En gylte her og en gylte der

Etter artsbonanzaet på Hvaler den 9. september dro Leif og jeg til Degernesfjella den 10. september for å gjøre grunnlagsarbeidet før isfiskesesongen. Jepp, du leste riktig; isfiskesesongen.

Jeg har prikket meg ut et vann i fjella som jeg har tenkt å ismeite etter abbor på når (hvis) isen kommer, og da gjelder det å kjenne bunnforholdene før man skal fiske, slik at man fisker der oddsen for å komme i kontakt med storabbor er best. Vi tok båten til Leif, med ekkolodd, og jeg rodde rundt i vannet mens vi tok noen fiskestopp når det så spennende ut. Men fisk ble det (nesten) ikke – Leif var den eneste som var borti noe – en mort på vel 200 gram som tok balansepilken! På tross av manglende fangst var imidlertid turen vellykket – vi hadde oversikten over vannet da vi dro hjem etter 3,5 time med roing og fiske med jig og balansepilk. Og det var jo fint å bare være der også da!

Skogsvannsidyll

Foto: Ole-Håkon Heier

Neste tur gikk til et annet vann i Degernes. Dette vannet har en ganske bra bestand av abbor og gjedde, og jeg har tilgang til å bruke en liten båt som ligger året gjennom på land i strandkanten. Det var på tide jeg tok en tur, for sist bruker hadde latt båten ligge på land med innsiden opp. Dermed var båten breddfull av vann og skjev som søren. Jeg lurte litt på hvordan dette ville gå, men da jeg var ferdig med å øse hadde den jammen rettet seg opp igjen.

Jaja, det mest spennende som skjedde denne formiddagen var at mus kom svømmende på tvers av vannet. Det sier jo sitt…

Svømmende mus

Foto: Ole-Håkon Heier

Til neste tur var imidlertid forventningene høye! 5 karer fra fiskeklubben jeg er med i; SFK Laken, hadde booket ei hytte ved Storfjorden i Møre og Romsdal. Det primære målet var havål, men artsjegere som vi er og nattaktiv som ålen er, hadde vi lagt opp til fiske etter så mange arter som mulig på dagtid.

Vi dro i vei klokka 0600 på morgenen den 21. september, og stoppet i Tresfjord i Romsdalsfjorden for å teste litt kystmeite på veien. Bilen var mildt sagt fullpakket, i alle fall når man tar i betraktning at det var kun jeg og Leif som kjørte:

Tresfjord fullpakket bil

Foto: Ole-Håkon Heier

Tresfjord fullpakket bil

Foto: Ole-Håkon Heier

Tresfjord fullpakket bil

Foto: Ole-Håkon Heier

Vi brukte en del tid på rekognosering av fjorden, men det var mye som så litt i overkant privat ut. Etter hvert kom vi imidlertid frem til at det var like greit å prøve litt fra en småbåthavn i tettstedet Tresfjord innerst i fjorden. Det åpnet bra med et par temmelig fulle makrellhekler, og fint påfyll av havålagn. Deretter trakk imidlertid makrellen lenger ut og på bunnen utenfor havna skjedde det lite. Vi bestemte oss derfor for å prøve litt med lette takler inne i havna. Følgende er et passende takkel til smågylter og større kutlinger:

Smågyltetakkel

Foto: Ole-Håkon Heier

Det nappet umiddelbart på rekebiter, og da tok det ikke lenge før art nummer 18 var trygt på land:

Grønngylt 51 gram

Foto: Ole-Håkon Heier

Grønngylt. Som vanlig var ikke den første av arten veldig stor, men det er den jo heller ikke som oftest.

Nærbilde av grønngylta

Foto: Ole-Håkon Heier

En stilig fisk!

Senere fiske av arten:

Gyltene er karakterarter i fjæra på Vestlandet. Ettersom jeg grep sjansen til å slippe en rekebit nedunder en eller annen kai senere på Sunnmøreturen vår ble det en rekke med grønngylt i løpet av turen. For å være presis; 15 stykker.

Turens største ble en fisk på helt ålreite 120 gram og 20 cm, tatt på omtrent lik metode som den omtalt som art nummer 18 over.

Grønngylt 120g-20cm

Foto: Ole-Håkon Heier

Om grønngylt

Grønngylta finnes gjerne sammen med bergnebb og berggylter på grunnere vann – gjerne fra 1 – 10 meters dyp. Her går den rundt blant tang og steiner ved bunnen og leter etter mat. Den er like frempå når det gjelder napping som de andre gyltene, men er gjerne noe mer fåtallig. Fisker man etter grønngylt er det vanskelig å unngå å få de andre gylteartene samtidig. Men slik er det gjerne med gylter – de finnes ofte flere arter på samme plass samtidig.

Den er dagaktiv og ganske så passiv om vinteren. Rekebiter er agn nummer 1, og passende krokstørrelser er fra str. 8 – 12, men hva dette innebærer varierer jo dessverre fra kroktype til kroktype. Enkle takler med kun krok og søkke kombinert med å fiske fra brygger eller land i steinhellinger leverer.

Fin plass for grønngylt i Storfjorden på Sunnmøre

Foto: Ole-Håkon Heier

Et sikkert kjennetegn for å skille grønngylta fra de andre gylteartene er et mer eller mindre mørkt, nyreformet felt bak øyet – ta en kikk på de forskjellige grønngyltbildene her, så ser du. I tillegg har den også en mer eller mindre synlig mørk flekk ved halerota.

Grønngylt fra Hardanger

Foto: Ole-Håkon Heier

En stor grønngylte veier gjerne mer enn 150 gram, og en på over 200 gram er en skikkelig rugg – i den grad dette uttrykket kan benyttes om en fisk på 2 hektogram. Grunnet størrelsen er den ikke noe aktuelt alternativ til mat, om du ikke vil lage en fiskesuppe. Jeg er imidlertid redd for at det blir mye rensing, mye bein og lite kjøtt….

For mer om grønngylte les her: Fiskipedia

Ukens apropos

Research og rekognosering

Fiskeloggen min lyver når det kommer til den reelle tiden jeg har nedlagt i jakten på den store fisken eller den nye arten. Jeg noterer riktignok varigheten av en tur, men det er kun effektiv fisketid og ikke verken reise, forberedelser eller utpakking. Og viktigst av alt og poenget her, hvor mye tid som går med på å studere bøker, internett, landkart, sjøkart og å snakke med folk. Kort sagt: research (i mangel på et bedre ord på norsk…).

Enhver fisketur begynner med at man enten tenker at man ønsker å fange en bestemt fisk, eller at man hører om eller leser om noe fiskerelatert som får en til å tenke at der hadde det vært interessant å forsøke å fiske.

Jeg har laget meg et lite excel-ark på PCen der jeg noterer meg fiskeideer jeg kommer på av meg selv eller hører eller leser, og som ville vært interessant å sjekke ut bedre. Så kan det hende at denne ideen blir stående på lista til evig tid, eller at jeg utvikler ideen mer og den faktisk gjennomføres. Andre ganger er det selvfølgelig andre som har ideen og man utvikler og gjennomfører den i fellesskap eller man ender mer eller mindre tilfeldig opp på en plass og prøver.

Sikkert er det imidlertid at hvis man har en tanke bak flertallet av fisketurene sine blir gjerne utbyttet langt bedre, og man får færre turer der man blir uten fangst. Og om man blir uten fangst, så har man gjerne lært noe allikevel som kan brukes senere.

Så noen ord om rekognosering. Som regel har jeg med meg fiskeutstyr første gang jeg skal sjekke ut en plass, men noen ganger sjekker jeg den ut på forhånd. Enten fordi jeg usikker på om det faktisk er mulig å fiske der, og dermed vil slippe å bære masse utstyr til og fra uten å en gang få fisket, eller at jeg kjører forbi en dag jeg har tid til å stoppe og ta en sjekk. Andre ganger er det mer målrettet og jeg gjør som turen til Degernesfjella 10. september – prioriterer å bli kjent med et vann slik at jeg er klar for selve satsingen senere.

Uansett, å bruke litt tid på å tenke, forhøre seg med andre, lese, og undersøke en plass selv før man fisker gir som regel bedre resultat enn rene impulsturer. Dog, ingen regel uten unntak;)

Siden sist

Jula setter sitt preg på tilgjengelig fisketid. Nå har de fleste julegaver blitt handlet inn, fuglenek hengt opp og juletreet står i kjelleren. Det var et lite håp om isfiske før jul i starten av desember, men så øste regnet ned sammen med masse vind og plussgrader, og nå er håpet slukket. Det ser sannelig heller ikke lovende ut for isfiske i romjula, så da blir det vel fort 2012 før isboret får luftet seg.

Dermed er det helst landbasert lakefiske jeg får tid til nå som dagene er så korte. Og jeg fikk i det minste guidet hooked-sjefen sjøl, Bernt, til sin første målrettede lake i Glomma den 17.12. Så får det heller være at fisket i grunn var skuffende. Fortsetter været slik det ser ut til blir det nok mer lake fra land de neste ukene. I denne overgangsperioden mellom åpent vann og is tar jeg fisketurene som de kommer.

Per 17. desember har jeg vært på 18 turer i saltvann og 9 turer i ferskvann, og en kombinert ferskvanns/saltvannstur siden 12.8.

Neste uke er det art nummer to på Sunnmøreturen som kommer – en fisk med temmelig stor forskjell på kjønnene, eller kanskje ikke?