NJFF har lagd en egen side hvor du får en oversikt over de aktvitetene som skjer under Sportsfiskets År. Så langt er det meldt inn over 1000 arrangementer, noe som er en 10-dobling av et normalt NJFF år. En helt formidabel innsats fra NJFF og lokallagene altså. Det er så sinnsykt mange dugnadstimer og innstats i dette, at det fortjener en enorm Kudos før startskuddet går på Lørdag.
Hooked vil også gjøre endel akvititeter for å fremme fisking iløpet av 2014, men slike eventer vil ikke nødvendigivs dukke opp i kalenderen til NJFF, og vi er nok ikke eneste unntaket. Så glem ikke å ta kontakt med din lokale klubb, forening, ildsjel eller annet knutepunkt for jakt- og fiske. Det skjer noe i ditt område som du kan ta del av, og spre budskapet om.
Klikk her for oversikt over aktiviteter i Sportsfiskets År
Lørdag 10. mai er det som tidligere nevnt offisiell åpning av Sportsfiskets År i Bergen. Hans Majestet Kong Harald har meldt sin ankomst til Bergen for å være med på åpningen. Festplassen blir fylt med fiskeaktiviteter for hele familien, og lille Lungegårdsvann er allerede fylt med flotte ørreter som barna kan fiske etter.
Ørretfiske midt i byen
Festplassen i Bergen er altså valgt som åpningsarena for Sportsfiskets År. Her vil det myldre av folk og aktiviteter, som fluebinding, aktiviteter for barna, tilbereding av fisk med smaksprøver, demonstrasjon av fluekasting og mye mer.
Lille Lungegårdsvannet er altså allerede fylt med flotte ørreter som barna kan fiske etter. NJFF stiller med 100 fiskeinstruktører og 200 fiskestenger til alle barn som vil prøve seg.
Barnas dag
NJFF er svært stolte over at Kongen har sagt ja til å overvære åpningen av Sportsfiskets År. Sist gang han var med på et NJFF-arrangement var ved starten av vårt skolestangprosjekt i 2003, da vi delte ut 150.000 fiskestenger og pilkestikker til skoler og barnehager. Også dette åpningsarrangementet er først og fremst rettet mot de yngste.
Etter å ha overvært den offisielle åpningen vil Kongen bli vist rundt av to utvalgte «kongeambassadører», Are Mikal (12 år) og Stine (8 år), som begge er ivrige sportsfiskere og medlemmer i Fiskeklubben. De vil guide Kongen rundt på området under hele hans besøk.
I løpet av sesongen 2014 vil Fishspot sammen med samarbeidspartnere gjennomføre en brukerundersøkelse blant fiskere innenfor Fishspot. Vi ønsker blant annet å finne ut hvordan en kan utvikle et enda bedre sportsfisketilbud i regionen. Undersøkelsen vil bli lagt ut på våre nettsider med en tydelig lenke i løpet av mai måned. Blant de som svarer vil vi trekke ut to vinnere som hver vil få fiskeutstyr til en verdi av 12 500 kroner. Premiebordet vil bli publisert når undersøkelsen blir lagt ut på våre websider. Fishspot ønsker også svært gjerne bidrag fra dere fiskere i form av bilder, videosnutter, fiskerapporter eller liknende som kan ha nyhetsverdi for våre nettsider. Det trenger ikke være lange avhandlinger, et godt bilde eller morsomt bilde med en tilhørende setning eller to kan være en god sak. Vi trekker ut to utstyrspakker til en verdi av 12 500 kroner blant innsendte bidrag! Sender noen inn flere bidrag øker sjansen for å vinne. Mer informasjon om dette vil også bli publisert på våre nettsider i nær fremtid. Dersom det er noen som allerede har noe å bidra med så send inn så raskt som mulig. Dersom noen har en god historie, et godt bilde eller liknende fra sesongen 2013 så vil det også bli godkjent frem til sesongen kommer ordentlig i gang. Send inn bidrag til post@fishspot.no
Stadig færre nordmenn fisker. Norges Jeger- og Fiskerforbund håper Sportsfiskets år skal snu trenden.
På starten av 1990-tallet fisket over halvparten av voksne nordmenn minst én gang i året. I fjor var det bare 40 prosent som luftet fiskestanga, viser tall fra Ipsos MMI.
– Sportsfisket taper terreng i forhold til mer actionfylte fritidsaktiviteter. Det skyldes blant annet at mange nå bor i byer og at færre barn har foreldre med et nært forhold til friluftsliv, forklarer sportsfiskekonsulent Steinar Paulsen i Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Sportsfiskets år
Nå har fiskeentusiastene i Jeger- og Fiskerforbundet bestemt seg for å snu den negative utviklingen. De har døpt 2014/15 til Sportsfiskets år. Den 10. mai markeres starten på forbundets største satsing innen sportsfiske, friluftsliv og rekruttering noensinne.
– Hovedmålet er å få flest mulig ut på fisketur i løpet av året. Vi håper å rekruttere 200 000 nye sportsfiskere. Norge skal teppebombes med fiskearrangementer i et helt år, sier Paulsen, som er general for Sportsfiskets år.
Kongen kommer
Kong Harald, som selv er ivrig sportsfisker, vil være til stede under det store åpningsarrangementet i Bergen 10. mai. Deretter går det slag i slag med over 1000 fiskearrangementer rundt omkring i hele landet. Sportsfiskets år rundes av 1. juni 2015.
– Det blir fiskekurs, turer, aktiviteter og mye annet for store og små. De fleste vil finne noe som skjer i sitt lokalmiljø, lover Paulsen.
Fisker etter ungdom
Mange av arrangementene i Sportsfiskets år er spesielt rettet mot barn og ungdom.
– For mange barn er det en opplevelse for livet å få sin første fisk. Vi trenger oppvoksende generasjoner som forstår hvilken verdi natur, friluftsliv, vann og vassdrag representerer for fremtiden. Dessuten ser vi at barn som oppdager gleden ved å fiske også drar med seg foreldrene ut, sier Paulsen.
Store helsegevinster
Norges- Jeger og Fiskerforbund har 118 000 medlemmer over hele landet, og nå fisker de etter nye. Likevel er dette ikke det viktigste med storsatsingen, hevder de.
– Fisk er sunn og god mat, og det er store gevinster i det at så mange som mulig bruker kroppen, beveger seg i naturen og får gode opplevelser. Sportsfiske er helsefremmende og kan utøves på alle nivåer av alle aldergrupper, sier sportsfiskekonsulent Steinar Paulsen i Norges jeger- og fiskerforbund.
Fakta
I 2013 fisket 1,7 millioner nordmenn (40 prosent) over 15 år minst én gang i året, viser en spørreundersøkelse utført av Ipsos MMI.
I 2007 fisket 45 prosent av den voksne befolkningen, ifølge Statistisk sentralbyrå.
På begynnelsen av 1990-tallet fisket mer enn 50 prosent, ifølge undersøkelser gjort av Norsk institutt for naturforskning (Østlandsforskning).
Sportsfiskets år varer fra 10. mai 2014 til 1. juni 2015 og arrangeres av Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Krister Kristiansen hadde et håp om få canadarøye da han i helgen la turen til Lutvann i Oslo. At han skulle få en fisk som bunnet vekta han hadde med seg hadde derimot ikke streifet tankene hans.
– Det er nokså sykt. Jeg hadde med meg en vekt som går til 5 kilo, men den gikk rett i bunn. Det er ikke greit å si hvor tung fisken faktisk er, men jeg vil anta et sted mellom 6 og 6,5 kilo, sier storfiskeren til Hooked.
Bildet og videoen lyver en smule, da Kristiansen er en røsselig kar.
Fisken ble aldri kontrollveid. Å ta livet av en så stor canadarøye er nemlig uaktuelt for sportsfiskeren fra hovedstaden. Kjempefisken fikk derfor svømme uskadd tilbake til Lutvanns dyp.
– En fantastisk opplevelse, sier Kristiansen til Hooked.
Her kan du se video av storfangsten i det den blir sluppet løs igjen:
Om Canadarøyer i Lutvann og Nøklevann
Årsaken til at den ble introdusert, og effekten av det, er spennende historikk. I Lutvann i Østmarka var det den vanlige røya som var grunnproblemet. Opprinnelig var denne satt ut. I dette brådype vannet fikk røya gå i fred i dypet uten å treffe på andre predatorer (abbor og ørret) nesten hele året. Det resulterte til slutt i en overbefolket og verdiløs røyebestand som i tillegg ble plaget av parasitter i kjøttet. Det ble forsøkt uttynningsfiske, men brådypet gjorde det lite effektivt å fiske med garn, og agnede teiner fungerte ikke slik som andre plasser nordover i landet.
Da fant forskerne ut at det skulle forsøkes med naturlig predasjon fra canadarøye for å redusere røyebestanden. Det var i vinden på den tiden, da det også ble satt ut gjørs flere steder (bl.a. i Gjersjøen for bedre drikkevannskvaliteten osv). I følge NINA ble det satt ut 75 canadarøyer i 1985. Jeg har hørt at det var ”rundt 1980”, men mulig de har rett. Canadarøye er som kjent en rovgrisk, nær slektning av vanlig røye med samme dype og kalde habitatbruk. Dermed traff alle smårøyene plutselig på rovfisker i dypet. Det tok ikke mange år før det gav kjempepositive resultater med stor og flott vanlig røye uten parasitter. Den reduserte næringskonkurransen resulterte også i rødere kjøttfarge hos vanlig røye. I tillegg ble det en ekstra ressurs og mer spennende å fiske der, siden det ble noen store rovfisker.
Siden dette er en utpreget toppredator som reguleres etter byttefisktilgangen, så blir det ikke for mange av den. Det er den øverste spissen i næringspyramiden. Nå er fiskesamfunnet i god balanse med toppredatorkontroll, og det finnes storvokst fisk av ørret, røye, abbor og canadarøye (pluss stingsild) i sunne tettheter. Om canadarøya blir borte, så tar det nok ikke mange år før den vanlige røyebestanden igjen blir småfallen og verdiløs som før. Denne sammenhengen er bakgrunnen for at de fleste sportsfiskerne velger å slippe canadarøye ut igjen. I tillegg til at det øker sportsfiskeverdien betraktelig at det finnes noen gamle kjempefisker. Store rovfisker (særlig fiskespisende gammel røye) er heller ikke særlig egnet til mat pga. opphopning av miljøgifter.
Det er verdt å merke seg at det også ble satt canadarøye i Nøklevann. Dette vannet skiller seg fra Lutvann ved at fiskesamfunnet er mer komplekst. Her er det også andre toppredatorer som gjedde og lake. Her er det ikke påvist noe canadarøye-reproduksjon. Samtlige av de store fiskene som har blitt fanget, har stammet fra de gamle utsettingene. De blir vel opptil 40 år gamle. UIO har analysert flere av de som har blitt kakket. I disse dager er det kanskje maks 2-3 individer i året som blir tatt, så de er på vei vekk. I dette vannet har de ikke den samme økologiske nytteeffekten som i Lutvann, siden det ikke finnes vanlig røye. Det virker som om gjedde og lake dominerer over canadarøya der. Min teori er at de gunstige bunnpartiene med grov grusbunn, som i tillegg har riktig dybde, hvor canadarøya gyter, er de samme som laken bruker. Det er veldig mye smålake i Nøklevann som nærmest støvsuger bunnen. Luktesansen og skjeggtråden til laken gjør den svært effektiv til å finne både rogn og yngel som ligger der nede. De små canadarøyene som kommer seg unna laken, blir antagelig tatt av gjedde rimelig snart. Det er også mer kreps i Nøklevann enn i Lutvann, men tror kanskje ikke de spiller noen rolle i den sammenhengen.
Start sesongen med et brak – ta turen til Fluefiskedagene på Elverum!
I morgen er første dag av treffet på Skogsbruksmuseet, og som i fjor og året før finer du fluebinding, kastedemoer, utstyr, juging og annet snadder som burde begeistre både nybegynnere og garvede fluefiskere.
Lørdag 3.mai og søndag 4.mai er altså dagene det skjer, og du kan også treffe profiler som Marcus Hoffmann og Marc Petitjean, samt en hel del andre. Sjekk ut årets produktnyheter, sørg for at du har det du trenger FØR sesongen starter for fullt.
Inntil i fjor sommer var det ikke mange som hadde fått den snodige flatfisken tunge på sportslige metoder i Norge. Det var før det såkalte tungevinduet så dagens lys, og det som snart må kunne kalles en ny folkebevegelse i sportsfiske-Norge ble skapt.
– Karleif Tunheim skal ha mye av æren for galskapen. Det var først etter at han fikk to tunger under kikkfiske i mørket i Rogaland at vi fant ut at vi måtte ut og kikke i Oslofjorden også, sier Karl Johan Sæth, mannen bak det nevnte tungevinduet.
Tunge er en fisk i tungefamilien, som igjen er en del av flatfiskene våre. At den finnes en del steder i Norge har vært kjent lenge, men fisken som har stått som norsk sportsfiskerekord siden verden var i svart/hvit er høyst tvilsom. Den ble nemlig tatt på en 40-grams sluk. Dette har sikkert skjedd altså, men kroken har neppe sittet i fiskekjeften slik reglene tilsier at den skal. Det er i alle fall høyst usannsynlig at fisken med viten og vilje har gapt over sluken. En tungemunn er nemlig ikke laget for slikt. Den er designet for å spise bløte dyr, hovedsakelig sjølevende mark av ymse slag.
Noen pionerer har de siste årene prøvd seg etter tunge med vekslende hell. Øystein Davidsen lurte arten i Egersund tilbake i 2011, og det ble også tatt en og annen tunge på stang østafjells både før og etter dette, blant annet under Langesundfestivalen. Koden var likevel ikke knekt. Ikke på langt nær. Det ble det en endring på i fjor sommer.
– Vi begynte å fiske statisk i mai fjor, men uten særlig hell. Vi prøvde igjen i august, med samme resultat. Så fikk Karleif sine tunger, og vi skjønte at vi måtte kikkfiske, vi også. Utfordringen var å finne steder med brygger som gikk litt langt ut i sjøen, sier Karl Johan Sæth til Hooked.
Sammen med en liten gjeng likesinnede kamerater, det vil si hardcore fiskenerder, fortsatte kikkfisket for Sæth. Da Marius Vikene fant den første Oslotunga inne på en grunn strand var det gjort. Nå brøt tungefeberen ut for alvor.
– Det vi fant ut var at tungene stor sett ikke kommer frem før etter at det har blitt mørkt. Vi skjønte også snart at vi måtte fysisk ut i sjøen, og Terje Pettersen var førstemann uti med vadere. Dette fungerte bra, men han slet med bølgeskvulp og krusninger. Dermed måtte vi diskutere noen mulige løsninger, forteller Sæth.
Først ble sjøkikkert vurdert. Dette er et vanlig hjelperedskap når våre svenske naboer er på piggvarjakt i båt. Vadende alene i mørket, med bare to armer tilgjengelig, ble likevel ikke dette ideelt.
– Det var i denne prosessen at ideen om tungevinduet dukket opp, og den er det nok jeg som må ta æren for. Vi trengte en litt stor siktflate og et verktøy som fløt av seg selv under fisket, og da ble et tungevindu løsningen, sier den ivrige artsjegeren til Hooked.
Tungevinduet i aksjon. Her fotograferes en vanskelig slettvar gjennom vinduet. (Foto: Karl Johan Sæth)
Et tungevindu er akkurat det det høres ut som. Selve ruten er av pleksiglass, og rammen lager en av valgfritt, flytende materiale, fortinnsvis tre. Genialt enkelt, men også ganske enkelt genialt. I alle fall for folk som ferdes ute med fiskestenger på nattestid.
Tungevinduet ble en umiddelbar suksess, og i løpet av seinsommeren og høsten i fjor fikk fem-seks fiskere rundt 60 tunger bare i Oslofjorden. Sæth tok i underkant av 20 av disse. Ny norgesrekord ble notert flere ganger, og koden var smadret noe så til de grader. Som en rein bonus ble det også tatt piggvar, slettvar, panserulker og andre rariteter det normalt sett ikke går tretten av på dusinet her til lands.
– Det viste seg rett og slett at tunga ikke var så uvanlig som vi trodde. Det handlet bare om rett tid og metode, seier han.
Tunge under vindu. (Foto: Andreas Næristorp)
Etter fjorårets fantastiske fiske har naturlig nok ventetiden frem mot årets sesong blitt lang. Men så kom omsider våren til Oslo, og da bar det ut på rekognoseringstokt. Det ble kjapt konstatert at det hadde begynt å bli liv inne på grunt vann, og da helgen vi nå har lagt bak oss kom ramlende, var gjengen klare med tungevinduene sine.
– Helgen ble i korte trekk nokså sinnssyk. Fredag var jeg ute sammen med Marius Vikene og Andreas Næristorp. Da fikk vi hele åtte tunger, inkludert ny norgesrekord til Andreas (1240 gram). Han fikk også en stor skrubbe, mens Marius forgjeves fisket på en svær, men sær slettvar. At fisket var så bra allerede i april var uventet, men veldig gledelig, forteller Sæth.
Lørdag bar det ut igjen. Denne gangen var det Næristorp og Stein Johannessen som holdt Sæth med selskap. Turen gikk til en helt annen plass enn natten i forveien, men fisket var ikke mye dårligere av den grunn. Fem tunger havnet på land, blant annet en tangering av norgesrekorden Næristorp satte fredagsnatten, signert Johannessen. Selv perset Sæth med en fisk på 1160 gram og fisket på en svær slettvar som ikke ville leke.
Etter to stive netter med fiske hadde Sæth ennå ikke fått nok, og på natt nummer tre på like mange døgn fikk han virkelig uttelling. Sammen med Ole-Håkon Heier og Thomas Cortsen var han på leiting på ny lokasjon. Tunge ble det lite av, men inne på 50 centimeter vann kom han over nok en svær slettvar.
– Jeg prøvde først med børstemark, men det ville den ikke ha. Heldigvis hadde Ole-Håkon en brisling i lomma (!), og jeg fikk egnet om i en fei. Jeg slo av hodelykten, og kjente raskt et sug i stangen. Da jeg slo på lyset igjen lå varen og gomlet på agnfisken, og jeg satte tilslaget. Fisken gled rett i håven til Ole-Håkon uten at jeg tror at den skjønte at den var kroket, forteller Sæth.
I håven viste det seg kjapt at fisken faktisk var grisesvær. Vekten stoppet på 2840 gram, fattige 60 gram bak norgesrekorden. En virkelig drømmefisk, og art nummer 103 for tungevindu-oppfinneren, som ennå ikke hadde landet skikkelig etter helgen da Hooked tok kontakt.
Karl Johan Sæth med en svær slettvar, tatt med hjelp av tungevindu. (Foto: Ole-Håkon Heier)
Da kjempeslettvaren ble landet lå Andreas Næristorp hjemme på sofaen og deiget seg. Needless to say måtte han ut på nye eventyr allerede natt til i dag, og det skulle bli lukrativt. Sammen med Jonas Botilsrud sjekket han ut en plass det ble fisket litt på i fjor, men i kaldt og veldig lavt vann var det lite fisk å se. På vei mot bilen svingte likevel Næristorp innom et lite område han hadde troen på, og der lå drømmefisken.
– Jeg så det var en stor tunge som lå der. Heldigvis tok den tvert og fightet drøyt, seier mannen som ble kåret til Årets artsspesialtist under Gullkroken 2013.
Fisken ble målt til 48,5 centimeter og klokket til nydelige 1460 gram. Dette er ny norgesrekord med god margin. Næristorp, som altså satte ny norgesrekord på arten bare et par dager i forveien, spådde selv at denne rekorden ikke kom til å stå i mer enn noen dager. Det fikk han helt rett i. At tunga ble nattens eneste får heller være greit.
Andreas Næristorp med ny norgesrekord på tunge. (Foto: Jonas Botilsrud)
Tungevindu-trenden har siden i fjor spredd seg til flere andre steder i Norge, også. Fra Rogaland blir det meldt om fangster av både tunger, panserulke og stor piggvar, og fra Lillesand meldes det om varer og tunge. Lillesand-fiskene er riktig nok tatt fra båt, men de er like fullt kikkemeitet etter mørkets frembrudd. Det faktum at vi ennå bare skriver april måned taler sitt tydelige språk: Vi tar neppe for mye i om vi spår at årets flatfisksesong kommer til å bli noe helt utenom det vanlige…
Mer om gutta sine fiskerier finner du blant annet her, her og her. Det er mye godt lesestoff i disse bloggene.
Kalenderen viser april. For dei fleste er månaden assosiert med dekkskift, hestehov og tørr asfalt. Sambuaren ser etter nye hagemøblar i ulike reklamemagasin, og naboen målar opp kvar han skal byggje terrasse i sommar. Vi derimot – vi sportsfiskarar – har heilt andre tankar i hovudet. Spesielt vi som er reindyrka jegrar etter prikkete fisk med fettfinner i rennande vatn.
Vi tenkjer ikkje så mykje på ny sykkel eller gjerder som skrik etter eit nytt strøk med måling. Etter ein lang vinterdvale, har vi no begynt å sjå lys i tunellen. Fakturaene etter vinterens handling av flugebindeutstyr og nye vadarar er snart ferdig betalt, utan at den fulle tilfredsstillelsen er oppnådd endå. No skal draumane og tankane snart sleppe laus og realiserast. Timevis med studering av kart, og analysering av nye område skal setjast ut i livet. Dei elvene vi ikkje rakk i fjor, skal prioriterast høgt i år. Slik har kvar april vore for meg dei siste 15 åra.
Ørjan Sætren Eide, flogefiskar og nynorskbrukar. (Foto: Privat)
For oss som er så sære og sta at vi berre fiskar aure med fluge, er vintrane svært lange. Eg og mine likesinna finn ikkje glede i ein seks centimeter lang piggkutling, ei raudspette på fire kilo eller ein torsk på 25. Staheita vår begrensar oss nok på mange måtar, men det å fiske i sjøen er liksom ikkje det same. Klart eg har hatt nokre turar etter sjøaure i løpet av vinteren – mest for å tilfredsstille kastearmen og eiga psyke. Klart eg kunne tenke meg å lande ein sjøaure på over to kilo i sjøen. Men det verkar så uendeleg meiningslaust. Sjøen er så stor, men fluga så lita. Ein kan jo ikkje alltid sjå fisken ein gong! Den kan like gjerne vere fire kilometer unna. På vårparten skrik kroppen etter ein fisketur med rennande vatn og vakande fisk etter våryre insekt. Den skrik etter fisketurar som ikkje involverer hovudplagg med fôring, slaps, is i ringane, boblejakke, sel, makrell eller niser.
Vinteren har for mange av oss gått med til uendeleg mange timar bak bindestikka, og uendeleg mange glas med brunt brennevin. Seks månader – timesvis med inspirerande tiltak. Nødvendig fornying i utstyrsparken er gjort, ting er impregnert og smurt – til og med det som ikkje har behov for det. Imitasjonar som mest truleg ikkje ein gong eksisterer, er produsert i seks ulike størrelsar og fargar.
Alt dette betalar seg stort sett på første fisketuren for sesongen – som altså berre er kort tid unna. Det er ofte det same kvart år. Det er litt kaldare enn du trur, og litt rolegare på overflata enn du hadde håpa. Men så skjer det! Ein vakande fisk bryt vasskorpa. Fjørmygg – trur eg. Eg set på noko eg trur den tek. På litt klønete og nervøst vis får trearstanga si første kontakt med luft, og den nysmurte lina glir nydeleg i ringane. Utan is. Kastet går, litt kortare enn planlagt. Fisken er svolten, og tek myggen på aggressivt vis. Eg gjev tilslag, og den har gått rett i fella. Ein aure på 300 gram må gje tapt, før den igjen får fridomen tilbake. Ja visst var det ein liten fisk, og den var i tillegg ikkje så veldig fin å sjå til. Men det var ein aure. Eg lurte han. Kvart år er denne turen ei tilfredsstilling som ingen kutling i verda kan gje meg.
April er altså den siste rundingsbøya før sesongen slepp laus. Bilturar til lokale aureperler er blitt faste ritual kvar veke for å følgje med på issmeltinga og kanskje få auge på ein vakande fisk. Men, kjære likesinna: Vi er der snart. Isen gjev sakte opp kampen mot vårsola. Fisken vaknar til live med sollyset i auga. Den merkar at svolten etter insekta kjem sigande. Lysta til å bevege seg kjem tilbake. Lysta til å jakte. Den lysta delar vi – fisken og vi. Lysta til å jakte.
– Med ønskjer om ein realiserande sesong frå Ørjan Sætren Eide
Våren er som juleaften – forventninger, forberedelser, glede (og i visse tilfeller skuffelser), spenning og selve lyset i tunnelen. Det blir varmere i både luft og vann, og det meste våkner til liv etter en vinter med ekstremt variert og skiftende vær. Man kan dra ut etter jobb og fremdeles fiske i dagslys en del timer. Det er ikke lenger klokka og mørket som setter begrensninger for fisket, og man rekker å bli stiv og støl i ryggen etter en lang kveldsøkt med fiskestang i den ene hånda og Facebook på mobilen i den andre. Våren er uten tvil min favorittperiode på året – det er nå flatfisken begynner å komme i siget, og predatorer som piggvar og slettvar er på full fart inn mot grunnere vann. Det er nå det gjelder å smi seg mens jernet er varmt. Plutselig er det sommer igjen, og mange av fiskeplassene blir okkupert av nudister, fugletittere og skrikende unger som skuffet må innse at badetemperaturen i friskt norsk sjøvann ikke matcher Sunny Beach i Bulgaria. Her kommer en tackeloppskrift som kan være utslagsgivende for deg som ivrer etter å stifte bekjentskap med piggvar og slettvar.
Lett utstyr -> bedre konsentrasjon -> mer fisk -> mer moro.
Jeg har fisket etter piggvar og slettvar langs Vestfolds vakre kyststripe i tre år, og fant fort ut at her er det lett utstyr som gjelder. Ofte er det snakk om å fiske svært grunt, flere ganger har jeg fått piggvar på 40-50 cm dyp. Ettersom både piggvaren og slettvaren er bakholdsjegere, må man oppsøke fisken med et velplassert tackel, der den ligger i eller på sandbunnen. Det er derfor et svært oppsøkende fiske, og utstyret bør stå i stil til fisket. Det bør være lett for å kunne fiske effektivt med lette kastevekter – i mange tilfeller holder det med 15-20 gr bly for å komme tilstrekkelig langt nok ut. Det lette utstyret gjør at man holder ut lenger, konsentrasjonen forblir på topp og man unngår å bli drittlei og sliten i armene. Både piggvaren og slettvaren gjør god motstand på lett utstyr, og sjøørreten er en evig deltager på bifangstlista.
Det enkle er ofte det beste
Dette fisket er virkelig ikke rocket science. Gjør det enkelt, gjør det lett og gjør det naturlig. I mange tilfeller kan man frilinemeite varene med en makrellstrimmel eller en brisling med et splitthaggel foran, men for å dekke et større område og dermed fiske mer effektivt, kan du følge oppskriften under og lage deg noen gode tackler for å fange piggvar og slettvar. Sjøørreten går virkelig ikke av banen når dette tackelet entrer fra sidelinja heller.
Dette trenger du
Fra venstre: Gemini Snood Clip, Mustad 4-way Bead, og en svivel str. 8 Foto: Lasse Bøe
Snood Clipen er en lettere og mindre variant av den klassiske rig clipen som blant annet Mustad, Gemini, Breakaway og Sakuma fører, og gir et delikat utseende på tackelet. Det er denne du fester søkket i når tackelet er ferdig. Man kan selvsagt bytte ut Snood Clipen med en liten hempesvivel eller et annet klips man har liggende, men jeg syns disse er i rett dimensjon til dette fisket, og det skal være lett, enkelt og ukomplisert.
4-way beaden (heretter kalt kryssperle) er ei oval plastperle med to hull – ett som går fra bunnen mot toppen av perla, mens det andre går fra høyre mot venstre og vice versa. Sett fra siden ser det ut som kanalene gjennom perla krysser hverandre, men de er skeivt boret i perla så kanalene unngår hverandre. Denne geniale dingsen kobler krokfortom og ryggraden i tackelet. De fleste butikker som fører endel kystmeite- og havfiskeutstyr har disse i sortimentet sitt.
Igjen, det skal være enkelt og lett. Derfor bruker jeg så liten svivel som mulig (og forsvarlig!) i toppen av tackelet. En liten svivel er også et mindre uromoment på tackelet enn en stor svivel, og det bidrar også til at tackelet ikke blir for topptungt.
Foruten disse tre komponentene, trenger man selvsagt en egnet sene å knyte tackelet av. Jeg liker Amnesia 15lb og 10lb. Disse er strøkne til lett fiske som dette. I bildeserien under er det brukt Amnesia 15lb til både krokfortom og tackelstamme. Krokstørrelsen bør være et sted mellom 1/0 og 4/0. Sirkelkrok er en dårlig idè, ettersom varene er skikkelig råtne i kjeften og kroken bør finne feste i de litt mer kjøtt- og benfulle delene av kjeften. Varene er svært glupske og kan ta temmelig store agn, og siden sjøørret er en vanlig bifangst er det greit å ta sine forhåndsregler. Det er veldig kjedelig å måtte ta livet av sjøørret man ikke hadde tenkt å beholde som matfisk fordi man ikke får ut en liten krok av svelget uten å skade svelg eller gjeller.
Steg for steg – i bilder
Knyt Snood Clipen til sena. Jeg bruker stort sett bare Grinner-knuten, og har aldri hatt behovet for en annen knute. Husk å fukte sena bør knuten dras til, og klipp av tampen så nære knuten som mulig for å forhindre kluss med krokfortommen. Foto: Lasse BøeTræ innpå kryssperla, og øverst på tackelet knyter du den lille svivelen. Slå en stoppknute av Power Gum over og under kryssperla, fukt og dra til. Dette er tackelstammen. Lengden kan eksempelvis være 60-70cm. Foto: Lasse Bøe
Kryssperla med en Power Gum-knute på hver side. Kryssperla kan nå flyttes opp og ned på tackelstammen. Foto: Lasse BøeTræ krokfortommen gjennom kryssperla, og slå en 4-5-tørns kjerringknute på enden. Fukt og stram til. Klipp av tampen så nære knuten som mulig. Foto: Lasse BøePå krokfortommen knytes det en ny stoppknute av Powergum. Fukt og stram. Dra knuten helt inntil kryssperla. Dette er med på å stive opp tackelet og forhindrer kluss. Foto: Lasse BøeFiks ferdig. Kryssperla skal ha litt armslag mellom stoppknutene på tackelstammen, en god tomme er en god tommelfingerregel. I krokfortommens løse ende knytes kroken. Foto: Lasse BøeHer er kryssperla plassert rett over snood clipen der søkket festes, noe som gjør at agnet kommer til å jobbe tett langs bunnen ved aktivt fiske. Ved å flytte kryssperla oppover tackelstammen kan man få agnet til å bevege seg høyere over bunnen, og agnet kommer lettere inn i en ventende vars vindu. Legg forøvrig merke til spinnerbladet foran kroken, som drar litt ekstra oppmerksomhet mot agnet. Foto: Lasse BøeEn 8hgs piggvar fra Vestfolds solkyst har latt seg lure av en brisling fisket snaue 30cm over bunnen. Foto: Lasse BøeTackelets (og bildets) midtpunkt. Kryssperla. It’s all in the details. Foto: Lasse Bøe
