En ferdigkjøpt hekle koster nesten ingeting, og er ekstremt enkel i bruk. Med noen små agnbiter på krokene er den også effktiv til det meste som finnes i sjøen.
Av: Endre Hopland
De fleste som har fisket i sjøen har antagelig hatt en hekle i enden av snøret på et eller annet tidspunkt. En hekle er enkelt forklart en meter eller to med snøre med tilhørende opphengere. Opphengerne kan være alt fra fluer, via tyttebærkroker til gummimakker. Alt sammen faller innunder den samme kategorien.
Les også: Møt kaldtvannsbarracudaen – lysingen frem i lyset (Hooked+)
De mindre heklene brukes tradisjonelt sett under pelagisk fiske etter typisk stimfisk som makrell og sild, mens større hekler med kraftig snøre og store makker gjerne brukes pelagisk etter lyr og sei. Å egne store gummimakker for dypvannsfiske er også et gammelt triks som funker etter det meste, men få tenker på å egne de små heklene og sende de ned til bunnen. Det bør du prøve.
På dypet lever det nemlig mange stilige arter som ikke nødvendigvis er så store i kjeften. En egnet hekle med små kroker er ofte resepten for å komme i kontakt med disse. Hvor lite og tynt du fisker avgjør du selv, men til arter som strømsild og øyepål kjører jeg gjerne krokstørrelse #6 til #14. Dette er spinkle saker, så går det på en trekilossei på vei opp eller ned, kan du risikere at hele herligheten ryker i fillebiter. Dette er en del av gamet.
Hekler lager du enkelt selv ved å følge samme oppskrift som på paternostertakkelet. Hvor mange kroker du vil bruke er opp til deg selv, men fem-seks stykker om gangen er vanlig. Skal du fiske etter de aller minste artene er en bitteliger makrell- eller sildebit ofte en killer, men også agn som reke, skjell og børstemark gjør jobben.
Les også: Bruk bom og slep etter den bunnlevende fisken (Hooked+)
Selve fisket er gjerne så statisk som en klarer å få det. Småfiskene på dypet setter vanligvis ikke etter et agn i bevegelse slik for eksempel makrell og sei vil gjøre. Klarer du derimot å holde agnet rolig i nærheten av bunnen, skjer det vanligvis ting nokså kjapt.
Dybder fra 50-100 meter med myk bunn huser ofte både strømsild, øyepål, sypike og andre mindre vanlige arter, så det er bare til å finne frem sjøkartet og begynne å leite. Lykke til.