Vi blir bare færre og færre som fisker i dette landet, og det er spesielt de unge vi ikke klarer å engasjerer. De vi faktisk er avhengig av i fremtiden. En skremmende utvikling, synes jeg.
Nå skal jeg ikke skyte fra hofta hit og dit, men hvem sitt ansvar er det at utviklingen ser ut som den gjør ? Enkleste hadde jo vært å skylde på NJFF og si at nå må dere knekke koden på hvordan dere skal engasjerer flere unge. Men jeg tror det er mer sammensatt en som så. Det er mange der ute som bevist eller ubevist sitter med makt til å styre fisket her til lands. Noe de bør være klar over.
Det virker som vi har kunnskap nok til å pleie den eldre garde, men sliter veldig med å få med de yngre, noe som til slutt vil ramme sportsfiske i Norge. Å være gode på å pleie det vi har i dag er noe av det enkleste, verre ser det ut til å kunne se fremover, hva må til, hvilke tiltak må gjennomfører for å få de yngre med. Hva er de egentlig ute etter ? Hvordan skal man tilrettelegge fremtidig fiske ? Det er en ting jeg har lært meg å det er at å ekskludere sjelden skaper økning, mens inkluderer ofte gjør det.
I Norge har vi «rasisme» innen fiske. Vi skiller på metoder. Vi ekskluderer. Vi gir utrykk for at her er det ikke plass for deg, hvis du ikke bruker riktig stang, sneller og line. Vi forteller at deg ønsker vi ikke i disse områdene, du har jo feil utstyr. Dette er noe man prøver å bekjempe ellers i samfunnet, mens i sportsfiske har det vært en måte å jobbe på i mange år.
I det norske samfunnet står inkludering sterkt, vi ønsker å få med flest mulig, vi ønsker ikke å lage unaturlige skille i mellom unge. Mens innen sportsfiske skal vi f.eks ha egne fluesoner, når vi ellers i samfunnet forteller at alle er like og vi ønsker å få med flest mulig, så skal vi plutselig innen for sportsfiske fortelle at vi ønsker et klart skille. Nå er det ikke plassmangel i Norge innen fiske, alle kan få fisket, så det er ikke slik at fluesoner hindrer i sitt omfang, det er mer hvordan de i større grad blir markedsføre i Norge pr. i dag.
For meg er svaret enkelt, å ekskluderer er ikke veien å gå, man må i mye større grad tenke inkludere. Ta to kompiser der den ene er fluefisker og den andre er finessfisker, da har man plutselig som mål å splitte disse to, man lokker med fantastiske fluefiskesoner der storørreten står å venter på tørrflue, der man gjerne vil ha tak i den ene av disse to kompisene for å betale for fremtidige fluesoner. Mens finessfiskeren, ja han har ellers nok å ta av.
Nå er jeg ikke i mot fluefiske så langt der i fra, men bruker dette som et eksempel da man ofte opplever tung markedsføring av dette fisket, i større grad en noe annet. Og det er sikkert fornuftig pr. i dag men er det riktig måte å tenke på hvis man skulle tenke å fremme sportsfiske generelt. Hvis man rett og slett ikke får med seg de yngre på at ekskludering er bra , at det å skille er riktig så blir det smalhans i fiskebransjen om noen år.
Vi har i mine øyne alle et ansvar for å inkludere, det må være hovedfokuset, det er det vi må ut med, det er det vi må markedsføre. I dag brukes det masse penger på å markedsføre ekskludering, noe som i mine øyne ikke kan være bra for fremtiden innen sportsfiske i Norge.
– Erik Walmann, Pikewallis
