den bare måtte tilbringes ute i det fri. Laptopen ble med i bagasjen, og kursen ble lagt mot Nordhordlandsbrua. Selv om det ikke var et vindpust å spore, tok nemlig overflatestrømmen godt, så ankring i broen var det klart beste alternativet denne dagen.

    Med en trosse i en av bropontongene, ble jeg liggende fint noen meter inne på 500-metersflaten, med den bratte kanten tett inntil agnene mine. Dette er fin topografi for skolest og blålange, og kommer en seg litt opp fra bunn også, slipper en i tillegg stort sett unna brosmene. Med dette i tankene gikk fem kroker til bunns med en åtte meter lang knekkfortom mellom den nederste kroken og blyloddet.

    De to nederste krokene, 10/O-er egnet med hel makrell, var myntet på stor blålange, mens de tre øverste krokene, 5/O-er egnet med makrellbiter og hele reker, gikk etter den stadig fraværende skolesten. Med 520 meter snøre ute, ble slakken strammet opp og stangen plassert i baugen. Denne type fiske er nemlig statiske greier, der en stort sett sitter og venter på at en av targetfiskene skal komme forbi. Slikt kan erfaringsmessig ta mange timer.

    Timene gikk også denne dagen, så jeg fikk gjort mye fornuftig bak tastaturet. Rundt lunsjtider hørte jeg omsider et tikk fra Talicaen, og konstaterte soleklar napping i Kenzakien. Jeg var kjapt på plass i baugen, og tilslag, sveiving og nytt tilslag resulterte i fast fisk. Jeg kjente umiddelbart at dette var brukbare greier, og dermed kunne skolesten nok en gang utelukkes. Med mindre det var snakk om verdensrekord, da.

    Etter en lang sveiveøkt kom den første opphengeren til syne. Like bak kom opphenger nummer to, og siden nummer tre, men alle disse var urørte. På nummer fire hang var det derimot fisk i form av en liten svarthå. En 10/O-mallekrok med en hel makrell er nemlig ikke noen kunst for verdens mest opportunistiske skapning, selv ikke når byttet er større enn jegeren.

    Det var likevel fisken som hang på den nederste kroken som var interessant. Som forventet utifra mangelfull brosmerulling var dette en blålange, og den var slett ikke verst, heller. Det vil si, 4,1 kilo er ikke noe å stoppe pressen for akkurat, men for mitt vedkommende er det faktisk det nest største eksemplaret av arten jeg noen gang har fått. Slikt tar en jo selvsagt med seg.

    Blålange

    Mer skjedde det ikke denne dagen, og det er egentlig slik det pleier å være når en fisker høyt i vannet på dypet. Men været holdt seg, og arbeidsdagen ble egentlig veldig effektiv. Det er rart med det, men frisk sjøluft trumfer innestengte kontortilværelser hver dag i året. Dessuten er det jo en klar pluss å ha fleks i stangen gjennom store deler av lunsjpausen…

    Noen dager etter turen på fjorden, var den egentlige planen å få til en havåløkt ute i øyene. Både Torbjørn og Ojan var giret, men begge kapitulerte da det ble alvor. Torbjørn hørtes ut som en tuberkolosepasient med kols på telefonen, så det var for så vidt greit nok. Ojan på sin side sleit med å sitte over lengre perioder etter å ha gjennomgått en liten ryggoperasjon, og da var en kjøretur på en god time en dårlig deal. Dermed ble det improvisering, og vi gikk for en kystmeiteøkt i fjorddypet i stedet.

    Valget falt på Salhus, da dette ikke er langt unna der Ojan bor. Her er det også tatt skolest fra land, så de teoretiske mulighetene er der i alle fall. Kaien leverer ellers mye forskjellig, både rariteter og matfisk, så det er jevnt over moro å fiske her.

    Denne kvelden rigget vi opp for havmus, men jeg måtte ha en stang på dypet med et langt pulleytakkel, bare sånn i tilfelle lynet skulle slå ned to ganger på samme sted. Det gjorde det ikke, men fisk ble det i alle fall. I løpet av nokså kort tid hadde jeg fått både smålange, hågjel og hvitting, og når så en svarthå dukket opp fra dypet, var hele firkløveret av uønskede fangster komplett.

    Hos Ojan skjedde det lite, men etter et par timers fiske kom det omsider et brukbart run. Dette resulterte også i fast fisk, og på en lett karpestang jobbet skapningen der ute i mørket godt imot. Det ble tippet på både lange og stor havmus, men det viste seg å være en ål som hadde funnet agnet hans. Dette var faktisk også ny art for fiskeren, og slikt er jo alltid moro. Ålen er fredet, så etter et par kjappe bilder fikk den selvsagt friheten tilbake.

    Ål

    Ti minutter senere var det min tur til å få fiske igjen, og jeg kunne jo ikke være noe dårligere enn Ojan. Dagens andre ål ble derimot heist på land og sluppet fri igjen uten antydning til noen fotoseanse, en ordning både fisken og fiskeren lever godt med.

    Det skjedde unektelig en del i sjøen denne kvelden, og det tok ikke mange minuttene fra Ojan hadde kastet ut igjen nytt agn, før det runnet enda en gang. Nå var det enda mer futt i fisken, men etter hvert kunne en pigghå i firekilosklassen håves sikkert. Pigghåen er også fredet, så oppholdet på land ble kort. Bilde ble det heller ikke, da fisken var langt unna persen til fiskeren.

    Da kveld gikk mot natt, og vi begynte å tenke på å pakke sammen, runnet det på ny hos Ojan. Denne gangen var det enda tyngre, og etter en fin kamp kunne dagens største fisk håves. Langen veide snaue syv kilo, og er det største eksemplaret av arten Ojan noen gang har fått fra land. Denne ble med hjem i filétform, og oppsummerte ellers et tålig vellykket comeback til fiskeverden for fangstmannen.

    Lange

    Seinhøsten er jevnt over lavsesong i ferskvann, med noen hederlige unntak, men i sjøen er det mye artig å fiske etter nå når nettene blir lange og kulda setter inn. Det gjelder med andre ord å komme seg ut med stengene så snart anledningen byr seg. Sofafiskere får som kjent lite å skryte av…

    Geir lærte Kon-Tiki-mannskapet å fiske

    Trodde du tiden der eventyr på de syv hav og store ekspedisjoner var over? Tro om igjen. Fremdeles lokker storhavet både forskere og eventyrlystne ut på fantastiske reiser. En av disse pågår akkurat nå.

    Av: Endre Hopland

    Første uken i november la nemlig en ny Kon-Tiki-ekspedisjon ut fra Peru med kurs mot Polynesia, 68 år etter at Thor Heyerdahl og hans mannskap beviste at denne sjøreisen faktisk var mulig å gjennomføre på en balsaflåte. Den nye ekspedisjonen, som bærer navnet Kon-Tiki 2, seiler akkurat nå mot Påskeøya med to balsaflåter mot Heyerdahls ene.

    Målet for ekspedisjonen er blandt annet å dokumentere klimaforandringer, livet i sjøen og plastikkproblematikken og den generelle forurensingen i Stillehavet. Det er også verdt å merke seg at ekspedisjonen, i motsetning til Heyerdahl sin, skal seile flåtene tilbake til Sør-Amerika etter at Påskeøya er nådd.

    De teknologiske forskjellene fra tiden like etter krigen og til i dag er store, og det har også skjedd mye på fiskeutstyrs- og kunnskapsfronten. Kon-Tiki 2-ekspedisjonen har derfor teamet opp med Pure Fishing og Geir Sivertzen, bedre kjent som Dr. Hook, slik at fisket ute på storhavet skal bli så bra som overhodet mulig.

    Kon-Tiki 2 (8)
    EKSPERT: Geir Sivertzen ble hyret inn for å lære mannskapene på balsaflåtene å fiske. (Foto: Privat)

    – Fisket vil være en meget viktig aktivitet om bord, både for å holde ekspedisjonsdeltakerne engasjert i flere måneder, for å skafe motiver til bilder og film og ikke minst for maten sin del. En blir fort nok lei av tørrmat, og når en har mulighet til å fiske opp fargerike og velsmakende doradoer, kjent som Mahi-Mahi fra restauranter, er dette selvsagt noe mange vil foretrekke, sier Geir Sivertzen til Hooked.

    Det er altså Pure Fishing som har utstyrt flåtene med stenger, sneller og baits fra Penn, Berkley og Abu. Sivertzen har selv vært i Peru og hatt besetningene på både foredrag og lynkurs i fisketeknikker på sjøkrigsskolen der de var innlosjerte.

    – Her gikk vi gjennom hvordan fiskeutstyret skal rigges og brukes, knuter, teknikker for agning – ikke minst med livebait – og hvordan en bør og ikke bør håndtere fisken i forhold til bilder og film. Lydhøre og ivrige ekspedisjonsdeltakere fulgte godt med, og flere av dem gav seg ikke før de hadde fått privatundervisning og lært noen hemmelige triks, forteller Sivertzen.

    Første del av ekspedisjonen skal etter planen vare i seks uker, og etter jul skal flåtene seile videre sørvestover til de kommer til de fryktede stormene The Roaring Fourties. Herifra skal de seile tilbake til Sør-Amerika, først til Chile og så opp igjen langs kysten til Peru. Dette er en reise ingen har gjort i moderne tid.

    Sammen med noen av de ivrige og hjelpsomme arbeiderne på skipsverftet Sima, der balsaflåtene ble bygget, fikk Sivertzen velge ut egnede stålrør på drøye meteren. Disse ble boret ned i balsastokkene, kledd inn i kløyvet bambus, og surret skrått bakerst på flåtene som effektive stangholdere.

    – Her skal det stå fiskestenger ute til enhver tid under overfartene. Kasteslukutstyr med jigger og poppere henger også ferdig rigget under lerretsdukene på hyttene, så ingen fisk kan føle seg trygge i nærheten av flåtene. Hvilken herlig fisketur dette blir, sier Sivertzen til Hooked.

    PS: Denne uken kom det rapporter fra Stillehavet om at ekspedisjonens første fisker er landet. Dette var som ventet doradoer, som da altså er fantastiske matfisker. Andre potensielle fangster på overfarten er blandt annet marlin og sailfish, så det er absolutt gode muligheter for at uerfarne fiskere skal få kjørt seg godt de kommende ukene. Det videre eventyert kan du følge her.

    Drømmen om Sørøya – trailer

    I løpet av høsten kommer filmen Drømmen om Sørøya på HookedTV, og vi lover havfiskeaction i bøtter og spann, slik bare Nord-Norge kan levere det. Inntil videre, kos dere med en liten smakebit fra sommerens fiskeeventyr…