Hei Joakim

Et enkelt spørsmål som like gjerne kunne ha vært «Hva skal jeg gjøre for å bli rik og berømt?»

Svaret er det samme: gjøre det riktige på riktig sted og tidspunkt.

Litt mer konkret handler omtrent 99% om å fiske på riktig sted. Nordover er det langt tettere mellom storfiskvannene enn sørpå, men også her finnes det mer enn nok vann som er overbefolket.

Et typisk storfiskvann ligger gjerne ganske avsidesliggende til (de sentrale er gjerne tømt med grovmaskede garn for lenge siden) og har en biotop som tilsier at næringsforholdene er gode, mens gyteforholdene er mindre gode.

Visse unntak finnes i Indre Troms der det finnes vann med både mye og stor fisk. Her er næringstilgangen helt ekstrem.

Stort sett alle de større røyene jeg har fått i den norske fjellheimen har blitt tatt langt av lei, og har vært resultat av lange skiturer der vi har vært borte flere dager i strekk og der vi har trukket tunge pulker og båret tunge sekker over lange avstander.

Selvsagt kan man gjøre det enkelt for seg og dra på Skogseid og fiske bolerøyer.

Utover lokasjonen er det sjelden fisket noe hokuspokus, bortsett fra at fisken kan være svært sær, og nærmest innta en total bitevegring i lange perioder.

At fjellfisken er værsjuk er en kjent sak, og røya er til tider ekstremt her. Man kan ligge inne på et fjellvann i flere dager uten å merke liv, for så å oppleve fantasifiske rett før man river teltet.

Med andre ord, det finnes ingen snarveier til suksess, alt er et resultat av iherdig innsats. Da smaker også premien bedre.

Ellers blir det omtrent som å kjøpe seg en stor pokal uten å ha gjort noe for den. Det er kanskje akkurat det som gjør røyefisket så fascinerende; at man må jobbe for resultatene. Men hovedjobben gjør man med location.

Utover det er faktisk ganske mye opp til røya selv, og når det gjelder vær og bitelyst befinner dette seg godt utenfor menneskelig makt å påvirke.

Men visse begynnertabber må man uansett unngå. Å møte opp med for lite bor er en klassiker. For tynt utstyr likeså. For hardhendt kjøring, særlig når fisken skal entre hullet er en annen gjenganger. Kroker som retter seg ut, snøre som ryker samt kroker som rives ut av kjeften på fisken er de vanligste måtene å miste storfisken på.

cb

Hei, jeg har aldri klart å få meg en skikkelig røye på isfiske. Jeg er enten i østfold eller i vestfinnmark i påsketider og prøver fiskelykken. Har du noen tips til hvor jeg kan dra å prøve og har du noen tips til fiskeutstyr/agn og fisketenknikk?

Tor Arne

Hei Tor Arne

Skal si du har vidt spenn når det gjelder fiskeplasser!

Av Østfold eller Vest-Finnmark sier det seg selv at du bør legge inn mest innsats på sistnevnte plass. Røya er en arktisk fisk, og trives best i kaldt vann. Blir det for varmt om sommeren blir den nærmest apatisk.

Stort sett handler det om å finne rett vann, dvs vann der fisken vokser seg stor. Det som kjennetegner slike vann er en kombinasjon av rikelig med næringstilgang samt begrensede gytemuligheter.

Røya har som kjent lett for å overbefolke seg, så om det er for gode gytemuligheter i vannet ender man opp med alt for mange individer som konkurrerer om den samme maten. Likeså er næringsforholdene forskjellige fra vann til vann.

Mitt tips er først og fremst å forhøre meg om forholdene i nord. Insidetips som fører deg til storfiskvann er verdt ei flaske god cognac, men kan sitte langt inne hos de som sitter på infoen.

Ofte vil de ha vannene for seg selv, så her får du leke Varg Veum!

Den klassiske fisketeknikken er fiske med blink og agn, og her kan jeg nevne at store blinker sjelden er dumt for stor fisk.

Akkar som agn gir ikke like mye fisk, men snittet er bedre.

I vann med endel småfisk, men også noen store kannibaler kan balansepilk være løsningen.

Ikke bruk for tynn redskap på vann med storfisk! Sena bør være 0.30, minst! Likeså må krokene holde. Pass på når fisken skal opp av hullet. Blir du for brutal her mister du storfisken, så ta det rolig og la fisken finne veien opp hullet selv.

Let opp klassiske røyeplasser som grunnetopper, sund og næringsrike bukter med lys mudderbunn. Snakk med lokale, se etter gamle hull og husk at morgenstund har gull i munn. Det samme gjelder perioden rundt solnedgang. Vær tålmodig og vær kreativ.

cb

Hvilken isfiskestang bruker du?

Kristian R.  T.

Hei Kristian,

Det blir vel omtrent som å spørre Tiger Woods hvilken golfklubbe han bruker. Alt til sitt bruk.

Du skriver isfiskeSTANG, dermed regner jeg med at du ikke tenker på de mer klassiske stikkene, men isfiskestenger som er beregnet for påmontering av snelle.

Disse har først og fremst sin misjon der det fiskes på større dyp, samt der man fisker større fisk som ofte drar ut på lengre rusninger. I tillegg under fiske etter arter som krever en forsiktig kjøring grunnet skjør munn.

For å ta det siste først: til meite etter sik bruker jeg en ombygd Devilfish fra Kinetic. Dette er i utgangspunktet en ultramyk glassfiberkombo med ei snelle som fikk turen i søppelbøtta umiddelbart. Stanga ble kappet ned i rota, det ble borret hull i håndtaket, og en ca 25 cm kortere stang var skapt. I tillegg er den forsynt med en føletupp med plaststrimmel som brukes til mormyskhafiske i tuppen. Denne ultramyke stanga demper effektivt sikens slag og rykk slik at den ikke så lett river seg løs.

Til mer klassisk fiske med balansepilk etter abbor, større ørret og røye samt på sjøisen bruker jeg Lawson 90 Light. Med en slik i kombinasjon med en liten haspelsnelle med bra brems kan man berge storfisken med tålmodighet og øvelse. Kraftpakker som sei og lyr på 5-6-7 kilo samt store gjedder berges med denne redskapen.

Til det tyngre meitefisket etter gjedde eller på sjøisen går det i litt stivere isfiskestenger av typen Lawson 130 Heavy. Kombinert med multiplikatorsneller av type f.eks Ambassadeur i str 6000 ladet med vanlig mono i tykkelse rundt 0.40-0.45 er man rustet for det meste. Med slikt utstyr har jeg selv landet kveite på over 16 kilo på sjøisen, samt flere solide gjedder.

cb

Jeg skal kjøpe ett nytt isborr og jeg har sett at det har kommet en ny type Ratana isborr. Så jeg lurer på om jeg skal kjøpe det gamle ratanaborret eller kjøpe det nye. Svar hadde vært fint!!!

Eivind S.

Hei Eivind,

Det viktigste på et isbor vil alltid være selve borkrona, og stålkvaliteten på denne. Det er først og fremst her Rantanen skiller seg positivt sammenliknet med konkurrerende merker.

Skjæret holder seg skarpt svært lenge, og tåler også en liten tur nedi bånn uten at det er katastrofe, med mindre man dunker skjæret hardt nedi steinbånn eller man borrer i elveis med innfrosset sand.

Det klassiske grønne Rantanenborret har en epoxyoverflate som dels gjør at lakken ikke så lett flasser av, samt også gjør at det er litt lettere å fjerne is fra borret.

Overgangen mellom sveiv og borspiral har også gjennomgått en ansiktsløfting til det bedre på Rantanenborrene.

Ellers lages en billigversjon med vanlig lakk og svart borkrone. Her kan man oppleve at lakken skaller av etter lengre tids bruk.

Utover dette finnes tredelte varianter ment for fjellfiske der man spenner boret fast på toppen av sekken, samt lettvektsversjoner der spiralen er laget i aluminium.

Jeg har vært trofast mot det klassiske grønne i alle år, kort og greit fordi man vet hva man får, selv om det koster litt ekstra.

Ditt valg blir selvsagt en diskusjon mellom deg og lommeboka, men min anbefaling blir som sagt det klassiske grønne med epoxylakk i spiralen.

Husk å skylle borret i ferskvann dersom du bruker det i saltvann.

Selv med et minimum av vedlikehold har du glede av et slikt bor i mange år. Mitt eldste Rantanen-bor er fra tidlig 80-tall, og funker fortsatt som juling.

cb

hei ! har et røyevann 3 km unna huset , og lurer på om du kunne vite hva som hadde vært bra å bruke får å tirre røya å på nyåret , å hvor skal man fiske ?

http://kart.finn.no/?lng=29.83076&lat=70.08367&zoom=16&mapType=finnraster&markers=29.82550,70.08579,r,Brukerdefinert
link til vannet.

håper på svar fortest mulig 🙂

Høyaktuelle plasser er grunne bukter med mudderbånn, frittliggende grunner med stein eller grus samt sund mellom øyer eller mellom øyer og fastland.

Grunnerygger er heller ikke dumt.

Røya kan ha temmelig forskjellige matvaner i forskjellige vann, alt etter hva slags føde som er lettest tilgjengelig. Den er på aktivt næringssøk, og dette kan man utnytte ved å fôre opp hullene.

Et par never halvfrosne reker i en foodprosessor et par sekunder gjør susen. Bruk hele reker, med skall og hode. Da får man en grovkornet masse som lukter og smaker lang vei, og som dessuten ikke skader røya. Det kan nemlig mais, ost og ris gjøre.

En halv neve rekemasse i hvert hull gir snart svar på hvor fisken oppholder seg. Ofte ser man raskt at fisken har vært og forsynt seg.

Husk at røyefiske ofte er godværsfiske, og ofte relatert til soloppgang og solnedgang.

Er det drittvær opplever man ofte at røya er passiv, mens ørreten derimot kan være aktiv.

cb

Hei, vi er 5 kamerater som skal på pilke tur, trolig jan/feb

Lurte på om du hadde noen bra vann med ørret/røye ikke mer en 25 mil fra gardermoen. helst i oppland eller hedemark.

mvh Thomas Johnsen

I Oppland ligger det flere vann i Vågå, deriblant vannet Flatningen, der det er mye og til dels fin fisk.

I Alvdal i Hedmark ligger vannet Kjemsjøen ovenfor Alvdal. Her kjører man brøytet bomvei til Kjemsjøsetra og går oppover en relativt bratt, men ikke spesielt lang bakke.

Utover dette er det mye omskrevne vannet Valsjøen på østsiden av Storsjøen i Rendalen et høyaktuelt vann. Har dere flaks får dere se eller høre ulv også!

Mitt tips: kikk på kart, la dere inspirere og ta turen.

Husk at røyefiske ofte handler om fiske rundt soloppgang og solnedgang, selv om fisket på denne tiden av året ofte like gjerne kan være bra også midt på dagen.

Ha med variert redskap, for røya kan være sær, og visse dager er det kun en ting som funker. Da hjelper det lite å kun ha røyeblink og maggot dersom fisken vil ha mormyskha agnet med en liten akkarbit denne dagen.

cb

Red anmrk: Bruk av søkemotoren med avansert søk: røye, ørret, oppland og hedmark – gir deg følgende treff.