La fjorden leve!



Del dette:

Det er gått over et halvt år siden de omfattende demonstrasjonene i fagre Vevring, Førdefjorden. Det er ennå lenge til arbeidet med deponiet påbegynnes, det skal skrives rapporter, det skal forskes, men tiden går. Om vi ønsker å forhindre fjorddeponi, kreves det protester.

Et nyhetsoppslag i VG slo imot oss den 10. september. Verdens naturvernunion (IUCN) vedtok, med et stort flertall, at man skal holde kyst og havområder fri for gruveavfall. 52 land var enige i IUCN. To land stemte i mot: Tyrkia og Norge…



Det sammenfaller jo fint med at av de 52 medlemslandene er det bare Norge og Tyrkia som fremdeles driver med sjø eller fjorddeponi. Og av aktive fjorddeponi på verdensbasis eier Norge halvparten.

Jeg synes det det er vanskelig å forstå hvordan regjeringen kunne gi utsleppsløyve i Førdefjorden, når de faglige instansene så tydelig gikk imot det. Her gikk flere tunge instanser som Havforskningsdirektoratet, Fiskeridirektoratet og Direktorat for naturforvaltning (DN) imot, men den seirende part ble Nordic Mining. Alle faglige instanser fraråder dette, de som har mest erfaring, mest utdanning, mest greie på hav, fisk og miljø.
Uforståelig…

Vi skal gamble med en nasjonal laksefjord og en rekke arter som er rødlistet. Vi skal gå imot lokalbefolkning og mot alle faglige instanser. Og vi skal tro det går bra, i hvert fall ifølge regjeringen. Det er heller ikke den eneste fjorden vi skal spille blackjack med. Taper vi Førdefjorden, kan vi alltids dra frem jokeren, Repparfjorden, og satse på at det går bedre da.

Aksjeeierne i Nordic Mining ligger offentlig, og jeg ble skuffet og mistet litt av piffen da jeg fant mennesker jeg kjenner stå som aksjeeiere. Tydeligvis er det flere som synes det er greit med fjorddeponi enn jeg trodde.

Men når det kommer på regjeringsnivå, synes jeg det er sterkt beklagelig. Hvordan skal Norge lede an i et grønt skifte, og i en prosess som handler om at vi må verdsette de verdiene jordkloden vår gir oss, ved å stemme imot et slikt forslag. Hvordan kan vi være så sikker i vår sak, når 52 andre nasjoner er sikker på at dette ikke er fremtidsrettet. Hva er det Tyrkia, Norge og aksjeeierne i Nordic Mining vet som ikke resten vet? Jeg vet det i hvert fall ikke, men jeg er ute etter svaret…

– Reidar Staalesen, bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Bergen

Del dette:
Prev Tunfisk – nå ikke bare på boks
Next Føling i fjæra – et svar til Erik Grimsøen

Comments are closed.