Klekkerapport fra Insektsguiden. Fluehue
Jiggfiske etter gjedde – m video
Andreas har lenge finspisset jiggfisket sitt og er en meget habil fisker. Dette har gitt han mange store rovfisker i håven de siste årene. Kai har også mange storgjedder på samvittigheten, men da på flue….. Sammen reiste de til glomma for å dele erfaringer og prøve jiggen.
Utstyret
Utstyret man bruker er ikke spesielt innviklet. En rask stang fra 8-10 fot med gramvekter fra 10-35 gram. Multifilament i 0,15mm.
Du kan lese mer om jiggene som ble brukt her: http://rovfiskjeger.blogspot.com/p/relax-shad-strrelser-og-farger.html
Hvordan
Kast ut, la jiggen synke til bunns og fisk rykkvis inn, slipp jiggen til bunn med jevne mellomrom. Prøv å ha stram line til enhver tid, for med disse stumme multifilament linene vil du kjenne det minste forsøk gjedda evt skulle ha på å ta jiggen, sett et kraftig mothugg når fisken tar. En meget effektiv fiskemetode, som fanger fisk!
Se hvordan Kai løste jiggfisket her…..
Hvordan fiske Gapeflyndre? – Art nummer 37 / 52
Art 37 var ikke lett å få, og Ole-Håkon ble satt på prøve!
Lørdag 8. januar 2012 dro jeg ut på vinterens første isfisketur for å dra opp litt abboragn, altså småmort. Det gikk som vanlig veldig greit på det lille vannet jeg bruker til å skaffe agnfisk til abborfiske i Degernesfjella, og art nummer 35 var et veldig lite overraskende faktum; mort. Art nummer 36 kom imidlertid langt raskere enn jeg ville ha tippet på forhånd. En av få ørreter jeg har fått i denne pytten av et vann. Art nummer 37 skulle imidlertid sitte veldig mye lenger inne…
Etter å ha fylt opp agnbøtta mi med cirka 30 småmort, dro jeg hjem og tømte de i akvariet i kjelleren, før jeg avlivet 10 stykker og dro av gårde til et annet vann i Fjella. Et nytt vann jeg ikke hadde vært på før, men som jeg hadde hørt at det hadde blitt tatt kilosabbor i. Ikke stort, men akkurat passe for en som kun hadde knappe to timer til rådighet. Jeg måtte bore en del hull før jeg hadde litt oversikt over dybdeforholdene, men snart hadde jeg lokalisert en lovende skråning og stengene med mort som agn ble utplassert.
Ferdig riggede ismeitestenger på nytt vann 8-1-12.
Agnfisken og rigget ismeitestang 8-1-12.
Deretter var det bare å bore seg rundt vannet for å skaffe seg så mye oversikt over dybdeforholdene som mulig før dagen var omme. Jeg rakk akkurat å få oversikten og i tillegg dra opp noen småabbor på pimpelen før sola tippet ned bak horisonten. Nappvarslerne var dog stille.
Dagen går ubønnhørlig mot slutten 8-1-12.
Helga etter var jeg klar for ny dyst. Planen var klubbmesterskap i SFK Laken, men jeg var usikker på om det gikk an å komme seg inn til de aktuelle vannene i Degernesfjella etter den siste ukas regn og mildvær. Grusveiene har nemlig en lei tendens til å bli rene skøytebaner, og så sent som i fjor måtte jeg skaffe en traktor for å bistå en kompis som hadde sklidd ut av veien. Så jeg tok med ungene til Morttjern for å fiske litt med de samtidig som jeg fikk sjekket veiene. Ungene fikk fisk, og veiene var (akkurat) kjørbare, så søndag 15. januar var det duket for ny jakt på storabbor. Denne gangen gikk jeg imidlertid for et vann som har levert tidligere.
Forholdene var perfekte med null grader i lufta, null snø på isen og null vind. Dessverre ble det også null storabbor. Men i det minste gjorde mortesulten ørret at det ble et par hylerun på nappvarslerne i løpet av dagen.
Ivrige ismeitere 15-1-12.
Ørret og ikke abbor 15-1-12.
Sånn er det å fiske etter stor abbor på skogstjern med tynne bestander – man må påregne at det ikke nødvendigvis blir fangst av rette sorten i løpet av en dag, selv om man er mange fiskere med flere stenger hver.
Helga etter skulle vi endelig gjøre et forsøk på storabboren i vannet vi hadde sjekket ut bunnforholdene i med båt tidligere i høst (Se art 18: grønngylt). Jeg gledet meg skikkelig. Men først hadde jeg lovet familietur på isen på lørdagen (21. januar). Været var ikke akkurat bra, med 7-8 m/s fra nordøst og ganske tett snøvær, men jeg sjekket kartene og fant snart et lite tjern ikke langt hjemmefra som burde ligge bra i le. Fisket var, ikke uventet, dårlig (snøvær og bett på isfiske synes jeg går dårlig sammen), men det ble allikevel en meget vellykket tur med bål og pølser.
Bål- og fisketur 21-1-12 (1).
Bål- og fisketur 21-1-12 (2).
Søndagen gikk dog ikke etter planen. Jeg håpet at noen hadde brøytet veiene og at snøen hadde festet seg på isen på veien under. Ingen av delene slo til. Og jeg kjørte alt for langt innover i skogen før jeg innså at dette ikke ville går bra. Det var så vidt jeg greide å snu igjen, da bilen bare gled sidelengs på isen under snøen. Leif holdt seg fast så godt han kunne mens jeg snirklet meg utover igjen på glattisen. Ved i alle fall to anledninger begynte bilen å skli på isen i utoverbakker, og den stoppet ikke før vi var på vei ut i grøfta og dekket fant feste i de 20 centimeterne med grus på veikanten. Det hadde aldri gått bra med littegrann større fart. Jeg var mildt sagt overlykkelig, dog med veldig høy puls, da jeg kom ut til hovedveien igjen. Vi endte dermed på et vann like ved hovedveien, og hadde temmelig kjipt fiske med noen smågjedde og to mikroabbor som eneste fangst.
Langt triveligere ble det helga etter da jeg ble med den pasjonerte laksefiskeren Rune Askautrud på jakt etter sjøfisk i Indre Hallangspollen.
Ismeite på sjøisen 29-1-12.
Isen var ålreit, og fisk ble det. Den første timen fikk jeg ca. 20 sandflyndre, skrubbe, torsk, hvitting og knurr, mens Rune dro et par fine sjøørreter og noen sild.
Hyggelig fangst etter et par timer på sjøisen 29-1-12.
Og snart dukket to kjente fjes til opp, og en av de startet med å ta en oppdrettslaks på 5,2 kilo under ismeite etter sjøørret! På sett og vis en passende fangst når Rune var med. Og han kunne, med mye erfaring å vise til, fastslå at laksen ikke var noen villfisk. Resten av dagen ble dog roligere, med en og annen fisk inne i mellom, og som vanlig ingen sjøørret på meg…(den har jeg nemlig ikke noe særlig fiskelykke med).
Rune drar opp enda en sjøørret 29-1-12.
Neste helg lot jeg isfiske være isfiske. Ski havfiskeklubb hadde sin første klubbtur for 2012 søndag 5. februar, og både Leif og jeg mønstret på i håp om å få våre første kolmuler. Det gjorde vi dog ikke. Fisket var generelt ganske labert, og fangsten ble dominert av sypike, hvitting og øyepål. Det ble kun en eneste kolmule på 20 personer, men den var til gjengjeld ganske fin med sine 780 gram.
Leif hutrer seg utover Oslofjorden i minus ti grader 5-2-12.
Så var det tid for lake igjen den 17. februar. Femsjøen ga lake som ny art til Rune A., og Jørgen fikk også en tass, mens jeg måtte bite i det sure eplet og konstatere null napp etter mer enn 6,5 timers fiske. Mer om denne turen kan du finne under ART 33 (lake).
Helgen etter (26. februar) var Ski havfiskeklubb på tur igjen, og jeg mønstret igjen på med håp om kolmule. Det ble en nydelig dag med stille hav og sol, men ingen kolmule denne gangen heller. To personer fikk, men ikke jeg. Det ble dog fire middager ut av dagen, så det var jo ikke så verst.
Fredag 2. mars koblet jeg fullstendig av. Januar og februar er mine desidert mest hektiske jobbmåneder i løpet av året, så en stille kveld med fiske var sårt etterlengtet. Spesielt siden det hadde vært en usedvanlig telefonfylt fredag. Da gjør en liten kveld med lakefiske med stang i åpent vann for seg selv meget god nytte. Så får fangsten bli som den blir, men 2 laker på land var helt fint for meg. Akkurat nok action, inkludert noen bomnapp, i løpet av tre timer til å holde varmen i -4 grader C.
Og da jeg hadde god tid til å tenke på både det ene og andre fredag 2.3., kom jeg på at det ville vært spennende å teste lakefisket på en annen plass litt lenger opp i elva. Resultatet av det står det igjen mer om under ART 33; lake, men det ble en vellykket tur søndag 4. mars.
Uka etter kom sannelig vinteren igjen – nærmere 10 cm snø kom lavende ned midt i uka. Jeg hadde egentlig lyst til å prøve den nye lakeplassen mer på fredagen, men det var meldt mye vind, så jeg lot det være. Det ble i stedet ny havfisketur med Ski Havfiskeklubb på søndagen (11.3.). Våren kom tilbake, men fisken var IKKE i slag…
Det gikk ikke mye bedre på neste tur (15.3.), i grunn heller verre. Rune A. og jeg dro tilbake til lakeplassen vi hadde vært på 4.3., men nå var lakene borte og vinden ikke snill. Det ble null napp og ferdig med lakefisket i Haldenvassdraget for denne sesongen.
Lakestenger i nattemørke 15-3-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).
Rune følger med på stengene, men ingen napp 15-3-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).
Dermed var det på tide å tenke nytt i det som ofte kan være en vanskelig del av sesongen – hvis du ikke er sjøørretfisker da – for da bugner det av muligheter. Men det er ikke jeg, så jeg la hodet i bløt. Men ikke akkurat lenge, for det var denne turen jeg og Einar hadde til gode etter hai i Østfold da. 18. mars var vi på plass ved Østfolds kystlinje, og akkurat som Einar hadde forespeilet meg var det faktisk veldig greit å nå dyp ned til 30 meter fra land på den aktuelle plassen. Det er faktisk ikke akkurat flust av plasser der man når dette dypet fra land i Østfold, så jeg var riktig fornøyd. Ikke satte jeg meg fast heller, og landskapet var temmelig stilig der blant Østfold-granitten.
Østfold-granitt 18-3-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).
Flott plass 18-3-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).
Det var bare ett problem: det var ingen interessante fiskearter som ville bite. Det eneste som klarte å tre seg på våre 2/0-kroker der vi sto i mørket var noen små hvitting, torsk og sandflyndre. Så det ble en slik kveld der man hadde det hyggelig, men som man absolutt ikke husker på grunn av fangsten.
Så det måtte tenkes på nytt igjen, men heller ikke denne gangen tok det lang tid (det gjør som regel ikke det – jeg har en lang liste med fiskeprosjekter jeg gjerne skulle prøvd, men ikke har kommet til ennå…). Hjalmar Eide (fylkessekretær i NJFF Akershus) ønsket tips for hvordan man skulle fiske lake i Glomma gjennom Sørum, og jeg brukte veldig kort tid på å bestemme meg for å gjøre dette i praksis. Det ble vellykket (18.3.), med både mange og noen størrelsesmessig helt OK fisk, men det står det atter igjen mer om under lake – ART 33. Det samme gjelder neste tur 25. mars – samme plass, samme art, men noen færre og av mindre størrelse.
Deretter ble det først mye jobb, så en tur til Irland og Dublin med kona, og til slutt påskeferie med gårdsarbeid og familieliv. Samtidig ble det kaldt igjen, og faktisk ned mot -8 grader på natta. Og neste fisketur ble det ikke noe av før 8. april. Med klart vann i Glomma var det på tide å prøve seg på harren igjen, og den var sannelig ikke så lei å be. På tre timer ble det 8 napp spredd utover hele passet, og det synes jeg slettes ikke er verst. Så får det være en annen sak at uttellingen var temmelig dårlig, slik at jeg kun klarte å lure to opp på bredden. Men etter to ukers fiskepause var det nok bare å være på tur igjen og ha noen napp, så jeg var lykkelig uansett.
Mandag 9. april ble det til og med snø igjen, så våren var sannelig lagt på vent, men så begynte været å snu. Etter to dager med masse regn hadde værgudene herjet fra seg, og harrturen hadde satt meg på sporet av den gode fiskefølelsen igjen. Det var på tide å starte meitefiskesesongen.
Så fredag 13. april dro jeg litt tidligere fra jobb enn vanlig og rigget meg til ved elva i Nedre Glomma for å prøve stamen.
På tross av kaldt vær var vårtegnene på plass 13-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).
Ahhh…endelig stangtopper mot himmelen i påvente av en sinna stam 13-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier)
Klart for napp 13-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier)
Denne guffa burde jo friste vårstøl karpefisk…eller? 13-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier)
Det skjedde dog fint lite. 3-4 smånapp var alt jeg kunne notere meg for etter 4 timers venting ved bredden. Jaja, så syntes ikke bare jeg at det var kaldt ennå.
Da håpet jeg på andre boller søndag 15. april. Min kollega i Vestfold hadde ved en tidligere anledning fortalt om alle de spennende artene han fikk når han satte garn utenfor Stavern. Piggvar, slettvar, tunge, smørflyndre, gapeflyndre, rødspette osv. Så da værmeldingen så lovende ut satte jeg meg i bilen klokka 0700 om morgenen og dro i vei. Da jeg kom over på vestsiden av Oslofjorden begynte det å sprutregne. Uffda, tenkte jeg, men så at det kun var byger. Og rett før jeg var fremme sluttet det å regne, og det kom nesten ikke en regndråpe til i løpet av hele turen. Øystein (Cock Rønning) sto klar med båten og vi dro rett ut til fiskeplassen.
En fornøyd skipper 15-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).
Vi satset på å drifte på 40 – 80 meters dyp, og jeg rigget et takkel med glidebom i bunnen med småkroker agnet med reke på slepet, og 2-3 kroker agnet med sildestrimler over. Og etter en stund var det småfisk bortpå. Jeg gjorde tilslag, men var usikker på om jeg hadde kroket noe, så jeg fortsatte å drifte. Men det ristet i stanga igjen, så jeg sveivet opp for å sjekke. Og sannelig om det ikke var noe lite, brunt og flatt som satt på rekeslepet; art nummer 37 – endelig!!!
Gapeflyndre 180 gram og 30 cm 15-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).
Og ikke nok med det – gapeflyndre har jeg faktisk ALDRI fått før, så enda bedre: jeg kunne notere meg for art nummer 87. DA blir en artsjeger lykkelig da! Turen var definitivt en suksess!
Art nummer 37, og også 87 15-4-12 (Foto: Øystein Cock Rønning).
Kona får jo nesten ikke mer kjærlige blikk enn dette…
Senere fiske av arten:
Vel, all den tid jeg ikke har fisket mer i sjøen siden da, har det heller ikke blitt noen flere gapeflyndrer. I tillegg tok det jo nesten 38 år før den første kom, så…
Om gapeflyndre
Gapeflyndre er langt fra så sjelden som det faktum at jeg landet den som min art nummer 87, men den er heller ingen dagligdags fangst på Østlandet. I Nord-Norge fanges den nok oftere – om man fisker med små nok agn og kroker må bemerkes. Jeg fikk den jo imidlertid ikke der heller, selv om jeg prøvde en del under Troms-turen i fjor høst.
Navnet er passende; det er på den store kjeften man primært skiller gapeflyndre fra de andre flyndreartene vi har. Den ligner faktisk mest på glassvar, men har ikke glassvarens flekker og den er høyrevendt, i motsetning til varene som er venstrevendte (se art 23; glassvar). Her må det bemerkes at det unntaksvis (ingen regel uten unntak, som kjent) finnes flyndrer som er venstrevendte, men det er ikke vanlig. Også småkveiter kan forveksles med gapeflyndre, men disse har rett en svak kløft inn i halefinnen, mens man på bildet under ser at halefinnen hos gapeflyndre er utoverbuet. Ryggen mangler beinknuter (i motsetning til skrubbe og rødspette) og den er ganske jevnt brunfarget. Den er også mer langstrakt enn flyndrer som skrubbe og sandflyndre.
Gapeflyndre 15-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).
Gapeflyndre trives på sand- og mudderbunn på 10-500 meters dyp. Der spiser den smådyr og koser seg, og jeg er jammen ikke helt sikker på hvorfor den ikke er en vanligere fangst under sportsfiske enn den faktisk er. Det skal nemlig finnes en god del av den.
Vanlig størrelse er opptil 3-400 gram. En ordentlig stor gapeflyndre veier 5-600 gram eller mer. De største gapeflyndrene tas i Nord-Norge – i Sør-Norge er de som regel ikke så mye større enn 3-400 gram. Norgesrekorden er på hele 1015 gram og er selvfølgelig fra Nord-Norge (tatt i 2005).
Jeg måtte selvfølgelig smake på fisken – det gjør jeg hver gang jeg får en ny art. OK da, jeg har ikke smakt på noen kutlinger, men får vel gjøre det etter hvert også. Uansett var gapeflyndra like god som matfisk som sandflyndre og de øvrige flyndrene. Så da vet du det!
Ukens apropos
Helhetlig vannforvaltning.
Fra 2010 til 2015 skal det lages planer for god forvaltning av vannet der vi bor, i hele landet. Vannforvaltningen skal ikke lenger være stykkevis og delt. Nå er forvaltningen av vannet i Norge delt inn etter nedbørfeltgrenser, og det er opprettet vannregioner (slik som hele Glomma) og vannområder (slik som Mjøsa og Glomma Sør (Glomma fra Øyeren og ut til kontinentalsokkelen)).
Vannregionene er store og hovedansvaret er lagt til en fylkeskommune. Her vedtas planer for hele området og de riktig store linjene legges.
Det varierer litt hvordan vannområdene er organisert, men i mange tilfeller er det ansatt en prosjektleder som styrer med vannområdet i det daglige. Så er det ofte opprettet en styringsgruppe som vedtar de store linjene. Denne gruppa består ofte av ordførerne i de berørte kommunene. Så er det opprettet faggrupper som tar for seg forskjellige fagområder, slik som bruk av vassdraget, vannkvalitet, avløp og landbruk. Her sitter representanter fra kommunene og store interesser. Og her kommer også vi sportsfiskere gjerne inn.
Hvis ikke du vet hvem som representerer deg og dine interesser i ditt lokale vannområde, så sjekk det ut. Vannområdet er nå det forumet der vi kan påvirke og si våre meninger om forvaltningen av vann og vassdrag. Ta en kikk på www.vannportalen.no og sjekk den/de vannforekomstene der du fisker. Klarer du ikke å finne at noen representerer sportsfiskerne i ditt område, engasjer deg og få en lokal interesse til å skaffe seg en plass i den aktuelle faggruppa. Nå gjelder det å henge med!
Siden sist
Den siste uka har vært fiskefri. Ikke fordi jeg ikke har hatt mulighet til å fiske, men fordi den neste uka er ei uke som blir spekket med fiske og som jeg har gledet meg lenge til. Jeg avslutter skrivingen fra denne uka en dag før normalen (fredag 27.4.) siden jeg reiser vestover på 4 dager fiske i sjøen på lørdagen. Og samme dag reiser resten av familien til Rhodos med svigermor, og dermed kan jeg starte meitesesongen på alvor når jeg kommer hjem fra vestlandsturen. Så det blir 8 dager med fiske på rappen, og det skal bli moro!
Så selv om jeg nå ikke vet hvilken art som blir den neste og fristen for å fange den nærmer seg, er jeg ikke veldig bekymret for det. Så får dere se hva jeg kan rapportere om en uke da…
Per 28. april har jeg vært på 24 turer i saltvann og 25 turer i ferskvann siden 12.8.
Neste uke kommer forhåpentligvis art nummer 38.
# | Fangstdato | Art | Publ. | Største fisk + dato | Ukens apropos |
---|---|---|---|---|---|
1 | 12.08.2011 | Torsk | 01.09.2011 | 5500 gram – 14.8.2011 | Gode forberedelser |
2 | 12.08.2011 | Brosme | 08.09.2011 | 3760 gram – 15.8.2011 | Miljøgifter i sjøfisk |
3 | 12.08.2011 | Hyse | 15.09.2011 | 2420 gram – 15.8.2011 | Barn og fiskemat |
4 | 13.08.2011 | Sei | 22.09.2011 | 1740 gram – 26.2.2012 | Sikkerhet på sjøen |
5 | 13.08.2011 | Kveite | 27.09.2011 | 20000 gram – 17.8.2011 | Mangler på ferdige kunstagn |
6 | 14.08.2011 | Lusuer | 04.10.2011 | 370 gram – 14.8.2011 | Artsbestemmelse av uerfisker |
7 | 15.08.2011 | Gråsteinbit | 11.10.2011 | 880 gram – 15.8.2011 | Artsdatabanken |
8 | 15.08.2011 | Hvitting | 18.10.2011 | 590 gram – 26.2.2012 | Minstemål i sjøen |
9 | 16.08.2011 | Lange | 25.10.2011 | 800 gram – 22.9.2011 | Knyt dine egne takler |
10 | 30.08.2011 | Abbor | 01.11.2011 | 200 gram – 30.8.2011 | Miljøgifter i ferskvannsfisk |
11 | 30.08.2011 | Ål | 08.11.2011 | 960 gram – 30.8.2011 | Ålens tilbakegang |
12 | 09.09.2011 | Sandkutling | 15.11.2011 | 3,2 gram – 9.9.2011 | Kutlinger og artsbestemmelse |
13 | 09.09.2011 | Svartkutling | 22.11.2011 | 26,5 gram – 5.11.2011 | Mikromeite |
14 | 09.09.2011 | Sandflyndre | 29.11.2011 | 600 gram – 22.9.2011 | Flytebrygger, andre brygger og fiske |
15 | 09.09.2011 | Bergnebb | 06.12.2011 | 50 gram – 25.9.2011 | Bruk av leppefisk i oppdrettsindustrien |
16 | 09.09.2011 | Berggylt | 13.12.2011 | 1180 gram – 25.9.2011 | 1000 fish blog |
17 | 09.09.2011 | Makrell | 20.12.2011 | 450 gram – 23.9.2011 | Friluftsfjorden |
18 | 21.09.2011 | Grønngylt | 27.12.2011 | 120 gram – 22.9.2011 | Research og rekognosering |
19 | 21.09.2011 | Blåstål/rød-nebb | 03.01.2012 | 260 gram – 23.9.2011 | Kjønnsskifte hos leppefisk |
20 | 21.09.2011 | Sypike | 10.01.2012 | 148 gram – 5.2.2011 | Sikkerhet på isen |
21 | 21.09.2011 | Havål | 17.01.2012 | 16750 gram – 21.9.2011 | Nappdeteksjon under bunnmeite i mørket |
22 | 22.09.2011 | Knurr | 24.01.2012 | 390 gram – 22.9.2011 | Fiskelogg |
23 | 22.09.2011 | Glassvar | 31.01.2012 | 560 gram – 22.9.2011 | Lett driftfiske fra båt i sjøen |
24 | 22.09.2011 | Dvergulke | 07.02.2012 | 16,5 gram – 22.9.2011 | Ett eneste napp kan avgjøre alt |
25 | 25.09.2011 | Gressgylt | 14.02.2012 | 53 gram – 25.9.2011 | Rare fangster som ikke er fisk |
26 | 11.10.2011 | Gjedde | 21.02.2012 | 12480 gram – 02.12.2011 | Ikke drep store rovfisker i ferskvann |
27 | 24.10.2011 | Skrubbe | 28.02.2012 | 440 gram – 24.10.2011 | Feilkroking av fisk |
28 | 24.10.2011 | Harr | 06.03.2012 | 510 gram – 10.11.2011 | Bruk av maksmål og minstemål i ferskvann |
29 | 28.10.2011 | Ulke | 13.03.2012 | 157 gram – 28.10.2011 | Miljøsaken er så mye mer enn klima |
30 | 30.10.2011 | Øyepål | 20.03.2012 | 137 gram – 30.10.2011 | Slimål – naturens renovatører |
31 | 05.11.2011 | Lyr | 27.03.2012 | 64 gram – 5.11.2011 | Bonusfangster – et av mange positive overraskelsesmomenter under fiske |
32 | 05.11.2011 | Ålekvabbe | 03.04.2012 | 111 gram – 19.11.2011 | Misforstått fredning? |
33 | 13.11.2011 | Lake | 10.04.2012 | 1560 gram – 18.3.2012 | Barn og fiske |
34 | 19.11.2011 | Rødspette | 17.04.2012 | 14 gram – 19.11.2011 | Kraftutbygging |
35 | 08.01.2012 | Mort | 24.04.2012 | 60 gram – 15.1.2012 | For og foring |
36 | 08.01.2012 | Ørret | 01.05.2012 | 175 gram – 8.1.2012 | Fjerning av innlandsfiskeavgiften |
37 | 15.04.2012 | Gapeflyndre | 08.05.2012 | 180 gram – 15.4.2012 | Helhetlig vannforvaltning |
38 | X | X | 15.05.2012 | X | |
39 | X | X | 22.05.2012 | X | |
40 | X | X | 29.05.2012 | X | |
41 | X | X | 05.06.2012 | X | |
42 | X | X | 12.06.2012 | X | |
43 | X | X | 19.06.2012 | X | |
44 | X | X | 26.06.2012 | X | |
45 | X | X | 03.07.2012 | X | |
46 | X | X | 10.07.2012 | X | |
47 | X | X | 17.07.2012 | X | |
48 | X | X | 24.07.2012 | X | |
49 | X | X | 31.07.2012 | X | |
50 | X | X | 07.08.2012 | X | |
51 | X | X | 14.08.2012 | X | |
52 | X | X | 21.08.2012 | X | |
28.08.2012 | Oppsummering |
Leptophlebia marginata @ Igletjernet – Hedmark
Mottatt klekkerapport fra Insektsguiden.
http://hkd.co/insektsguiden
Vinn en fiskeweekend!
Sammen med Ørretens rike arrangerer vi vårens store fiskekonkurranse.
Vinn en fiskeweekend, med guiding, overnatting og fiskekort – alt inkludert!
Vinneren kan velge mellom to fantastiske fiskedestinasjoner; Hemsil eller Holselva. Dette passer for deg enten du liker å fiske med flue eller aktivt markfiske.
Se: Kart over Holselva og Hemsil
Alt du trenger å gjøre er å lage minst én fangstrapport her på HOOKED.no, av en ørret du har fanget. (Spiller ingen rolle når du faktisk fanget den).
Fangstrapporten MÅ inneholde bilde for at den skal telle i konkurransen. Og ørreten må være over 250 gram – fanget på sportsfiskeredskap.
Den 11. juni trekker vi en heldig vinner!
Øk dine sjanser!
Hver fangstrapport av ørret du lager teller som ett lodd. Så jo fler du lager, desto større sjanse har du til å vinne!
>> Legg til en fangstrapport nå <<
Vinneren kan velge mellom;
Fiskeweekend i Ørretens Rike – Hemsila – Fluefiske
- 1 dags guiding med Tor Grøthe i Hemsila
- Overnatting på Grøthe Gård i Hemsedal (Fra fre-søn)
- Fiskekort fra iNatur for 3 dager.
Fiskeweekend i Ørretens Rike – Holselva – Aktivt markfiske eller fluefiske
- 1 dags guiding med Trond Andersson i Holselva
- Overnatting på Aal pensjonat i Ål.
- Fiskekort fra iNatur for 3 dager.
Regler
- Fangstrapporten må være av en vanlig ørret (ikke sjøørret)
- Bilde må vedlegges fangstrapporten
- Vekten må være større enn 250 gr
- Må være fanget på sportsfiskeredskap (ikke garn e.l.)
- Du må være fiskeren av fangsten
- Konkurransen varer fra 10.mars til 10.juni
- Fangsten kan være fanget utenfor konkurransens varighet.
- Du må kjøpe fiskekort igjennom iNatur for valgt tidsrom, og får refundert utlegget av iNatur (grunnet bookingsystemet).
- Juks fører til umiddelbar diskvalifikasjon
- HOOKED.no og Ørretens rike forbeholder seg retten til å endre reglene underveis
Mjøsfisket i gang
– Da vi kom ned på stranda kvelden 30. april, oppdaga vi at krøkla hadde begyt gytinga inn mot land. Krøkla er hovedmat for mjøs-ørreten, og denne gytinga pleier normalt skje rundt 17. mai. Når gytinga nå er i gang så tidlig, betyr det at fisken vandrer og at sesongen har starta for fullt, forteller Larsen på Moelv og Omegn JFFs nettsider.
Les også : Krøkle
Sju båter var derfor på pletten i Ringsakerfjorden da fiskesesongen åpna på morgenen 1. mai – og alle fikk fisk:
Øyvind Sjørengen og Finn Erik Rønning med flott mjøsørret. Foto: Moelv og omegn JFF.
Storeslem til Gjøvik
– De tre største fiskene fikk Øyvind Sjørengen fra Gaupen og Finn Erik Rønning fra Ingeberg. Sjørengen fikk en på 4,78 kilo og en på 3,32 kilo, mens Rønning kunne lempe inn en fisk på 3,02 kilo. De fleste fiskene første natta var på drøyt to kilo, og alle som ble veid inn på Ringstrand var av meget god kvalitet, forteller Larsen.
Han forteller at det ble tatt mange fine matfisker på rundt to kilo denne natta. Det går imidlertid rykter om at erkefiendene i Gjøvik hanka inn storeslem denne natta: En gjøvikenser skal nemlig ha tatt en ørret på over 7 kg….
Godt mai-fiske
Så spørs det om mjøsfiskerne klarer gjenta fjorårets mai-suksess: Av de 58 som ble meldt inn til Hamar Arbeiderblads fiskekonkurranse i 2011, ble mer enn førti tatt i mai. De som toppa fjorårets liste, kom imidlertid litt lengre ute i måneden – Kjell Arne Slettum fra Brumunddal (8,6 kilo – tatt 17. mai i Furnesfjorden) og Hallvard Furuset fra Åsvang (7,2 kilo – tatt 26. mai i Nessundet).
– Morsomt blir det også å følge med på hva som skjer nede i Åkersvika denne måneden. Dette er tida for å prøve seg på storgjedda. 2. mai i fjor tok Jørgen Asplund ei gjedde på 18,6 kilo, noe som forøvrig ble registrert som norgesrekord. Det skal bli spennende å se hva fiskesesongen 2012 bærer med seg, medgir Hamar Arbeiderblad.
Hvordan kjøre fisk ? – [Video]
Eller kanskje ikke?
Hvordan fiske Ørret? – Art nummer 36 / 52
Norges mest populære fisk!
Lørdag 8. januar 2012 dro jeg ut på vinterens første isfisketur for å dra opp litt abboragn, altså småmort. Det gikk som vanlig veldig greit på det lille vannet jeg bruker til å skaffe agnfisk til abborfiske i Degernesfjella, og art nummer 35 var et veldig lite overraskende faktum.
Morttjern 8-1-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).
Art nummer 36 kom imidlertid langt raskere enn jeg ville ha tippet på forhånd. Etter å ha fått et tyvetalls mort i hullet syntes jeg fisket ble litt tregere, så jeg boret et nytt hull noen meter lenger bort, og slapp ned pimpelen for å lokke inn noen mort med blinkingen. Det nappet umiddelbart, men litt mer voldsomt enn småmorten (her må ordet voldsomt tolkes veldig relativt…). Fisken satt ikke, men jeg dro opp og sjekket maggoten, og slapp ned igjen.
Og der satt fisken! Ikke stor, men større enn de vanlige mortene som jeg bruker å få på dette lille tjernet. Og det var da heller ingen småmort som kom opp av hullet, men i stedet art nummer 36:
Morttjern Ørret 8-1-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).
Ørret. Norges mest populære fisk i ferskvann.
Ørret på pimpel 8-1-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).
Det ble ingen flere ørret på Morttjern denne dagen, men så var det jo heller ikke ørret jeg fisket etter.
Senere fiske av arten:
Den 15. januar skulle fiskeklubben jeg er med i ha klubbmesterskap på et abborvann i Degernesfjella. I dette vannet har det blitt fanget drøyt stor abbor, men denne dagen ville den ikke. Ørreten ville imidlertid ha mort, og det ble to stykker på isen. Karl Johan fikk den fineste på 34 cm:
Vakker ørret på 340g-34cm 15-1-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).
Mens jeg fikk et uthungret slips av en ørret på 30 cm.
BILDE: Slipsørret på 160g-30cm 15-1-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).
Selv om slik småørret ikke akkurat slåss bra fra seg, er det alltid moro med run på nappvarslerne, og det er jo en vakker fisk som også gjør seg godt i stekepanna.
Siden da har det ikke blitt flere ørret i «52-52», men så har jeg heller ikke fisket etter ørret. Det gjør jeg som regel en gang i året; den 18. mai i et lite godvann jeg har, som med denne ene turen gjerne leverer til 2-4 middager.
Om ørret
Hva skal man skrive om denne arten som ikke er skrevet hundretalls ganger tidligere? Eller hundretalls ganger bedre, for den saks skyld? Ørreten er nok selve nasjonalarten i ferskvann i Norge, og ikke nok med det; den er blant de mest populære i saltvann også!
Det er jo ikke rart den er populær; den kan fiskes med omtrent alle metoder på alle tider av året, den er en meget god fighter når den kommer opp i en viss størrelse, og den er en flott matfisk.
Skogsvannsørret fra ytre Østfold på 1650 gram 18.05.08 (Foto: Leif Andersen).
I sjøen er de mest vanlige metodene for å fiske sjøørret fluefiske, slukfiske (dorging og kasting) og duppmeite med agnfisk eller børstemark. På sjøisen er det mange som bruker agnsild. I saltvann er de sikreste stedene strømsatte odder og sund over det som kalles leopardbunn (vekselvis grus/sand og alger) på 2-6 meters dyp. Men sjøørreten går også pelagisk eller langs land i bukter og viker.
Leif med sjøørret på 1750 gram fra Østfoldkysten 08.04.07 (Foto: Ole-Håkon Heier).
I ferskvann kan man omtrent bruke alle metoder om tenkes kan; sluk, trolling, mark, agnfisk, maggot, flue etc. både sommer og vinter. Man kan fiske både på strømmende og i stille vann, i små bekker og store vann, i lavlandet og på fjellet. Og mest fornuftig metode avhenger av hvor man fisker, gjeldende værforhold og hvilken størrelse på fisken man er ute etter. Husk bare at de største ørretene gjerne er rovfisk;)
Hyggelig ørretfangst fra et tjern i indre Østfold 04.06.06 (Foto: Lene Sørlie Heier).
Ørreten er enormt fleksibel: den kan trives i bittesmå bekker like godt som i store vann og i sjøen. Noen bestander består av masse småfisker, mens andre bestander kan inneholde rovfisk som blir over 10 kilo på det største. Det eneste den trenger er rennende ferskvann for å kunne lykkes med reproduksjonen. Den er heller ikke veldig tolerant for lav surhetsgrad (pH) i vannet.
Ørretfangst fra et overbefolket vann i Hedmark 16.09.2002 (Foto: Ole-Håkon Heier).
Som man skjønner av avsnittet over vil definisjonen av en stor ørret variere voldsomt med hvor man fisker. I vann med de rette forholdene kan ørreten nå vekter på over 10 kilo – norgesrekorden er på hele 15,3 kilo. Mange steder er dog en kilosørret en flott fisk, og det er nok er norm som mange forholder seg til.
Feit Vormaørret på 1690 gram 08.10.2005 (Foto: Stein Johannessen).
For mer om ørret les her: HOOKEDs fiskeleksikon eller Fiskipedia
Ukens apropos
Fjerningen av innlandsfiskeavgiften.
I 2002 bortfalt fiskeravgiften og fiskefondet for innlandsfisk. Jeg vil tro at en del sportsfiskere så på dette som en god ting, men selv synes jeg ikke det. Der det tidligere fantes noe midler fra det offentlige til tiltak for innlandsfisk, finnes det ikke lenger noen slike midler. Det som fiskerne måtte se som positivt var at de måtte betale enda mindre for å fiske. Noen påsto dette ville føre til bedre rekruttering, men avgiften var uansett så lav at det neppe hadde noen stor betydning. I tillegg var det gratis for barn og unge opptil 16 år.
Når jeg nå jobber både i NJFF Østfold og er leder av fiskeutvalget i Midtre Degernes grunneierlag leter jeg med lys og lykte etter mulige midler til forskjellige tiltak og prosjekter. I NJFF-sammenheng primært for å få finansiert vårt rekrutteringsopplegg til sportsfiske gjennom skolene, og i grunneierlaget for å finansiere fysiske tiltak for å bedre fisket. Men de midlene som finnes er enten øremerket kalking eller anadrome laksefisk. Og tilgjengelige midler øker ikke akkurat i disse pottene heller fra år til år. De blir nemlig gjerne salderingsposter når politikerne setter opp sitt statsbudsjett, og ved flere anledninger har NJFF forhindret kutt i f.eks. tilskuddene til kalking.
Mitt inntrykk bekreftes av en rapport laget av NINA (Norsk institutt for naturforskning) i 2009. Der skrives det i sammendraget at «bortfallet av fondet synes å ha hatt en klar negativ effekt på innlandsfiskeforvaltningen» og at «det er ikke mulig å påvise om fjerningen av innlandsfiskeavgiften har påvirket deltagelsen i innlandsfiske positivt, men dette er lite trolig».
For mer om dette les gjerne NINA-rapporten «Det ble så stille. Evaluering av bortfallet av fiskeravgiften og fiskefondet for innlandsfiske» fra 2009: http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2009/449.pdf
Min konklusjon er i alle fall klar: jeg vil ha innlandsfiskeavgiften tilbake!
Siden sist
Og våren venter fremdeles med sin ankomst…sannelig har det ikke kommet snø (som dog ikke blir liggende) flere ganger den siste uka.
Endelig fikk jeg en ny art i «52-52», og den var veldig kjærkommen ettersom tiden begynte å løpe ut, men mest av alt fordi det faktisk var en helt ny art for min del! Art nummer 87 kunne noteres søndag 15. april. Men mer om det neste uke.
En ny harrtur har det også blitt. Det ble harr nok til en middag, men så mye mer er det ikke verdt å skrive om turen her.
Dermed er jeg fortsatt 3 uker unna å bryte kravet som ble satt i 52-arters-prosjektet….
Per 21. april har jeg vært på 24 turer i saltvann og 25 turer i ferskvann siden 12.8.
Neste uke kommer en liten flat sak med stor kjeft som faktisk er min art nummer 87…
# | Fangstdato | Art | Publ. | Største fisk + dato | Ukens apropos |
---|---|---|---|---|---|
1 | 12.08.2011 | Torsk | 01.09.2011 | 5500 gram – 14.8.2011 | Gode forberedelser |
2 | 12.08.2011 | Brosme | 08.09.2011 | 3760 gram – 15.8.2011 | Miljøgifter i sjøfisk |
3 | 12.08.2011 | Hyse | 15.09.2011 | 2420 gram – 15.8.2011 | Barn og fiskemat |
4 | 13.08.2011 | Sei | 22.09.2011 | 1740 gram – 26.2.2012 | Sikkerhet på sjøen |
5 | 13.08.2011 | Kveite | 27.09.2011 | 20000 gram – 17.8.2011 | Mangler på ferdige kunstagn |
6 | 14.08.2011 | Lusuer | 04.10.2011 | 370 gram – 14.8.2011 | Artsbestemmelse av uerfisker |
7 | 15.08.2011 | Gråsteinbit | 11.10.2011 | 880 gram – 15.8.2011 | Artsdatabanken |
8 | 15.08.2011 | Hvitting | 18.10.2011 | 590 gram – 26.2.2012 | Minstemål i sjøen |
9 | 16.08.2011 | Lange | 25.10.2011 | 800 gram – 22.9.2011 | Knyt dine egne takler |
10 | 30.08.2011 | Abbor | 01.11.2011 | 200 gram – 30.8.2011 | Miljøgifter i ferskvannsfisk |
11 | 30.08.2011 | Ål | 08.11.2011 | 960 gram – 30.8.2011 | Ålens tilbakegang |
12 | 09.09.2011 | Sandkutling | 15.11.2011 | 3,2 gram – 9.9.2011 | Kutlinger og artsbestemmelse |
13 | 09.09.2011 | Svartkutling | 22.11.2011 | 26,5 gram – 5.11.2011 | Mikromeite |
14 | 09.09.2011 | Sandflyndre | 29.11.2011 | 600 gram – 22.9.2011 | Flytebrygger, andre brygger og fiske |
15 | 09.09.2011 | Bergnebb | 06.12.2011 | 50 gram – 25.9.2011 | Bruk av leppefisk i oppdrettsindustrien |
16 | 09.09.2011 | Berggylt | 13.12.2011 | 1180 gram – 25.9.2011 | 1000 fish blog |
17 | 09.09.2011 | Makrell | 20.12.2011 | 450 gram – 23.9.2011 | Friluftsfjorden |
18 | 21.09.2011 | Grønngylt | 27.12.2011 | 120 gram – 22.9.2011 | Research og rekognosering |
19 | 21.09.2011 | Blåstål/rød-nebb | 03.01.2012 | 260 gram – 23.9.2011 | Kjønnsskifte hos leppefisk |
20 | 21.09.2011 | Sypike | 10.01.2012 | 148 gram – 5.2.2011 | Sikkerhet på isen |
21 | 21.09.2011 | Havål | 17.01.2012 | 16750 gram – 21.9.2011 | Nappdeteksjon under bunnmeite i mørket |
22 | 22.09.2011 | Knurr | 24.01.2012 | 390 gram – 22.9.2011 | Fiskelogg |
23 | 22.09.2011 | Glassvar | 31.01.2012 | 560 gram – 22.9.2011 | Lett driftfiske fra båt i sjøen |
24 | 22.09.2011 | Dvergulke | 07.02.2012 | 16,5 gram – 22.9.2011 | Ett eneste napp kan avgjøre alt |
25 | 25.09.2011 | Gressgylt | 14.02.2012 | 53 gram – 25.9.2011 | Rare fangster som ikke er fisk |
26 | 11.10.2011 | Gjedde | 21.02.2012 | 12480 gram – 02.12.2011 | Ikke drep store rovfisker i ferskvann |
27 | 24.10.2011 | Skrubbe | 28.02.2012 | 440 gram – 24.10.2011 | Feilkroking av fisk |
28 | 24.10.2011 | Harr | 06.03.2012 | 510 gram – 10.11.2011 | Bruk av maksmål og minstemål i ferskvann |
29 | 28.10.2011 | Ulke | 13.03.2012 | 157 gram – 28.10.2011 | Miljøsaken er så mye mer enn klima |
30 | 30.10.2011 | Øyepål | 20.03.2012 | 137 gram – 30.10.2011 | Slimål – naturens renovatører |
31 | 05.11.2011 | Lyr | 27.03.2012 | 64 gram – 5.11.2011 | Bonusfangster – et av mange positive overraskelsesmomenter under fiske |
32 | 05.11.2011 | Ålekvabbe | 03.04.2012 | 111 gram – 19.11.2011 | Misforstått fredning? |
33 | 13.11.2011 | Lake | 10.04.2012 | 1560 gram – 18.3.2012 | Barn og fiske |
34 | 19.11.2011 | Rødspette | 17.04.2012 | 14 gram – 19.11.2011 | Kraftutbygging |
35 | 08.01.2012 | Mort | 24.04.2012 | 60 gram – 15.1.2012 | For og foring |
36 | 08.01.2012 | Ørret | 01.05.2012 | 175 gram – 8.1.2012 | Fjerning av innlandsfiskeavgiften |
37 | 15.04.2012 | X | 08.05.2012 | 180 gram – 15.4.2012 | |
38 | X | X | 15.05.2012 | X | |
39 | X | X | 22.05.2012 | X | |
40 | X | X | 29.05.2012 | X | |
41 | X | X | 05.06.2012 | X | |
42 | X | X | 12.06.2012 | X | |
43 | X | X | 19.06.2012 | X | |
44 | X | X | 26.06.2012 | X | |
45 | X | X | 03.07.2012 | X | |
46 | X | X | 10.07.2012 | X | |
47 | X | X | 17.07.2012 | X | |
48 | X | X | 24.07.2012 | X | |
49 | X | X | 31.07.2012 | X | |
50 | X | X | 07.08.2012 | X | |
51 | X | X | 14.08.2012 | X | |
52 | X | X | 21.08.2012 | X | |
28.08.2012 | Oppsummering |
Fjærmygg @ Nydammen – Sør-Trøndelag
En og annen fjærmygg glimtet til. Ikke den store klekkingen og ikke noe fisk å se heller. Halve dammen er dekket av is enda. Var litt snø i lufta innimellom…