Dette gjør du når du skal fiske sjøørret om høsten
Sesongpreget fiske etter sjøørret
I korte trekk er fiske etter sjøørret slik det er blitt praktisert så langt nokså sesongpreget. Den store mengden fiskere prøver lykken i mars–mai og i noen grad utover høsten i september–oktober. Om sommeren og vinteren er det tradisjonelt få sjø-ørretfiskere å se.
Fiske sjøørret om høsten
Høsten gir egne utforinger for sjøørret fiske. De gode plassene du vanligvis finner på våren og tildels sommeren, er ikke nødvendigvis steder du bør oppsøke på høsten.
Det er heller ingen grunn til ikke å prøve lykken vinterstid om temperatur og isforhold tilsier det. Mang en sjøørret er fanget også i desember/januar. Fisken tar seg da turer inn på grunt vann og er tilgjengelig fra land.
Foto: Jon B.
Vårfiske
Årsaken til fokuseringen på våren og i noen grad høsten er at fisken, ofte trekker noe nærmere land i disse periodene slik at den lett nås med alminnelig sportsfiskeutstyr.
Sommeren
Om sommeren trekker den mer ut i åpent vann, og vårens beste plasser er kanskje kjemisk fri for sjøørret i disse periodene.
Noen få tips:
- Ikke bruk for mye energi på å forholde deg til flo og fjære. Noen steder fisker best på fløende sjø, men slett ikke alle. Bli kjent med dine fiskeplasser og finn ut hva som gjelder. Det viktigste er fortsatt å få seg en hyggelig tur ut med fiskestanga.
- Har du lite tid tilgjengelig kan det være fornuftig å satse på tiden rundt soloppgang og solnedgang.
- Vær ikke redd for å fiske i stummende mørke. Fisken har langt bedre nattsyn enn oss. Dessuten har den sidelinjeorgan og luktesans (ved bruk av organisk agn) som hjelper den til å oppfatte agnet vårt. Ofte opplever vi at torsken biter heftig idet det mørkner, men etter en stund vil dette normalt dabbe av, og da vil mulighetene for sjøørret øke betraktelig.
- Været er av betydning og nordavind er ofte «sofavær».
- Fisk fiskeimitasjoner hurtig. Uansett hvor raskt du greier å ta inn flua, garanterer vi at sjøørreten er raskere… Spinnfiskeren har sjelden problemer med å ta inn sluken fort nok, men også de kan til tider tjene på å holde relativt høyt tempo på innsveiving.
- Varier måten du tar inn agnet på. Noen ganger skal det små forandringer til før fisken begynner å fatte reell interesse for flua/sluken
- Fisk bevegelig. I sjøen varierer forholdene mye mellom ulike plasser og ulike tider i tidevanns- syklusen. En fisker som beveger seg og leiter etter fisken får i de fleste tilfeller mer fisk enn en som ”gror fast” på èn plass
Fiskeplasser for sjøørret
Mange er usikre på hvor de skal starte, når verden bokstavelig talt er et hav av muligheter og du er et lite menneske med en fiskestang og fjorden er en enorm uangripelig flate.
Det kan nemlig virke som å lete etter tørrflua i høystakken første gang du frimodig tar med deg stanga til sjøen for å friste ørreten. Derfor bruker mange også de første famlende årene på å fiske rundt elveos og grunne banker utenfor det stedet elven tømmer seg for ferskvann i havet, der alle vet det bor ørret. Det er ikke så dumt, men etter en stund vet vi at de fleste går lei av å fiske på enten utgytte vinterstøinger som så vidt har kommet seg ut på den første vinter- eller vårflommen – eller på småørreten som velger nærområdene til barndommens fødeelv som oppvekstområder mens den ennå er ung og usikker. Derfor er det altså et poeng å komme seg litt ut – og litt videre, i jakten på de store, feite og fine fiskene.
Tenk deg en stjerne
Og derfor tar jeg deg her med på et tankesprang, nemlig, hvordan ser verdens beste sjøørretfiskeplass ut?
Bli med til mitt paradis. Det er bokstavelig talt en stjerneplass, den er en drøm å være på og jeg har laget den selv. (Basert på mange hundre timer med fisketanga i hånda, ofte med nordvest og sno i trynet, for selv
på de sureste dagene er det mulig å få ørreten til å ta.)
Drømmestedet mitt er kort og godt en øy, formet som en stjerne.
Foto: Illustrasjon NJFF
Den store døden, både for fisk og fiskere, er lange, ensartede biotoper – med noen få unntak, som en enorm sand- og mudderstrand i slutten av april, der millioner av børstemark tyter opp fra gjørma så å si på samme sted og til samme til hver år.
Altså ønsker jeg med et sted med mye forandring. Hele tiden. Og hva skaper forandring? Brutte flater, varierende dybde, asymmetrisk landskap er alle sammen forhold som setter fart på vannet. Steder der tidevannsstrømmene tar tak i vannmassene og skaper helt nye forhold, så å si mange ganger i døgnet.
Dyp og drag
Derfor er også stjerneøya så gunstig. Fordi den i mitt hode er usymetrisk, med spisser av varierende lengde, som setter ulik fart på vannet, som igjen hele tiden er i bevegelse rundt øya. Vann på vei forbi, båret av tidevannskraften, vil få forskjellige hastigheter på de forskjellige stedene du går ned til vannet. Og ikke minst, en slik tenkt øy med fire lange odder og fire korte i mellom, vil også inneholde de viktige strendene og buktene.
Mellom hver odde tenker jeg meg altså en sandstrand som inneholder variert bunn og varierte vekster.
Videre tenker vi oss at øya som er et par hundre meter fra nordspiss til sydspiss også har varierende høyde over havet. Det helt perfekte, sett fra fiskerens ståsted, er selvsagt at øyas høyeste punkt er omtrent midt på stjerna. Viktigere er nok at du har en høyde med oversikt 360 grader rundt. Her oppe, ti høydemeter over vannspeilet, slår vi leir, brenner bål og har med minimale anstrengelser utsikt til alle øyas odder, nes, viker og strender.
Og ettersom hver av stjernas spisser faller mot vannet med litt varierende helningsgrad, kan vi også tenke oss at vi får et en stor variasjon i dybdeforholdene under vann.
Noen av oddene blir brådype og gir god tilgang på hurtig tilbaketrekning og skjul for de store ørretene, når de endelig våger seg inn mot land for å jage. For eksempel på brisling eller krepsdyr som virvles opp av strømmene som røsker og river i formasjonene rett under vann. Andre igjen, drar seg dovent og slakt utover fjordspeilet og skaper lange grunner og forkastninger utover, som tiltrekker seg et stort antall arter – som alle sammen er mat for sjøørreten.
Og, som sagt, mellom alle herlighetene har naturen sørget for å kaste opp sand og bunnslam til vanvittig deilige strender og mudderbiotoper. På sitt beste kalt leopardbunnete strender.
Så har vårherre også strødd ut noen kampesteiner her og der, plantet forskjellig bunn-grønt, og sørget for næringsrike havåkre som store deler av året sprirer og gror og derigjennom tilbyr mat og skjul for store og små sjøboere – som i sin tur finner sin skjebne i sjøørretkjeften. Det er nemlig derfor den er her.
De største sluggerne, de vi vet ofte jager heftig utpå det virkelig dypet, særlig i vinterhalvåret, vil trekke inn mot øya vår når det nærmer seg nattestid. Om det da ikke er så strengt og kaldt at den søker til ferskere vann for å takle den osmotiske utfordringen det er å finttrimme saltbalansen i isvann, men det er en annen historie.
Jeg har selv god erfaring med å søke de ytterste havspissene mot natta på ettervinteren og våren for å møte to- og trekilosfiskene som siger innpå i mørket, etter å ha sugget rundt halve dagen på jakt etter mat.
Drømmeøya finnes! Om ikke den har akkurat åtte kanter, så kanskje fem. Eller seks. Uansett, jeg garanterer deg at hvis du soser litt rundt i skjærgården, så finner du før eller siden drømmeøya di. Og den kan godt være langsmal med to fete bukter, en rå sandstrand og et par giftige grunner flankert av dødelige odder. Poenget er bare variasjon.
Den samme variasjonen skal du lete etter når du fisker fra fastlandet. Se etter steder med masser av småøyer, skjær og odder avbrutt av strender og flater av sand og mudder med tiltrekkende marbakker på utsiden.
Finner du slike plasser, er du på god vei mot drømmeplassen.
Les også: Sjøørretfiske med fluestanga
Les også: Sjøørretfiske med vanlig fiskestang
Kilde: NJFF. Last ned hele brosjyren om sjøørret her.
