Hvordan fiske Knurr – Art nummer 22 / 52

I tillegg til å lære deg om knurr, letter Ole-Håkon litt på sløret om de enorme fordelene med en fisketurdagbok.

5 karer fra fiskeklubben jeg er med i; SFK Laken, hadde booket ei hytte ved Storfjorden i Møre og Romsdal. På turens første dag den 21. september ble det fire nye arter, toppet med tre havål på land under den avsluttende kveldsøkta. Dermed var jeg oppe i 21 arter i «52-52».

Etter en lang reisedag og nattens havålbravader tror jeg alle sov veldig godt den påfølgende natta. På turens dag 2, den 22. september, skulle vi bruke dagen i båt. Innehaveren av campingplassen hadde etter litt mas fra oss klart å skrape sammen to båter. Leif og jeg tok den minste, mens de tre andre fikk bale med den største.

Ulempen med den minste var at den gikk saktest og dermed hadde minst rekkevidde, men det var sannelig ulemper forbundet med den største båten også. Det var egentlig styre- og gasskonsoll på båten, men rattet var ikke i orden. Siden det var et stykke mellom konsollen og motoren, måtte en mann styre og en mann bruke gassen. En interessant utfordring!

Etter å ha fått båtene på vannet la vi ut på Ørskogvika. Leif og jeg innså veldig raskt at det faktisk gikk enda saktere enn fryktet med vår 5-hesters motor, så vi bestemte oss raskt for å legge dagen til de innerste delene av vika – primært med tanke på flatfisk.

Ørskogvika

Foto: Ole-Håkon Heier

Og det nappet bra. Vi fikk først en gjeng småhvitting på første nedslipp, og ble umiddelbart bekymret for at disse skulle dominere dagen. Men det ble ingen flere. På de neste to nedslippene kom det bare hyser. Deretter kunne Leif heise opp dagens første flatfisk; en sandflyndre, før jeg fikk på noe annet og en ikke overraskende art nummer 22 var et faktum:

Knurr 150g ART22

Foto: Ole-Håkon Heier

Knurr. Ikke overraskende da dette etter vår erfaring definitivt var en plass som burde levere nettopp knurr.

Senere fiske av arten:

Det ble langt flere knurr i løpet av dagen. Og det samme gjaldt da vi prøvde samme plass to dager senere. Den største så langt kom imidlertid i båten litt senere samme dag som arten ble notert i «52-52»; en helt ålreit fisk på 390 gram.

Knurr 390g 35cm

Foto: Ole-Håkon Heier

Knurr 390gram 

Foto: Ole-Håkon Heier

Om knurr

Knurren er en temmelig spesielt utseende fisk som kan være svært vanlig på sine plasser i den sørlige halvdelen av Norge. Den finnes også videre nordover, men er langt fra så vanlig der.

Den kan vanskelig forveksles med noen annen fisk i Norge. Det at grunnfargen varierer fra gråaktig til rød har imidlertid medført at mange som fanger sin første rødfargede knurr tror at det er snakke om en rødknurr, som er en annen art enn vanlig knurr, som det er snakk om her. Rødknurren har imidlertid store brystfinner med blåfarget kant, og kan vanskelig forveksles med vanlig knurr når man er klar over dette. Det kan nok også hende at et par andre knurrarter som vanligvis finnes lenger sør forviller seg til våre breddegrader, men det er uansett såpass sjeldent at de ikke er registrert med norgesrekord.

Knurr med de vanligste fargenyansene 265g 

Foto: Ole-Håkon Heier

Knurr av den rødfargede typen 124g

Foto: Ole-Håkon Heier

Pass opp for alle stikkende pigger som finnes på hodet og på ryggfinnen. De er ikke giftige, men stikker godt. Jeg bruker som regel å ta tak i knurren med veienettet mitt slik at jeg slipper å stikke meg for mye. Knurren kan fint holdes med tommelen i munnen når du skal avkroke den.

Vanlig størrelse er 100-400 gram, og den begynner å bli en flott knurr når fisken veier mer enn 500 gram. En knurr på 650 gram eller mer er en specimenfisk (riktig stor fisk), men fremdeles er det et stykke igjen til norgesrekorden som veide hele 976 gram og ble tatt så sent som i april 2011.

Storknurr fra Nord-Trøndelag på hele 740 gram og 47cm

Foto: Ole-Håkon Heier

Den er ikke lei å få til å bite om du finner den, og den napper så det synes godt. Knurren tar villig både reke, fisk og annet naturlig agn, og også hekler og noen ganger sluk. Du bør imidlertid være i nærheten av bunnen, der den gjerne finnes på sand- og grusbunn på dyp fra 15 meter og nedover til over 100 meter. Den kan fiskes både med passivt og aktivt bunnmeite fra land og fra oppankret og drivende båt.

For mer om knurr les her: HOOKEDs fiske leksikon eller vår samarbeidspartner www.fiskipedia.no

Frityrstekt knurr

Hva angår knurr har jeg en aldri så liten spesialitet som ungene alltid elsker, så det må jeg jo bare dele med deg. Knurren har hvitt og velsmakende kjøtt. Den er som regel ikke så stor, så man må nok regne 3 fisk per person. Den renses temmelig lett. Bare vær forsiktig med alle piggene på hodet og ryggfinnen. Jeg skjærer bare av filetene på siden – det går veldig fort. Deretter fjernes skinnet lett. Så skjærer du bort brystbeina, men ta vare på kjøttet utenpå disse dersom fisken er mer enn 200 gram eller så. Fisken er slimete så jeg lar gjerne kjøttet vaskes rent noen minutter i ei sil under rennende vann.

Så er vi gang med selve tilberedningen. Fiskefiletene tørkes først – legg de på tørkepapir og legg tørkepapir oppå. Deretter skal de snus i;

1) en skål med mel, salt og pepper,

2) en skål med vispet egg,

3) en skål med brødrasp (kjøpes ferdig på butikken).

Jacob demonstrer med forventning til det ferdige resultatet på bildene under.

Fritering av knurr 1 

Foto: Ole-Håkon Heier

Fritering av knurr 2

Foto: Ole-Håkon Heier

Til slutt skal de friteres i frityrolje. Oljen må være så varm at det bobler rundt en tresleiv, og det skal frese godt når filetene legges oppi. Samtidig er det greit at oljen ikke er så varm at brødraspet blir svidd. Det er bare å justere seg frem.

Fritering av knurr 3

Foto: Ole-Håkon Heier

Fisken er ferdig fritert ganske raskt – da er den brun som på bildet under. Legg den ferdige fisken på tørkepapir som absorberer overskytende olje.

Fritering av knurr 4

Foto: Ole-Håkon Heier

Server med ovnsstekte potetbåter med sesamfrø og olje, avocado og rømme. Mmmmm!

Ukens apropos

Fiskelogg.

I 1988, da jeg var 14 år, tok jeg «fiske» som 4H-oppgave. En viktig del av oppgaven var å føre en logg over det fisket man bedrev gjennom oppgaveåret. Der førte jeg opp sted, dato og tid, antall fisk av hvert slag, værforhold, vekten på fangede fisk, K-faktor, mageinnhold, agn etc. Jeg fant ut at dette var riktig morsomt og fortsatte med fiskeloggen også etter at oppgaven var fullført.

Og jeg fører fiskelogg den dag i dag. Noen av elementene jeg skrev ned dette året skrives også ned i dag, mens andre har gått ut. Fortsatt føres dato, sted og tid, værforhold og antall fisk av hvert slag. I tillegg er jeg nøye med å beskrive agn og eventuell foring, dog kortfattet. I tillegg fører jeg største fisk av hvert slag for hvert år, og i tillegg noterer jeg fisk som er blant de ti største jeg har fått av hvert slag, og i noen tilfeller har denne 10-på-toppen blitt såpass sterk at jeg har satt en grense og noterer alle fangede fisk over denne vekten. Utover dette har jeg en liten bolk med tekst som kort oppsummerer de essensielle punktene som skjedde i løpet av turen. Her kommer vannføring inn, sammen med hvem jeg fisket sammen med, morsomme og interessante hendelser og viktige erfaringer jeg gjorde meg.

Sett i gang og lag din egen fiskedagbok her på HOOKED.no  – Lære mer? Se video her.

Etter 24 år med logg sitter jeg på en temmelig gedigen mengde data. Per 28-12-2011 har jeg notert 1755 fisketurer, med 30047 fangede fisk, fordelt på 25925 ferskvannsfisk, 3929 saltvannsfisk og 193 fisk fanget i utlandet (både fersk- og saltvann). Preferansene mine har endret seg i årenes løp og det er et tydelig mønster fra å først fiske med mark eller sluk i nærområdet med hensikt å få mest mulig fisk, via flere andre faser, og til nå å fiske med de fleste metoder over det ganske land i jakten på nye arter og store fisk av de forskjellige artene.

Tall kan man leke seg mye med, og jeg skal ærlig innrømme at å telle antall fisk ikke betyr så mye lenger. Men etter så mange år med komplette tall synes jeg det er helt utenkelig å slutte. Det er imidlertid notatene i høyre marg som virkelig har stor verdi for mitt fiske i dag. Før hver tur kan jeg nå lese meg opp på tidligere erfaringer på den aktuelle plassen og dermed bygge videre på tidligere erfaringer. Dette i kontrast til å ta ting på husken. Den er nemlig ikke så pålitelig når tiden går. Det er noe i det at fisker vokser med tiden som har gått siden man tok de. Slik kan også minnet endre seg hva gjelder erfaringer man har gjort på tidligere turer. Ved hjelp av systematiske notater kan man raskere se et mønster for hvilke plasser som leverer under hvilke forutsetninger. Og nettopp den kunnskapen er nøkkelen til å lykkes som sportsfisker.

Jeg anbefaler alle som fisker en del å føre en logg. Hva man noterer får være opp til en hver, men etter hvert utgjør notatene et hav av erfaringer og minner, som ikke lyver og som man kan bygge videre på.

Siden sist

Den 8. januar kom jeg meg omsider ut på sesongens første isfisketur og årets første tur. Og sannelig om ikke dette også medførte to nye arter i ”52-52” – se under for litt mer om det. Nå er det opptil 14 cm is på vannene i Rakkestad, men det varierer en del fra vann til vann alt etter størrelsen, gjennomstrømningen og beliggenheten, så man må være litt forsiktig når man går utpå.

Det ble ny tur med ungene på lørdag den 14. januar, men da var jeg mest assistent, guide og turoperatør, så den store fangsten ble det ikke på meg. Men begge ungene fikk fisk, og da var målet oppnådd.

Per 14. januar har jeg har vært på 18 turer i saltvann og 13 turer i ferskvann, og en kombinert ferskvanns/saltvannstur siden 12.8.

Neste uke kommer en litt mer uvanlig fisk, som egentlig ikke er så uvanlig allikevel. Flat, og med et ganske solid gap…