Jeg skal kjøpe et nytt snøre til min fluestang, en medium action kl 5-6# Loop-stang. Snøret skal brukes til sjøørrettfiske, så kunne tenkt meg snøre i klasse 6. Hva anbefaler dere?
– Joakim
Hei du!
Her er det like mange svar som meninger. En god helårsline til sjøørretfiske er en Guideline Coastal Slow Intermediate. Ønsker man derimot en «glassline» som er myk om vinteren, og samtidig har gode egenskaper i den varme perioden, så kan Grey’s Platinum Intermediate være et godt valg. Lykke til.
– Mvh Robert Alexander Sørvik, fluebinder og allroundfluefisker
Sikre deg noen kule Hooked+ plagg og effekter! Vi har et stort utvalg t-skjorter, capser, musematter, singlets og annet snadder for både jenter og gutter.
Disse produktene trykkes på bestilling av vår samarbeidspartner Spreadshirt i Tyskland og har derfor en egen webshop. Like enkelt og trykt som vår egen! Varene får du rett hjem med Posten/DHL etter noen dager.
Ps. Disse varene trykkes i Tyskland. Eventuell fortolling og MVA tilkommer på slutten i handlekurven når du har spesifisert adresse.
NB! Sjekk om sluttprisen (inklusiv frakt)ligger under 350 kroner før du betaler – da slipper du også toll. Lag heller flere bestillinger. Eksempelvis én på kr 250 og en på kr 200.
DinTur er nok Norges største formidler av fiskereiser- og naturopplevelser i Norge og har utviklet en kunnskap om norsk fisketurisme som få andre har. I år feirer de 20 års jubileum og tilbyr et stort utvalg feriehus, havfiske- og ferskvannsfiske destinasjoner, fjellturer, fugletitting og flere andre aktiviteter.
Nå har DinTur og Hooked gleden av å tilby en spesialpris til Hooked+-medlemmer!
Nå kan du som Hooked+ medlem gjøre et kupp på fiskeutstyr i Drammen!
Hooked+ har altså teamet opp med ingen ringere enn Noroco, Drammen og omegns beste og største sportsfiskebutikk. Foretningen har også nettbutikken www.noroco.no som stadig flere finner frem til.
Som medlem får du nå 15% rabatt på det aller meste av fiskeutstyr og bekledning som butikken har å by på og det er ikke rent lite. Les mer om rabatten til Noroco – Fiskeutstyr i Drammen her.
Noroco er en av disse gode gamle spesialforretningene hvor service og kompetanse står i høysete. Du finner også noe av markedets bredeste utvalg og beste merkenavn under samme tak. Fluefiske, havfiske, spinnfiske, laksefiske, predatorfiske – you name it, Roar og gjengen har det.
I 2016 feirer butikken 10 år og det markerer de også igjennom året.
Vi er stolte av å kunne presentere Noroco som Hooked+ Partner og ønsker deg en god handel!
Stonefly er fluefiskebutikk som i tillegg til nettbutikken www.stonefly.no også har en nyåpnet butikk på Gran på Hadeland. Her finner du eget kastebasseng, fluebinderom og et stadig voksende utvalg fiskeutstyr.
Men nasjonalt er det først og fremst innen fluefiske og fluebinding Stonefly har sitt fokus, og i den forbindelse holder de også masse kurs, foredrag, temakvelder mv.
Stonefly og Hooked+ har nå teamet opp om å gi kunnskap til folket – og Hooked+ medlemmer får nå 50% rabatt på kurs, foredrag, workshops mv. Les mer og se bilder her.
I en alder av bare 16 år har Sigurd Davidsen fra Egersund klart kunststykket å få 100 forskjellige fiskearter på stang i Norge. Fotball så han seg nødt til å slutte med for et par år siden, da det tok opp for mye fisketid.
Av: Øystein Davidsen
– Her! Under denne steinen. Tror det er en femtrådet tangbrosme. Den har ikke du. Hvor stor krok har du på? Den er for stor. Ta denne. Ferdigagnet med reke. Forsiktig med lyset så du ikke skremmer den.
Jeg og Sigurd(16) befinner oss i knedypt vann i en bukt ved Egersund. Bukta er heldigvis temmelig bortgjemt – og det er mørkt. Sånn sett er det sikkert ikke så mange som ser hva vi holder på med.
– Prøv å få agnet ned i den sprekka der. Slå av lyset.
Jeg følger instruksjonene jeg får fra guttungen, og etter en liten stund kjenner jeg napp i den lille stanga. Jeg gir tilslag, sveiver inn og slår på lyset. Jammen hadde han rett. Femtrådet tangbrosme. Jeg kan, etter grundig instruksjon, notere meg for en ny art denne vinterkvelden.
16-åringen jeg har med meg kan sine ting. Han har nemlig tatt 100 forskjellige fiskearter. På stang. I Norge. Disse fangstene har et vidt spenn – fra Norges minste ferskvannsfisk, nipigget stingsild, på 1,1 gram og leirkutling på 0,6 gram til havets dronning, kveite, på 47 kilo.
Det sier seg selv at fisket til Sigurd spenner over et stort spekter når det gjelder hvor og hvordan det fiskes. Og det fiskes selvsagt hele året – og på den tiden av døgnet som måtte gjelde for den aktuelle arten det jaktes på. Eller targetarten, som det heter i fagmiljøet. Joda, det finnes flere i Norge som driver med dette såkalte artsfisket. Den som til nå har det høyeste tallet er Audun Fremmerlid Skjølberg med 129 arter – et svimlende høyt tall som i stor grad avslører hva fritiden hans har gått med til.
Selv om man i teorien kan fiske 300 arter i Norge, er nok et liv i snaueste laget for å oppnå et slikt resultat. Sigurd har altså, som 16-åring, 100 arter på samvittigheten.
Selv om jeg begynte å telle arter i 1990, må jeg nok innrømme at jeg var en godt voksen mann før jeg hadde det antallet som denne ungdommen nå kan skilte med. Jeg leder fortsatt, men han tar hele veien innpå meg – selv om vi stort sett fisker sammen. Fisking er blitt hans store interesse her i livet – og store deler av tilgjengelig tid går med til dette – og da gjerne etter arter han ikke tidligere har fått.
Joda – parallelt med fiskinga har jo Sigurd, i likhet med de fleste på hans alder, prøvd seg på fotballbanen. Da han for et par år siden gav seg, var det ikke fordi at interessen hadde dabbet av.
– Det tar for mye fisketid, som han sa.
Og slik er jo livet – man må prioritere. Det kan vi vel alle skrive under på – uansett hvilken interesse man måtte ønske å dyrke.
Sigurd fattet interesse for artsmangfoldet i havet allerede før skolealder – og har systematisk fisket etter sære arter få andre har hørt om. Interessen har på ingen måte avtatt med årene – den er heller utvidet til å gjelde filming, fotografering og skriverier som vi kan finne på nett i diverse fora og andre sosiale medier. Her deler han sine opplevelser og andre tips på en slik innlevende måte at vi fort forstår at fisking er det som står denne ungdommens hjerte nærmest.
Selv for en artsjeger er ikke størrelsen ubetydelig – og man vil jo gjerne ha et størst mulig eksemplar av de enkelte artene. Men med de minste artene er man gjerne fornøyd om man bare får dem. «Dette var gøy. La oss aldri gjøre det igjen».
På ferskvannsfronten er hjemfylket Rogaland ganske kjedelig – og Sigurd var ikke gamle karen før han ble kjent med artsmangfoldet på Østlandets sørlige deler. Her ble han kjent med fiske etter brasme, flire, mort, suter og hork – for å nevne noen.
Årlige turer til Finnmark har selvsagt også resultert i arter som kan være vanskelige å komme på talefot med rundt hjembyen Egersund – som for eksempel uer, kveite, steinbit og gapeflyndre. På Finnmarksvidda har han blant myriader av mygg landet abbor og gjedde.
Fra tid til annen forekommer det ulovlige utsetninger av fisk i ferskvann – enten i form av direkte utsettinger eller at sportsfiskere fra Europa fisker med levende fisk som agn. Å bruke levende fisk som agn er forøvrig ulovlig i Norge. Slike utsettinger kan fort resultere i at man med tid og stunder får en reproduserende bestand av en ny fiskeart i vannet.
Dette er selvsagt sterkt uønsket – men artsfiskeren vil før eller siden finne frem til dette vannet for å gjøre et iherdig forsøk. Lykkes han, vil jungeltelegrafen gå fort. Hemmeligholdelse er sjelden artsfiskerens sterkeste side.
Visste du for eksempel at det finnes karpe og grundling ved Farsund? At man kan fiske etter den sky og spennende karussen i Løkavann ved Haugesund? Eller at dyktige sportsfiskere kan fiske gullfisk på nærmere kiloen ved Kristiansand?
Men en ting er å vite hvor en art befinner seg – den skal likefullt fiskes. Noen arter kan være latterlig enkle å få, mens andre krever betydelig større innsats å lure. Det gjelder å sette seg inn i fiskens biologi. Når er den aktiv? Hvor stor krok bør brukes og hvilket agn bør prøves? Og ikke minst – hvordan skal dette presenteres?
De fleste nordmenn forbinder sportsfiske med slukfiske. Men ønsker man å fange mange forskjellige fisk er det fiske med ulike naturlige agn som gjelder. Dette kan rigges til på et utall måter – alt skreddersydd etter arten man er ute etter. Det blir gjerne noen timer ved kjøkkenbordet der slike «tackler» blir knyttet og sirlig lagt i en egen «tacklemappe» slik at det blir lett å rigge seg til når man endelig kommer seg ut på fisketur.
1 of 26
Spenningen var stor noen timer på Øyeren da Sigurd skulle fiske gjørs – og kanskje få sin art nummer 100. Det ble fisket med jigg noen timer – og jammen satt den til slutt. Målet om å få 100 arter før fylte 17 år gikk inn. Dette var 17 dager før bursdagen, så det begynte å haste.
En art man gjerne forbinder med dypvannsfiske fra båt – en vassild tatt fra land ved et brådypt sted i Hardangerfjorden.
Etter nøye studier av sjøkart fant Sigurd frem til denne lokaliteten – en brådyp plass under bratte fjell i Hardanger. Blålange fra land må regnes som oppsiktsvekkende – og kanskje Sigurds råeste fangst – enn så lenge.
Rødspette – en noe sær flyndre, men absolutt ikke umulig.
Av de mer merkelige fiskeforekomstene i saltvann må nordlig knurrulke i Lysefjorden komme høyt opp på lista. Hvordan kom den der?
Dersom vinteren er kald nok kan man fiske på sjøisen. Her fiskes det innerst i Ålfjorden.
Brasme er en tøff østlandsfisk. Glidetackle med meitemark er gjerne oppskriften for å fange en slik.
Piggskate er en fisk for de tålmodige – men de er jo bare så tøffe at det blir noen turer i året etter den. Vi har etterhvert funnet flere plasser på Bokn som er verdt å prøve.
Slettvar – en vanskelig fisk – men det gjør det jo bare mer spennende.
Har man bosatt seg ved kysten på vestlandet, får man tåle at det blåser. Og blåser det riktig vei, kan man for eksempel sende ut en seildupp og se om piggvaren lar seg lure?
En glad 10-åring klarte endelig å fange en pigghå. Vi fant et brådypt sted i Hardangerfjorden og kunne selvsagt ikke motstå fristelsen til å fiske litt. Pigghåen er for øvrig fredet for tiden.
Gjeddefangst på Finnmarksvidda. Ingen grunn til ikke å ta myggforekomstene alvorlig.
Berggylte sparker godt i fra – her et fint eksemplar på 1,7 kg.
Å fôre inn fisk er aldri feil. Her skyter Sigurd ut fôr ved hjelp av en sprettert som femåring.
Langs strendene ved Brusand finnes piggvaren.
På rette plassene kan man innimellom få lyr av greit kaliber. Her har Sigurd som 10-åring overmannet et eksemplar på 4,2 kg.
Uer fra en fjord i Finnmark. Flott og velsmakende fisk.
Vinternetter ved fjorder innbyr til litt haifiske. Her er vår minste hai – svarthå.
Duppmeite i sjøen kan være gøy. Horngjel er en vanlig fangst ved denne metoden.
Tangstiklingen er vanlig – men syntes å være håpløs å få til å bite. Det som måtte til var en latterlig liten krok agnet med en mysis. Da vi fant ut dette, var den plutselig veldig lettlurt..
I Finnmark blir seien en del større enn her sør – og utgjør et naturlig fiskeriobjekt.
Litt vær får man tåle – her har en sandflyndre latt seg lure.
Fløyfisk – fargerik og fin.
Ved Kristiansand finnes en god bestand av gullfisk. Disse har svømt rundt her i noen generasjoner – og faktisk fått sin opprinnelige form og farge. Duppmeite med svært lett dupp og agn i form av mais funker bra.
Rødflekket kutling er nok vanligere enn man skulle tro, men den har en lei tendens til å gjemme seg i huler. Tipset om at det fantes en grei bestand på en lettfisket plass ved Stavanger gjorde ting lettere.
Det krevde litt leting i sene nattetimer – men når den først var funnet, var ikke denne hornkvabben vanskelig å be.
Så kan man lure på om sekstenåringen ikke snart går lei av det evige fisket. Lite tyder på det – og grunnene til det er mange. Sigurd liker friluftslivet sportsfisket fører med seg. Han liker utfordringen og spenningen ved å fiske etter nye arter – eller forsøke å få et større eksemplar av arter han har fra før.
Han deltar også i et par landsdekkende konkurranser som går over hele året. Her må det jo også fiskes om det skal bli poeng. Og – selvsagt – det ER gøy å fiske sin egen middag. Sin unge alder til tross har Sigurd hatt mange flotte fiskeopplevelser med fiskestanga i hånden – og fremtiden vil ganske sikkert gi han flere.
– Vi må på land for å veie og ta bilde.
Jeg er helt enig i det. Fast prosedyre. Vi vasser i land og finner frem det som trengs. En vekt med 0,01 grams nøyaktighet og kamera med blits. Etter en kjapp veie- og fotoseanse slippes fisken ut igjen. Vi har det gøy og vi fikk gjort det vi kom for. Men samtidig kjenner jeg at jeg er glad for at ingen har valgt å legge kveldsturen sin forbi denne bukta i kveld.
VANLIG FANGST: Helge Gabrielsen med en fin pigghå, en svært vanlig fangst fra Bontebao-kaien. Den vesle haien er rødlistet, og blir derfor alltid satt tilbake.
Med betong under skosålene og trafikken som bakgrunnsmusikk, får du ikke den samme naturopplevelsen som når du sitter alene ved et tjern i skogen eller på et svaberg lengst ute i havgapet. Likevel har sentrumsfiske i Bergen absolutt sin sjarm, og ute i den dype byfjorden er det unektelig mye rart som jakter.
Av: Endre Hopland
Det har vært mørkt noen timer allerede denne høstkvelden, og jeg har nettopp sluppet av min bedre halvdel og et par venninner midt i utelivet på Bryggen i Bergen. Det er ennå en del timer til feststemte jenter skal kjøres hjem igjen, og siden en av de mest spennende kystmeiteplassene i hele kongeriket ligger midt i sentrum av Vestlandshovedstaden, er det liten tvil om hva min kveld skal brukes til. Så får jentene heller tåle litt makrellukt i bilen på hjemveien.
Det er regn og bare noen få plussgrader i luften, men innerst inne i Byfjorden er det sjelden så mye vind at det ikke er fiskbart. Denne lørdagskvelden er vinden faktisk fullstendig fraværende. Vannflaten ligger som et svart oljelokk i Skuteviken, og det lukter sjø og ikke så mye annet i det jeg parkerer helt inntil terrorgjerdet ytterst på kaien ved Bontelabo. Nå skal byfisken til pers.
Jeg er nesten alene på kaien denne kvelden. Bare en slukdengende ny landsmann er ute i samme ærend som meg, skjønt vi stiller ikke helt likt. Han er kledd i dongeribukse og en tynn vindjakke, mens jeg kjapt trer i varmedress. Han fisker småsei med sluk midt i sjøen, mens jeg har planer om å la naturlig agn gjøre jobben på bunnen. Slukfiskeren nikker anerkjennende i det jeg rigger den første surfstangen, men fortsetter sitt eget fiske uten å komme bortom for en prat.
Det første makrellagnet forsvinner ut i den mørke Bergensluften og videre ned i den enda mørkere sjøen. På gode 30 meters dyp finner agn og søkke hvile, og jeg frikobler snellen mens jeg rigger stang nummer to. Jeg rekker ikke å få ut neste agn før det er action. Runnet er hissig, og jeg aner at det kan være targetfisken som er på farten med det samme.
Seint i seng
I sportsfiske-Norge er kaien ved Bontelabo kjent for sitt store artsmangfold. Mer enn 35 forskjellige arter har blitt tatt fra betongkonstruksjonen, som da altså ligger midt i byen. Signaturarten er den snodige havmusen, en bruskfisk som er i slekt med haiene. Det er riktig nok ikke bare å hente seg et eksemplar av arten på Bontelabo-kaien, men sammen med Skarnsundet i Trøndelag er «Bonten» likevel det stedet i landet der den tradisjonelt sett har blitt fanget hyppigst på stang.
Egentlig lever havmusen dypt, men om høsten og vinteren trekker den ofte opp på grunnere vann for å spise i de mørkeste timene av døgnet. Om du har tenkt å fagne deg en havmus fra land, må du med andre ord belage deg på å gå seint til sengs. Du bør også skifte ut sluken med naturlig agn først som sist. Da øker sjansene dine betraktelig.
Stangen flekser fint i det jeg strammer opp snøret og begynner å sveive. Sirkelkroken fra Owner har opplagt fått tak i noe der ute i mørket, og på nappingen kjennes det hele riktig ut. Etter litt sveiving kommer også bekreftelsen. I lyset fra hodelykten ser jeg store øyne til syne. De er ikke til å ta feil av. Håven ligger selvsagt igjen hjemme, men kroken sitter godt i munnviken. En liten klatretur i stigen ytterst på kaien senere, og fisken er berget.
Havmusen er en fascinerende skapning. Hodet ligner en gnager, brystfinnene er store som vinger og øynene er utvilsomt tilpasset et liv på dypt vann. I stedet for spord har fisken en lang pisk, og de marmorerte tegningene på fiskekroppen er virkelig vakre. Foran den høyreiste ryggfinnen sitter en lang og skummel pigg. Et stikk fra denne kan føre til mye ubehag for den som måtte være uheldig, så denne gjelder det å passe seg godt for.
Havmus til kvelds
Under landingen av fisken har også slukfiskeren kommet bortom. Han viser seg å være fra Romania, og er nokså giret på å få havmusen med seg hjem til kvelds. Som det meste annet i sjøen kan også havmusen spises, men det er ikke aktuelt for mitt vedkommende å ta livet av fisken. Til det er den altfor flott. Dessuten tåler den godt å bli dradd opp fra dypt vann, i all den tid den mangler svømmeblære. Bruskfiskene er fine på det viset, også.
Jeg forklarer rumeneren situasjonen etter beste evne, og etter noen kjappe bilder svømmer fisken tilbake der den kom fra. Slukfiskeren drar på skuldrene. Der han kommer fra er all fisk mat, og bruskfisk er visstnok noe av det beste du kan putte i skrotten. Slike holdninger er ikke noe særlig i Norge. Den aller vanligste av bruskfiskene våre, pigghåen, er nemlig rødlistet.
Denne er slett ingen uvanlig fangst på kaien vi nå fisker, og jeg føler meg forpliktet til å kjøre et kjapt undervisningsopplegg på engelsk/norsk/rumensk/fiktivt tegnspråk. Etter en del forklaring er vi enige om dersom en bruskfisk skulle dukke opp på et eller annet tidspunkt, så skal den få friheten tilbake. Så spørs det om kunnskapen fremdeles sitter når den første pigghåen finner agnet hans.
Halvannen time senere har rumeneren pakket sammen og kjørt hjemover. Jeg har hatt et par smårun her og der, men ikke noe som ikke kan avskrives som hvitting. Jeg har rigget en karpestang med mindre makrellagn i håp om å lure en paddetorsk eller noe annet moro, men det blir med sypiker. Ytterligere to biler har ellers kommet til, begge godt lastet med østeuropeere med slukstenger. «Bontelabo-pale» er tydeligvis en slager på mange middagsbord i Bergen by.
Selv fisker jeg videre med mine små sirkelkroker og makrellagn. Aktivitet er det lite av, men alle som har fisket på kaien ved Bontelabo vet at fisken ofte slår til som lyn fra klar himmel. Og klar himmel har vi fått i løpet av de siste timene. Både stjerner og måne er fremme, og det er faktisk på grensen til fint vær, noe som slett ikke er hverdagskost i Bergen seinhøstes.
Forsiktig napp
Det begynner for alvor å gå mot kveld, og etter en periode med det som kjapt kan være krabbenapping, er det dags for å sjekke agn. Første agn blir sveivet inn, men før jeg kommer så langt som å sveive opp stang nummer to, tikker det forsiktig i dennes tilhørende snelle. Seks-syv små klikk er alt jeg får, men av og til er dette også alle livstegn en fisk gir fra seg når den har tatt agnet. Det gjelder å respondere på slike napp, så jeg løfter den kraftige Vengeance-stangen, sveiver noen omdreininger og konstaterer fast fisk. Og den er ikke liten.
Motstanden ligner ikke på noe jeg tidligere har kjent på denne kaien. Det er blytungt å dra, men et og annet rykk vitner om liv. Tankene går til stor lange eller torsk, og siden til skate. I bakhodet har jeg det faktum at jeg fisker med et lite agn på bare 30 meters dyp. De eneste skatefangstene jeg kjenner til fra «Bonten» er kloskater, og de blir virkelig ikke så tunge som dette her.
Fisken er seig å få opp, men opp skal den. Til slutt kommer da også en voksen skygge sigende, med svømmeblæren hengende ut av kjeften. Den største brosmen jeg på dette tidspunktet hadde sett.
Med svømmeblæren kastet, er fisken i realiteten ferdig. Likevel er den ennå et par høydemeter fra kaikanten. Å heise fisken opp etter 0.60-topshoten slår jeg raskt fra meg. Her må det klatres i stige igjen. Med stram topshot i venstre hånd får jeg etter mye om og men karret meg ned de fem-seks stigetrinnene. 1/0-sirkelen sitter klokkereint i underkjeven, men kroken er ikke veldig kraftig i godset. Her er det bare å ta det piano.
Akkurat dette er lettere sagt enn gjort når en henger etter en hånd med skinkene noen centimeter fra den iskalde byfjorden, men heldigvis får jeg hånden innunder gjellelokket på fisken på første forsøk.
Catfish
Nå møter jeg derimot på et annet problem. Håndfestet mitt er nemlig på et stigetrinn så nært vannet at det ikke går an å reise seg opp på noen god måte. Her sitter jeg med andre ord godt i det.
Akkurat hvordan det videre hendelsesforløpet utspinner seg er jeg faktisk litt usikker på, men slik jeg husker det får jeg i alle fall tommelgrep på et høyere trinn, med fisken hengende i samme hånd, og siden skikkelig grep høyt på stigen med den andre hånden. Brosmen får jeg slengt inn på kaien, noe jeg innbiller meg må ha sett nokså sprøtt ut for de slukdengende polakkene der oppe. Det viktigste er uansett at både fisk og fisker blir med opp, og at det bare er førstnevnte som er våt.
Vel oppe på land igjen kommer de fire polakkene som står nærmest farende. De har aldri sett en slik fisk før, og lurer på om det er en catfish. Det er det selvsagt ikke, selv om den unektelig har noen likhetstrekk i all sin grovhet.
I fire vitners nærvær blir fisken målt til 92 centimeter og veid til 9320 gram. Passelig sjokkert konstaterer jeg ny brosmepers med gode 2,3 kilos margin. Så vidt meg bekjent er fisken også dobbelt så stor som den tidligere rekordbrosmen fra Bontelabo, og en av de aller største brosmene noen gang tatt fra land i Norge. Og fisken tok altså på en liten makrellbit på 30 meters dyp, midt i Bergen by. Det er nokså drøyt. Det gjør ingenting at det ikke blir mer fisk før jentene skal hentes.
OVERRASKELSEN: Den blytunge fisken som tok det vesle makrellagnet på 30 meters dyp, viste seg å være en grov brosme på godt over ni kilo.
Kaien ved Bontelabo er todelt. Den ene delen ligger bak høye terrorgjerder. Her er det ferdsel forbudt for uvedkomne, noe som er dumt. Før gjerdene kom opp var det nemlig her folk fisket, da dette er den beste fiskeplassen.
Den andre delen av kaien er åpen og offentlig. Her kan alle som vil fukte snørene sine, og det er det mange som gjør. På dagtid og om sommeren er det primært nye landsmenn som fisker her. Da er det matauk det handler om, og sei, lyr, torsk, makrell og leppefisk er de vanligste fangstene. Etter mørkets frembrudd begynner derimot ting å bli mer spennende, spesielt i de kaldeste månedene våre. Det er på denne tiden kystmeiterne og artsjegerne inntar kaien.
Som nevnt er havmusen targetarten for de fleste, og det er ikke uvanlig at folk reiser langt for å prøve seg på kaien. Senest for et par år siden tok en bekjent toget fra Oslo til Bergen, fisket hele natten, og tok toget tilbake igjen morgenen etter. Galskap? Absolutt. Morsomt? Uten tvil.
Utfordringer og rariteter
Fisket på «Bonten» er spesielt. Du kan risikere at det ligger store båter til kai her, noe som gjør det vanskelig å fiske effektivt. Om vinteren kan du også risikere at det dumpes snø og is fra nybrøytede veier her. Dette er neppe spesielt lovlig, i all den tid både sand, veisalt og asfalt blir med i samme rennet, men det er det tydeligvis ingen som bryr seg om.
Mer enn en gang har det kommet lastebiler ryggende ut på kaien, og dumpet tonnevis med hardpakket snø rett ved siden av oss. Om noen skulle være i tvil om en 300-kilos isklump i stiv kuling får god lyd i snellen, så kan jeg bekrefte at det gjør den.
Vanligvis er likevel fisket her morsomt og fredelig. Det er slett ikke alltid fisken er i bettet, men når du virkelig treffer kan du fort plukke ti-tolv arter på en kveld. Utenom havmus er pigghå, hågjel, hvitting, hyse og lange vanlige fangster her. Litt sjeldnere er glassvar og paddetorsk, selv om de blir tatt med jevne mellomrom, de også. I tillegg finnes det noen eksempler på fangster av småflekket rødhai og kloskate, arter som henger høyt hos mange artsfiskere.
Det fine med kaien ved Bontelabo, sett bort fra lett tilkomst og stort mangfold, er at du kan fiske omtrent som du selv ønsker og likevel få fisk. Selv fisker jeg gjerne litt grovt for å komme langt ut, men det er slett ikke nødvendig å fiske med surf- eller karpestenger. En hvilken som helst kastestang gjør nytten, men om du vil forbedre oddsene dine på de tøffeste artene, er det en klar fordel at du klarer å kaste agn og søkke 50 meter.
Still deg opp så nært terrorgjerdet du kommer, og fisk i retning fjorden. Bruk strimler av sild eller makrell som agn, eventuelt reke eller akkar. Takkel avgjør du selv, men glidende bunntakler eller pulleytakler som fisker litt over bunn er mine favoritter (se ellers Alt om Fiske nummer 9, 2013 for takkeltips). Tålmodighet er en dyd, også under dette fisket.
1 of 9
GOD PLASS: På kaien ved Bontelabo er det plass til mange fiskere, og mer enn en gang har det blitt arrangert Bontelabo-treff, der likesinnede har fisket sammen utover natten.
TARGETFISKEN: Kaien ved Bontelabo, midt i Bergen sentrum, er kjent for sitt store artsmangfold. Den snodige havmusen er signaturarten.
BONUS: Det går en del glassvar i Byfjorden, og innimellom lar de seg fange fra land. Dette pene eksemplaret veide 1225 gram.
LANGVEISFRA: Daniel André Bjørndalen er blant de mange som har tatt turen over fjellet fra Oslo for å fiske etter nye arter på «Bonten». Det endte blant annet med pers på taggmakrell.
IKKE STØRRELSEN DET KOMMER AN PÅ: «Bonten» er en fin plass å reise om en ønsker nærkontakt med de norske haiartene. På bildet ser vi en liten hågjel.
PENT PÅ SIN MÅTE: Fiske forbindes ofte med ro og fin natur. Sistnevnte er det så som så med midt i en by, selv om utsikten absolutt har sin sjarm. Ro finner en derimot utpå natten.
BAKDEL: Vinterfisket i Bergen sentrum er tidvis veldig bra, men en stor bakdel er snødumpingen. Det er lov å miste motet når slike situasjoner oppstår.
GLIDENDE: Med et glidende bunntakkel fisker du godt på bunnen, og fisken kan ta agnet med seg uten å møte motstand.
PULLEYTAKKEL: Med denne utrustningen fisker du effektivt litt over bunnen.
Ofte har fisken huggperioder, og det er ikke uvanlig at disse kommer litt utpå natten. Derfor gjelder det å ta seg god tid. En av fordelene med å fiske midt i sentrum er at du for eksempel kan bestille deg en pizza og få den levert. Slikt blir fort nødvendig oftere enn en skulle tro.
Du reiser ikke på fisketur til «Bonten» for å slappe av i vakker natur, men om muligheten skulle by seg bør du absolutt gi kaien et forsøk. Kanskje blir det mus på deg, også. Det er sjelden feil.
Noen lure tips for å lykkes på «Bonten»:
* Fisk med naturlig agn. Alt funker, men sild og makrell er best.
* Bruk gjerne små kroker. Mange av de tøffeste artene en kan få på plassen er nokså små i kjeften, og de beste småkrokene holder fint stor fisk, også. 1/O til 3/O er supert.
* Klarer du å kaste 50 meter eller mer er du i bruskfiskland, men du kan fint få morsom fisk på kortere kast, også.
* Sikt mot det blinkende grønne lyset på motsatt side av Skuteviken. I det området er det tatt mye havmus.
* Ta med deg en langskaftet håv, avkrokingstang og avkrokingsmatte. Behandle fisk som skal settes ut igjen forsiktig.
* Prat gjerne med nye landsmenn som fisker med sluk rundt deg i stedet for å irritere deg på de. All erfaring tilsier at de fleste er hyggelige, og gjerne assisterer med for eksempel håving.
* Byfjorden er nå nokså friskmeldt, men veldig mange år med forurensing har gjort sitt til at det er smart å være litt kritisk til stort konsum av bunnlevende fisk.
Så langt i 2016 har Hooked satt nye trafikkrekorder i fem av årets seks måneder, og det attpåtil i en omstillingsperiode der vi har gått fra å være trafikkfokusert til å jobbe med produktet og innhold i Hooked+.
– Vi er meget ydmyke for alle dere som leser, deler og engasjerer dere i våre saker, og vi ønsker å rette en stor takk til alle dere som tipser oss først, slik at vi kan spre leserenes historier og fiskeglede. Dette er uvurderlig, sier Hooked-gründer og daglig leder, Bernt Nor.
I årets første sommermåned noterer Hooked all time high for juni med hele 121 668 unike lesere i løpet av 30 sommerdager. Dette er en meget pen økning på 17,3 prosent fra samme periode i fjor. Hooked nærmer seg også 20 000 følgere på Facebook med stormskritt.
– Ekstra stas er det også at Hooked det siste halvannet året har etablert seg som hoffleverandør av fiskestoff til de store, nasjonale mediene! Ukentlig har vi våre saker i de store nettavisene, papiravisene på radio eller på TV. Over 270 slike eksterne medieoppslag har det blitt siden januar 2015, sier Nor, og legger til at dette er unikt her til lands.
– Å bedømme rekkevidden, verdien og effekten av noe slikt er helt umulig, men vi våger å påstå at måten Hooked jobber på er med på å spre fiskeglede til det norske folk på en måte ingen andre fiskemedier har gjort tidligere. Fisking til folket, sier Hooked-sjefen.
Bli Hooked+-medlem og støtt vårt arbeid du også, samtidig som du sparer masse penger og får eksklusivt innhold. Klikk deg inn her for å bli medlem, eller send SMS Hooked til 2380. Det tar bare noen sekunder. Tips gjerne en venn, også.
Skatefiske fra land er utrolig moro, så når muligheten byr seg er dette et enkelt fiske å prioritere. I forrige uke ble det en økt på et par timer etter de store flate, og de sviktet ikke.
Her hos oss er det piggskaten som er den desidert vanligste skatearten. Disse trives ofte på relativt grunt vann, med fine sedimenter under buken. Både sand og mudder duger, men vi fisker de helst på sandbunn. Her er det nemlig lite slimål, og agnene får gjerne ligge lenge i ro. Det er en klar fordel når en fisker etter en art som liker godt å ligge stille, og veldig ofte har soleklare huggperioder som kanskje bare varer i et kvarter.
Denne ettermiddagen var jeg på plass et par timer før full fjære. Siden det var et lite strømdrag i sjøen, regnet jeg ikke med skateaktivitet med det samme. Piggskatene på denne plassen tar nemlig nesten utelukkende når det er helt strømstille. Litt aktivitet var det likevel fra starten av, og både torsk, hvitting og knurr var på land mens sjøen falt. Litt oppvarming hører som kjent med.
Da krusningene på overflaten gav seg, steg også håpet. Og det var med god grunn. Fem minutter senere kom nemlig runnet jeg ventet på, og da tilslaget ble satt var det finfin tyngde i andre enden. Snart kunne en pen skate håves, veies, fotograferes og settes uskadd tilbake igjen. Vekten stoppet på 3920 gram, noe som var årsbeste. Enn så lenge.
Fisken hadde nemlig ikke mer enn så vidt satt kursen mot dypere vann igjen, før det runnet på den andre stangen. Samme prosedyre som fem minutter tidligere, og denne gangen stoppet vekten på 4100 gram. Så var det stopp, slik det pleier å være på denne plassen. Strømkrusningene begynte å gjøre seg gjeldende igjen, og bettet opphørte.
Bettet hadde nok tatt seg opp igjen noen timer senere dersom jeg hadde blitt sittende, men jeg var fornøyd med en effektiv ettermiddagsøkt med kystmeiteutstyret. I og med at jeg glemte fotoapparatet hjemme denne turen, hadde jeg egentlig regnet med å perse så det kostet etter, men dette skjedde heldigvis ikke. Mobilbildene ble ikke stor kunst, men de duger.
Nå er det klart for sommerferie, der en del andre ting enn fisking står på tapeten. Noen turer med stengene blir det nok, likevel. Såpass godt kjenner jeg meg selv. Kanskje skal havabboren få seg et forsøk? Og i alle fall havålen. De neste månedene er i det hele tatt veldig spennende med tanke på fiskemuligheter vestafjells, så det gjelder å komme seg ut av sofaen.
