Sportsfiskelinja ved Sund Folkehøgskole har nettopp kommet tilbake fra en fantastisk tur til fiskeparadiset Belize. I en egen serie her på Hooked vil elevene fortelle om sine karibiske opplevelser. Andre del handler om et fiske du neppe har hørt om før.
Av: Nils Erlend Olstad og Bjørnar Dyrdahl
Bonefish i Belize. Verdens sterkeste fisk etter størrelse. En utfordring for mange. Jakten på en fisk som utelukkende er laget av muskler og bein. Å få et utras fra snella av de sjeldne er noe alle ønsker. Akkurat dette gikk vi etter da vi var i Belize. Det å kjempe mot en fisk vi aldri har kjent maken til tidligere her i Norge.
De to ukene på Glover atoll bodde vi sammen med bonefishen. De svømte rundt palappane ute i vannet. Vi våknet til jagende jacks og bonefish. Det var så store stimer at vi kunne fiske bonefishen fra hengekøya. Etter noen dagers fiske, og mange hundre bonefish, gikk vi litt lei. Det var for lett. Vi trengte en ny utfordring, noe mere eksotisk, noe mere utfordrende. Etter en del idémyldring kom vi frem til snorkelfiske, et opplegg der vi svømmer inn i stimen og kaster ut flua mens vi dupper i havet. Hele poenget med dette var å kunne se at bonefishen kom å tok flua.
Nils forteller:
Jeg står på en påle utenfor palappaen og fisker på den enorme bonefishstimen som cruiser rundt ti meter fra meg. Etter noen kast går de lei av meg, og bestemmer seg for å bevege seg opp et stykke unna. De er nå langt utenfor rekkevidden av mitt kast. Normalt ville jeg lagt meg i en hengekøye og ventet til de svømte rolig tilbake, men ikke denne gangen. Med svømmeføtter, snorkel og fluestang hopper jeg ut i det krystallklare vannet sammen med nursesharken og stingrayen på undervannsjakt etter verdens sterkeste fisk.
Jeg spotter stimen med en gang, for vannet er så utrolig klart. De er ca. 100 meter unna, svømmer stille rundt i sirkler og beiter i turtlegrasset og sanden rundt. Hjertet mitt begynner å dunke i en hastighet som det ikke har hatt på lenge, dette er noe nytt! Et par rolige svømmetak senere, er jeg endelig fremme hos stimen. De bryr seg fint lite om meg, enser meg ikke i det hele tatt, faktisk. Lina er allerede dratt ut, og jeg er klar for mitt første snorkelkast.
Les også: Fiskeparadisen Belize, del 1 – Læreren har ordet
Det går til helvete. Jeg hekter bak i vannet så det spruter overalt, og bonefishen blir skeptisk med en gang. Svømmemønsteret til fisken endrer seg, og de slutter å spise. Fisken skjønner at jeg kan være en trussel og svømmer raskt fra meg. Stimen stanser under en palappa som er omtrent 100 meter unna. Jeg venter en stund i vannet før jeg svømmer stille mot de. Hjertet mitt dunker fremdeles like høyt. Dette er rått! Jeg løfter fluestanga over vannet, starter å jobbe lina opp i luften uten å bråke. Får fart på flua og legger ned et perfekt kast.
Jeg lar flua synke helt ned til bunnen, men fisken er skeptisk på hoverlina og cruiser litt unna når den synker ned. De nydelige skapningene i sølvblanke farger, blir heldigvis ikke skremt. Jeg striper rolig innover, men fisken tar ikke før fortommen er en meter unna øverste stangring. Tilslaget blir hardt og bra, og fisken starter et karakteristisk bonefishutras. Jeg har masse løsline liggende rundt meg i vannet, og det hekter seg selvfølgelig rundt den ene svømmefinnen.
Det blir hektisk, jeg løsner heldigvis lina kjapt og ingenting ryker. Jeg bruker rundt 10 minutter på kampen før bonefishen starter å bukke under for presset. Jeg lander, og slipper ut fisken, uten at den kommer opp til overflaten. En av mine aller råeste fiskeopplevelser. Dette vil være med meg resten av livet.
Bjørnar forteller:
Med svømmeføtter på beina, dykkermaske på hode og en liten treningsfluestang, var jeg godt rusta. Vil også legge til at snella var stripsa fast til korken. Med en gang jeg kom ut i vannet, så jeg flere hundre bonefish som svømmte i sirkler. Jeg svømmer rolig bort til stimen, og i det jeg nærmer meg, splitter jeg stimen som nå svømmer i sirkler rundt meg.
Jeg får lagt ut et halvhjertet kast. Noe vanskelig er det å kaste mens jeg skal holde meg stabil i vannet, men jeg klarer å få ut noen meter. Jeg kan se flua synke nedover mot fiskene. Sekundene der flua kommer foran fiskene skjer det noe med alle fiskene som ser eller enser at det er mat i nærheten. En heftig kamp om å ta en stakkars Crazy Charlie starter.
Første fisk har tatt flua og jeg setter i med et typisk ørrettilslag, noe som fører til at fisken ikke krokes. Flua fyker ut av munnen på fisken. Da kommer en litt mindre fisk som gjør et byks og snapper opp flua. Klok av skade etter å ha gjort en tydelig krokingsfeil noen sekunder tidligere, klarer jeg å sette tilslaget riktig denne gangen. Men tydeligvis ikke godt nok. Fisken raser ut flere meter ganske kjapt, før den plutselig bare detter av.
å har jeg fått dratt ut flua enda lengre ved litt hjelp av en bonefish, og kan starte med inntrekk på nytt. Får ikke muligheten til å trekke mange ganger før jeg på nytt kroker en bonefish, og snella skriker igjen. Ut går alt av snøre, og backing følger etter. Etter flere meter med backing ute, stopper fisken og jeg kan begynne å sveive den inn igjen. Jeg får den litt nærmere, men rekker ikke se fluesnøret før den snur og reiser avgårde igjen.
Det minker med backing og jeg begynner å bli litt stressa over at dette ikke skal holde. Heldigvis snur bonefishen og svømmer mot meg. Uten en sjanse til å sveive like fort som fisken svømmer, får jeg snøret i en stor bue og mens jeg ligger i vannet ser jeg bonefishen svømme forbi meg med flua i kjeften og snøret på slep.
Sveiver så fort jeg kan klarer, og endelig får jeg kontakt med fisken igjen. Begynner så smått å få kontroll over situasjonen og overtaket på fisken. Utrasene blir kortere og kortere. Nå virker det som om bonefishen har gitt opp, og det er bare å sveive den inn. Helt på slutten i landingsfasen prøver den noen siste forsøk på å komme seg unna, men uten og lykkes.
Se video av snorkelfisket etter bonefish her (video: Krister Thomassen/@kris.thom):
En utrolig opplevelse å kunne observere hele kampen med egne øyne. Selv om fisken ikke var av de aller største, så var det utrolig spennende å kunne se alt som skjedde under vann. Alt fra å se fisken ta flua til å kunne følge med på fighten. Ekstremt morsomt å utfordre seg selv til å gjøre noe nytt.
Vi landa flere bonefish på denne måten, og vi fant det både spennende og lærerikt med undervannsfiske. Flere andre fisketurister starta med samme teknikk da de så hvor effektivt vår metode var. Selv eieren av øya måtte ut å prøve denne rare fiskemetoden. Stas!