More
    Home Blog Page 215

    Delta i Insight Genesis Challenge

    Skjermbilde av dybdekart

    Lyst til både å få dybdekart, og kunne vinne ekkolodd fra Lowrance i samme slengen? Da er denne artikkelen verdt en kikk.

    Insight Genesis er karttjenesten til Lowrance, Simrad og B&G. Du har allerede sett en artikkel om karttjenesten her på Hooked.no, den artikkelen ligger i arkivet her på siden.

    01. april 2014 var startdatoen for en Insight Genesis-konkurranse, hvor de som kartlegger størst areal hver måned fremover kan vinne fete premier.

    1. Lowrance HDS 7 Touch
    2. Lowrance Elite 5 HDI
    3. Lowrance Elite 4 HDI
    4. – 8. Etttårig Premium-abonnement på Insight Genesis.

    Her er en filmsnutt som forklarer hvordan du kan delta

    Du må ikke nødvendigvis ha siste skrik i toppmodeller av maritim elektronikk ombord for å delta. Her er en liste over Lowrance-enheter som kan brukes i konkurransen:

    • HDS Touch
    • HDS Gen 2
    • HDS Gen 1
    • Elite HDI
    • LMS

    Påmelding og regler finnes her: http://insightgenesischallenge.com/site/

    IG Challenge

    PS – du du kan også sende inn sonarloggene dine til www.dybdekart.no

    Vinneren av Tipp vekta konkurransen ble…!

    På Villmarksmessen hadde vi tradisjonen tro en gjettekonkurranse. «Tipp-vekta-på-gjørsen-mens-du-koser-deg-med-en-gratis-vaffel-konseptet».

    Flere hundre innmeldinger, masse fornuftig og tildels ufornuftig prat i ren messeånd. Kjente fjes, nye ansikter, gamle kontakter – det skjedde noe konstant. Takk til alle som tok turen innom!

    Premie
    Vinneren stikker av med en fiskeveske med innhold til en totalverdi på ca 3.500,-

    Vinneren ble

    Fredrik Moe som tippet 9150 gram. Gratulerer!

    Vi ble opplyst at fisken til Grutle veide 9.100 eller 9.200 gram, så vi tok et siffer midt imellom.

    I skyggen av laksen

    Sjøørreten spiller hovedrollen i dokumentaren «I skyggen av laksen», som vises i Ut i naturen på NRK tirsdag 8. april. I Pandora Film-dokumentaren tar Kenneth Bruvik, kjent fra Gjedda, Nordens krokodille og Dronninga i dypet, seerne med inn i hverdagen til den norske sjøørreten. Her får en se både triste sider og suksesshistorier knyttet til en av våre mest populære sportsfisker.

    Blant bidragsyterne i dokumentaren er elevene på Steinerskolen på Skjold i Bergen. Sammen med Bruvik har de gjort et stort kultiveringsarbeid i sitt lokale vassdrag. Steinerskolen ble sånn sett også en naturlig lokasjon for et stunt Bruvik og co drar i gang allerede onsdag kveld. I forbindelse med dokumentaren inviteres det nemlig til debatt om norsk sjøørret og forvaltningen av sjøørretvassdrag på nettopp Steinerskolen.

    Skoledørene åpnes klokken 18.00, og sammen med Reidar Staalesen gjør Bruvik rede for kultiveringsarbeidet skoleelevene har holdt på med over en lengre periode. Klokken 18.10 er det førpremiere på «I skyggen av laksen», seks dager før den går ut til alle norske husstander. Deretter forteller Bruvik om arbeidet med dokumentaren.

    Klokken 19.30 tar politikere, miljøvernere, forskere og flere den store debatten om sjøørreten og dens oppvekstområder og fremtidsutsikter. Ordstyrer er Bjarte Erstad, mens forsker Tore Wiers fra Uni Miljø står for innledningen. I panelet finner vi representanter fra Miljøpartiet De Grønne, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Alv Arne Lyse (NJFF), Rune Jensen (SalmonCamera) og Kurt Oddekalv (Norges miljøvernforbund) stiller også.

    Arrangementet er åpent for alle, så har du muligheten og bor innenfor rimelig nærhet er det bare å merke av 2. april klokken 18.00 i kalenderen. Om du bor for langt unna er det 8. april klokken 19.45 du må notere i den samme kalenderen. NRK1 er kanalen.

    Våren har kommet til Vestlandet

    Årets Vestlandsvinter satt lenge i, selv målt etter vår nokså høye terskel for elendig vær. Ikke det at vi har vært plaget med noe særlig kulde, glatte veier eller metervis med snø som må måkes altså, men surt har det like fullt vært. Tungt regn og nordavindskuling eller storm fra alle kanter har vært mer eller mindre konstantene siden pepperkakene kom i butikkene en eller annen gang på høsten i fjor, og det har i det hele tatt vært tungt å være sportsfisker.

    En del fiske har det selvsagt blitt, for vi er jo tross alt ikke riktig skrudd sammen vi som holder på med dette her. Men noe særlig matnyttig har vi ikke fått ut av det. Vindretningen har stort sett tvunget oss i le når vi har fisket fra land, og de få kystmeiteøktene vi har fått til har derfor gått til grunne steder. Båtturer har jevnt over vært en glemmesak. To økter i båt har det blitt siden nyttår, 1. januar og 12. januar. Etter dette har de få turene vi har hatt vært fra land.

    Så en dag seint i mars gliste Gislefossen omsider med en stor Vestlandssol ved sin side. Og samme mann kunne også fortelle at denne solen, den skulle holde seg i området i all overskuelig fremtid. Dermed var det plutselig håp om å komme seg på sjøen igjen etter gammelt. Dette håpet var det flere som øynet, og søndag fikk jeg telefon fra Lars-Ivar om at havet ventet kommende tirsdag. Jeg hadde noen fridager til gode, og ikke minst en sporty kone med en baby på armen, og dermed var det avgjort. Her skulle storlangene til pers.

    Å stå opp klokken 04.30 er aldri enkelt, selv om jeg den siste tiden har blitt vant til det. Og når en skal på sjøen går det faktisk overraskende bra. Vi hadde utror fra Nautnes så tidlig som overhodet mulig, så etter å ha plukket opp Lars-Ivar i Bergen og Kristian en eller annen plass ute i Øygarden, beinet vi rett til havnen. Det vil si, en liten pitstopp for å hente agn og legge igjen litt biologisk og nøye fordøyd avfall måtte til, men vi var likevel overraskende godt i rute da vi rundt klokken 08.00 tøffet ut blant holmer og skjær, med solen i øynene og kursen lagt mot Holmengrå ytterst i havet.

    Fedje 2
    Stenger og sneller er klare til kamp.

    Skallene vest av Fedje huser mye fin fisk, men det er sjelden vær til å fiske effektivt her ute. Denne dagen var det derimot vær, og allerede på første grunntopp gikk Kristian seg i fin fisk på direkten. Fleksen i klingan var god, og vi trodde på pen lange. Der tok vi feil. Opp kom nemlig en torsk, som fikk åtte blanke kilo ut av vekten. En finfin start.

    Fedje 3
    Kristian har fisk på direkten.
    Fedje 4
    En fin torsk bryter vannoverflaten.
    Fedje 5
    Åtte blank, og en fin start på dagen.

    Vi fisket oss gradvis utover, og Kristian herjet i baugen de første timene. Torsken fikk følge av lange på gode syv kilo, samt en hel liten bataljon av brosmer. Selv kroket jeg en hvitting og en brosme, begge tatt på den alltid tilstedeværende artskroken. Snart kom også småseien, og heller ikke den takket nei til 1/0-en med det vesle makrellagnet.

    Vi har fått mye fin lange her ute tidligere, men vi traff liksom ikke helt på bettet denne dagen. Fisk ble det for all del, etter hvert to fulle kasser, men det gikk mest i brosme og mindre langer. Et par torsker ble det også, men vi hadde noen kilo igjen til tikilosgrensen, som en jo alltid er interessert i å bikke når en fisker på denne måten.

    Fedje 6
    Nokså upåklagelig.

    Likevel, på en dag som dette hadde vi faktisk klart oss uten fisk i det hele tatt. Etter hvert som timene gikk ble været nemlig finere og finere. I flere timer lå vi faktisk rett vest for Holmengrå uten en krusning på vannet. Slike dager går det ikke tretten av på dusinet. Den saken kan du spise plumbo på. Tidvis var det også så varmt at vi satt i genserne, og vi kunne sikkert med fordel kastet disse også. Men altså, er en på sjøen så må en jo prøve å få noe skikkelig, og i avslutningen prøvde vi noen steintopper litt grunnere. Her traff vi på noen langer, men dessverre ingen store.

    Fedje 7
    Lars-Ivar med fleks.

    Utenom det opplagte fiskesuget handlet turen også om å teste litt nytt utstyr. Vi fisket med Campelen sine hjemmelagde dypvannstakkel, med mye selvlysende krimskrams langs takkelstammen. At redskapen fisker er hevet over enhver tvil, men som med det meste annet av havfiskeutstyr liker også brosmene det som blir servert. Og straks strømmen førte oss av steintoppene, var ikke havets bulldoger langt unna. Nuvel, mye fin filet ble det uansett, og siden nesten all fisken spydde på trollhummer, er det også grunn til å tro at kjøttet kommer til å smake førsteklasses.

    Fedje 10
    Kristian med dagens to største.

    Selv hadde jeg også med meg både ny stang og ny snelle som fikk sitt første møte med norsk storhav denne dagen. Begge bestod testen med glans. At 20-30-punderen til Kenzaki kom til å levere visste jeg egentlig på forhånd. 6-12-eren er jo suveren, og storebror kan selvsagt ikke være noe dårligere. Den nye snellen, en Talica 12 med to gir, var også en drøm å fiske med. Jeg ser for meg at vi kommer til å få mange fine fiskeopplevelser sammen i tiden fremover. Takk for en flott dag på sjøen karer, neste gang bunner vi vekten…

    Fedje 1
    Det ble i alle fall mye matfisk.

    PS: I helgen nådde det fine vårværet her hos oss nye høyder. Så fint var det at arvingen på under to måneder var med på fisketur i nesten tre timer. Hele historien kommer i løpet av uken.

    Floymerking av sjøørret fungerer

    I Sandvikselva i Bærum tar de sjøørretbestanden på alvor. – Tagging og merking av fisk er essensielle teknikker for å skaffe verdifull informasjon om forskjellige fiskearter og krepsdyr, sier Morten Merkesdal til Bærum kommune sine egne nettsider.

    Noen typer merking gjør det mulig å følge  bevegelse og vandringer, andre typer gir muligheter for å samle opplysninger om for eksempel vekst, tetthet og dødlighet.

    – Det meste av stamfisken som ble brukt i Hamang klekkeri fra 2012 og framover er floymerket. I 2013 ble det merket 400 sjøørret. Disse er ikke alle stamfisk, men også fisk som har gytt på naturlig vis, sier Merkesdal.

    Ørretmerker
    Merketagger. (Foto: Bærum kommune)

    En Floytag festes med en «t-bar» i plastikk som likner den som brukes til å feste merke- og prislapper på klær. Merkene var i 2012 hvite med kun en firesifret tallkode. Årets (2013) merker er røde, og har i tillegg til en tresifret tallkode en gmailadresse (sandvikselva@gmail.com).

    – Dersom du skulle få en sjøørret med et slikt merke, enten i Oslofjorden eller i noen av elvene og bekkene rundt fjorden, ønsker vi at du noterer deg fargen på merket samt nummeret som står der. Ta gjerne et bilde av fisken også, og mål lengden på den, sier Merkesdal.

    Merket ørret
    Merket ørret. (Foto: Bærum kommune)

    Mannen med det ekstremt passende etternavnet kan ellers fortelle at informasjon om fisken sendes til e-postadressen på merket. Når det gjelder informasjon om fisk som bærer merket fra 2012 med kun et firesifret nummer sendes samme informasjon til Morten Merkesdal i Bærum kommune.

    Blant gjenfangstene av de 200 sjøørretene som var merket i 2012, ble 15 fisker tatt i fjorden. Den lengste, registrerte vandring var til Moss. Under stamfiske i Sandvikselva i 2013 ble sju av disse gjenfanget.

    – Dette forteller oss at noen fisk kommer tilbake for å gyte hver høst, sier Merkesdal til Hooked.

    Westin viser nyheter og produkter for årets predator- og havfiskesesong – Villmarksmessen 2014

    Vi tok en prat med Tore Tiltnes fra Westin om noen av deres slagere; Mike The Pike, Crazy Daisy og Big Bob:

    Se andre videoer fra Villmarksmessa 2014

    3D Crayfish og annet snadder til årets gjeddesesong – Savage Gear-produkter på Villmarksmessen 2014

    Steinar Unnestad i fra Savage Gear tok turen innom vårt studio på Villmarksmessen. Han viste frem 3xEFTEX-vinner 3D Crayfish og annet snadder som du trenger til årets gjedde- og abborfiske.

    Se andre videoer fra Villmarksmessa 2014

    Bli klar for årets laks- og sjøørretsesong – Guideline-produkter og skyteliner på Villmarksmessen 2014

    Vi tok en prat med Jan Erik Granbo fra Guideline som fortalte litt om deres familie med skyteliner, og hva du trenger til årets laks- og sjøørret sesong!

    Se også andre videoer fra Villmarksmessen her.

    I denne YouTube videoen finner du mer info om COMPACT skytelinene

    Her er en video om Power Taper Triple-D linene

    og her er videoen med Scandi linene.

     

    Harr – en flott sportsfisk!

    Svein Gabrielsen har vært ute på fisketur igjen. Denne gangen er det harren som har fått kjørt seg. Enjoy, og god helg fra oss i Hooked:

    Harr er min barndoms fisk. Akkurat som østlendingene har et spesielt forhold til abboren, sørlendingene til makrellen og vestlendingene til småseien (pale) er det harren som vekker nostalgien i meg.

    I min oppvekst i Finnmark fikk jeg boltre meg i fiskerike elver som Altaelva og Tanaelva og her var harren kun noe barna fisket etter. Jeg var nok litt barnslig av meg for jeg var langt oppe i tenårene uten at jeg sluttet å synes at det var moro å fiske harr. Men da vi flyttet til vestlige deler av Østlandet var det slutt og det gikk et par tiår før jeg igjen skulle fiske målrettet etter harr. Men så fikk jeg plutselig en akutt 40-års krise – noe forsinket riktignok. Men i stedet for å slite seg gjennom Birken, løpe etter unge blondiner eller kjøpe motorsykkel gikk jeg heller i barndommen og dro for å fiske harr! Målrettet harrfiske for første gang på flere tiår!

    Men før jeg skal fortelle om denne turen, som fant sted sist søndag, skal jeg fortelle litt om mine tanker om fiske etter litt større harr på sentrale Østlandet. For selv om jeg ikke har hatt turer dedikert til kun harren har jeg slumpet borti ganske mange harr de siste årene.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Det siste tiåret har jeg fisket en del i elver som Glomma og Vorma og jeg har merket meg at det ikke er uvanlig å få harr som bifangt når man fisker med sildesluk. Tvert imot får jeg temmelig ofte fine harr på sluker beregnet på ørret. Så ofte at jeg begynte å lure på om sildesluk faktisk kan være rette medisinen om man er ute etter litt større harr. Flere ganger har jeg fått harr som har gulpet opp opptil flere småfisk, så det er ingen tvil om at harren kan være en skikkelig rovfisk til tider. Meite og fluefiske under de rette forholdene gir nok flere fisk. Men kanskje – og jeg sier bare kanskje – så er slukfiske det beste for de største harrene i elver hvor den ofte er på fiskediett. (Sånn allround og året sett under ett.)

    02 Harr

    Hvis man skal fiske målrettet etter harr i store elver som Glomma og Vorma med slukstang på denne tiden av året vil jeg si at det er to metoder som peker seg ut. Meite (fiske med agn) og slukfiske.

    Meite er det absolutt vanligste og det fungerer – det er det ingen tvil om. Får du en krok med mark på til å følge bunnen nedover elva (ved hjelp av et søkke) er sjansen god for at en harr, eller en annen fisk får marken foran seg, og da er sjansen absolutt til stede for at den lar seg friste. Det samme om du velger å la marken (ved hjelp av søkke selvsagt) ligge på bunnen i en spennende strømkant eller i en bakevje og satser på at fisken snuser den opp. Riktig søkkevekt tilpasset strømstyrke og dybde er viktig. Passe krokstørrelse er 8-10 og agnet kan gjerne være små livlige meitemark eller en klase med maggot. Om meite med agnfisk kan fungere bra etter harr har jeg ikke testet nok til å kunne si noe om.
    Når det gjelder fiske med sluk er både spinnere, små wobblere og skjesluker fangstgivende til tider. Og gjerne fisket i kombinasjon med et søkke eller synkende bombarda-dupp for å komme lenger ut og ned. Men det er spesielt fiske med sildesluk som fungerer bra på harr over halvkiloet. Og da fisker jeg på akkurat samme måte som jeg gjør etter ørreten.

    Vel – over til turen min på forrige søndag.

    Jeg hadde som nevnt fått det for meg at det nå var på tide å prøve en rendyrket tur etter harr. Det utvalgte stedet var en lokalitet i en av elevene jeg nevnte over hvor jeg har slumpet borti noen fine harr på tidligere turer med ungene. Jeg hadde lenge tenkt på hvordan det ville gå om jeg dro dit en gang uten barn – og satset kun på harren. Og nå skulle jeg altså gjøre det. Selskapeligheter kvelden før gjorde at det ble en ettermiddagstur og ikke dagstur som opprinnelig planlagt, men men.

    Man skulle tro at det i bo i Oslo ikke er det optimale for en allsidig sportsfisker, men det er det faktisk. I en times radius har man utrolig mye bra fiske etter mange forskjellige arter, spesielt i ferskvann. Man må selvsagt passe på å være på de rette plassene til de rette tidene, noe man lærer seg etter hvert.

    Vel, denne plassen tok det meg en time å komme til og jeg ble både glad og overrasket da jeg oppdaget at det ikke var andre fiskere der. Er man først på en god fiskeplass har man en unik mulighet. Det stå stor fisk inne ved land – og klarer du å få fisket på den uten å skremme den kan turen få en knallstart. Jeg satset på storeslem og fisket over området med en stor wobbler i håp om at det skulle stå en diger fiskespiser der som skulle la seg friste. Det skjedde ikke nå, og jeg gikk over til det fisket jeg egentlig skulle bedrive – målrettet fiske etter harr. Jeg hadde bestemt meg for å både fiske med mark og med sluk – og bruke en del tid på hver av metodene.

    For enkelthets skyld startet jeg med sluk – og da satte jeg på en Jensen Pirken i farge grønn/sølv 25 gram. Med 0.12 fireline (med fortom av monofilament) kunne jeg kaste sluken så langt jeg ville. Og nå ville jeg fiske av de dype områdene i elva hvor strømmen gikk tungt over. Metoden går kort beskrevet ut på å kaste såpass oppstrøms at sluken treffer bunn når den er ca. rett utfor deg. For så å la den danse nedover over bunnen nedover elva mens du gir liv i sluken med å pilke med stanga og innimellom slipper ut litt snøre for å få den til å holde seg i området over bunnen. Er strømmen svak kan man enten bruke en lettere sildesluk eller sveive sluken inn mens man rykker i stanga for å få sluken til bevege seg fristende. Når sluken nærmer seg land slik at du ser den, kan du se hvordan du bør rykke for å få den til å gå fristende. Og er du skikkelig heldig får du se når sluken plutselig forsvinner inn et fiskegap.

    Uansett – poenget er å få sluken til å oppføre seg fristende – og samtidig gjøre det i området litt over bunnen. Det kan være en utfordring i store strømfylte elver. Og det er vel også derfor det er mange som sliter med å få fisk på slike steder før de omsider får dreisen på det. Denne gangen gikk det overraskende lett – allerede på andre kastet var det fast fisk!

    03 Harr

    Og ikke lenge etter kunne jeg håve en fin halvkilos harr – bra start!

    04 Harr

    Etter å ha sluppet fisken pent ut igjen fortsatte jeg fisket og bare noen kast senere satt det en litt større harr som viste seg å veie 770 gram.

    05 Harr

    I dag var tydeligvis dagen for sildesluk, og jeg bestemte meg for å fiske litt til med det før jeg gikk over til mark for å se om det fungerte like bra akkurat i dag.

    Artig nok smalt det på en ny fisk få kast senere, denne på pene 930 gram.

    06 Harr

    Målet var jo ikke å få flest mulig fisk, men å teste litt metoder. Så etter litt fotografering av den fine harren gikk jeg over til å fiske med mark. Til tross for at jeg fisket effektivt over de samme områdene over en lengre periode skjedde det ingenting. Det kunne selvsagt bety at bittet var over. Og en måte å sjekke det på var jo å gå over til sluk igjen. Denne gangen valgte jeg en annen sluk som har fungert veldig godt etter ørret og harr i disse elvene, nemlig en gulrød sildesluk på 28 gram av typen som pleier å ligge i slike kurver til 15 kroner. Bytt ut splittringer og kroker på dem så blir de gode fiskefangere.

    Og joda – harren var fortsatt på hugget.

    07 Harr

    08 Harr

    Nå hadde jeg fått selskap av andre fiskere – dette er en populær fiskeplass så jeg kunne jo ikke regne med å få være alene her så lenge. Men det er alltid hyggelig å prate litt med andre likesinnede, dele litt erfaringer og høre litt om hva slags opplevelser andre har hatt på de aktuelle fiskeplassene.

    Jeg var egentlig godt fornøyd med fisketuren min og bestemte meg for å overlate godplassen til en av de andre, men måtte bare ta noen få sleng til – og da satt det jammen en harr til. Det viste seg å være dagens største på 960 gram.

    09 Harr

    Og med det takket jeg for meg. Jeg hadde både fått gleden av å få flere pene eksemplarer av min barndoms fisk. Og jeg hadde nok en gang bekreftet at sildesluk duger til harrfiske. Og jeg smilte for meg selv hele veien hjem igjen. Ingen tvil om at harren også kan gi flotte sportsfiskeopplevelser.

    Gratis dybdekart for sportsfiskere

    Morten med gjedde tatt ved en dypkant funnet med kart fra dybdekart.no

    Har du noen gang irritert deg over å måtte borre 50 hull i isen for å finne igjen røyevarpet fra i fjor? Kjørt på grunn med båten? Hva med å oppdage at man har fisket en hel dag på et sted som har helt feil dybde i forhold til den fisken man helst vil ha? Skal du kultivere et fiskevann, men lurer på vannvolum, bunnsedimenter eller lignende? Hvis noe av dette høres kjent ut, bør du lese videre.

    www.dybdekart.no er et initiativ av og for sportsfiskere for å få laget gode dybdekart for Norges innsjøer og vassdrag. Tjenesten er gratis og brukerbasert.

    Konseptet baserer seg på at brukerne av nettsiden sender inn data de tar opp med sine egne kombienheter, det vil si ekkolodd og GPS, og så brukes disse dataene til å lage dybdekart som brukerne får gratis tilgang til via www.dybdekart.no. De ferdige kartene lages i mange formater, alt avhengig av etterspørselen fra brukerne. De vanligste formatene er for print, for bruk i Google Earth og tilsvarende kartprogrammer og ikke minst som filer brukerne kan laste over på et minnekort og så bruke i kartplotteren i båten sin. Dermed får brukerne kart de kan bruke til å planlegge fremtidige fisketurer, og som de kan bruke underveis på fisketur for å finne grunner, dypkanter og andre bunnstrukturer som kan gi fisk. På nettsiden finner du både dybdekart.nos egenproduserte dybdekart, og dybdekart fra andre kilder.

    Det er verdt å nevne at dataene fint kan sankes inn på vanlige fisketurer eller under en kosetur med båten eller kanoen. Det er altså ikke nødvendigvis slik at man må gå veldig bevisst til verks for å «logge» et vann. Det ferdige kartet kan for eksempel se slik ut tilbake på en kartplotter, bildet under er et skjermbilde fra en Lowrance HDS:

    Skjermbilde av dybdekart
    Skjermbilde av dybdekart

    Eller så kan det se slik ut på ett nettbrett:

    dybdekart på IPad

    For en sportsfisker er det en stor fordel å ha tilgang til et skikkelig dybdekart. De fleste fiskearter har sine bunnformasjoner og –typer som de foretrekker, og gjerne til forskjellige tider på året. Ved å vite mer om hvordan «ditt» favorittvann ser ut under overflaten, øker du oddsen for napp betydelig. Med dybdekartet på en enhet med innebygget GPS behøver du aldri å lure på om du er på «riktig» sted, eller om den grunnen eller dypkanten du vil fiske av egentlig er 30 meter lengre bort.

    Morten med gjedde tatt ved en dypkant funnet med kart fra dybdekart.no
    Morten med gjedde tatt ved en dypkant funnet med kart fra dybdekart.no

    www.dybdekart.no kan også bistå foreninger som ønsker informasjon om sine vann i forvaltningsøyemed. I tillegg til rene dybdekart, kan informasjon om vannvolum per dybde og bunntype (myk/ hard) gjøres tilgjengelig for foreningen.

    Det beste av alt er kanskje at hele tjenesten er gratis for alle sportsfiskere! Alt du trenger for å være med, er en kombienhet som kan ta opp de nødvendige dataene, det vil si dybde og posisjon for dybdemålingen. Om du gjør det på isen, i båten, kanoen, kajakken, flyteringen eller Kon Tiki spiller ingen rolle så lenge dataene blir gode nok til å brukes. www.dybdekart.no kan ta i mot data fra de fleste merker av maritim elektronikk på markedet, for eksempel Lowrance, Simrad, Eagle, Humminbird, Garmin, B&G og Raymarine. I praksis koster kombienheter som kan brukes fra ca 2.600,- og oppover, de rimeligste på markedet er Lowrance Elite 4 HDI og Lowrance Mark 4 HDI.

    Bak nettsiden står to ildsjeler, Dan Strandberg og undertegnede, sammen med en gjeng sportsfiskere som hjelper til med å samle inn data. Du kan komme i kontakt med oss via Facebook, eller en egen dybdekart.no-tråd på Fiskersiden.

    Dybdekart logo