Author Archives: hkdadm



Brosme

Rygg og gattfinne er mørke med hvit ytterkant. Kroppsfargen er fra lysebrun til beige eller oransje, lysere mot undersiden. Unge individer har ofte brede oransje tverrbånd. Huden er svært tykk med små skjell, den virker derfor læraktig. Sidelinjen er mørk og starter høyt oppe på siden og runder nedover mot midten ved gattåpningen. Brosme er svakt overbitt og har en kort skjeggtråd omtrent lik øyets diameter. Brosme minner om lange, men har en mer lubben kroppsform og ryggfinnene er sammenhengende. Vanligst […]

Les mer

Torsk

Som en av våre vanligste fiskearter er torsken lett å kjenne igjen for de fleste. De vanligste kjennetegnene er den lange skjeggtråden og den karakteristiske kroppsformen med stort hode og tykk mage. Fargen varierer med habitatet, og går fra rødbrunt hos individer som oppholder seg i tarebeltet, til lysegrå hos skrei som oppholder seg langt til havs. Torsken er overbitt, og sidelinja er hvit og går i en bue over brystfinnen. Kysttorsken er som regel stasjonær og oppholder seg inne […]

Les mer

Gråsteinbit

Gråsteinbit er den største arten av gruppen steinbiter. Tennene skiller den fra andre steinbitarter. Begge kjevene er utstyrt med sterke kjegleformete fortenner, to rader med store ruglete jeksler på sidene, og to rekker med lignende jeksler i midten av ganen.   Gråsteinbiten trives fra 1-500 meters dybde på steinbunn, og tidvis også på sand- eller mudderbunn. Her spiser den bløtdyr med kraftige skall, kråkeboller og andre pigghude.  Den liker å gjemme seg blant steiner, og det ligger ofte skallrester fra […]

Les mer

Sild

Silda. Den kjære silda. Skjellene sitter løst. Kroppen er langstrakt og sammentrykt langs sidene. Tydelig underbitt. Bukfinnene er festet bak forkant av ryggfinna. Overkjevens bakkant  når til sentrum av øyet. Forvekslingsarter Brisling, men denne har skarp kjøl på buken, samt at bukfinnene er festet foran forkant av ryggfinna. Sild har også en svak kjøl på buken, men ikke så skarp. Sardin er også en forvekslingsart, men denne har riller på gjellelokket, noe silda ikke har. Sardin har bare 28-32 skjell […]

Les mer

Brisling

Beskjedent sportsfiske etter denne arten, det er stort sett såkalte artsjegere som prøver lykken. Norsk rekord lyder på 37 gram og ble tatt i Fotlandsvågen en novemberdag i 2000.   Brisling brukes oftes som agnfisk til å fange andre større arter.   Buken har en kjøl av spisse, bakoverrettede skjell. Bukfinnene sitter under eller like foran ryggfinnens forkant. Gjellelokket er glatt, og den har ikke mørke flekker langs sidene. Blir ikke over 20 cm lang. Underbitt.   Forvekslingsarter er sild, […]

Les mer

Makrell

Makrellens flotte farger flammer i grønt eller blått, og derfra og nedover sidene er det en rekke uregelmessige tverrbånd. Kroppsskjellene er små, og kroppen myk som silke å føle på. Makrellen kan bli mer enn 25 år, opp mot 70 cm og 3,5 kg, men det er sjelden man ser individer større enn 50 cm/1 kg. Makrellen er en hurtigsvømmende fisk som om sommeren og utover høsten opptrer i store stimer langs kysten og ute i Skagerrak, Nordsjøen og sørlige […]

Les mer

Pigghå

De fremste kjennetegnene på denne haien (Pigghå) er den typiske haiformen, mangelen på gattfinne, pigg foran hver ryggfinne, og de små, hvite prikkene på sider og rygg. Piggene har ikke fure, og blir derfor rundaktige i tverrsnitt. Fargen er grå på oversiden, og jevn overgang til lys på buken. Tennene er skarpe og sagtakkete. En relativt populær sportsfisk, som kan fiskes i store mengder når stimen først er der. Den norske sportsfiskerekorden lyder på 8,2 kilo og er fra Tananger […]

Les mer

Håkjerring

Norsk sportsfiskerekord er tatt i Boknafjorden, veide 880 kilo og var 410 cm lang. Norsk rekord, og verdensrekord på Håkjerring er tatt i Boknafjorden i Rogaland av Asgeir Alvestad 19.juli.2013. Håkjerring er en kraftig bygd hai med forholdsvis lite hode, fargen varierer fra gråsvart til brun. Finnene er forholdsvis små, og hodet er butt og noe dorsoventralt flattrykt. Arten har en oppgitt maksstørrelse på 8 meter, og kan veie over ett tonn. Håkjerring trives best på mudderbunn fra 200-1200 meters […]

Les mer

Håbrann

Håbrann trives i åpent farvann. Den liker kjølig vann, fra 5-18 °C, og spiser stimfisk som sild, makrell, sardiner, pigghå, torsk, hvitting, sei, lyr, flyndrefisker og blekksprut. Håbrann er svært lik makrellhai, men skilles fra denne ved at den har èn stor og èn liten kjøl på hver side av halerota. Makrellhai har bare èn stor kjøl. Bakre ryggfinne sitter rett ovenfor gattfinna, makrellhaiens bakre ryggfinne sitter litt fremfor gattfinna. Håbrann kan bli opp til 3,5 meter og veie 230 kilo. […]

Les mer

Brugde

Brugde er en haiart som er utbredt i de fleste tempererte havområder. Brugden har som oftest en lengde på 8-10 meter, men kan i noen enkelte tilfeller bli opp til 13,7 meter, noe som gjør den til havets nest største fisk.   Brugden spiser bare plankton og er ufarlig for mennesker. Den svømmer nær overflaten med åpent gap, og siler ut planktonet gjennom gjellegitteret. Brugden er et sosialt dyr, og danner gjerne grupper etter kjønn. Den legger ut på lange […]

Les mer