Det siste halvannet året har Jon Kolstad demontert og satt sammen igjen flere fiskesneller enn han har tall på selv, til stor glede for sportsfiskere med kranglete finmekanikk landet over. Det hele begynte med et ønske om å fullføre en jobb hans Parkinson-syke far aldri fikk gjort.

Av: Endre Hopland

– Det var min far som fikk meg interessert i fiske som liten gutt, og da han var frisk og holdt på med fiske, hadde han en Ambassadeur han var veldig glad i. Da han ble syk fant jeg ut at jeg ville reparere denne gamle snellen, som et minne om de mange fisketurene vi hadde sammen. Det ble raskt klart at snellen manglet noen deler og ikke kunne repareres slik den lå, men bare det at jeg åpnet den og tok en kikk, gjorde at jeg fikk lyst til å se litt nærmere på mine egne sneller, forteller Jon Kolstad.

35-åringen fra Bø i Telemark har altså fisket hele livet. Han landet sin første fisk som fireåring, og på samme måte som hos så mange andre var det en liten ørret som startet ballet.

– Jeg har jo vokst opp i innlandet, så det ble mye ferskvannsfiske på meg, men min far kjøpte båt da jeg var syv år gammel, og alle barndomsferiene gikk til Langesund og Kragerø. Dermed fikk jeg også fisket mye i sjøen, sier han til Hooked.

Unge Kolstad fisket mye på egenhånd selv som helt ung. Så lenge han var synlig fra hyttevinduet var alt greit. Dette er en tid han har mange gode miner fra.

– Det var jo sommerfiske med alt det fører med seg. Altfor mange timer i solen uten solkrem, men også mye fisk. Jeg husker spesielt godt da jeg fikk min første sild. Da var jeg utpå sammen med min bror, og fisken tok en klassisk svart og rød Jensen-pirk. Det var skikkelig stort den gangen, forteller han.

I beinmargen

Sommerfisket var også synonymt med grytidlige morgener langt til havs. På fiskefronten var nemlig Kolstad senior av den gammeldagse typen som mente at makrellfeltene lå langt fra land, og at en måtte opp før fuglene for å komme i kontakt med de stripete sommergjestene.

– Den gangen hadde vi ikke lært oss at makrellen er overalt om sommeren, så det var opp klokken tre på natten for å komme oss langt nok ut før morgenbettet. Det var moro den gang, og det er moro å tenke på disse turene i dag også, selv om de nok inneholdt en del helt unødvendige elementer, gliser Kolstad.

Borte fra skjærgården var det ferskvannsfisk, og da spesielt gjeddene, som fascinerte unge Kolstad. Med en bestefar som fisket mye med garn, var det slett ikke uvanlig at det ble gjedder med hjem.

– Jeg syntes alltid gjeddene var veldig skumle og spennende, og jeg kunne stå og fikle med døde gjedder i timevis. Lenge før jeg kunne noe om gjeddefiske hadde jeg også en del håpløse forsøk med små jigger i hjemlige vann, men resultatet ble magert, forteller han.

Les også: Han har jobben alle fiskere har lyst på

Fiskeinteressen satte seg altså raskt i beinmargen til telemarkingen, og der ble den sittende. Som de fleste andre fiskeidioter måtte han gjennom en nokså fiskefattig periode i ungdommen, der livets andre gleder plutselig åpenbarte seg, men i 2006 ble interessen kickstartet igjen for alvor.

– Jeg hadde fulgt med litt på Fiskersiden en stund, og en isfisketur med nokså råttent utstyr kastet meg ut i fiskegalskapen, igjen. Fra isen fikk jeg nemlig en makrell på 1250 gram, midt i sjøen, og en så stor makrell hadde jeg aldri sett før. Denne var mer enn nok til å gi ny giv til fiskeinteressen. Siden den gang har jeg vel egentlig bare blitt mer og mer ødelagt, ler han.

Tilbake på gamle trakter

Etter å ha bodd noen år i Trondheim, vendte Kolstad nesen mot hjemlige trakter igjen tilbake i 2010. Samboer Hanne og stedatter Tilde ble med på flyttelasset, og en enebolig med mye uteareal på Gvarv, bare et lite kvarter unna stedet der han vokste opp, ble deres nye hjem.

– Det var en kombinasjon av flere ting som gjorde at vi flyttet, men ønsket om å være i nærheten av min kronisk syke far var stort. Det er ikke så lett å overbevise folk om at det er en bra ting å flytte til banjoland, men Hanne var lei av bylivet og ville bo landlig, så det løste seg veldig fint, forteller han.

Tilbake i Telemark ble også gamle prosjekter gjenopptatt, blant annet jakten på de store gjeddene som finnes i området. Sommeren 2010 var Kolstad ute med gjeddestengene nesten hver eneste kveld, og han satte seg også skikkelig inn i utstyr og metoder. Belønningen ble mange fine gjedder, med en nydelig fisk på 11,4 kilo på topp.

– Gjeddefisket ble veldig praktisk for meg. Kjapp rigging, nokså lite utstyr og kort vei til fiskeplassene spilte helt klart en rolle. I tillegg visste jeg jo at det gikk grov fisk i vannene der jeg fisket. Det inspirerte til å fortsette, sier han til Hooked.

Det var også på denne tiden han for første gang tok en nøye kikk på sine egne fiskesneller, som nevnt innledningsvis. Etter å ha skrudd opp sine egne sneller og gitt de full service, forstod han at dette var noe han hadde et godt håndlag med.

– Jeg fant ut at så lenge jeg tok ting i et rolig tempo, og hadde et system for hvor jeg plasserte de forskjellige delene, så gikk dette veldig fint. Ikke lenge etter kikket jeg litt på et par kranglete sneller Andreas (Næristorp) kom med, og så begynte ballen egentlig å rulle av seg selv, forteller han.

Snelledoktoren

På internett sprer ting seg som kjent raskt, og før Kolstad visste ordet av det hadde det tikket inn ytterligere et par meldinger fra folk som hadde snelletrøbbel. Magikeren fra Bø la sine hender på bråkmakerne, og ikke lenge etter var de gode som nye, igjen.

– Etter hvert fikk jeg ideen om å sette meg enda litt mer inn i hvordan forskjellige sneller er skrudd sammen og fungerer, og tidlig i 2015 opprettet jeg Facebook-gruppen Fiskesneller – Vedlikehold og reparasjon. Tanken min var egentlig at dette skulle være en gruppe der en liten kjerne som var litt ekstra interessert i emnet kunne utveksle erfaringer, men nå nærmer vi oss 1000 medlemmer og folk blir også værende. Dette har tatt meg veldig på sengen. Jeg hadde aldri i verden sett for meg en slik oppslutning, men det er jo utrolig moro da, sier han.

At gruppen skulle resultere i så mye arbeid som det den faktisk gjør, hadde han heller aldri drømt om. Men arbeid, det genererer den altså, i form av lassevis av fiskesneller med desperat behov for litt omtanke og kjærlighet.

– Det begynte med en Stradic som hadde fått kjørt seg ganske hardt, og så har det bare gått slag i slag. I begynnelsen handlet mye om å olje opp deler og få ting som hadde glidd ut av posisjon på plass igjen, men etter hvert har det blitt mer og mer fullstendige servicer, med bestilling av nye deler, utskifting av dårlige komponenter og hele pakken, forteller han.

Akkurat hvor mange sneller han har demontert, restaurert, skrudd sammen igjen og sendt tilbake til eier det siste halvannet året har han ikke kontroll på, men at det er et tresifret antall er helt sikkert. Det meste av merker og modeller har vært innom arbeidsbenken hans, og det har blitt mange seine netter. Men han ville ikke vært det foruten.

– Det er jo litt slitsomt til tider, men det er utrolig lærerikt. Det finnes så mange mekanismer og funksjoner, og ting varierer så utrolig mye fra merke til merke, så det er helt nødvendig å ta seg god tid og google mye, sier han til Hooked.

En snelle på bunnen av elven 

Da meldingene om snelleservice begynte å bli mange, satte Kolstad seg ned for å skaffe seg noen gode kontakter i reservedelmarkedet. Kulelager AS ble raskt hans mest betrodde samarbeidspartner, og han kan ikke få skrytt nok av selskapet.

– De er helt fantastiske på både utvalg og service, og delene er i posten i løpet av maksimalt to dager. Vil du ha noe de ikke har, skaffer de det stort sett i løpet av en dag eller kommer opp med et alternativ som fungerer like bra. Dersom ting tar så lang tid, sender de delene med ekspresspakke. Deres innsats er helt avgjørende for det jeg holder på med, forteller han.

Kolstad har i skrivende stund en rekke sneller som trenger service liggende hjemme. Siden dette er noe han gjør på fritiden, for knappenåler og glansbilder, må han ta ting etter hvert som han har tid.

– Dette har folk full forståelse for, og så langt har jeg ikke fått en eneste negativ kommentar på denne ordningen. Bank i bordet har jeg heller aldri hatt inne en snelle som jeg ikke har fått i orden igjen. Jeg tror mange etter hvert sitter med en følelse av at snellene de kjøper er laget for bruk og kast, for jeg blir stadig møtt med stor overraskelse når jeg forteller at dette nok er noe vi kan fikse. Og det er det jo vanligvis også, med mindre snellen er fysisk knust da, sier han.

Et godt eksempel på hvordan et tilsynelatende håpløst utgangspunkt ble snudd til en solskinnshistorie, er karen som fikk en Calcutta-snelle i bursdagsgave, bare for at en annen fisker skulle miste både stang og snelle i elven ikke lenge etter.

– Snellen lå på elvebunnen i to måneder før den tilfeldigvis ble fisket opp igjen av en som kjente snelleeieren. Da jeg fikk snellen var den fullstendig dekket av fint elveslam. Hadde en prøvd å sveive med den, hadde drivverket antagelig fungert som en kvern og ødelagt innmaten. Jeg plukket snellen helt fra hverandre, vasket alle de 103 delene for hånd og oljet de opp igjen. Det var litt av et prosjekt, men det fungerte. Tilbakemeldingen fra eieren var da også at snellen var bedre nå enn da den var ny. Slikt er selvsagt veldig artig å høre, forteller han.

Ambassadeuren til far

Kolstad hadde i utgangspunktet en målsetning om å føre logg over alle snellene han hadde inne til service, men dette måtte han slå fra seg. En god del beskrivelser og bilder ligger i den nevnte Facebook-gruppen, men ikke på langt nær alle.

– Jeg fant nokså raskt ut at jeg bare måtte prioritere å få ting unna, og ikke ta på meg for mye. Det har egentlig vært den største utfordring i det siste, sier han til Hooked.

Les også: Fluefiske handler ikke om hvor mange fisk man fanger, men om hvor det fører oss i livet

Kolstad legger ikke skjul på at han synes det er moro at det hele har blitt så populært. Han har vært inne på tanken om å opprette et enkeltmannsforetak, men inntil videre er dette bare en tanke. Det er nemlig ny lærdom og det å kunne hjelpe andre som driver han. Slett ikke penger.

– Jeg er vel ikke kjent for å være en spesielt usympatisk fyr, og jeg synes det er fint å kunne hjelpe med det jeg kan hjelpe med. Jeg blir også mer og mer opptatt av service, og det er viktig for meg at det jeg leverer fra meg er gjort skikkelig, forteller han.

Blant de mange ventende snellene i verkstedet til Kolstad, ligger også den gamle Ambassadeuren til faren hans, som nå har flyttet på pleiehjem. Selv kommer han aldri til å bruke yndlingssnellen sin igjen, men det har sønnen store planer om.

– Ambassadeuren til far har en egen liten avdeling hjemme, og en dag skal denne settes sammen igjen og bli så god som ny. Noe annet kommer ikke på tale gliser han.