Den norske Big Game-legenden Morten Ruud planlegger en fullstendig makelaus fiskeekspedisjon verden rundt. Nå kan du kan bli et av besetningsmedlemmene på seilskuten hans «Offshore Hunter».
Av: Endre Hopland
Morten Ruud er et navn fiskefolk flest assosierer med diger og råsterk fisk fra varmere strøk. Det er da også utenlands han helst fisker, selv om hjemlige farvann har vært avfisket i en årrekke, de også. Nå planlegger han sitt livs fiskeeventyr, og kanskje får du muligheten til å ta del i dette.
– Jeg har drømt om å seile jorden rundt i mange år, men det er først nå muligheten byr seg. Jeg fyller 50 år nå i januar, og skal jeg rekke alt det jeg har lyst til, spesielt av fisking, før kroppen sier stopp, så tar jeg ikke sjansen på vente, sier Morten Ruud til Hooked.
For det er altså jorden rundt han skal. I fem år. I sin egen seilbåt, som selvsagt er spesialbygget for fiske. Og da snakker vi ikke om avslappende makrellharping på flatt hav.
– Hovedmålet er uten tvil marlin og stor tunfisk, men avhengig av hvor og når, blir det også plenty av tid til mindre arter som sailfish, dorado, wahoo, giant travally, yellowfin tuna, bonefish, tarpoon og permit, for å nevne noe, sier Ruud.
Close-up av en blue marlin. (Foto: Privat)
Seilbåten «Offshore Hunter» Iigger for tiden til kai i Hellas. I første omgang planlegger Ruud å seile den 41 fot store katamaranen til Kanariøyene, via Gibraltar og Madeira. Dette skal skje allerede i juli/august i år, og håpet er at denne seilasen skal kunne brukes til å teste ut noen aktuelle kandidater til langturen, som starter i februar neste år.
– Det vil da bli to-tre måneder med marlinfiske på Kapp Verde, før turen går videre til Ascension og St. Helena. Her vil det også bli muligheter for litt lønn som mate under charterfiske, sier han til Hooked.
Hva ser du etter i et mannskapsmedlem?
– Jeg håper å finne en eller to personer som kan være med på hele, eller i alle fall litt lengre perioder av turen. Alder og kjønn er ikke så viktig, jeg trives vel så godt med unge ivrige fiskere som eldre. Seilkunnskaper er også underordnet, da dette læres fort, men ønsket og evnen til å være lengre perioder på sjøen, samt et selvfølgelig ønske om å fiske mye, er naturlig nok viktig, sier Ruud.
Aller viktigst er likevel kjemien.
– Når en skal leve tett på hverandre over lengre tid, må en ha god kjemi. Jobbene som skipper, mate og fisker vil gå litt på rundgang, slik at alle etter hvert kan og gjør alt om bord, legger han til.
«Offshore Hunter» er seilbåten Morten Ruud skal seile verden rundt i. (Foto: Privat)
Eksakt tidspunkt for turstart avhenger blant annet av orkansesongen, som storfiskeren naturlig nok vil unngå, samt fiskesesongene der ferden går.
– Ideen er å fiske på alle de drømmedestinasjonene jeg har lest om i årevis, for eksempel St. Helena, Brasil, Panama, Costa Rica, Galapagos, Polynesia og Great Barrier Reef i Australia, forteller han.
Planen er altså å være på tur i ikke mindre enn fem år. Det første av disse blir i Øst-Atlanteren, som nevnt med start i området fra Gran Canaria til Kapp Verde. Her foregår nemlig verdens beste fiske etter blue marlin mellom mars og juni. Deretter er det planlagt et seilas på 1800 nautiske mil sørover til det Ruud kaller sitt andre hjem, den mystiske Ascension Island.
Det er ikke småfisk som skal fiskes i løpet av fem år på verdenshavene. (Foto: Privat)
– Etter tolv turer til denne fantastiske plassen, sportsfiskes svar på Jurassic Park, skal jeg selvsagt innom med egen båt, også, gliser han.
Morten Ruud er som nevnt alt annet enn ukjent med stor og sterk fisk. Rekordene hans er kamtannhai (sixgill) på rundt 600 kilo, marlin på 4oo kilo og tunfisk på 350 kilo. Den sykeste fangsten hans er litt mindre, men desto mer oppsiktsvekkende.
– I Kroatia i 1999, på min første big game-tur sammen med Cato Bekkevold og Ola Uggen, fikk jeg en djevelrokke på 240 kilo. Selv om denne ikke regnes som en sportsfisk, gav den en vanvittig stillingskamp i tre timer før den var sikret. Jeg fikk for øvrig den første, nordiske tunfisken fra egen trailerbåt tidligere på kvelden, forteller han.
Som alle sportsfiskere vet, er det alltid de største fiskene en mister. Slik er det også for big game-fiskere.
– Jeg hadde en kamp av en annen verden med en gigantisk marlin på Ascension. I fire timer og et kvarter holdt vi på, helt til 130-pundssnøret gikk av. Vi så halve fisken ute av vannet da den tok, og kapteinen hylte: «Easy 1200», altså 550 kilo. Fisken dykket rett ned på 600 meter, og var ikke mulig å rikke. I mellomtiden knakk jeg to dyre stand-up-stenger, før jeg endte opp i stol, der snøret til slutt gikk av, forteller han.
Den sterkeste fisken han har målt krefter med er uten tvil tunfisken på over 300 kilo, som han nedkjempet på stand-up-utstyr.
– Det var rett og slett vondt. Vi fisket med opptil 34-kilos brems, men de klarte likevel å ta noen meter, forteller han.
Stand-up-fiske etter tunfisk er omtrent så rått som det blir. (Foto: Privat)
Det mest spektakulære fisket er likevel jakten på blue marlin.
– Denne er mer i luften enn i vannet, og er svært uforutsigbar. Den regnes derfor også for å være den farligste fisken å fiske etter i verden, forteller han.
Tunfisk og blue marlin er altså to av hovedtargetene for turen som nå er under planlegging.
Drømmefiskene til Ruud er utvilsomt blue marlin og black marlin på over 1000 pund, men det å fiske nye plasser og etter nye arter blir minst like viktig. I løpet av fem år på jordomseiling bør i alle fall det siste punktet være en overkommelig oppgave.
Morten Ruud skal leve ut sin store drøm om å fiske alle verdenshav etter storfisk. Her er det er bluefin tuna som er beseiret. (Foto: Privat)
Å reise verden rundt på fisketur er ikke gratis, men det legges opp til et edruelig budsjett.
– Med tre mann om bord vil gildet koste rundt 100 000 kroner per år per person. Det er penger, men tenk nøye etter: I stedet for den nye bilen til 300 000-400 000, kan du faktisk oppleve drømmen i flere år. Jeg tror nok det er verdt det, sier han til Hooked.
Ruud understreker at folk ikke må være redde for å ta kontakt for en prat.
– Det blir helt sikkert også behov for gjeste- og kompisfiske også, i kortere perioder. Det kan også hende jeg trenger mannskap to-fire år frem i tid, så selv om du ikke har mulighet nå, kan det kanskje være aktuelt senere, sier han.
Torsken er vel det nærmest vi kan kalle vår nasjonalfisk, i alle fall når det kommer til saltvannsarter. Dette er ikke bare fordi den er så tallrik, men også fordi den kan fiskes langs kysten og på havet i alle våre landsdeler, hele året igjennom. Torsken er ofte lett å få til å bite, men teknikkene må noen ganger tilpasses årstid og hvor du fisker for at du skal lykkes. Siden denne arten er så godt som altetende og finnes på nesten alle dyp, setter det ikke altfor store krav til utstyr og teknikk. Noen gode tips er likevel alltid nyttig å ha med i fiskevesken før du tar turen ut etter denne gode og populære matfisken.
LITT FAKTA
Utbredelse
Torsken (Gadus morhua) finnes langs hele kysten av Norge og ute i havet. Den er utbredt i hele den nordlige delen av Atlanterhavet, og den regnes som en av de viktigste fiskeartene i vestlig fiskeri. En del bestander trekker langt til havs på næringsvandring (for eksempel skreien).
Kjennetegn
Kysttorsken kan variere i farge etter hvor den oppholder seg. Noen er mørkebrune, mens andre er klart rødlige. Disse kalles gjerne taretorsk. Havgående torsk er ofte runde, har en lysebrun farge og nesten hvit buk.
Biologi
Torsken har sine gyte-, oppvekst- og beiteområder i fjorder og kystnære strøk. Den gyter fra januar til mars. Alder ved kjønnsmodning er tre–seks år. Den kan bli hele 20 år gammel, men sjelden over 15 år. Førstegangsgytende torsk kan legge 400 000 egg, mens de eldste kan legge opp mot 15 millioner egg.
Føde
Torsken er altetende, men plankton, krabbe, reker og fisk er typisk føde.
Varianter
I norsk farvann skiller man ofte mellom stor, havgående torsk, som gjerne kalles skrei, og den mer stedfaste varianten av fjord- og kysttorsk, som finnes langs hele norskekysten.
Størrelse og rekorder
Maksimal størrelse regnes å være 140 cm og 45 kg, selv om det er rapportert yrkesfanget torsk på helt opp mot 50 kg fra eldre tider, og en og annen gang fra yrkesfiske. Norsk rekord (fra Villmarksliv)41,72 kg, Morten M. Hvam på Sørøya, 08.03.2012. Flue: 15,00kg Asgeir Alvestad, Lillesand, Sørøya 18.07.1995.
(Foto: Barry O. Clarke)
PRAKTISK FISKE
Det første som er viktig å tenke på når du skal fiske torsk er hvordan torsken selv finner mat. Torsken er nemlig en ganske rolig jeger, og bruker like mye sidelinje, lukt, hørsel og smakssansene som øynene i jakten på mat. Det kan derfor være lurt å prøve å stimulere flest mulig av disse sansene for å få torsken på kroken. Selv om torsken oftest svømmer rolig rund og snuser opp noe spisende langs bunnen, så hender det også ofte at den jakter på annen fisk midt i vannlagene. Da er den plutselig en ganske aktiv jeger som benytter mer synet og sidelinje for og finne byttefiskene. Altså er torsken en fisk med gode allround jaktegenskaper som er flink til å tilpasse seg forholdene. Det er nok derfor den finnes nesten over alt langs kysten vår, og at du kan bruke så mange forskjellige fiskemetoder på å fange den.
Som en hovedregel kan vi si at torsken er der hvor den finner mat (utenom gyteperioden), og at den er svært tilpasningsdyktig når det gjelder dette. Generelt kan vi også si at du finner mest torsk der hvor det er mest liv. Blant vegetasjon, koraller og på grunner er det mye torsken kan meske seg med. Er det stimer med byttefisk, vil den gjerne gå pelagisk og oppsøke disse høyere i vannlagene. Her kan du lese mer om hvordan du finner de beste fiskeplassene på sjøen: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2013/12/06/finn-fiskeplassene-sjo/
Sommer – utaskjærs
Torskefiske sommerstid bør skje ute på sjøen på banker utaskjærs. Her jakter torsken på sjøkreps og krabber langs bunnen, samt byttefisk, som for eksempel sild og sei. Grunner, kanter, og dyprenner med mye annet liv (mat) er typiske plasser du bør prøve i den varme årstiden.
Vinter – innaskjærs
Vinterstid kan du få både kysttorsk og havgående torsk innaskjærs, og gjerne helt inne ved land hvor den i første rekke leter etter bunndyr, småfisk og reker. Regelen har naturligvis unntak. Enkelte kysttorsk befinner seg innaskjærs og inne i fjordene, gjerne nær land, hele året igjennom. Men dersom du ønsker en viss størrelse på torsken du fisker, er hovedregelen lur å følge. Ved juletider, for eksempel i Rogaland og på Sørlandet, kan torsken gå ganske langt inn mot land. Dette gjelder også vinterstid i gyteperioden (januar–mars). Vår og høst kan vi også finne torsken i mellomområdene. Det er da ikke uvanlig å kunne få fine torsker som hyggelig bifangst om vi dorger etter sjøørret eller bunnfisker etter flyndre. Da kommer ofte det Havforskningsinstituttet kaller banktorsk innaskjærs og inn i fjordene, og jakter langs mudderbunn etter børstemark og annen fjæremark som svermer på denne årstiden.
Torsken er som de fleste andre fiskeartene altså påvirket av tre hovedforhold, og forflytter seg i forhold til næring, temperatur, og gyting. Det vil si at du må lete opp torsken på litt forskjellige steder i forhold til årstid. Siden torsken er så allsidig i matveien, kan det derfor også være nyttig å være en allsidig fisker, eller i alle fall bruke litt forskjellige teknikker når du jakter på den. Llikevel er det nok pilkefiske fra båt som er den mest utbredte metoden hvis vi ser landet under ett. Derfor har jeg brukt mest plass på denne fiskemetoden. Her skal vi se på de mest vanlige fiskemetodene etter torsken:
PILKEFISKE FRA BÅT
Den mest populære måten å fiske torsk på er altså tradisjonelt pilkefiske fra båt. En vanlig pilk nederst og opphengere av for eksempel gummimark har vært brukt i jakten på torsk helt siden båtfiskestangen ble oppfunnet, og med håndsnøre før det. Hovedgrunnen til at båtfiske med pilk er så utbredt, er nok at du da lett kan finne plassene hvor torsken står uansett dybde. Torsken eller de typiske fiskeplassene for torsk er lett å finne utfra et sjøkart, eller med hjelp av ekkolodd.
Selve pilken som er i enden av snøret skal etterligne en byttefisk som torsken ofte jakter på. Det er viktig at den er såpass tung at du hele tiden holder kontakt med bunnen eller den dybden du ønsker å fiske på. En for lett pilk fisker ofte ikke så bra, siden det tar lang tid og komme ned til rette dybden, i tillegg til at den også tar for mye drift og raskt kommer ut av det beste fiskeområdet når båten driver. En for tung pilk har dårligere gange og du bruker unødvendig mye krefter på og holde den i sving. Generelt sett kan en si at vekten på pilken er viktig, men også fasongen og gangen den gir i vannet betyr en god del. En kan godt si at det finnes tre hovedtyper. Det er den rette typen, bananformen og det en kan kalle en mellomting mellom de to.
Den rette pilken er som oftest flatslått, eller nærmest et rør med krok. Dette er den raskeste pilken til og komme ned til rette dyp, men også den pilken som holder seg lettest (har minst avdrift) og dermed også den mest effektive hvis torsken er skikkelig på hugget, eller du må komme raskt ned til fisken før båten har drevet bort. Denne typen pilk har nesten ikke noe utslag, det vil si at den flytter seg nesten loddrett opp og ned i vannet når du pilker.
Den rake motsetningen til den rette pilken, er den med bananform. Den mest kjente er uten tvil svenskepilken som har tre kanter og skjener til alle sider når den slippes ned. Den har store lokkende utslag og fisker svært bra når den først er kommet ned på riktig dyp. På grunn av sine store utslag har denne typen pilk også dessverre en tendens til og rykke (skade) eller feilkroke fisk. Det er selvfølgelig ikke bra. Derfor bør du pilke den ganske rolig eller bytte ut til en mindre treblekrok, slik at du unngår å skade fisk unødvendig.
Det finnes også flere typer pilk som er i mellom disse to, for eksempel de populære Abu Lucas eller Stingsilda. Disse er ganske raske, har bra, lokkende utslag og har etter hvert blitt noen av de mest populære allroundpilkene vi har. Disse pilkene har blitt en favoritt blant de beste fiskerne (bla konkurransefiskerne) fordi de er flinke til å sette bevegelse på pilken etter forholdene, og ønsker at fisken skal krokes på en skikkelig måte.
Det spiller altså en ganske stor rolle at du varierer bevegelsene på stangen på riktig måte for at pilken skal fiske godt. Du kan nemlig påvirke pilkens gange med pilkebevegelsene du bruker. For å få mer lokkende bevegelse, kan det være lurt å gjøre et stopp eller to i den oppoverrettede pilkebevegelsen. Et annet tips for å få stor fisk, er å holde pilken nesten i ro, eller ha rolige gyngende bevegelser. Jeg har ofte sett at de største fiskene trenger litt mer tid enn de små fiskene for å ta pilken. Er du ute etter de største torskene, så bruk rolige bevegelser. Er du ute etter mange, bruk hurtige og mye bevegelse. Du kan også egne pilken og holde den nesten stille, og lokke ekstra fisk til og hugge med lukt og smak.
Pilkens farge har av og til betydning, men siden torsken oftest jakter etter annen fisk når den går høyt i vannet, er ofte sølv eller innslag av blankt bra på en pilk. Noen ganger vil imidlertid sterke, fluoriserende farger eller kontrastfarger i hvitt og sort være lettest og se for torsken. Husk at sildefargen hvit/sølv/sort er en kamuflasjefarge når hvit er nederst og sort øverst. Det kan derfor være lurt og bruke farger som er lettere for torsken å se. Andre ganger er fisken så «tunet inn» på et spesielt byttedyr/fisk at den velger kun og spise noe som ligner på dette. Det er altså ingen regel uten unntak, så det er alltid lurt å teste litt forskjellige farger den dagen du er ute og fisker. Generelt vil jeg si at jo grunnere du pilker, jo mer farger skal du bruke.
Vanligvis brukes det gummimark som opphenger over pilken. Blekkspruter, fluer, og andre gummidyr fungerer også utmerket, men er vanligvis ikke så holdbare som gummimarken. Av og til kan mange opphengere være negativt, for eksempel når fisken er i gytingen. Da kan ofte en enkel pilk som går raskere ned være best (opphengerne bremser farten). Et tips for og få enda mer liv og lyd i pilken er og feste en gummimark direkte i splittringen over pilken. Er torsken spredt i vannlaget som under gyting, og når den generelt jakter pelagisk på annen fisk, kan det være lurt og ha langt mellom opphengerne, slik at du fisker over et stort området. Bruk gjerne to-tre meter mellom hver. Når torsken står tett til bunnen bør du ha opphengerne tett nede ved pilken for og øke sjansene der nede hvor fisken er. Jeg bruker vanligvis lyse gummimark nede og mørke oppe. Dette gir best kontrast til bakgrunnen i forhold til fisken, og markene blir derfor lettere og oppdage for torsken.
Det blir mer og mer populært å fiske etter enkle store individer, enn store mengder med torsk. Da kan en stor gummishad være den beste løsningen. Den svømmer i vannet og imiterer derfor en byttefisk som torsken er ute etter. Bruk rolige bevegelser og fisk av vannlagene du mener stortorsken befinner seg i. Fargen og den svømmende halen er mer en nok til og lure de store individene. En stor, naturlig agnfisk vil fungere på samme måte. Bruk hel oppdrettsørret, sei, sild eller makrell og fisk de rolig i vannlagene der torsken befinner seg. Ingen stortorsk vil la en slik godbit gå fra seg. Her kan du lese enda mer om pilkefiske: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/02/24/pilking/
Til Pilkefiske og stort agn bruker jeg gjerne en stang med litt toppaksjon, dette fordi den er litt mer følsom og fordi den demper fiskens bevegelser på vei opp, slik at du mister færre fisk når du bruker multiliner. En Penn Regiment XT 15-40lbs er perfekt, men noen ganger må jeg opp i 20-60lbs-versjonen fordi den tåler større pilker og agn. Jeg liker ellers å bruke en snelle med ikke alt for høy utveksling, eller en med to gir slik at du kan få mer kraft når storfisken biter (Penn Fathom Lever Drag 2-Speed). Det hele lades med 0,32 Fire Line, noe som skulle dekke det meste av torskefiske i Norge. Her kan du lære litt mer om båtstenger: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2013/10/31/valg-av-batstang/
AGNFISKE FRA BÅT
Vanligvis bruker enn altså pilk og opphengere når det er større mengder bitevillig torsk. Noen ganger vil imidlertid agn fiske enda bedre. Spesielt i Sør-Norge vil ofte agnfiske utkonkurrere pilken, i alle fall når torsken står mer spredt. Dette kommer nok av at agn også setter mer lukt og smak ut i vannet, som igjen gjør at torsken lettere finner krokene. Torsken har som tidligere nevnt en utmerket lukt- og smakssans som den bruker i jakten på mat.
Et tradisjonelt agntakkel med bom fungerer bra. Bruker du dette, får du plassert agnet nede på bunnen og like over, der de fleste torskene befinner seg når de ikke jakter pelagisk. Jeg bruker ofte attraktorer med sterke farger over kroken, slik at torsken også lettere ser agnet. Som agn kan nesten alt mulig brukes, men favoritter er ofte større biter av blåskjell, krabbe, reker og strimler av fet fisk som makrell og sild.
Husk at torsken trenger litt tid for og snuse seg frem til agnet. Det vil likevel alltid være lurt å bytte agn av og til, slik at du hele tiden har et godt duftspor der nede. Rolig drift opp og ned grunner, eller i små fordypninger, er de aller beste plassene når du agnfisker fra båt. Siden det ofte er litt ugrei bunn der du fisker torsken, kan det være lurt å feste selve loddet i et litt tynnere snøre, slik at det ryker hvis du setter deg fast i bunnen. På den måten redder du takkel og fisk.
Til agnfiske etter torsk velger jeg oftest en stang rundt 7-8 fot og med en utpreget toppaksjon, slik at jeg har en følsom topp og en god nappindikator der. En Abu Suveran-stang i 12-20 eller 30lbs er min favoritt, men du kan godt klare deg med rimeligere modeller bare de er litt myke i toppen. En mindre havfiskesnelle i Ambassadeur 7000-størrelsen med 0,25-0,32 Fire Line er mer en godt nok, og gir den kontakten med agnet du trenger. Her kan du lese mer om de forskjellige typer agn du kan bruke: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2013/04/19/agn/
DORGEFISKE FRA BÅT
Dorging eller trolling, er blitt mer og mer populært de siste årene, selv om denne typen fiske har lange tradisjoner mange steder, også etter torsken. Tidligere brukte folk blant annet store spinnere og gummimark med kobbersnøre som vekt da de «kylpet» (dorget) torsken på for eksempel Sørlandet.
Nå bruker vi litt mer moderne utstyr i form av stang og snelle når vi dorger. Metoden er omtrent den samme. I enden av snøret bruker vi helst gummijigg eller wobblere. Begge lokkemidlene fisker godt og har mye lokkende gange, selv i lav fart, noe som er en forutsetning for at du skal få fisken til å bite når du dorger. Fordelen med wobblere i forhold til jigg er at de flyter opp når du stopper båten, slik at du ikke setter seg så lett fast hvis du har flere stenger ute. Dessuten kan du lett fiske av forskjellige dybder ved og velge wobblere med forskjellig leppe. Wobblere (og jigger) mellom ni og 20 cm fungerer best, og helst i farger med innslag av grønt, gult, hvitt, oransje, og sølv.
Dorg langs molbakken der hvor det går fra grunt til dypere vann (to-seks meter), eller over topper og rundt skjær og odder utaskjærs. Husk å holde ganske rolig fart, to-tre knop er perfekt. Får du bare sjøørret, sei og lyr kan det være et tegn på at du fisker for høyt i vannet, eller at du kjører for fort.
En vanlig dorgestang på rundt åtte fot og 15-40lbs (feks Ugly Stik) fungerer best til dorging. Jeg bruker en Ambassadeur 6500-snelle med 0,20 Fire Line. Dette utstyret er perfekt til det meste av dorging langs kysten vår, og er bygd for og kunne vare i en mannsalder. Her kan du lese litt mer om dorging på sjøen: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/05/11/tid-for-dorging/
AGNFISKE FRA LAND
Selv om torsken ofte befinner seg i områder med mye vegetasjon, og du derfor lett setter deg fast, kan du godt fiske torsken med agn fra land. Et vanlig paternostertakkel med lodd i bunnen og et par opphengere som egnes med blåskjell, reke, gulp eller fet fisk, fungerer fint. La agnet ligge en stund slik at torsken får teften av det, og får tid til å lukte seg frem til agnet før du begynner og flytte på det. Det kan være lurt å bruke såkalte surfcasting-lodd med spiler som løser seg ut, slik at du ikke setter deg så lett fast i bunnen.
Det finnes også en rekke andre spesialrigger for surfcasting og vanlig kasting med agn fra land. Dette gjør det mulig og fiske med kroker på og over bunnen, og de gjør også at du lettere kan kaste langt, selv med stort agn. En elastisk surretråd er imidlertid viktig og ha med, slik at du får festet agnet skikkelig til kroken før du kaster det ut i sjøen. Her kan du lese mer om de forskjellige takkeltypene du kan bruke i fra land: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/02/04/takkel-til-fiske-i-fra-land/
Er det langt ut til dypt vann vil jeg anbefale deg å investere i surfcastingutstyr, det vil si stenger på mellom 12 og 15 fot med slukvekt (lodd) opp til 200g. Til det må du ha store sneller. Det er nok lettest og begynne med en haspelsnelle i størrelse rundt 6000 (Penn), og legge på 0,20 mm Fire Line. Har du dypere forhold nærme land kan du bruke det samme utstyret som du slukfisker etter torsk med fra land (se under).
SLUKFISKE I FRA LAND
Slukfiske fra land etter torsken er praktisert så lenge fiskestenger har eksistert. Siden torsken nesten er overalt er den ganske lett og fange fra land også, men noen tips er lure å følge. Det lønner vanligvis og fiske rolig langs bunnen, og derfor er du særdeles utsatt for å miste utstyr. Vi pleide alltid å si at den som våget å risikere mest utstyr, også fikk mest torsk, og det stemte nok ganske bra. Vi fant etter hvert ut at jiggen (som har en oppovervendt krok) var det som oftest fungerte best. Den kunne du sveive rolig langs- og like over bunnen, uten at den så lett satte seg fast. Det å la lokkemiddelet dunke i bunnen med jevne mellomrom, skaper lyder som gjør at du stimulerer enda en sans hos torsken.
Det kan også være lurt å bytte ut treblekroken med en enkeltkrok. Sett også gjerne på en lokkende og fargerik jigghale. En enkeltkrok er nemlig letter og løsne fra bunnen og den kroker minst like bra, på den måten mister du mindre sluk og får mer torsk.
Litt avhengig av hvor du er i landet, vil en tradisjonell haspelstang på rundt 9-11 fot med slukvekt 14-55 gram fungere fint. En snelle som rommer et par hundre meter med 0,20 Fire Line er perfekt (størrelse 4000-6000 Abu). Ellers er det fult mulig og bruke lettere utstyr når torsken går rundt, og lette lokkemidler er å anbefale. Her er en lærerik film om hvordan du fisker fra land: http://youtu.be/4T-hL-D3FQw
FLUEFISKE
Når torsken trekker grunt er den også innen rekkevidde for fluefiskeren, og er en vanlig bifangst under for eksempel sjøørretfiske. Spesielt på kvelden og om natt trekker torsken grunt for og jakte, og en flue som imiterer en fisk eller reke er også en godbit for torsken. Ønsker du å gå mer drastisk til verks, kan du bruke større fluer som imiterer fisk eller krabbe, og fiske med synkesnøre slik at fluen går nærme bunnen.
Det er selvfølgelig også mulig og fiske med hurtigsynkende snøre på dypt vann når torsken jager annen fisk oppe i vannlagene, eller over grunner utaskjærs. Du vil snart merke at den større, havgående torsken er en lagt større og utfordrende kamp på fluestangen en de mindre som vanligvis holder seg nær strandsonen.
En #7-8-stang på 9-10 fot er perfekt til saltvannsfluefiske fra land. Bruk gjerne en fluesnelle med kassetter slik at du kan ha flere typer snører (flyt-interm-synk) tilgjengelig. For dem som vil gjøre noe mer ekstremt, er det fult mulig og gå ut på fiskefeltene med fluestang og hurtigsynkende (grains) snører og store fluer. En enhånds i klasse 12, beregnet for tropisk fiske, vil da være en fordel for å kunne kaste de store fluene og for å pumpe opp de store fiskene. Her er litt om fluefiske på dypt vann: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/10/20/gammel-fluerekord-lever-enda-%E2%80%A6/
ANBEFALTE LOKKEMIDLER
Sluker
(Foto: Barry O. Clarke)
Sildesluk (øverst) med påsatt enkeltkrok og jigghale gir lange kast og mye bevegelse. Enkeltkroken gjør at den ikke så lett setter seg fast i bunnen.
Tradisjonell jigghale (midten) med jigghode av bly gir mye liv og kan fiskes helt på- eller nær bunnen.
Slukhalsen (nederst) er en gammel klassiker som stadig virker.
Torskeopphengere
(Foto: Barry O. Clarke)
Gummijiggen (øverst) er uslåelig i bevegelse, men er ikke like slitesterk som de andre.
Den klassiske gummimarken (midten) fungerer som regel utmerket.
Torskefluer (nederst) i forskjellige farger har vist seg særlig effektivt i kombinasjon med agn.
Torskepilker
(Foto: Barry O. Clarke)
Lucasen (øverst) er medium rask, og har medium gode utslag.
Abu-silda (midten) er å foretrekke hvis du skal raskt ned og driften er stor.
Svenskepilken (nederst) er en klassiker med store utslag som fanger bra.
Wobblere
(Foto: Barry O. Clarke)
En dypgående wobbler øverst (6-8 meter)
En gruntgående wobbler med liten skje (0-1m)
En wobbler med mellomstor skje går fra (2-4 meters dyp)
MINSTEMÅL OG MAT
Til slutt vil jeg bare minne om at minstemålet for torsk er 40 cm sør for 62 grader nord, mens minstemålet er 44 cm nord for denne grensen, som går omtrent ved Nordfjord. Jeg vil imidlertid anbefale deg å slippe ut all småtorsken og spare de litt større til mat.
Spesielt er torsk mellom tre-18 kilo utmerket matfisk hele året. Sørg bare for at du bløgger fisken raskt og at den ligger kjølig til den skal brukes. La den gjerne ligge et døgn i kjøleskapet etter fangst, da vil den bli enda fastere i kjøttet. Husk også å bruke lever, rogn og hodet, det er alle førsteklasses råvarer du ikke bør kaste.
Raymarine Dragonfly har vært på markedet i noen år, og du har tidligere lest en test av Dragonfly her. Frem til nå har det vært to modeller av Dragonfly, med henholdsvis 5,7″- og 7″-skjerm. Nå kommer 4,3″‘ 5″ og en som ikke har skjerm i det hele tatt. Her tar vi en kikk på de nye modellene.
Den første endringen som slår meg er at joysticken vi var litt skeptisk til under testen vår er borte. Den er nå erstattet med piltaster, som i hvertfall ser mer solide ut. Minstemann i serien, og kanskje den mest spennende nykommeren, er Dragonfly WI-Fish.
Dragonfly 5Dragonfly WI-Fish
WI-Fish kommer uten skjerm, og med lav prislapp. Norske priser er ikke klare enda, men modellen koster rett under 200 dollar I USA. Den baserer seg på at du bruker en smarttelefon eller et nettbrett som skjerm, og overfører trådløst med WIFI. Dette gjør at enheten kan monteres andre steder enn på dashbordet, og ikke minst er det kostnadsbesparende å droppe skjermen. Ulempen er nødvendigvis begrensningene som følger med smarttelefoner og nettbrettet, det vil si litt ymse rykte med tanke på å tåle vær og lesbarhet i solskinn. Dessverre kommer WI-Fish kun med skannende ekkolodd (som Raymarine kaller Downvision) i denne omgangen, her i Skandinavia er det fortsatt det mer tradisjonelle ekkoloddet de fleste av oss bruker desidert mest.
Ønsker man både tradisjonelt ekkolodd og WIFI er det Dragonflymodellene med «Pro» i navnet som er alternativene, disse har både skannende ekkolodd, tradisjonelt ekkolodd, kartplotter og WIFI. Raymarines app finnes til både Android og Apple. Av konkurrenter med liknende løsninger finner du Vexilar SonarPhone og Deeper. Foreløpig er ikke WI-Fish kompatibel med Navionics glimmrende kartapp, slik SonarPhone er, men med det ellers tette samarbeidet vi har sett mellom Raymarine og Navionics er det ikke usannsynlig at vi vil se at disse to appene blir kompatible med hverandre slik som for SonarPhone på Apples telefoner og nettbrett. (En løsning for SonarPhone/ Navionics for Android er visstnok under utvikling). En test av SonarPhone kommer sannsynligvis her om ikke så altfor lenge.
Variantene av de nye modellene ser slik ut:
Dragonfly WI-Fish uten skjerm, kun skannende ekkolodd.
Dragonfly 4 med 4.3″ skjerm og oppløsning 480X272. 3 varianter med kun skannende ekkolodd, skannende og tradisjonelt, og full pakke med kartplotter.
Dragonfly 5 med 5″ skjerm og oppløsning 800X480. 3 varianter med kun kartplotter, skannende og tradisjonelt ekkolodd, og full pakke.
Etter en uke med kuling og tungt regn, ble det en liten åpning med litt mindre helvete torsdag kveld. Da sneik jeg meg ut med kystmeiteutstyret noen timer. Kort fortalt tok årets første kystmeitetur aldri helt av, men noen fisker havnet i alle fall på land. Først ut var en torsk, og siden fulgte også en lyr og en hågjel. Ikke akkurat drømmefisker, men bedre enn blanking.
Utover kvelden ble det også litt micromeite mens de kraftige stengene fisket på dypt vann. Det tok ikke akkurat av her heller, men et par små dvergulker hadde seg i alle fall en tur på land. På det kraftige utstyret ble det ytterligere en torsk før jeg gav meg for kvelden. Lite spennende med andre ord, men viktig å lufte hodet litt, også. Dessuten er alle artene nye for året, og det er da noe.
Året skulle bli fire dager gammelt før jeg kom meg ut på fisketur, men da ble til gjengjeld dagen satt av. Planen var i utgangspunktet å finne noen store langer i de dype kantene i Osterfjorden, med lysingfiske som backup. Å finne lysingen her inne i fjorden nå om vinteren er ikke bare enkelt, men vi har noen fangster og pekepinner å gå etter. Langene burde egentlig være langt enklere å spore opp, men så er det dette med teori og praksis, da.
Vi gikk ut fra Isdalstø i en kjølig, men nydelig grålysning, og vi hadde agn på bunnen før folk flest hadde kommet seg i morgenkaffen. Og så var vi i gang igjen. De første fem timene fisket vi i et område med mange spennende formasjoner, og dybder fra 60 til godt over 500 meter. Kort oppsummert var dette fullstendig håpløst. To små brosmenapp var hele beholdningen, og det er strengt tatt ikke noe i det hele tatt. Det hjalp på at det var havblikk og glimt av sol, men når en fisker vil en jo ha fisk, også.
I totiden var Torbjørn nokså lei, og mente vi bare kunne komme oss på land. Jeg var ikke helt uenig, men nektet å gi meg før årets første fisk var landet. Derfor la vi kursen mot glassvarland, og jeg rigget om til lettere utstyr. Torbjørn hadde ikke troen, men slapp etter hvert ut langetakkelet sitt, da han skjønte at jeg likevel ikke kom til å kjøre til land før jeg hadde fått fisk. Ti minutter senere kjente Torbjørn et kraftig hugg, men da han gjorde tilslag var det igjen motstand. Her luktet det lysingnapp.
Like etter kjente jeg et lite sug i stangen, og da tilslaget ble satt var det litt mer tyngde enn vanlig. Her var det utvilsomt glassvar på gang. Glassvaren hugger hardt og ser usedvanlig kul ut, men den fighter som en brukt vaskefille. Sånn sett er den lett gjenkjennelig når den først tar. Snart kom da også årets første fisk sigende oppover i vannlagene, og det var ingen stor overraskelse at det faktisk var en liten glassvar. Ikke noen troféfisk akkurat, men en kul art å starte året med.
I det fisken var berget, bestemte Torbjørn at nok fikk være nok. Nå ville han på land. Jeg godtok det, og han sveivde opp. Stangen hans bøyde seg litt mer enn normalt, noe jeg påpekte, men han var klar på at det ikke var fisk på. Siden han også sveivet på lavgir, var det null motstand å spore. Overraskelsen var derfor stor da det hang en lysing på den ene opphengeren. Fisken, som var i perfekt middagsstørrelse, hadde trolig hengt der en stund, uten å gjøre noe av seg. Slik kan det gå.
Årets første fisketur var ikke akkurat fantastisk reint fiskemessig, men vi fikk i alle fall et par kule arter til slutt. Glassvaren gikk tilbake igjen, men lysingen ble til god middag for både store og små. Arvingen på elleve måneder var heldigvis ytterst begeistret for hjemmelaget fiskemiddag, noe som lover godt.
Fisket fra båt inne i fjorden er tregt for tiden. Den saken er det bare å innse. Neste båttur blir derfor til en annen fjord lenger ut mot havet, eventuelt ut til kysten. Før den tid antar jeg at det blir en kystmeitetur etter småflekket rødhai eller havmus. I år går vi nemlig bare for kule fisker…
Øystein Rossebø og tre kamerater brukte den første lørdagen i det nye året med fluestang i hånd. I det mørket begynte å senke seg, smalt det noe helt alvorlig i stangen til rogalendingen.
– Hugget var knallhardt, og fighten sinnssyk tung, selv om de lange utrasene uteble. Den gamle havabborpersen min var på 3,2 kilo, og denne ble ganske knust, sier Øystein Rossebø til Hooked.
At havabboren som etter hvert så innsiden av håven denne lørdagsettermiddagen var stor, skjønte fiskekameratene kjapt. Likevel er det ikke fritt for at det ble gjort noen store øyne da vekten stabiliserte seg på hele 5,5 kilo.
En så stor havabbor har trolig aldri tidligere blitt tatt på flueutstyr her til lands. Den offisielle, norske fluerekorden er på 3,97 kilo, altså gode halvannen kilo mindre enn fisken til Rossebø.
– Men om dette blir rekord, vet jeg ikke. Fisken svømmer fremdeles, og ble bare veid på en vanlig fiskevekt. Det spiller uansett ikke noen rolle for min del. En fisk som dette har klart mest i sjøen å gjøre, uansett, sier Rossebø til Hooked.
Kjempefisken hugg på to meters dyp, og ble overlistet av en ti centimeter lang mudzonker. Fiskeplassen er, som de fleste andre gode fiskeplasser, strengt hemmelig.
– Fisken ble tatt under vann på Vestlandet, gliser Rossebø, som utenom svær havabbor på flue, bare fikk to småsei denne lørdagen.
Den dyktige fluefiskeren, som også er kjent for sine fantastiske naturbilder, mener ellers å ha knekt koden for veldig stor havabbor i vest.
– Snøbyger og fire grader i vannet er utvilsomt tingen. Fra nå av skal jeg slutte å fiske etter «basse» om sommeren, gliser han.
1. januar er over oss igjen, og med det er også et nytt fiskeår i gang. Hvorfor ikke la NM i sportsfiske bli en del av årets fiskeplaner?
NM i sportsfiske har vært en populær konkurranse blant både ferskvanns- og saltvannsfiskere rundt om i vårt langstrakte kongerike i en årrekke allerede, men det er plass til mange flere i den morsomme konkurransen, som går året igjennom.
Hooked med Bernt Nor i spissen og NM i sportsfiske med Tom Ole Holth ved roret, inngikk allerede i januar i fjor et samarbeid. I dag trer dette i kraft. Noen regelendringer er gjort, men konkurransene er de samme. Det konkurreres i år i klassene Saltvann, Ferskvann, Micro, Saltvann lag og Ferskvann lag. I tillegg kåres det en NM-mester, basert på de største fiskene tatt i klassene Saltvann og Ferskvann kombinert. En egen landingsside for NM i sportsfiske kommer her på Hooked i nær fremtid. Årets konkurransesider finner du også her.
NM i sportsfiske er for absolutt alle. Alt du trenger å gjøre er å registrere deg, og så er det bare å komme seg ut med fiskestengene. Er du allerede registrert, er det bare å fiske. For å melde inn fisk følger du denne lenken (krever innlogging). Alle arter i Norge, som ikke er fredet, er tellende i konkurransen, men de fleste av disse har en minimumsvekt som må være oversteget for at fisken skal kunne meldes inn. De ti største eksemplarene av hver art er tellende i sammendraget, og hver fisker kan ha inntil to eksemplarer av hver art på listene. Se ellers fullstendig regelsett i bunnen av denne saken.
Skal en gjøre det skarpt i NM i sportsfiske gjelder det å fiske variert, og gjerne hele året igjennom. Likevel er det selvsagt rom for alle typer fiskere i konkurransene. I høysesongen, altså de varmeste månedene av året, vil vi også arrangere en helt egen Folkeklasse, der fiskeglede teller minst like mye som de store fangstene, og kravlisten er lagt mye lavere enn i de andre NM-konkurransene. Flere detaljer om denne klassen kommer senere.
Det er gratis å delta i NM-konkurransene, og hver måned kårer juryen en Månedens fisk i de tre klassene, samt en Månedens vilkårlige fisk. Heder, ære og flotte premier venter også vinnerne av de forskjellige klassene. Lykke til!
Regler for NM i Sportsfiske 2015
Alle de årlige konkurransene har norgesmester- status, og vinneren av hver klasse kan ved årets slutt titulere seg som norgesmester.
1. I 2015 kjører vi med tre individuelle NM-konkurranser, i tillegg til to lagkonkurranser og en uavhengig folkeklasse, der det ikke stilles de samme kravene som i de fem andre NM-konkurransene. De tre individuelle NM-klassene er saltvann, ferskvann og micro.
2. I microklassen havner alle fisker som har en på forhånd satt specimenvekt (spesielt stort individ) på under 150 gram, uavhengig av om fisken holder til i ferskvann eller saltvann. I saltvannsklassen havner alle saltvannsfisker som har specimenvekt på 150 gram eller mer, mens alle ferskvannsfisker med specimenvekt på 150 gram eller mer havner i ferskvannsklassen.
3a. Lagklassene konkurrerer i ferskvann og saltvann. Det kan være inntil tre fiskere på hvert lag, og de individuelle fangstene blir automatisk registrert hos laget fiskeren er tilknyttet til. Dersom en blir med på et lag etter at konkurransene er i gang, har fangstene likevel ikke tilbakevirkende kraft. Det vil si at en må være del av et lag når fisken meldes inn dersom fisken skal telle som lagets fangst, og ikke bare din individuelle. For å bli tilknyttet eller opprette et lag, sender du en e-post til avkroken@gmail.com.
3b. For at en fangst skal gjelde i NM-konkurransen, må en på forhånd være registrert med brukernavn og passord hos NMSportsfiske. En kan ikke melde inn fisk tatt før en registrerer seg.
4. I NM-konkurransene er de ti største eksemplarene av hver art tellende som poengfisk i sammendraget, og hver fisker kan ha inntil to eksemplarer av hver art på sammenlagtlisten. I lagklassene kan hvert lag ha inntil seks fisker i hver klasse på listene, men maksimalt to poenggivende fisker per person. En fisker kan altså ikke fylle opp lagets kvote med seks fisker av samme art.
5. Det gis ti poeng for den største fisken på listen, ni for den nest største og så nedover til ett poeng for den minste. Ved lik vekt gis det lik poengsum dersom det er to forskjellige fiskere. Dersom samme fisker får to fisker med lik vekt, gis det et poeng mindre for den ene fisken.
6. All fisk skal veies på vekt godkjent for kjøp og salg. Eventuelt kan vekten kalibreres mot en vekt godkjent for kjøp og salg.
7. Bilde skal følge med innmeldingen, og maksimal bildestørrelse er 1280×800 piksler. Dersom bildet er i høydeformt, skal maks høyde være 800 piksler. Det er ønskelig med vitne til fangsten, men ikke et krav. Fisken kan godkjennes uten vitne dersom bildet tydelig viser fiskens størrelse og art*.
(* For enkelte arter er bildekrav høyere enn andre. Dette handler om at en del arter er veldig vanskelig å artsdefinere uten gode bilder. Dette gjelder først og fremst kutlinger, nålefisker, ringbuker, mindre karpefisker, flire/brasme (potensielle hybrider). Dersom juryen mener dokumentasjonen av fangsten er for dårlig, kan den underkjennes).
8. Sammen med innmelding skal følgende opplysninger medfølge: Fiskerens navn, fangstdato, vekt (i gram), fiskemetode, agn, fangststed og eventuelt vitne. I bølgete sjø og sterk vind vil vekta pendle mer eller mindre. I slike tilfeller er det den laveste vekta som vises som skal brukes til innmelding. Snittvekt er ikke tillatt.
9. Innmelding skal skje senest tre uker (21 dager) etter fangstdato, men ikke senere enn 15. januar påfølgende år. Det vil si at dersom du får en fisk du vil melde inn på nyttårsaften, har du bare 15 dager på deg til å gjøre så.
10. Konkurransen er åpen fra 1. januar 2015 til 31. desember 2015. For å være med i konkurransen kan du registrere innmeldinger her. Dukan også melde deg på når som helst gjennom året, men fangster tatt før innmeldingsdatoen vil da ikke være tellende.
11. Kun fisk som er tatt med sportslige metoder, altså stang og snelle, er tellende i konkurransen. Toppknytte stenger, take apart og varpestikker regnes også som sportslig redskap, og er tillatt. Det er maks tillatt å fiske med fem stenger samtidig. Unntaket er riggede trollingbåter, der lokale regler gjelder.
12. Det er lov å fiske med inntil syv kroker på hvert takkel, for eksempel en sekskrokshekle med en sluk nederst. En treblekrok teller som en krok.
13, Alle stenger som er i bruk skal være under oppsyn.
14. Fisk som er fredet og ikke er tellende i noen av konkurransene.
15. Det er forbudt å fiske med levende agnfisk i Norge. Forbudet gjelder derfor også i NM-konkurransene. Dersom juryen er i tvil om det er brukt levende agnfisk i forbindelse med en innmeldt fangst, kan juryen suverent underkjenne innmeldingen
16. Dersom det i løpet av året dukker opp fisker som ikke tidligere er registrert i NM-konkurransene, avgjør NM-juryen suverent om de skal havne i ferskvann/saltvann eller micro. Juryen avgjør også suverent hva specimenvekten til arten blir satt til. Er fangsten veldig sjelden i Norge, og/eller lite er kjent om fisken, kan specimenvekten settes til null gram ut året, for så å bli evaluert frem mot neste år. Dersom noen får en art som aldri tidligere er meldt inn til NMSportsfiske, premieres denne.
17. NM i Sportsfiske er en konkurranse basert på tillit, og arrangørene oppfordrer folk til å bruke normal folkeskikk og å følge norsk lov og lokale regler når de er ute og fisker. Det er minstekrav på en rekke arter, og dersom ikke fangsten skal brukes til mat, oppfordrer vi til å håndtere fisken forsiktig, og praktisere forsvarlig fang og slipp.
18. Det er ikke satt noe krav til eksakt fangststed, men er det skiltet «Fiske forbudt» et sted, gelder dette også i kokurransene. Juryen kan suverent underkjenner fangster den mener bryter med regelverket. Det er ikke tillatt å fiske fra oppdrettsanlegg eller plattform.
19. Alle arter som lever vilt i Norge er tellende i konkurransene. Dette inkluderer eventuelle sydlige gjester som besøker kysten vår. Konkurransene omhandler bare fisk tatt i Norge eller norske farvann, Svalbard inkludert. Om juryen mistenker at innmeldte fangster er gjort utenfor landegrensene, kan den suverent underkjenne innmeldingen(e).
20. Juryen avgjør alle tvilstilfeller i konkurransen suverent. Dersom et jurymedlem er inhabil i en sak, blir ikke vedkommende sin mening tatt med i avgjørelsen av denne.
21. På nyåret deles det ut premier til NM-vinneren i Ferskvann, Saltvann, Micro, Saltvann lag og Ferskvann lag. Den gjeveste prisen av alle går til årets NM-mester. Dette er den fiskeren som har flest poeng i sammendraget, der både saltvann og ferskvann teller, men bare en fisk per art per person. I tillegg til plaketter, vil vinnerne også få fine, fiskerelaterte premier.
Da gjenstår det bare å ønske alle et godt nytt fiskeår!
Undertegnede deltok på Nordic Trolling Camp på Bornholm i mars i år, og selvfølgelig ble det filmet fra oppholdet. Det ble ingen Ti-hugg denne gangen, men flere flotte lakser over ti kilo ble fanget.
Forrige helg ble John Olav Florø-Larsen kåret til årets artsfisker under prisgallaen Gullkroken i Oslo. Denne helgen rundet han 100 fangede arter i Norge bare i år!
Se det for deg: En voksen mann. Oppløst i tårer. Gledestårer. Over en gjedde. På under 100 gram. Der har du scenarioet forskrekkede turgåere og ansatte på Bunnpris på Vikhammer i Sør-Trøndelag ble vitne til lørdag formiddag. Jubel, bar overkropp, tårer og snørr.
I Trøndelag er vant til litt av hvert, men slike opplevelser hører likevel til sjeldenhetene. Det gjør også prestasjonen til John Olav Florø-Larsen. Med gode to ukers margin noterte han seg altså for fiskeslag nummer 100 for året. Det er neppe gjort i Norge noen gang tidligere.
– Det er ganske sykt at det faktisk gikk, men nå er jeg utrolig glad, sier John Olav Florø-Larsen til Hooked.
89 i fjor
I fjor fikk 46-åringen fra Rogaland 89 forskjellige fiskeslag i Norge. Dette er i seg selv nokså ekstremt, og krever utrolig mange timer med fiske, samt en god del reising på kryss og tvers i landet. I utgangspunktet hadde han tenkt å roe ned artsjaget i 2014, men slik gikk det altså ikke.
– Jeg satset ikke så mye tidlig på året, men utpå vårparten hadde jeg utrolig flyt på de turene jeg var på, og norgesrekordene kom på løpende bånd. Jeg traff innertier etter innertier, og det var inspirerende, sier Florø-Larsen, som så langt i kalenderåret 2014 har slått hele ni av de offisielle norske sportsfiskerekordene.
Storfiskeren deltar i NM i sportsfiske, en artsfiskekonkurranse som går året igjennom. Her fisker han blant annet i lagkonkurransen, sammen med broren Bjørn Florø-Larsen og Irvin Kilde. Som nykommer på laget hadde han før året startet lovet å bidra med minst 100 poeng, så en del fiske måtte det nødvendigvis bli. Og så er det denne berømte snøballen, da.
Østlandet
– Over sommeren hadde det allerede blitt en del arter. I tillegg øynet jeg noen arter jeg aldri har fått før, dersom jeg tok meg en Østlandstur, forteller han.
Krøkle, gjørs og småflekket rødhai stod på ønskelisten til rogalendingen, men disse artene ville ikke være med på leken. Likevel ble turen østover fiskerik.
– Vi plukket en rekke arter som var nye for året, og det var da det slo meg at 100 arter på et år kunne være mulig. Jeg endte opp med å passere 90 arter på denne turen, og da begynte det for alvor å nærme seg, sier han til Hooked.
Når en passerer 90 arter, begynner det også å tynnes ut i rekkene hva potensielt nye fangster angår. Dette var Florø-Larsen fullstendig klar over.
– Jeg skjønte at det ville ta siste bit av fornuft, og tid jeg egentlig ikke hadde, dersom jeg skulle nå 100 arter i 2014. Fornuften tilsa derfor at jeg skulle la det være, men fristelsen ble for stor, gliser tobarnsfaren.
Vestlandet
Da november nærmet seg desember, hadde Florø-Larsen notert 97 arter i 2014. Planen om 100 var i rute, og det var på en helgetur til Bergen det hele skulle skje. Planen var havål fredag natt, vassild lørdag formiddag og favorittfisken hans, havmus, lørdag natt.
Denne planen smuldret raskt opp. Ingen av fiskene i Bergen ville nemlig være med på leken, og ting så mørkt ut.
John Olav Florø-Larsen kjører havål, men fisken blir ikke med hele veien opp. (Foto: Endre Hopland)
– Bergen var en nedtur, men 97 var ikke et tall for meg. Å være så nære uten å klare målet var helt uakseptabelt, så jeg måtte gå drastisk til verks. Hver eneste kveld etter Bergen ble brukt til fiske, og jeg måtte forklare samboeren Merethe veldig nøye hvor viktig dette var for meg. Jeg fikk en viss forståelse for galskapen, noe som var helt avgjørende med tanke på at det er to små unger inne i bildet, også, sier han til Hooked.
Gullkroken
Midt i innspurten ble Florø-Larsen nominert til Gullkroken, sportsfiske-Norge sin egen prisgalla, selvsagt i kategorien Årets artsfisker. Her var han også nominert i fjor, uten å nå helt opp. I år skulle derimot kroken hjem, og artsjakten ble ytterligere intensivert.
Art nummer 98 for året ble røye, tatt på hjemmebane, og det var det han rakk før Gullkroken gikk av stabelen forrige helg. Her ble det likevel fest, for foran nesten 600 gjester i Christiania Teater var det nettopp John Olav Florø-Larsen som stakk av med den to kilo tunge gullkroken i artsfiskerklassen.
– Bare det å bli nominert er en stor ære, men å faktisk få kroken er helt ubeskrivelig for meg. Jeg skulle egentlig takke min samboer for tålmodigheten der oppe på scenen, men det hele endte i snørr og gledestårer, Helt fantastisk, forteller han.
En følelsesladet John Olav Florø-Larsen på scenen i Christiania Teater. (Foto: Hooked)
John Olav Florø-Larsen med det synlige beviset på at han er årets artsfisker i Norge. (Foto: Hooked)
Midt-Norge
Men så var det de 100 artene, da. Etter Gullkroken var det nemlig fremdeles fire uker igjen av 2014, og i helgen falt de siste bitene på plass. Florø-Larsen er nemlig medlem i fiskeklubben Nidaros Kystmeitelag, og i forbindelse med det årlige julebordet deres, ble turen lagt nordover.
Her ventet god guiding fra klubbkameratene før festlighetene tok til, og allerede fredag natt ble art nummer 99 for året notert. Dette var en havmus fra Skarnsundet, og plutselig manglet bare en eneste art.
John Olav Florø-Larsen med art nummer 99 for året, en havmus. (Foto: Bjørn Florø-Larsen)
Dermed er vi tilbake på Vikhammer, der altså en gjedde så liten at selv katten ville blitt fornærmet, falt for en liten balansepilk lørdag ettermiddag. Fisken var kanskje liten, men den avsluttet likevel et lite stykke norske sportsfiskehistorie vi neppe kommer til å se maken til på en stund.
Art nummer 100 er i boks. (Foto: Sverre Magnus Selbach)
En sykdom
De sportsfiskerne som har fått over 100 arter på stang i Norge kan telles på bare noen få hender. Dette er også fisker som er tatt over mange år. Å runde tresifret i løpet av et kalenderår er rett og slett veldig imponerende selv for folk som har all verdens tid.
Å klare bragden når en er i full jobb og har samboer og to små barn, er nesten umenneskelig. Men så er det heller ikke uten grunn at John Olav Florø-Larsen i artsfiskemiljøet i Norge bare går under navnet «Mannen som ikke sover».
– Jeg tror ikke det er mulig for meg å toppe dette fiskeåret, og jeg vil helst ikke prøve, heller. Nå skal familien få mye mer oppmerksomhet, men jeg kommer selvsagt til å fiske mye fremdeles. Det er jo helt klart en sykdom dette her, og jeg håper det tar lang tid før noen finner opp noen medisin, gliser John Olav Florø-Larsen.
