More
    Home Blog Page 273

    Snodig historie

    I løpet av mange år med fiske har jeg fått mye snålt opp fra havbunnen, og jeg har egentlig sluttet å bli overrasket, både over hva folk kaster i havet og hva havets skapninger kan finne på. Men det som skjedde tirsdag er jeg likevel glad jeg hadde et vitne til. Ellers hadde jeg knapt trodd på det selv…

    Torbjørn og jeg hadde agn i sjøen fra rundt klokken 19.30 denne kvelden, og med fløende sjø og klar himmel var troen god. Jeg sendte to agn nordover, mens Torbjørn fisket mot vest. Også denne kvelden fisket vi med sild, og brusk- og store torskefisker av forskjellige slag var hovedmålet.

    Det første runnet kom før det hadde gått 20 minutter, og det er her hele historien starter. Fisken tok snøre på en slik måte at det kunne være snakk om havmus. Men like lett torsk eller lyr. Siden jeg fisket på rundt 70 meters dyp var det i det hele tatt vanskelig å si. Jeg gjorde uansett tilslag etter ti-tolv sekunder, og det var fast fisk i andre enden. Ikke noe enormt, men fin tyngde. Noen omdreininger senere stod alt dønn fast.

    Det er slett ikke uvanlig at en setter seg fast under innsveiving når en fisker med agn fra land. Bakker, vegetasjon og ikke minst kanter kan være alt annet enn gjestmilde. Men det er ofte i disse områdene fisken ferdes, og da er det her en må fiske. Det blir en del slit i løpet av et fiskeår, men andelen slit med fisk på kroken er nokså liten. Dette har sammenheng med at fisken ofte svømmer løs søkket, og på denne måten gjør ting vanskeligere for seg selv. Med dette i bakhodet fristilte jeg spolen igjen, og la fra meg stangen.

    Det tok ikke mange sekundene før fisken begynte å svømme der nede, og jeg lot den ta 20 meter før jeg begynte innsveivingen igjen. Det hele så ut til å gå bra, men etter litt sveiving var det bom stopp igjen. På samme sted. I og med at jeg fisket med glidebom var det et potensielt scenario at søkket, som er festet i bommen, satt fast i en sprekk eller lignende. Fisken ville kunne ta snøre selv om dette var tilfellet. Etter å ha gjentatt prosedyren noen ganger med samme resultat, ble det klart at det rolig var her problemet lå. Og i all den tid det ikke går an å bevege seg langs land parallelt med kasteretningen på denne plassen, måtte jeg til slutt sette hardt mot hardt. Det gikk som det måtte gå, braiden gikk til helvete på en eller annen kant. Tilbake stod jeg uten verken fisk, topshot eller takkel.

    Jeg kjente at fisken ikke var veldig stor, men trolig brukbar. Og om det nå, mot all formodning, skulle vært en havmus ville den vært veldig bra. Det ville vi uansett aldri få vite. I alle fall trodde jeg det på dette tidspunktet.

    Ti minutter gikk uten at noe mer skjedde. Jeg knytte opp nytt takkel og ny topshot, og var bare sånn passe fornøyd. Men midt i knytingen runnet det så smått på den andre stangen jeg hadde ute. Denne fisket på gode 100 meter, og det luktet hågjel lang vei av runnet. Tilslaget ble satt, og det var en slags motstand der nede. Men det hele kjentes merkelig ut. Og det på ingen måte spesielt tungt. Jeg ble stående med stangen i hendene en stund, og innimellom var det tendenser til nesten umerkelig napping. Til slutt ble det til å sveive opp hele stasen for å se hva som foregikk.

    Sveivingen gikk fint lenge, men etter 30 meter begynte jeg å skrape loddet i bunn. Og etter ytterligere 20 meter ble det plutselig mye tyngre. Og så begynte det å nappe. Nå er det ikke uvanlig at mindre fisk blir tatt av større fisk under innsveiving, men det var noe underlig med hele situasjonen. Jeg ba min bror finne håven, og luftet for han at jeg sikkert hadde kroket fisken fra i sted. Dette sa jeg selvsagt mest på kødd, men innimellom kan det gå troll i ord. Denne gangen var en av disse.

    Opp fra den kalde fjorden kom nemlig først topshoten, glidebommen, loddet og krokfortommen som hørte til stangen jeg fisket med. Så fulgte fire nye meter med topshot, en ny glidebom med søkke og en krokfortom med en torsk i enden. Torsken ble for øvrig håvet uten problemer, og vel oppe på land kunne hele situasjonen prosesseres skikkelig. Og her var det mye tilfeldigheter inne i bildet, altså.

    Torsk og tackle - Endre Hopland

    Den eneste logiske forklaringen jeg kan komme frem til er at torsken først har tatt agnet, og så har braiden havnet innimellom noe som var for trangt til at søkket kom seg gjennom. Da hardt ble satt mot hardt ble braiden filt over, for øvrig 40 centimeter over topshot-knuten. Den øverste stopp-perlen, som jeg bruker over bommen, har på sin side satt seg fast i topshot-knuten, slik at ikke loddet har sklidd av denne. Når det så ikke lenger har vært motstand oppover, har tosken dradd med seg både topshot, bom og søkke nedover. Mot absolutt det aller meste av odds har altså spilesøkket på stang nummer to, som da sveivet inn under mistanke av potensiell minifisk-kontakt, hektet seg fast i den avslitte topshoten, og tatt denne med seg på sin ferd mot overflaten.

    Jeg har ikke regnet på det, og jeg vet heller ikke hvordan jeg skulle gjort dette, men det er vel safe å påstå at dette ikke er noe som skjer hver tirsdagskveld. Jeg har for all del fått opp mye gamle takler og sluker tidligere, men ikke på denne måten. Og ikke på slike dyp, i en lang, brei og veldig dyp fjord…

    Jeg fikk uansett tilbake alt av utstyr, og det eneste som gikk tapt var altså en liten halvmeter med braid. Det kan jeg leve med. Torsken veide for øvrig rundt tre kilo, og siden kroken ikke satt så dypt, fikk fisken friheten tilbake, som takk for en god historie. Torsken kvitterte med å svømme rolig av sted på direkten, tilsynelatende uanfektet av det hele. I slike tilfeller er det sikkert helt greit å ha hjerne på størrelse med en druestein.

    Etter dette skjedde det ikke særlig mye mer spennende. Det blåste opp litt, og syv sekundmeter med nordavind rett i trynet er ikke spesielt behagelig når det fra før av er tre minus i luften. Derfor ble det ikke langt på natt før vi pakket sammen. En liten innsats til gjorde vi likevel, mest for at broderen ikke skulle blanke for fjerde tur på rad. Ytterligere et run ble det også, men på ny var det hos meg det var aktivitet. Fisk var det dog ikke. I stedet ble en trollkrabbe heist på land. Det kunne bare tolkes på en måte: Det var dags for å ta kveld. Så det gjorde vi.


     

     

    Foredrag om Trolling

    Frank Ronny Johansen i fra A-Team, som står bak de utrolige opptakene av 10 laks som hugger samtidig holder foredrag om Trolling førstkommende torsdag.

    Det er sammen med Villmarksbutikken på Jessheim, og kvelden følger samme formen som Havfiskekvelden de hadde for noen uker siden.

    Litt info fra Villmarksbutikken;

    TEMAKVELD TROLLING, Torsdag 21.03

    Førstkommende torsdag er det nattåpent på Jessheim storsenter, og vi i fiskeavdelingen kjører på med nok en temakveld. Kveldens tema: «Trolling»

    A-team trolling kommer og holder foredrag; «Hvordan filme på trollingbåt», samt viser egne klipp på storskjerm.

    Det kommer til å være en representant fra Humminbird- ekkolodd tilstede, så ønsker du å lære mer er dette mannen å snakke med!

    Vi har selvfølgelig mange gode tilbud til trollingfiskeren på denne dagen. Vi kan nevne noen:

    – Alle wobblere 25%
    – Sølvkroken aluminium stangholdere 50%
    – Andre stangholdere 25%
    – Mustad Verktøy 50%

    Kjøper du ekkolodd fra Humminbird, eller dyprigg fra Canon, vil vi gi deg hele 15% ved kjøp denne dagen!

    Kom til oss for sesongens kick-start!

    Gå ikke glipp av årets Påskenøtter!

    Sammen med Skitt Fiske – gir vi deg harde pakker i årets påskeegg!

     

    Hver dag i påsken kommer en liten påskenøtt som skal løses, og samler du opp svarene – kan du løse hovednøtta.

     

    Hver dag trekker vi en heldig vinner av fersk og freskt fiskeutstyr.

     

    Skitt fiske!

    Ny nettside på plass!

    Da er vi på lufta i ny drakt.  Det er vi glade for!

     

    I første omgang, eller fase 1 som ekspertene kan kalle det, har vi  fjernet mye av det unødvendige og ting som ikke var særlig brukt.

    Kanskje den største endringen er fjerningen av «Veggen» / «Siste oppdateringer.» Vi ville gjøre ting enklere og mer lesbart, samt la Fiskersiden sitt diskusjonsforum være møteplassen.

     

    I denne lanseringen er det fokus på følgende mål;

    • Mer brukervennlig layout
    • Hastighet
    • Mobil- og nettbretttilpasning

     

    Fase 2 – vår/sommer

    I neste fase kommer forbedret karttjeneste og fangstrapporter.

    Fiskersiden vil få en tydligere posisjon og våre to plattformer til en grad integreres

     

    Tilgang til gamle HOOKED?

    Du kan alltids gå tilbake til gamle hooked her http://static.hooked.no

     

    Hva med APPen?

    Vi må være ærlige å si at at HOOKED appen har vært nedprioritert, av flere grunner. En viktig del er ressurser og økonomi. Det har vært altfor kostbart å vedlikeholde og vidreutvikle den slik vi ønsket.

    Men vi tar et par steg tilbake for å ta et steg frem. Så vi kommer tilbake på et senere tidspunkt. Hvordan og når er derimot ikke spikret i sten.

    Insektsguiden er helt uavhengig av nettsiden, så den står fremdeles og blir oppdatert før sesongstart.

    Isfiske etter sjøørret

    Selv om isfiske etter sjøørret har begynt å bli svært populært i visse deler av landet, er det fortsatt bare et fåtall som drar på sjøisen for å fiske sjøørret. Men en ting er sikkert; de som har prøvd det en gang, prøver stort sett igjen, og igjen og atter igjen

    Indre Oslofjorden og Drammensfjorden er gode eksempler på områder hvor det er populært å fiske sjøørret gjennom et hull i isen. Grunnen til dette er nok overbefolkning av erfarne isfiskere i et lite tett område. Med så mange fiskere tilstede, vil det alltid være noen som ikke kan vente helt til våren med å starte sesongen. 

    Oslo på sitt beste og et godt utgangspunkt for en flott dag på isen! – Foto :Tommy Egra

     

    Selv kommer jeg fra det glade sørlandet, hvor det er svært langt mellom hullene i sjøisen. Her og store deler av det ganske land, har dette fisket et fantastisk potensiale!

    Hvordan begynner man?

    Først må du finne en god sjøørretplass, hvor isen er stabil. Så må du skaffe deg utstyr til sjøørretfisket og så til slutt må du sørge for å ha med riktig kunstig eller ekte agn. Mange slurver med en eller alle disse tre forberedelsesoppgavene enhver sjøørret isfisker trenger. Resultatet blir da ofte at man prøver noen minutter etter sjøørreten med “torskeutstyr”.

    Sjøørretplasser på isen

    Sjøørretplasser flytter seg ikke, og en god vår og høstplass er stort sett alltid generelt god. Stort sett er sjøørreten alltid tilgjengelig langs land, i nærheten av ferskvann, i strømkanter og rundt grunner. Dette er plassene man kan sette en ring rundt på kartet. I tillegg kommer alle de pelagiske fiskene som du kan nå absolutt overalt innenfor ca. 5-10km fra nærmeste gytebekk. Kort fortalt; sjøørreten er lett å finne på isen!

     

    Bernt Nor gliser i vintersola med nyfanget sjøørret! – Foto: Tommy Egra

    Utstyret

    Om du er kjent med agnfiske etter andre arter som abbor og gjedde på isen, så vet du akkurat hva du trenger for å fiske sjøørret! Utstyret er det samme. En enkel myk stang på 3 til 5 fot med ei haspel eller multiplikator snelle på er bra utgangspunkt. En elektrisk nappvarsler eller en selvutløsermekanisme som en angeldon og noe som holder stanga er alt ekstrautstyr. Selv om dette for noen kan virke litt avansert, er det så enkelt at harpefiske med 6 kroker blir langt mer avansert, eller skal vi si kaotisk.

    Standard oppsett for isfiske med brisling etter sjøørret. Typisk er det timene etter soloppgang og før solnedgang er best – Foto: Tommy Egra 

    Den andre metoden er standard balansepilk. Da er røye, ørret eller abbor isfiskestanga topp. 2-5 fots stang som er middels stiv med ei lita snelle med multifilament eller monofilament på. Så mye mer avansert enn dette er det ikke. Slike stangsett koster ofte ikke mer enn et noen hundrelapper i butikken og kan også brukes til agnfisket.

    I enden av snøret

    Hva du setter i enden av snøret har langt mer å si på isfiske enn ved de fleste andre fiskeformer. Her har det som er over isen langt mindre å si enn foreksempel ved fluefiske hvor stang og snøret spiller en vesentlig rolle. Derfor er det ofte viktig at du er flink med “råvarene” når du skal fiske på isen.

    Brisling: Det vanligste agnet på isen er uten tvil hel sjokkfrosset brisling som kjøpes i velutstyrte fiskebutikker og på en og annen matforetning med fancy fiskedisk. Da det sjeldent blir brukt mer en 10-15 brisling på en hel dags fiske, lønner det seg å dele opp boksen med brisling hjemme før de fryses. Jeg legger dem på en plankebit og fryser dem stykkevis i ziplock poser. Når de først er frosset, vil de holde seg adskilt hele tiden. Prøv å finne dem som ikke er så store. 5-8cm er min favorittsize, men dette kommer an på hvor du fisker.

    En brisling fiskes gjerne balanserende under isen med en treble eller en enkeltkrok i ryggen på balansepunktet. Noen foretrekker også en liten treblekrok i hodet eller i halen. (Tandem) Med et par splitthagl og kanskje en svivel mellom fortom og hovedline, så er du igang! Reker, sildestrimler og Berkley Gulp kan også brukes.

     

    Eivind Pedersen viser hvordan han har rigget opp sin lille håpefulle. Tandemrigget brisling på 2x Owner 36BC krok str. 12.

     

     Martin Ellingsen fra Jakt & Friluft AS i Asker er en dyktig isfisker. Her klargjør han hullet hvor brislingen henger – Foto: Tommy Egra

    Balansepilk: Om du ikke har fisket med balansepilk etter abbor eller ørret på isen, så har du gått glipp av noe! Men selv om du bor på den “yderste nagne ø” så skal du ikke fortvile. Balansepilker har vist seg å fungere ypperlig på sjøisen etter mange arter, og da ikke minst etter sjøørreten. Balansepilkene som brukes er vanligvis av den smale typen og fra 4-11cm lange. Strike Pro og Rapala er populære varianter. Husk å bruke løkkeknuter eller små hemper slik at balansepilkene henger fritt og ledig.  Cato Bekkevold er ingen nybegynner på isen. Her viser han frem en balansepilk.


    Foto: Tommy Egra

    Til slutt

    De fleste som fisker sjøørret på isen for første gang gjør nesten alle den samme feil. De fisker for dypt. Det er stort sett området mellom 0,5 og 3m som gjelder. I noen fjordsystemer finner man ut at de går dypere, men det er sjeldent at det er noen som fisker under 5m, uansett hvor dypt det er der du fisker.

    Er det mye slanke og brune fisk der du fisker, bør du bruke en sirkelkrok på brislingfisket. Dette fungerer bra, og ødelegger ikke fisken om den må settes tilbake.

    Det er lov å bruke to stenger med et agn pr. stang på sjøisen i Norge etter sjøørret. Respekter dette og minstemålet, og så får du og jeg gleden av å fiske sjøørret også i fremtiden!

     

    Et enkelt ekkolodd som Humminbird Fishin Buddy 140x er et supert utgangspunkt for å se om det er fisk under isen og hvor dypt det er der du har boret. Dette kan også skanne isen 40m i 360 grader 1-2metet under isen. Ideelt for å se hvor det er aktivitet.

    Foto: Tommy Egra

    Resultater VM i Skreifiske – dag én

     

    Topp 3 fisker: 

    • 27 kg – #1282 Magne Øvregård,  Nord-Jæren Fiskeklubb – Nord-Jæren havfiskeklubb team-1
    • 26 kg – #1335 KJELL OLDEIDE,  Nordfjord Havfiskeklubb – Domstein Fish team-1
    • 23 kg – #1259 Peder Arne Skjellhaug, njjt Kystlaget Orkdal

     

    Resultatlister – Kilde VM I skrefiske (Eksterne lenker)

     

     

    • Resultat-Dag1-Fangst-Turistklasse-Herrer-2013 – Last ned fil

     

    • Resultat-Dag1-Fangst-Turistklasse-Damer-2013 – Last ned fil

     

     

     

    • Resultat-Dag1-4-mannslag-sammenlagt-2013 – Last ned fil

     

    Se også: VM i Skreifiske begynner snart! – Med bildegalleri

    Trollingskolen Bornholm – bilder

     

    Frank Ronny Johansen i fra A -Team har vært HOOKEDs utsendte medarbeider under Trollingskolen,

     

    Les hele saken på bloggen til A-Team

    Alle foto : Joar Hoel Andersen  

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     











    Les hele saken på bloggen til A-Team

    Alle foto : Joar Hoel Andersen  

    Ismeite etter gjedde kan være helt villt!

    Våren begynner og gi sine første tegn; når solen titter frem varmer den godt på kinden og fuglerne våkner til liv. Men noe som fremdeles holder igjen i vinteren er isarna på vannen rundt omkring i landet vårt.

    Men tross at isen ligger tjukk begynner også våren at komme under overflaten. På disse tider kan ismeite etter gjedde være helt villt!

    Jeg slår meg ned i stolen min, helt utslått etter og ha borret alle hullen og fått ned agnen. Stengene er satt omkring en dypbrandt, fra 4 meter opp til kun 1 meter, fordi at jeg må finne ut hvor fisken oppholder seg.

    Etter ett par snellehyl ser jeg en bred rygg nede i hullet

    I det øyeblikket når jeg åpner termosen min hører jeg en smell; En av vipperne står og svajjer frem og tilbake og jeg kan så vitt se snøret raser ut fra snellen. Termosen blir omtrent kastet ur hånda mi og jeg beveger meg så fort jeg klarer uten at lage en masse lyd. Tillslaget blir perfekt og fisken viser tydlig sin irritasjon av og bli avbrutt i spisinga si. Etter ett par snellehyl ser jeg en bred rygg nede i hullet; Det er en skikkelig fin fisk! Med et kjapt og presist gjelegrep får jeg dratt fisken opp ur hullet. Lykke hylet mit høres over hele isen, det er gjedden vi alle drømmer om at få fra isen; En tjukk dame rundt 10 kg.

     

    Endelig satt den der; En tjukk dame på ca 10 kg!
    Endelig satt den der; En tjukk dame på ca 10 kg!

     

    Etter første gjedden forvandlas den dagen jeg sett for meg som avkobling til en hektisk dag med løping frem og tilbake og avkrokning av feite vårgjedder!

    Om vinteren er gjedden meget kuldestiv og vil helst stå på et sted med kjeften åpen for eventuelt forbi passerande mat. Men når vårens første varme når ned i vannet forvandlas denne latmask til en sulten og jaktande predator. Gjeddan gjør seg nemlig klar for gjyting, da må den ha mat og det er kjapt. Fordi så fort isen går; da er det dags og lage nye gjedder!

    Oftest står den meget grunt, nærme land og siv

    Og finne gjedden fra isen ut på våren er egentlig ganske enkelt; Oftest står den meget grunt, nærme land og siv, på mellom 3-1 meter. Hvis du finner en dypbrandt nærme land er du veldig nærme en succe’. Når jeg er på jakt etter gjedden har jeg alltid minst 4 korte ismeite stenger med meg, for og prøve forskjellige dyp, størrelsen på agn etc. Alle disse stengene pleier jeg også å flytte med jevne mellomrom, hvis det er dårlig med action.

    Agn: Når isen ligger tjukk hele vinteren kan det være litt vrient og få tak i akkurat den betesfisken en helst vil ha for gjeddan. Derfor gjør jeg det enkelt for meg og kjører til nærmeste fiskehandel og løser dette med penger; Sild. Sild er en feit fisk med mye olje og lukt, når gjedda fremdeles er litt stiv fra vinteren fungerer dette veldig bra. Gjedda går da mere på luktsansen sin og da faller sildens starke lukt gjedden i smak. Men hvis du har vart flink og har frysa full av mørt, vederbuk, løja etc så er dette helt klart nr.1!

    Utstyr:  Jeg liker og gjøre fisket mit så lite komplisert som mulig, derfor passer gjeddefiske fra isen meg så bra! Stengene er vanlige korte ismeite stenger som finnes og kjøpe i omtrent hver sportsfiskebutikk. Jeg liker litt ekstra stive stenger, fordi da får du gitt et ordentlig tilslag og fisken sitter bedre.

    Vid denne typ av fiske får du også bruk for de der plastik, billig snellerne dine. Str 3000-4000 syns jeg passer fint. En isgjedde setter neppe press på bremsene dine.

    Men noe som faktisk har litt betydning vid isfiske etter gjedda er snøret. Her bruker jeg utelokkende nylonsnøre; Den tåler og bli litt skavd mot iskanten. En multifilament er meget følsom mot denne type slitasje, sellom den er tjukk. Når en tikilos blir sinna og snøret da ligger mot en skarp iskant; Da kan du vare glad at du bruker nylon!

    Typiskt utstyr for ismeite etter gjedda
    Typiskt utstyr for ismeite etter gjedda

     

    Krok og fortom: Riggen for ismeite er også helt ukomplisert. En ca 30-50 cm lang fortom av vajjer eller tjukk fluorcarbon. Ladet med 2 st treblekroker. For og tynge ned agnet til rett dyp fester du bare et kulebly på ca 10-20 gram over fortommen. Vid fiske med mindre agn pleier jeg at bruke en cirkelkrok i ryggen på agnet; Da slipper blodige fingrer når du kroker av gjedda fordi de sitter langt nede i svalget. Men husk da at ikke gjøre tilslag, uten kun bare strekke opp snøret.

     

    Fisket etter gjedda på isen er ukomplisert og du trenger ikke en masse utstyr. Men detaljerne er viktige
    Fisket etter gjedda på isen er ukomplisert og du trenger ikke en masse utstyr. Men detaljerne er viktige

     

    Med denne rigginga står agnet vertikalt i vannet
    Med denne rigginga står agnet vertikalt i vannet

    Isen ligger fremdeles tjukk og fin, ihvertfall der jeg bor. Men hvem veit når det skikkelige go-været kommer? Så pakk tinga dine og ta en pen gjedde!

    Foto og tekst: Emma B. Håkonsen

    [highlight]Artikkelen oppdatert 29/3 med bilder og bildetekst, da redaksjonen hadde gjort feil. Vi beklager![/highlight]

    Over bekken etter mus

    Det er ikke veldig mange år siden ytterst få mennesker i kongeriket Norge hadde snøring på hva en havmus kunne være for noe. Og den knappe håndfullen raringer som kanskje hadde hørt om dette snåle vesenet var i alle fall skjønt enige om at det holdt til på de virkelig store dyp. Hvis det i det hele tatt fantes, da…

    Kunnskapen om Chimaera monstrosa er nok den samme blant vanlige nordmenn i dag som det var den gang, men takket være Tim Berners-Lee og Robert Cailliau har likevel promilledelen av nordmenn med havmus-kjennskap steget betraktelig. Fiskersiden, Bontelabo, Skarnsundet og et knippe ivrige kystmeite-pionerer skal ha mye av æren for nettopp dette.

    Selv så jeg mine to første havmus 9. april 2002. Grunnen til at jeg husker datoen er at jeg på dagen 62 år etter at Tyskland invaderte gode, gamle furet værbitt fikk førerkortet i hende for første gang, til tross for at jeg kjørte tre kilometer med 60-sone i 80. Resten av dagen gikk med til forskningstråling i Rafjorden, sammen med studenter fra Universitetet i Bergen. Og det var i trålposen til fiskebåten Gulaskjær at to små havmus dukket opp, midt i et virvar av reker, lysprikkfisk og smørflyndrer. Allerede da visste jeg at dette var en art jeg måtte klare å få på sportslig vis en eller annen gang i livet, selv om jeg visste at det kom til å bli vanskelig. Spesielt siden det på denne tiden bare fantes havmus på de virkelig store dyp. Hvis de i det hele tatt fantes, da…

    På dette tidspunktet hadde jeg allerede fisket med naturlig agn i sjøen i over fem år, og selv om jeg ikke gikk målrettet etter spesielle arter enda, førte jeg artsliste. Denne talte i 2002 rundt 40 arter, noe jeg så på som nokså bra, spesielt med tanke på det skrale utvalget ferskvannsfisk vi har hos oss. Åtte år, og så uendelig mange timer med fluestangen etter sjøørret senere, skulle artsjaget for alvor sette inn. Og det var havmusen som utløste det hele.

    Rett før jul i 2010 var jeg på Campelen på Bryggen for første gang. Herifra gikk jeg med tynnere lommebok, men også med min første surfstang med tilhørende snelle. 4. januar 2011 var stangen i bruk for første gang, og en lange på noen kilo havnet på tørt land. Mer skulle det ikke til før galskapen var satt i system, og før jeg visste ordet av det hadde det blitt helt normalt å tilbringe kveldene på diverse dypvannskaier, på jakt etter fisk som skulle fotograferes og slippes tilbake igjen.

    Det var omtrent på denne tiden at jeg ble introdusert for Fiskersiden, og med denne introduksjonen fulgte også mye inspirasjon. Jeg søkte opp emne-ordet «havmus», og det viste seg kjapt at dette slett ikke var noen uvanlig fangst lenger, bare en gjorde ting på riktige måten. Fisken kom nemlig opp på grunnere vann i de mørke timene, viste det seg. Ganske snart ble alt fiskefokuset mitt rettet mot havmusen, og 14. mars 2011 ble det endelig fullklaff. Min første havmus noen gang veide 1800 gram, og jeg var i himmelen.

     

    Foto: Endre Hopland

     Men, mye vil som kjent ha mer, og snart var jakten på specimen-havmusen i gang. Havmus på mer enn 2200 gram er sjelden kost, men de finnes på mine jaktmarker. Å få en til å finne agnet mitt skulle likevel vise seg som en utfordring. Jeg fikk arten ytterligere seks ganger i løpet av 2011 og 2012, men ingen av fiskene var større enn debutfisken. Ikke før jeg gikk uprøvde veier klaffet det. Men da klaffet det til gjengjeld skikkelig, også.

    ***

    Både vær og hode fortalte meg at jeg måtte på fisketur denne torsdagen. Kalenderen viste 7. mars, og gjennom kontorvinduet prøvde strålende sol og blå himmel å overbevise meg om at det var vår ute. Det var det ikke. To minusgrader vitnet om at vi fremdeles var et stykke unna. Likevel var forholdene for fiske fine, bare en kledde seg godt nok.

    Noen lengre ekspedisjon hadde jeg ingen planer om denne kvelden, og jeg tok meg tid til både litt huslige sysler og en episode med gladiatorslakting fra HBO før jeg pakket i bilen.

    Klokken 19.00 var jeg på plass der jeg hadde mest troen. Dessverre, får en nesten si, var dette samme plass jeg fikk en fin lange noen dager i forveien, et opptrinn som ble observert av en begeistret østeuropeer. Kort fortalt var kaien smekkfull denne torsdagen. Fire mann, en dame, en unge, en hund og to biler med latviske kjennetegn hadde åtte stenger i aksjon da jeg ankom. Ikke at det i seg selv er negativt, men plass til nok en fisker var det likevel ikke. Dermed måtte en ny plan klekkes ut.

    Etter litt pønsking og kjøring rundt i området, kom jeg til å tenke på en kai jeg har hatt planer om å prøve i snart et år. Her har jeg hentet og sluppet av folk med båt tidligere, men aldri fisket. Kaien ligger også rett over fjorden fra terrassen min, så jeg har kikket i retning viken den ligger mange ganger, og visualisert at her må det da være mulighet for havmus etter mørkets frembrudd. Nå skulle plassen prøves.

    Litt før klokken 20.00 var tre sildeagn i sjøen. Jeg havnet ikke veldig dypt, men dypt nok for mus på næringsvandring. Om de da skulle finne på å vandre opp her. Jeg hadde troen på fisk, men med nye plasser er det alltid vanskelig å vite sikkert. Derfor var det en skikkelig godfølelse da det nappet etter bare et par minutter. Det luktet hågjel lang vei, og hågjel var det. Denne agntyven er ikke det en normalt sikter etter, men akkurat i dag var den velkommen. Der det er en bruskfisk er det nemlig fort flere, og havmusen er da en bruskfisk.

    Fisk etter bare noen minutter er stort sett alltid bra, men det skulle gå lang tid før det nappet igjen. To timer for å være nøyaktig. Tilslaget satt denne gangen også, og en ny hågjel kunne snart heises opp på tørt land. En halv time senere var jeg i gang med pakkingen. Klokken var 22.30, og jeg begynte å bli smal i øynene etter en lang dag. Troen på mus var nå helt minimal, men som alltid pakket jeg stengene til slutt, og hver og en av disse ble også helt demontert og plassert i bilen før neste stang ble sveivet opp. Alt for å ha agnet i sjøen så lenge som mulig. Dette fører sjelden med seg mer fisk, men akkurat denne kvelden skulle jeg fange lynet i en flaske.

    Jeg stod med håven i hendene da det runnet. Vengeancen var den eneste stangen som fremdeles fisket, men det var tydeligvis nok. For nå runnet det på rette måten, aggressivt og jevnt. Tilslaget satt som det skulle, og jeg kjente straks at dette ikke var hågjel. Dette måtte jo være havmus? Visst var det havmus. Og den var stor!

    Håvingen gikk uproblematisk, og jeg fikk raskt fisken over i en kasse med vann. Her konstaterte jeg soleklar pers. Spørsmålet var bare hvor stor fisken var. Jeg tenkte på specimen mens jeg rigget opp fotoutstyret igjen, men vågde ikke helt å håpe. Det kunne jeg med fordel ha gjort. Vekten stoppet nemlig på 2960 gram ved tre av tre veiinger. Det våte veienettet ble på sin side klokket inn til 640 gram tre av tre ganger. Dermed satt jeg igjen med 2320 nydelige gram med havmus, og altså specimen med god margin.

    Foto: Endre Hopland

    Etter en slik fisk kan en ikke være annet enn fornøyd. Turen viser også hvor tilfeldig fisket kan være. Jeg var nemlig ikke mange sekundene unna innsveiving da fisken tok. Hadde jeg for eksempel ikke rigget opp fotoutstyr for å prøve å ta stilige bilder av Nordhordland by night med lang lukketid, hadde jeg ikke brukt det ekstra minuttet på å pakke utstyret ned igjen. Da hadde fisken trolig aldri fått tid til å finne sildebiten der ute. Men det fikk den altså, og heldigvis for det!

     

    Les også: Vinterfiske fra land – og en lur takkeloppskrift

    Les også: Vinterfiske fra land, del 2

    Les også: Friske fraspark og enkel snaddermat

     

    Endre Hopland – aka «Fisk & Rask»

     

    Velkommen til vår nye skribent Cato Bekkevold!

     

    Les også: Spør isfiskeeskperten

     

    Cato Bekkevold har holdt på med sportsfiske siden han kunne gå, og har fisket et tresifret forskjellige arter med stang og snelle, alt fra leirkutling på 0,49 gram til kamtannhai på over et halvt tonn.

     

    Artikkelen fortsetter under bildet

    Foto: HOOKED

     

    Cato kvier seg ikke for å prøve uvanlige metoder eller legge ned mye tid på å jakte etter sjeldne arter. Utfra utsagnet om at «bigger is better» har også dette ført til utenlandsturer der han har fisket etter makrellstørje i Irland og Kroatia, storskate i Skottland, håbrann i Skottland, malle og karpe i Spania, havål over gamle vrak fra Andre verdenskrig etter havål, enorme haier utenfor Ascension Island langt ute i Atlanterhavet, alligator gar i Texas, laks utenfor Bornholm i Danmark+++

     

    Men selvsagt skjer mesteparten av fisket hjemme, enten det meites stam i Nitelva, fiskes laks i Trøndelag, røye og ørret i høyfjellet, abbor og gjedde på Østlandet eller kveite, stor sei og torsk nordpå.

    Cato har skrevet en rekke artikler for mange sportsfiskeblader både i inn- og utland, vært med på programmer i både Tv og radio i flere land, bidratt på flere DVDer, skrevet og oversatt bøker om sportsfiske, og i tillegg jobbet med salg av sportsfiskeutstyr siden 80-tallet.

    Han er for tiden aktuell med Lars & Lars på VGTV. Cato er ikke fremmed for noen lokasjon, art eller metode og skyr ingen anstrengelser for å oppnå de ultimate opplevelsene med fiskestang i hånda.

     

    Utover sportsfiske er Cato uten tvil mest kjent som trommeslager i metalbandet Enslaved, som har vunnet fire Spellemannspriser og turnerer flittig i inn- og utland!

     

    Vi gleder oss til god lesning, praktiske tips og en og annen saftig historie!