Storfiskjegerne blant meitefiskerne rangerer stor mort som noe av det ypperste som kan fanges, konkurransemeiterne har dette som en av sine viktigste fiskearter, og morten er en av de mest takknemlige fiskene for barn å begynne å fiske etter. Andre kan ikke fordra rakkern.

Art nummer 34 ble rødspette type mikro, og ble tatt på en tur som primært var etter ålekvabbe i Utgårdskilen på Hvaler den 19. november. Men ble det noen ålekvabber på oss?

Vel, akkurat når vi var lengst inne i mikromeitet begynte det å regne. Og kikkfiske fungerer veldig dårlig i regn. Så vi endte ganske snart tilbake på kaia igjen og krysset fingrene for kvabber. Og plutselig – slik som kvabber har en tendens til å dukke opp – dro jeg opp en kvabbe på 91 gram. Og med det løsnet det skikkelig godt utpå kvelden mens regnet øste ned: etter en halvtime kunne jeg notere meg for 5 ålekvabber der den største veide 111 gram, og jeg var meget fornøyd. Det samme kunne dog ikke sies om Andreas – som jo hadde som hovedmål å lande en kvabbe på over 100 gram – hans plass cirka 3 meter på siden av meg leverte ingen…

Men slik er fiske, og etter en halvtime med stillhet på begges stenger lot vi regn være regn og dro hjemover igjen.

Og resten av november gikk med til en lei forkjølelse for min del, og høststormen Berit for alle i Norge sin del. Den 2. desember var jeg imidlertid på tur igjen. Lake var målet, men resultatet ble ny pers på gjedde på 12480 gram (se art 26 – ‘Hvordan fiske Gjedde’).

Deretter kom desember, og definitivt ikke is i Østfold. Det vil si, det var på nippet til at den ble gangbar (etter mine standarder i alle fall – jeg vet at noen andre var utpå og fisket), men så kom en uke med regn, vind og mildvær og dett var dett.

Dermed var det bare å fortsette å fiske med stang i åpent vann, uten at det skulle vise seg å gi så mye resultat. En laketur den 17.12. til en plass jeg hadde trua på og har fått bra på før, ga kun 2 smålaker på hooked-sjefen Bernt og meg. Det var skuffende. Og en ny laketur til Haldenvassdraget den 22. desember ga ingen fisk i det hele tatt.

Jeg fikk ikke riktig fred med tanken på at det faktisk skulle være SÅ mye dårligere fiske i 2011 kontra 2008 på den lakeplassen jeg hadde besøkt sammen med Bernt. Derfor ble det ny tur til samme plass den 30. desember. Denne gangen sammen med Einar fra Meiteforeningen Meitas (www.meitas.net). Og plassen sviktet like formidabelt igjen på tross av strøkne fiskeforhold. Så jeg satt igjen som et stort spørsmålstegn. Hva skjer med denne plassen a?

Uansett var dermed fiskeåret 2011 slutt, fiskeloggen kunne oppsummeres og man kunne igjen starte på blanke ark. Året startet imidlertid med mye vær, og ikke så mye fiskevær. Masse regn medførte liten fiskelyst til å begynne med, men så kom endelig kulda…

Den 8. januar var det søndag, og det ble åpning for fisketur på hjemmebane. Med -1 grader og lite vind og håp om is var jeg ikke lei å be. Abborfiske hørtes ut som en god ide, og jeg dro derfor først til Morttjern – et bittelite vann i mine hjemlige Degernesfjella – som ikke overraskende inneholder mort.

Morttjern 8-1-12 (foto: Ole-Håkon Heier).

Skal man meite abbor med agnfisk, må man ha fersk agnfisk. Jeg bruker å fylle opp et akvarium jeg har i kjelleren med mort, slik at jeg kan slå i hjel og ta med meg noen ferske mort hver gang skal prøve abboren i Fjella. Så jeg måtte begynne med å fylle opp lageret med fersk mort.

Som vanlig var morten i Morttjern ikke akkurat lei å be den heller, så etter ca 10 sekunders fiske var art nummer 35 et faktum:

Duble faktisk 8-1-12 (foto: Ole-Håkon Heier).

Det er ikke så ofte jeg får to fisk samtidig på pimpel, så det var jo litt artig.

Mort fra et myrtjern 8-1-12 (foto: Ole-Håkon Heier).

Dagens største mort veide vel ikke mer enn ca 30 gram, men de var av utmerket størrelse til det jeg skulle bruke de til.

Senere fiske av arten:

Det ble flere turer til Morttjern utover i januar – både med ungene og for å fylle opp akvariet mer. Og på et annet vann forbedret jeg ”52-52”-rekorden til 60 gram den 15-1-12. Det er uansett en liten mort, så bilde var ikke akkurat det jeg tenkte på.

Mer mort enn det ble det ikke før skrivefristen for denne arten, men for den som jakter på stormort er det jo nå det begynner…

Om mort

Det er vel få arter i Norge som det er så delte meninger om som mort. Det må i så fall være den nære slektningen sørven. Storfiskjegerne blant meitefiskerne rangerer stor mort som noe av det ypperste som kan fanges, konkurransemeiterne har dette som en av sine viktigste fiskearter, og morten er en av de mest takknemlige fiskene for barn å begynne å fiske etter. Samtidig er småmort noe av det mest irriterende som finnes for storfiskjaktende meitefiskerne, og mort og sørv som har blitt spredd til nye vann er antageligvis bare forbigått av ørekyte og gjedde når det gjelder å legges for hat.

Morten er naturlig utbredt i lavlandet på Østlandet, men har over flere hundre år blitt spredd til nye vann, også i Trøndelag. De fleste steder hvor den finnes er det eller blir det ganske tette bestander der de fleste sjelden veier mer enn 3-400 gram, og som regel bare 20-200 gram. Men morten kan bli langt større enn dette. Per i dag er norgesrekorden på 1160 gram, men så langt er det med to unntak bare tatt mort på kiloen eller mer i noen få vann i Bymarka ved Trondheim. De to over kiloen fra Østlandet veide 1010 og 1000 gram og ble tatt hhv. i Østensjøvannet i Oslo i 1990 og i Mjøsa i 2008. www.nmsportsfiske.no har satt specimengrensa (skikkelig stor fisk) for mort til 800 gram, men du har fått en størrelsesmessig flott mort om den veier mer enn 500 gram.

Godmort på 800 gram og 40.5cm 07.07.10 (foto: Leif Andersen).

Morten er sølvblank av farge. Ryggen er mørk med blå- eller grønnskjær og buken er hvit. Øynene er oransje, selv om jeg har opplevd et par vann der øyenfargen kun har vært svakt gulaktig (det har definitivt ikke vært snakk om slektningen gullbust eller noen hybrid i disse tilfellene). Finnene, i alle fall på undersiden, er oransje. Den er ikke spesielt høy i ryggen selv om den blir stor, og har vel det man kan kalle «klassisk» fiskeform. Den kan være ganske mørk i fargene i skogstjern med mye humus i vannet, mens den i lavlandsvann med mye farge kan være ganske blek.

Skogsvannsmort 19.05.09 (foto: Ole-Håkon Heier).

Morten responderer meget godt på fòring, og det er lett å lokke den inn i store mengder. Den kan imidlertid trenge litt tid på seg i vann der den ikke har fått noe særlig fòr tidligere, men det er som regel bare snakk om noen timer. Den fiskes greit på mark, mais, loff og maggot på dupp- eller bunnmeite. Man velger om man bruker swimfeeder/fòrkurv eller bare kaster ut foret avhengig av plassen man fisker på. I strømmende vann kan en swimfeeder/fòrkurv være en fordel. Stor mort er ofte sky, og man kan med fordel fiske med ganske små kroker og tynn/usynlig fortom. I den kaldeste delen av året er den stort sett aktiv mens det er lyst, men utover sommeren skal man ikke undervurdere den mørke delen av døgnet.

Kunsten å jakte på stor mort består først og fremst i å fiske i riktig vann/elv, dernest å finne hvilken metode som fungerer best der. Noen steder sliter man med mye småfisk, og man må fiske deretter (kortere pass på hvert sted, eller grove agn, forsiktig fòring, eller bestemte deler av døgnet). Andre steder dreier det seg om å vente lenge nok.

Mort fra Mysenelva på meget hyggelige 680 gram og 36,5cm 04.05.09 (foto: Leif Andersen).

Som mat kunne mort vært helt kurant, hadde det ikke vært for at den som mange andre karpefisk er full av bein i alle retninger. Jeg har prøvd, men det ble med forsøket. Så her gjelder det å sette ut store eksemplarer, og bruke små og mellomstore eksemplarer som agn eller gjenutsette de. Men det trengs ikke mort i flere vann enn vi har i dag, så ta for all del ikke med levende mort til andre vann/vassdrag enn der du fisker de!

For mer om mort les her: – Fiskipedia

Ukens apropos

Fór og fóring.

Omsider kommer en karpefisk i «52-52», og med det kan jeg ta for meg fòring. Som dere nok kommer til å merke på artene fremover går vi nå inn i meitesesongen, så fòring kommer til å være et tema for flere arter fremover.

Hvorfor fòre? Fordi det lokker fisk til fiskeplassen din; enkelt og greit. Du kan faktisk velge hvilke fisker du vil lokke til plassen din etter hvert som du blir flinkere. Har du ikke prøvd det før vil du bli overrasket over hvor godt det fungerer.

Kort sagt er det to typer fòr: partikkelfòr eller oppmalt brødfòr. Det første består av partikler som mais, maggot, hamp, mark, boilies etc., mens det andre er tørket og malt brød (grunnfor) med eventuelle smakstilsetninger. Sistnevnte fuktes med vann før bruk. De to hovedtypene fòr er dog ikke helt separate løsninger; ofte blander man nemlig inn partikler i det oppmalte brødfòret. Årsaken er primært at man ønsker å introdusere krokagnet i fòringen, slik at man får fisken «gira» på det man har på kroken.

Ferdigblandet grunnfor 10.09.09 (foto: Ole-Håkon Heier).

Fòringen foregår der man legger krokagnet. Den enkleste måten å få fòret ut til denne plassen på er å kaste det. Det fungerer veldig godt på mindre til moderate dyp (2-3 meter) og på avstander som er innen kasterekkevidde samtidig som man klarer å beholde treffsikkerheten og ikke sprer fòret for mye.

Men det er langt fra alltid at man fisker grunnere enn 3 meter, eller kortere fra land enn at man klarer å oppholde treffsikkerheten og samlingen. I tillegg kommer faktorer som strøm og vind inn. Så i mange tilfeller kan man være glad for at det er utviklet en rekke hjelpemidler knyttet til fòring.

Dersom man fòrer med oppmalt brød i strømmende vann eller på lengre avstander, er en swimfeeder/fòrkurv et ypperlig hjelpemiddel. Denne festes fast eller glidende på taklet i nærheten av krokfortommen, fylles med fòr, og fungerer som et søkke når den kastes ut på fiskeplassen. På denne måten får man økt rekkevidden på fòringen til samme nivå som man faktisk er i stand til å kaste. Swimfeeder/fòrkurv er det hjelpemidlet jeg bruker oftest under mitt fiske.

Swimfeeder-forkurv på takkel rigget for mort 11.05.10 (foto: Ole-Håkon Heier).

Man kan også bruke noe som kalles en method feeder. Her pakkes fòret rundt et søkke med vinger (method feederen). Konseptet er det samme som for swimfeederen/fòrkurven, men det krever at fòret er akkurat passe fuktet slik at man klarer å pakke det såpass godt rundt method feederen at det ikke faller av i kastet. Av samme grunn kan man heller ikke blande inn så mye partikler i fòret når man bruker method feeder. Større mengder med fòr kan imidlertid sendes ut i hvert kast.

Method feeder 10.09.09 (foto: Ole-Håkon Heier).

Trenger man å få partikkelfòr lenger ut enn det man klarer å kaste, kan man benytte en sprettert. Det hjelper mye. Bare øv litt før selve fisketuren slik at du er rimelig treffsikker. Spretterten kan også brukes for fòrballer med oppmalt brødfòr.

For boilies (pastakuler) kan man bruke et kasterør. Det krever litt trening, men kan fungere bra. Også er det selvfølgelig veldig greit om man skal fòre med større mengder fòr i rolig eller stille vann om man har en båt og kan lempe ut fòret fra den. Da dreier det seg primært om fisker som spiser MYE fòr (slik som brasme, suter eller karpe) eller når man skal fiske lengre pass.

Partikkelfòr som mais, pølse og loff kjøper du i matbutikken. Det er derimot ikke mange sports/sportsfiskeforretninger i Norge hvor man kan få tak på oppmalt brødfòr. Men noen er det. Sjekk ut f.eks. Avkroken fiske og M&M fiske. Man kan også bestille fra utlandet. Men det går også greit å lage selv – det er bare å tørke brød/loff i sola/et tørt rom eller i ovnen. Lufttørket brød binder mye bedre enn ovnstørket brød, så de har forskjellige bruksområder. Etter tørkingen må foret males opp og eventuelt siktes. Oppmalingen gjør du rimelig greit med ei kjøttkvern eller en kjøkkenmaskin. Så kan du jo tilsette smak ved å blande inn krydder, vaniljesukker e.l.

Det jeg da ikke har skrevet noe om er hvilke typer fòrblandinger man skal bruke når og hvor, hvor mye man skal fòre på hvilke plasser, og hvordan man fòrer for å lokke inn de forskjellige artene. Her er det nemlig uendelig mye å skrive, så det får vi ta etter hvert som de aktuelle artene kommer. Men jeg har en grunnregel for fòring jeg gjerne deler: keep it simple!

Siden sist

Våren lar jammen vente på seg. Etter en temmelig forblåst periode i starten av april, kom endelig en stille morgen den 8. april. Jeg hev meg rundt og tok et harrpass i det klare Glommavannet i Østfold – det hadde i det minste vært lite nedbør de siste ukene. Det ble to harr på land, men ingen store. En nydelig formiddag ble det dog.

Fredag 13. april var det atter igjen ganske lite vind, så jeg ga meg av gårde på årets første meitefisketur etter karpefisk. Stam var dagens mål, men det var temmelig dødt. Så fisken synes også det er kaldt ennå… Dermed er jeg nå bare 3 uker unna å bryte kravet som ble satt i 52-arters-prosjektet….

Per 14. april har jeg dermed vært på 23 turer i saltvann og 24 turer i ferskvann, og en kombinert ferskvanns/saltvannstur siden 12.8.11.

Neste uke kommer Norges mest populære ferskvannsfisk…