More
    Home Blog Page 373

    Hvor fisker jeg sjøørret i Oslofjorden?

    Hallois.

    Jeg har lyst til å fiske sjøørret. Hvor drar jeg og når??

    Kortest for meg blir Oslofjorden.

    Tom Rune


    Tom Rune,

     

    Har du vurdert andre fiskesorter? Sjøørret i havet betyr mye smerte og lite fisk.

    Hvis du absolutt må fiske sjøørret, anbefaler jeg Sande-bukta, Elnes-tangen i Vollen og Hvaler.

    Variasjon i flue/sluk, hastighet og dybde er det viktigste å tenke på.

     

    Lykke til,

     

    Lars L.

    Fluefisker skapte storutrykning

     

    Rett før kl 16:00 i ettermiddag fikk Oslopolitiet en alarmerende telefon.

     

    – En kvinne, som hadde kjørt forbi badeplassen i en buss, hadde sett en mann som stod i vannet med vann til brystet som veivet med armene, sier operasjonsleder ved Oslo politidistrikt Ola Krokan.

     

    Kvinnen tolket veivingen som om mannen var i nød.

     

    Oslopolitiet fikk ikke kontakt med tipseren, som hadde ringt til politiet i Follo, og bestemte seg derfor å slå full alarm.

     

    Men da nødetatene kom frem fant de en fluefisker med vadestøvler ved Fiskevollbukta og utløpet av Ljanselva. Og mannen veivet med armene fordi han fisket.

     

    NB. Om vedkommende overholdt fredningssonen i oktober og stod 100m uten for utoset sa politiet eller kvinnen ingenting om. 

     

    Foto: Illustrasjonsfoto HOOKED/iStockPhoto

    Kilde: NRK

    Hvordan fiske Hvitting – Art nummer 8 / 52

    Mange kaller ukens art for «Havets kylling», og nei – det er ikke tunfisk.

     

    Jeg og 7 andre hadde altså booket hus og båter i Hansnes på Ringvassøy i Troms fra 12. – 19. august. Den som har lest alle artiklene så langt bør definitivt ha fått med seg dette nå som jeg har kommet til art 8 i artsjakten☺ (Se oversikten her)

     

    På turens dag 4 (15.8.) klokka 15.45 kom art nummer 7 (gråsteinbit) som en flaksefisk, dog etterlengtet. Da vi var på dagens siste plass og fisket hyse, fikk jeg, etter noen hyser, på en fisk litt over bunnen som ikke kjempet som en hyse. Det vil si; kjempet og kjempet – veldig stor var den ikke, men den kjentes i alle fall annerledes ut. Og klokka 19.58 var art nummer 8 i boks.

    At denne arten skulle dukke opp som en av de 52 artene overrasket meg overhodet ikke, all den tid det kryr av den langs Østfold-kysten, men her var den altså i Nord-Norge:

     

    Hvitting 550g – En art man ikke kan unngå å få om man fisker med naturlig agn i Oslofjorden.

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

     

    Utover i uka og frem til dags dato

    Det ble et par hvitting til denne dagen, men ingen større enn den jeg fikk først på 550 gram. De andre var vel 4-500 gram, så de var kurante nok som matfisk i alle fall. Neste dag var ingen hvitting på samme plass, så vi traff tydeligvis en liten stim. Men så er vel heller ikke hvittingen noen dominerende art i Nord-Norge.

     

    Kystmeiter man derimot i Østfold, kan man raskt ende opp med å bare få mikrohvitting om man er på rett (eller mer riktig; feil) plass. Dette skjedde meg på en kystmeitetur til Hvaler i begynnelsen av september, men det kommer jeg tilbake til senere.

     

    Utover dette har det bare blitt noen mindre hvitting på Sunnmøre-turen på slutten av september.

     

    Om hvitting og hvittingfiske

    For en sportsfisker som har Oslofjorden som nærmeste fjord og i tillegg liker å fiske med naturlig agn, blir som sagt hvittingen temmelig snart en fisk man har fått mange av. Små hvitting opptil 100 gram går gjerne tett ved land, mens mellomstore hvitting opptil kiloen generelt kan påtreffes på dyp fra 10 meter og dypere. Stor hvitting på over kiloen må man gjerne fiske dypere enn 30 meter for å få, som regel på 50-150 meters dyp. Men det er generelt mange småfisk mellom hver fisk på over kiloen. Noen steder i landet er imidlertid slik stor hvitting vanligere enn andre steder.

     

    Leif med en stor hvitting på 1790 gram fra Romsdalsfjorden 

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

    Hvittingen liker seg best nede ved bunnen – helst på mudderbunn, men de påtreffes også på andre typer bunn.

     

    Den tar meget sjelden sluk, men hiver seg over naturlig agn med stort pågangsmot. På sine plasser kan den være en plage, da den forekommer i stort antall. Samtidig er det helt OK fres i den bare den kommer opp i 3-400 gram og du ikke har for grovt utstyr.

     

    Skal du fiske etter hvitting er det kurant å fiske med et takkel med flere kroker knyttet over hverandre, som man kan se på bildet under. Det napper gjerne mye, så det kan være greit med flere kroker for å slippe å dra opp og sjekke agn etter hvert eneste napp. Og ikke sjelden får man flere fisker samtidig.

     

    Allroundtakkel lettere havfiske

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

    Det er ikke nødvendig med ting & tang over krokene, men det skremmer heller ikke;)

     

    Oppbevaring av takkel

    Jeg bruker å oppbevare taklene surret opp på papp-plater som jeg legger i takkelmapper. Slik blir det lite surr i taklene på tur.

     

    Standard hvittingtakkel oppbevart på en grei måte

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

    Hvittingen kan fiskes både fra land, brygger og båt, men de største går gjerne såpass dypt at en båt er en fordel. Den er imidlertid også svært aktiv vinterstid, så om det er god nok is kan man få svært gode fangster vinterstid.

     

    Isfiske på Sandebukta

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

    Les mer om hvitting i HOOKEDs fiskeleksikon eller Fiskipedia

     

    Hvitting som mat

    Hvittingen har kallenavnet ”havets kylling”. Det er vel et navn gitt den av noen som elsket kylling, og mente smaken minnet om kylling, men det er ikke jeg enig i. Dvs. at jeg synes hvitting er en fin matfisk, men kylling er ikke noe jeg assosierer smaken med. Om derimot ”havets kylling” henspeiler på mildt og fint kjøtt som kan brukes i mange typer retter med hell, er vi mer på linje.

     

    Jeg bruker ofte å panere hvittingen, og da er den aldri vanskelig å få ungene til å hive nedpå. Skjær beinfrie (de fleste hater bein) stykker – fisken bør helst være fra 2-300 gram og oppover for at det skal bli anstendige stykker. Skjær av filetene, ta av skinnet på disse. Ta deretter og skjær rundt og vekk brystbeina. Da sitter du igjen med et stykke rygg og hale du kan dele på midten og få to paneringsstykker per filet av. Hvis fisken er over 3-400 gram blir det et lite stykke kjøtt hvis du tar av det utenpå brystbeina også. Slik blir det 6 små og fine paneringsstykker av hver fisk.

     

    Deretter legger du fisken på tørkepapir og med tørkepapir oppå. Slik får du fileten mindre fuktig. Deretter er det bare å snu stykkene i en melblanding med salt og pepper og steke i vei. Prøv gjerne med paneringer tilsatt ekstra krydder slik som paprikapulver og/eller grillkrydder. Lettvint og godt! Og en fullverdig middag servert med poteter og brokkoli!

     

    Hvitting 240g

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

     

    Ukens tankevekker

    Minstemål i sjøen

    Som jeg har nevnt i noen artikler tidligere, innførte Fiskeridirektoratet minstemål for en rekke saltvannsfisk fra og med januar 2010.

     

    Etter at noen NJFF-folk tok en tur inn på direktoratets kontorer fikk de inn unntak for minstemål for sportsfiske etter makrell og fiske av sei til eget matforbruk og til agnfisk.

     

    At mine kolleger gjorde en god jobb, betyr ikke at de gjeldende minstemålene er like logiske på alle steder. Hvittingen er ett eksempel. Her er minstemålet på 32 cm. Dette vil faktisk tilsi at det meste av feriefisket med agn ved bunnen i Østfold burde opphøre, all den tid hvittingen da dominerer fangstene og knapt noen er over 32 cm.

     

    Men: Hvorfor er hvittingen så små langs Østfoldkysten? Er det slik at dette er et oppvekstområde for småhvitting, mens de større finnes lenger ut på dypere vann? Tja, da burde man jo fått større hvitting når man fisket dypere. Men det gjør man nesten ikke. Er det da slik at økt beskatning ville medført bedre vekst hos de gjenværende fiskene? Tja, det står ikke på antall fiskere med agnsnører i vannet langs Østfoldkysten om sommeren – så hvor mye større beskatning burde man da ha? Resultatet er sannsynligvis at de fleste fortsetter som de har gjort og tar med seg hvitting hjem uansett størrelse. Men det skal bli interessant å se hva som skjer når politiet bøtelegger den første hytteboeren som har tatt med seg 10 småhvitting hjem i båten til kveldsmat…sikkert er det i alle fall at mengden hvitting til tider har gjort meg gal når jeg har prøvd meg på kystmeite langs Østfoldkysten…

     

    Jeg ble også overrasket over hvor LAVE minstemål yrkesfiskerne hadde på en del arter jeg kjenner litt til. Skrubbe har for eksempel et minstemål på 20 cm. Jeg har neppe fått skrubbe på UNDER 25 cm når jeg har fisket med stang, og trodde at minstemålene var satt slik at fisken i fall fikk gyte før den ble avlivet (det virker jo sånn med hvitting i alle fall). Glassvar har også et minstemål på 20 cm, noe som kan virke latterlig lavt, når man vet at fisk på 45 cm bare veier litt over halvkiloen. Og slik kan man fortsette med lysing (30 cm), piggvar (30 cm), sandflyndre (23 cm) osv.

     

    På sild må man forholde seg til 4 forskjellige minstemål alt etter hvilken sildestamme man fisker på. Jaja…På den annen side var det bare fornuftig at minstemål på for eksempel kveite (hevet fra 60 til 80 cm – BRA!) også ble gjeldende for sportsfiskere.

     

    Oversikt

    Du kan finne en ordentlig oversikt over minstemålene på NJFF sine sider. Trykk på fanen ”sportsfiske” i venstre marg, og deretter ”minstemål i sjøen”. Nederst på denne siden ligger en så enkel oversikt over minstemålene som vi har klart å få til. (Last ned dokumentet her). Ta en kikk og skriv gjerne ut. Merk at det ikke er forbudt å få fisk under minstemålet på krok, men de SKAL slippes ut igjen.

     

    Siden sist

    Dette ble andre uka med fiskefri siden Sunnmøre-turen, men det var ikke helt etter planen. Helt etter planen var heller ikke 8-10 m/s vind hver dag, så da var jeg på jobben i stedet for å ta noen høstferiedager og fiske litt. Jeg hater å fiske i sterk vind. Det er klart; hvis vinden vedvarer blir fiskelysten etter hvert så sterk at vind får være vind, men jeg var altså ikke helt der nå…

     

    Så derfor er status per 8. oktober fortsatt 13 turer i saltvann og 3 turer i ferskvann siden 12.8., med 25 arter så langt i boks.

     

    De beste fiskene per 8.10. på hver så langt omtalte art er som følger:

    Tiåring fanget 990 kilo torsk på én dag

    Slik reglene er i dag, kan alle som ikke er registrert som fiskere tjene en slant på å levere opp til 1000 kg fisk.

     

     

    Bilde: Ronny Berg @ HOOKED

     

    Juks og bedrag

    Regiondirektør Janne Andersen i Fiskeridirektoratet har vanskelig for å se for seg at barn i det hele tatt har mulighet til å dra opp så mye fisk.

     

    De mistenker foreldre og slekt for å utnytte regelverket.

     

    – For en voksen mann kan det være mulig, men for et barn er det ikke det. Vi har gjennom flere år sett at små barn ned til syv år leverer fangst som vi stiller spørsmålstegn ved, sier Andersen til NRK.

     

    Tror du det er mulig å fiske 990 kilo torsk på stang på én dag?

    Del din mening i kommentarfeltet under.

     

    Kilde: NRK

     

     

     

    2 indere på sin første fisketur – [Video]

     

    Bernts tidligere arbeidsgiver http://www.assist2net.no har en avdeling i IT byen Pune i India. Nå var to av gutta på besøk i Norge og vi bestemte oss for å ta de med på sin livs første fisketur.

     

    Vi ringte Petter Skudal (Pure Fishing) i Oslo Havfiskeklubb som stilte opp med utstyr, og skipper Arild var på plass med skuta si en tidlig søndag morgen. En stor takk til dere alle!

     

    De fortalte at de var glade som overlevde…

     

     

    Fisking i Maridalsvannet er helt uaktuelt

     

    Lars og Lars ble tidligere bøtelagt for å ha utfordret fiskeforbudet og  for å ha satt lovverket og nye Oset renseanlegg på dagsorden.

    Nå har forskere fra SINTEF og NIVA undersøkt restriksjonene og kommet frem til at de tvert i mot bør strammes inn.

     

    Her er noen av tiltakene rapporten foreslår;

     

    • Å vurdere å utvide dagens restriksjonsområde både langs Skarselva og langs Movannsbekken og opp til Øyungen og Movatn. Dette fordi Dausjøen nord for Maridalsvannet holder i liten grad tilbake tarmbakterier. Det kan for eksempel bety innebære forbud mot fisking, bading og telting i dette populære turområdet.
    • Å sette et absolutt tak på antall hester og andre husdyr i det mest forurensningsfølsomme området.
    • Å sette ned farten for tog og biler.
    • Å forby godstog med farlig last å kjøre forbi Maridalsvannet.

     

    At anlegget har elendig sikkerhet for å styre nord-europas nyeste og fremste renseanlegg ser ikke ut til å bety veldig mye.

    Hvordan fiske Gråsteinbit – Art nummer 7 / 52

    Noen vil påstå at ukas art har et utseende bare en mor kan elske?

     

    Jeg og 7 andre hadde altså booket hus og båter i Hansnes på Ringvassøy i Troms fra 12. – 19. august. På dag tre fikk både Stein Vidar og Leif en fisk jeg var ivrig på å fange selv.

     

    Jeg hadde fått ett eneste eksemplar av ukas art tidligere – en slumpfisk på – til denne arten å være – meget beskjedne 280 gram, under en feriefisketur med båt i Singlefjorden utenfor Østfold-kysten i 1997. Da tok jeg ingen bilder, og med tidens løp har arten etter hvert gjenstått som den eneste jeg manglet bilde av persen på.

     

    Jeg fikk ingen da Leif og Stein Vidar fikk sine, men dagen etter hadde jeg enkelt og greit flaks. På turens dag 4 (15.8.) klokka 15.45 kom art nummer 7 – som i 1997 på slump vil jeg si, all den tid jeg hadde agnet med en rekebit for å se hva som bet på det på den plassen vi prøvde på:

     

    Art 7! – Gråsteinbit 880gr  47cm 

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

    Gråsteinbit. Ikke akkurat noe monster dette heller, men i det minste større enn den eneste jeg hadde fått fra før og ny pers.

     

    Utover i uka

    Vi testet flere plasser etter steinbit, men lyktes ikke. Den ene plassen vi fisket en del på luktet steinbit lang vei, med stein/grusbunn i et strømsatt sund og dyp på 30-50 meter, men vi var nok der på feil tid av året. Det er i alle fall det jeg tipper på. Men hva vet egentlig jeg som bare har fått to fisker på slump?

     

    Her er i alle fall Leif sin fisk

     

    Gråsteinbit 2000g Leif

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

     

    Om fiske etter gråsteinbit

    Som jeg skrev i avsnittet før; gråsteinbit har jeg ikke akkurat mye pondus til å uttale meg om hvordan jeg skal fiske. Men det betyr jo ikke at jeg ikke har sjekket litt rundt hvordan man kan få den.

     

    Den er en bunnlevende fisk som liker seg på hardbunn med mye stein og livretten kråkeboller. Den finnes som oftest ned mot 50-60 meters dyp og gjerne opp mot 10-20 meters dyp.

     

    I februar-mars samler de seg gjerne for gyting og kan da påtreffes i større antall på begrensede områder, mens de ellers i året står mer spredd rundt omkring.

     

    Leif hadde gjort litt research på hvordan man skulle fiske denne krabaten, så vi valgte en strategi med å fiske fra drivende båt i et strømsatt sund med steinbunn med dyp fra 30 meter og nedover til 60 meter. I enden av snøret hadde vi en pilk der vi hadde montert på en opphenger med krok i toppøyet.

     

    Steinbittakkel

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

    Agn

    Kroken agnet vi med sei/makrell, og så dunket vi dette bortover bunnen mens vi driftet. Jeg fikk ingen på dette, men begge de andres fisker ble tatt på denne måten, så det kan jo ikke ha vært helt feil. Fiskene de fikk tok forsiktig – de bare lugget i kroken og man kjente at noe var på. Fighten var heller ikke mye å skryte av, da fiskene var mest tunge uten de store sprellene.

     

    Tennene er kraftige, men det er jo opplagt at om du skal gjøre det så vanskelig for deg selv at du velger å spise kråkeboller, trenger du et heftig kjeftament! Det overrasket meg at fisken var så bevegelig. Jeg måtte jo bare stikke en finger bortpå krabaten jeg fikk (klarte ikke la være, selv om jeg har hørt at den kan være løs på avtrekkeren når den er i båten), og den kastet seg lynraskt rundt og snappet etter fingrene mine. Etter det passet jeg meg vel…

     

    Portrett av en liten gråsteinbit

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

    Om ikke steinbiten er en stor fighter, kan den bli temmelig stor – faktisk over 20 kilo. Vanlig størrelse er opptil 7-8 kilo. Men det er kanskje som matfisk at den utmerker seg mest. Den er en av mine favoritter med et fast, hvitt kjøtt – jeg kan kanskje beskrive det som kornete seigt – men det høres jo egentlig ikke så godt ut. Prøv det i alle fall om du får en – det er en av mine favoritter til mat!

     

    Les mer om Gråsteinbit i HOOKEDs fiskeleksikon eller Fiskipedia.no

     

     

    Ukens apropos

    Hvorfor ikke la ditt sportsfiske få enda en samfunnsmessig nytteverdi?

    I mai 2008 lanserte Artsdatabanken (Norge) nettstedet artsobservasjoner.no. Det nettbaserte rapportsystemet for artsobservasjoner er utviklet og driftes av Artsdatabanken (ADB), som er en nasjonal felles kunnskapsbank for biologisk mangfold i Norge. ADB holder til i Trondheim, i tilknytning til Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU).

     

    Først var det fugler, pattedyr, reptiler, amfibier, planter og småkryp som kunne rapporteres. Men i august 2010 ble det også åpnet et rapportsystem for fisk, og i november for store rovdyr.

     

    Nysgjerrig som jeg var på dette, logget jeg meg på så snart jeg hadde lest om det. Jeg sitter på data i fiskeloggen fra og med 1988 til og med dags dato, og intet hadde gledet meg mer om disse dataene også kunne kommet vitenskapen til nytte. Så etter å ha kommet over en liten terskel for å finne ut hvordan systemet fungerte (de ansatte svarer kjapt på spørsmål fra brukere…), begynte jeg å legge inn data. Nå leder jeg både krysseligaen (flest arter) og rapportlista (flest rapporteringer).

     

    Så hvorfor nevner jeg dette?

     

    Fordi jeg skulle ønske at mange flere sportsfiskere der ute satte av litt tid til å rapportere det de vet om hvilke fisker som finnes hvor i dette landet. Vi sitter på et lass av kunnskap som myndighetene måtte bruke tiår og milliarder av kroner på å skaffe ved prøvefiske etc. Noe som selvfølgelig aldri vil skje.

     

    Denne kunnskapen burde ikke bare forsvinne, men legges inn i en database for nåtiden og ettertiden. Opplysningene kan fort komme til nytte ved utredninger som berører de fiskeressursene vi er så opptatte av å benytte oss av.

     

    Så logg dere på www.artsobservasjoner.no og sett i gang å legge inn data! Dermed kommer vår fritidssyssel til enda mer samfunnsmessig nytte!

     

     

    Siden sist

    Den siste uka har vært fiskefri. Jeg kom hjem fra 5 dager på Sunnmøre sent på søndagen 25.9., og ukekveldene har gått med til blant annet å ordne med bildene fra turen.

     

    Per 1. oktober har jeg vært på 13 turer i saltvann og 3 turer i ferskvann siden 12.8. Og jeg står på solide 25 arter. Så jeg må innrømme at akkurat nå er det en høyere terskel å komme over å skrive om alle disse artene enn å fange nye☺

     

    De beste fiskene per 1.10. på hver så langt omtalte art er som følger:

     

    1. Torsk: 5500 gram
    2. Brosme: 3760 gram
    3. Hyse: 2420 gram
    4. Sei: 1200 gram
    5. Kveite: 20000 gram
    6. Lusuer: 370 gram

     

     

    Det har altså ikke skjedd noen forbedringer på allerede omtalte arter den siste uka.

     

    Superfisken!

    Fisk har personlighet. Hvilken type du får på kroken er avhengig av hvordan du fisker.


    Fiskere som kaster ut snøret ved store steiner eller i områder med vegetasjon under vann, har større sannsynlighet for å fange fryktsom fisk.

     

    De som slenger ut kroken på åpent vann, vil derimot ha større sjanse for å sveive inn de modige fiskene, melder Queen’s University i Canada.

     

    Det er nemlig konklusjonen i en studie som undersøker sammenhengen mellom fangstmetode og personligheten til ferskvannsfisken blågjellet solabbor.

     

    Ta sjanser

     

    – Modighet, eller individets tendens til å ta sjanser – er et personlighetstrekk som er veldig interessant for adferdsbiologer.

     

    Det forklarer Alexander Wilston fra Carleton University i Canada. Han er studiens hovedforfatter.

     

    – Vår studie er den første som beskriver en sammenheng mellom fangstteknikk og individuell djervhet i en vill fiskebestand, forklarer han.

     

    I undersøkelsen ble solabbor fanget med to forskjellige teknikker. Enten ble de huket inn med krok og snøre, eller så ble de fanget med garn i strandområdet.

     

    Kilde: Forskning.no