Den kjente sportsfiskeprofilen Asgeir Alvestad har fått hele 122 forskjellige arter på stang i Norge. Imponerende 60 av disse er tatt i Alvestads hjemkommune Lillesand.
Av: Endre Hopland
En liten femtrådet tangbrosme ble jubileumsarten innenfor Lillesands kommunegrenser, og fisken tok under kikkmeite etter mørkets frembrudd. På sin egen blogg melder Alvestad at det har vært et delmål i artsfisket hans å se hvor mange forskjellige arter han kan fange på hjemmebane, helt siden han begynte å listeføre de forskjellige fiskeslagene igjen 1. juni 2013.
– Jeg har hele tiden vært klar over at Sørlandet er spesielt artsrikt, så derfor har det vært ekstra gøy å bevise at det også er mulig å fange mange arter lokalt her. I flere tilfeller har jeg først fanget artene andre steder i Norge, og etter å ha lært meg i hvilke biotop fiskene lever, når de er aktive og hvordan de fiskes, har jeg også testet om de finnes her. Det har i mange tilfeller slått til, og jeg er helt sikker på at det er flere på gang etter hvert, opplyser han.
At Alvestad kan fiske hersker det ingen som helst tvil om, men han er også opptatt av at andre skal få glede av verdens fisneste hobby. Og ikke minst at de skal få fisk. For å gi andre muligheten til å oppleve det fantastiske artsfiske i Lillesand, har han derfor laget et kart der han har merket av alle punktene der de 60 forskjellige artene er tatt i kommunen.
NUMMER 60: Asgeir Alvestad med sin art nummer 60 i Lillesand, en femtrådet tangbrosme. (Foto: Asgeir Alvestad)
– På denne måten burde det være enklere for flere å kunne fange de artene de mangler, dersom de besøker Lillesand. Mange av artene har jeg selvfølgelig tatt mange eksemplarer av, og da har jeg satt punktet på kartet der jeg mener sjansen er størst for å fange den aktuelle arten, forteller han.
Kartet finner du her, og bak de 60 punktene skjuler det seg en rekke fantastiske fisker. Lysing, havål, småflekket rødhai, rognkjeks, piggvar og slettvar er arter som får det til å rykke litt ekstra i tilslagsarmen til de av oss som liker de litt mer spesielle sjøskapningene, men Lillesand byr også på torsk, hyse, makrell, hvitting, sei, lyr og andre, mer vanlige fiskeslag. Ta en kikk på kartet til Alvestad før du planlegger årets sommerferie.
Fiskernytt 2016, Seeberg sin populære utstyrskatalog, er nå tilgjengelig i både papirformat og digitalt. I toppen av denne saken kan du ta en kikk på den digitale utgaven. Dersom du besøker Seeberg sin Facebook-side, kan du også stikke av med et valgfritt produkt helt gratis. Mer informasjon om konkurransen finner du på den nevnte siden.
FANTASTISK FISK: Den svenske sportsfiskelegenden Jörgen Larsson med kjempeabboren på hele 2,71 kilo. (Foto: Jörgen Larsson)
Den svenske sportsfiskelegenden Jörgen Larsson har fanget store eksemplarer av det aller meste som har finner og svømmer i skandinaviske farvann. Kjempeabboren han landet i helgen skiller seg likevel ut i mengden.
Av: Endre Hopland
– Jeg synes det er vanskelig å sammenligne forskjellige fiskearter, men jeg setter nok denne abboren like høyt som min største gjedde på 17,2 kilo og min største gjørs på 11,82, sier Jörgen Larsson til Hooked.
Larsson, som er en det av Westin sitt pro team, har vært en av de ledende profilene i det skandinaviske sportsfisket i flere tiår. Han var blant de første som drev med moderne meite etter karpefisk her oppe i kalde nord, og han var også en av pionerene innen laksetrolling i Østersjøen. I det norske havfisket er han også et kjent navn, med mange rekordfisker på samvittighet. Nå i nyere tid har han vært svært delaktig i å gjøre predatorfisket, og da spesielt vertikaljiggingen, til en folkesport i Sverige.
Hele veien har Larsson delt sine tips, triks og ikke minst fiskeeventyr med publikum, både som mangeårig redaktør i populære Fiskefeber, som freelancer i en rekke magasiner og som medvirkende i TV-programmer og filmer om verdens beste hobby.
Selv etter mange år i gamet, har Larsson fremdeles gløden og tålmodigheten som kreves for å kunne lykkes gang etter gang. Og lykkes gjør han. Med så mange fisketimer og storfisk på nakken, er det naturlig nok lengre mellom de personlige rekordene nå for tiden. Men når de først dukker opp, da vet en at det er snakk om skikkelige kjemper.
En av disse kjempene hugg altså da Larsson var ute og fisket lørdag. Etter flere trege fiskedager, smalt det virkelig til i den ni centimeter lange Shad Teezen i fargene Official Roach, melder Westin, som først omtalte saken. Fisken som etter hvert havnet i håven hadde en kondisjon av en annen verden, og selv om den «bare» var 49 centimeter lang, stoppet vekten på utrolige 2,71 kilo.
I det skandinaviske predatormiljøet regnes abbor over den magiske tokilosgrensen som fisker en kanskje kan være så heldig å få stifte bekjentskap med en eneste gang i livet. Abbor som nærmer seg tre kilo er derimot nesten utopisk. Men de finnes, altså. Og det er mulig å få dem.
Storfiskeren selv er naturlig nok strålende fornøyd med helgens fantastiske fangst, og han tar ganske store ord i sin munn når han skal beskrive den praktfulle abboren.
– Dette er virkelig en drømmefisk i ordets rette forstand. Abboren har alltid vært en personlig favoritt for meg, og en pers på en av de store predatorene (abbor, gjedde og gjørs, red.anm.) er fantastisk, sier Larsson til Hooked.
Jon Kolstad monterte Water Wolf-kameraet sitt over et agn han plasserte tre meter under hullet han hadde borret i fjordisen. Det var ikke et dumt valg. Opp fra dypet siger nemlig en sulten sjøørret, og kameraet fanger opp det hele. Ta en kikk da vel.
Svartzonker McMio Beast er et kunstagn som kan skremme fanden i motbakke, men i jakten på de virkelig store predatorene er dette utvilsomt en vinner.
McMio Beast er et saktesynkende tailbait for de allers største gjeddene. Med sine 190 gram og en totallengde på ikke mindre enn 44 centimeter, er dette også et agn som lever opp til navnet sitt.
McMio Beast, som markedsføres av Pure Fishing, har en vuggende gange og en stor hale som gir kraftige vibrasjoner i vannet. Det kreves litt utstyr for å kaste dette beistet av et agn, men slik er det jo innen det moderne gjeddefisket.
To timer med fiske var alt gjestene til Nordic Sea Angling på Sørøya rakk før været tok seg opp søndag morgen. Det holdt i massevis. Fem kjempetorsker, inkludert en verdensrekord., taler sitt tydelige språk.
Av: Endre Hopland
– Dette ble en ganske bra dag, ja. Vi var fem båter som gikk ut sammen, og landet til sammen fem torsker på over 30 kilo mellom klokken 07.00 og 09.00. Så kom drittværet, sier fiskeguide Johan Mikkelsen hos Nordic Sea Angling på Sørøya til Hooked.
I den ene av de fem båtene fisket Marica Eriksson og faren hennes Mikke fra Uddevalla i Sverige. De to var med Mikkelsen i guidebåten første dagen av oppholdet, men under det fantastiske bettet i morgentimene i dag var de altså på egenhånd. Det vil si, de fisket bare 20 meter fra guidebåten, så god hjelp var ikke veldig langt unna om det skulle gå på storfisk. Og det gjorde det.
Fisken som tok Big Bob-shaden til Marica Eriksson denne morgenen var fakstisk mer enn stor. Den var svær. Nærmere bestemt 38 kilo. Dette tilsvarer 83 pund. Det er nesten to pund mer enn den 46 år gamle verdensrekorden på torsk tatt av en kvinnelig fisker. Den gjeldende verdensrekorden ble tatt av Sophie Karwa i Middlebank-området utenfor Massachusetts i USA i september 1970 og veide 81 pund og 12 ounces. Nå står altså denne rekorden for fall.
For ordens skyld er verdens største torsk tatt på stang betydelig større enn fisken til Eriksson. Også denne ble tatt utenfor Sørøya, og veide 47,02 kilo, eller 103 pund og 10 ounces om du er amerikansk listefører. Fangstmannen var tyskeren Michael Eisele, og fisken ble tatt i april 2013. Isolert sett spiller det selvsagt ingen rolle hvilket kjønn personen som holder i fiskestangen har, men IGFA, som da registrerer verdens fiskerekorder, skiller likevel mellom mannlige- og kvinnelige fiskere i sine lister. Og torsken til Eriksson er altså større enn den gjeldende verdensrekorden for kvinner.
NY VERDENSREKORD: Denne massive torsken veier hele 38 kilo. Det er ny verdensrekord på torsk tatt av en kvinne. Fiskeren er Marica Eriksson fra Uddevalla i Sverige. (Foto: Johan Mikkelsen/Nordic Sea Angling)
– Dette er virkelig en diger fisk og en fantastisk fangst. For å gjøre det hele enda bedre fikk også faren hennes en 30-kilos, sier Mikkelsen, som ellers kan melde om en fisk på 30,5 kilo i guidebåten under det samme passet.
Den erfarne NSA-guiden trekker også frem en nesten like fantastisk fangst i en av de andre båtene som fulgte han ut denne søndagsmorgenen.
– I denne båten var det en fisker som ikke hadde fått en eneste fisk under hele oppholdet. Dette endret seg i dag, da han landet en torsk på fantastiske 35,1 kilo, sier Mikkelsen til Hooked.
Tradisjonelt sett har skreifisket blitt forbundet med Lofoten og Nordland, og det er da også her rundt 40 prosent av den vandrende, norsk-arktiske torsken gyter. Havområdene utenfor Sørøya har likevel vist seg som stedet å reise dersom en vil optimalisere sjansene sine til å få virkelig stortorsk, eller skrei om du vil.
Årets skreifisket i storfiskens rike, som Sørøya gjerne kalles, har bare pågått i rundt to uker. Det er med andre ord fremdeles tidlig i sesongen, men Mikkelsen føler seg trygg på at dette kommer til å bli et fantastisk år. Han er nå inne i sin syvende sesong som NSA-guide, og burde vite godt hva han snakker om. I løpet av disse syv årene har han også oppdaget et mønster som burde være godt nytt for alle som liker å jakte storskrei.
– Gjennomsnittvekten på skreien her oppe bare øker og øker for hvert år, så det skal bli veldig spennende å se hvordan årets resultat blir. Vi har hatt en virkelig bra start på 2016-fisket, med fine forhold og mye fisk. I mars og april er vanligvis været her oppe ustabilt, og forholdene kan være tøffe, men når en først kommer seg utpå er likevel en eller to dager med fiske vanligvis mer enn nok til å få møre rygger og store fisker, sier han til Hooked.
ERFAREN GUIDE: Johan Mikkelsen guider for Nordic Sea Angling på syvende året, og liker trenden i skreifisket. Her er han avbildet med en 30-kilosfisk han dro opp tidligere i uken. (Foto: Johan Mikkelsen/Nordic Sea Angling)
Stein Johannessen fra Neskollen skulle bare ut på litt kosefiske etter abbor, men det var noe helt annet som tok balansepilken han presenterte fire meter under Glommaisen lørdag ettermiddag.
Av: Endre Hopland
– Jeg trodde først jeg hadde på en gjedde eller en brunørret, men da jeg trakk fisken opp av hullet, og så bredsiden på den, skjønte jeg straks at dette ikke var tilfellet, sier Stein Johannessen til Hooked.
Fisken til Johannessen viste seg nemlig å være intet mindre enn en sensasjon til Glomma å være. Opp gjennom hullet i isen dro nemlig den ivrige fiskeren en regnbueørret, og dette er en art som ikke på noen måte skal finnes i Norges største elv. Og i alle fall ikke utenfor Nes.
– Jeg har aldri fått regnbueørret før, og at den første skulle hugge et kvarter hjemmefra hadde jeg ikke akkurat sett for meg. Faktisk ble jeg så paff at jeg ikke jublet en gang. Dette er en skikkelig kuriosa, sier fangstmannen selv til Hooked.
Johannessen, som er en del av fiskeforeningen SFK Laken, hadde borret opp hullene sine i området rundt Funnefoss denne lørdagen. Han hadde ikke tid til en full dag på isen, så planen var å prøve tre-fire timer etter abbor.
– Denne plassen pleier å levere et morsomt fiske etter mellomstor abbor, men det går tydeligvis andre ting her, også. Siden det bare var snakk om en kort tur dro jeg ut alene denne dagen, men på isen traff jeg Sondre Øistad og en kamarat. De fokuserte på storgjedde, men hadde ikke lykken med seg i dag. De fikk seg likevel en nokså spesiell opplevelse, forteller han.
Johannessen har bodd på Neskollen de siste 15 årene, men har aldri hørt om at det er tatt regnbueørret her tidligere. Hvordan fisken har havnet i Glomma har han ingen god forklaring på, men alternativene er ikke så veldig mange. Enten er det snakk om en fisk som har vandret alvorlig langt og forsert en rekke hindringer det ikke burde være mulig å forsere, eller så har fisken blitt ulovlig satt ut.
For fiskeren ble regnbueørreten, som veide 1060 gram og var 45 centimeter lang, art nummer 89 tatt på stang i Norge. Den var også en fin bonus etter at Johannessen nylig ble medlem i den stadig voksende klubben «Gråhaiblankere i Sandebukta».
– Jeg vet ikke om dette er det rareste jeg har opplevd som sportsfisker, men det er i alle fall en av de merkeligste fangstene mine. Samtidig viser jo dette også at det å være ute på fisketur kan gi mange flotte opplevelser, selv på korte turer, sier han til Hooked.
(Foto: Sondre Øistad)
Hvordan regnbueørreten til Johannessen har havnet i Glomma forblir inntil videre et mysterium. Regnbueørreten er en svartelistet art her til lands, og er uønsketi den norske naturen. Dette er likevel nokså ferske bestemmelser, og frem til midten av 2000-tallet ble det satt ut regnbueørret i en rekke vann og sjøer rundt om i kongeriket.
Arten skal på papiret ikke kunne å reprodusere seg i Norge, men dette har vist seg å ikke være tilfellet alle steder. I flere elver og bekker på både Østlandet og Vestlandet finnes det nemlig små bestander med regnbueørret som er klekket ut her og jevnlig fører genene sine videre. Flere av disse bestandene er også nokså gamle, type flere tiår. De aktuelle bekkene og elvene ligger likevel langt unna Glomma.
Ifølge troverdige kilder Hooked har snakket med, finnes det riktig nok en liten, regnbueørretførende bekk i Østfold som i teorien kan føre fisken til Glomma. Veien fra Østfold til Nes er likevel alvorlig lang. Den går også forbi minst tre digre demningsanlegg. Eller sagt med reine ord: Dette en en mer eller mindre umulig vandringsrute for en regnbueørret på 1060 gram.
Det er ellers vanskelig å komme utenom det faktum at våre svenske naboer ikke har de samme lovende som gode gamle furet værbitt når det kommer til å sette ut regnbueørret i vann og sjøer. Faktisk er det veldig populært å fiske etter utsatt regnbueørret mange steder hos de blågule, og det går selvsagt fint an å tenke seg at en eller annen tulling har tatt med seg noen levende fisker til Norge og ulovlig satt disse ut i Glomma.
Hva som faktisk er tilfellet i denne saken blir bare spekulasjoner. Det som er på det rene er at fisken til Johannessen har gått lenge i ferskvann (mørke farger), er i en begynnende- eller avsluttende gytedrakt og ser nokså bra ut til å være en norsk regnbueørret. Med det menes det at den ikke ligner veldig på de finnestutte puddingene som svømmer rundt i de mange oppdrettsanleggene langs kysten vår. Fangsten forblir et mysterium…
Lakseabstinenser? Kanskje denne flotte filmen fra Salmonstalkers kan dempe dem litt? Særlig. Om noe blir vel ventetiden enda lenger. Men ta en kikk likevel…
I Sandvikselva i Bærum har de floymerket sjøørret siden 2012. Når vi nå går inn i høysesongen for sjøørretfiske, ber spesialkonsulent Morten Merkesdal i Bærum kommune fiskere i området om hjelp.
Av: Endre Hopland
I 2012 ble 244 sjøørret merket. Per 10. mars 2016 er 15 av disse fanget på nytt. I 2013 var tallet på merkede fisk 392. Av disse er 22 fanget igjen. Ytterligere 579 fisker ble floymerket i 2014, og det ergjort gjenfangst av 21 av disse. I 2015 var tallet på merkede fisker 566, men så langt er bare en av disse tatt på ny. Etter all sannsynlighet blir dette tallet høyere i løpet av de kommende månedene, og det er nettopp derfor Merkesdal og co. trenger sjøørretfiskerne i området (kart kan bare åpnes i Internet Explorer 10 eller 11) sin hjelp.
Så hva gjør du hvis du får en merket sjøørret? Første bud er å sjekk kondisjon på fisken. Er den slank og har slitte, flisete finner, er den sannsynligvis ikke spesielt velsmakende som mat. Da kan den med fordel settes tilbake der den kom fra.
– Hvis den fanges sent i elvene gjelder det samme. I september er gytemodningen kommet såpass langt at fisken taper seg fort. Men er fisken over minstemålet på 35 centimeter og feit og fin, er det selvfølgelig lov å kakke den og ta den til middag, sier Merkesdal til Hooked.
Uansett om du tar fisken med deg eller setter den tilbake igjen, ønsker Merkesdal at du tar bilde av hele fisken og nærbilde av nummeret på merket.
– Ta gjerne oså mål av fisken. Sammen med fangststed og dato, sender dere det til adressen på merket. Svar vil da komme i løpet av få dager. Vi vil også gjerne vite om fisken ble kakket eller sluppet fri. Informasjon om groe (for eksempel blåskjell) på merket, og om det var sår på fisken der merket er festet, er også relevant informasjon. Det er ellers viktig at du skriver fargen på merket dersom dette ikke kommer tydelig frem av bildet, sier Merkesdal.
Det er helt avgjørende for prosjektet at gjenfangster blir innrapportert, slik at en kan lære mer om hvordan sjøørreten bruker Oslofjorden og for at forvaltningen av arten skal kunne tilpasses slik at bestanden sikres og gir et høstbart overskudd som fritidsfiskerne i Oslofjordområdet kan nyte godt av også i fremtiden.
