More
    Home Blog Page 144

    Regjeringen vil åpne naturen for alt som ikke har motor

    VANLIGERE SYN: Terrengsykling, kiting og paragliding er blant aktivitetene det nå åpnes for å få mer av ute i den norske naturen. (Foto: Åsmund R. Isaksen)

    Nordmenn er for lite flinke til å bruke naturen vår, ifølge de som sitter med makten her til lands. Nå vil regjeringen åpne fjell og utmark for alle typer fremkomstmidler uten motor.

    Av: Endre Hopland|

    Kitere, terrengsyklister og paraglidere skal nå få de samme rettighetene som folk som ferdes til fots i den norske naturen. Det kommer frem av regjeringens nye friluftsmelding som legges frem i dag.

    – Vi skal modernisere friluftslivet. Flere må komme seg ut i friluft, ikke minst generasjonen som stort sett bare rører fingertuppene på mobilen. I avveiningen mellom forbud og friluftsliv, vil aktivitet i naturen i større grad få forrang, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) ifølge VG, som først omtalte saken.

    Friluftsloven har i alle år hatt bestemmelser som tillater at man kan ferdes i utmark hele året så lenge det skjer til fots og hensynsfullt, med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller lignende på vei eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet. Nå vil altså regjeringen snu helt om på denne bestemmelsen.

    – Vi vil åpne for mer aktivitet, og vi vil fjerne all tvil om at det skal være lov med aktiviteter som fatbiking, kiting, paragliding og speedriding. I verneområder vil terrengsykling normalt bli tillatt, sier klimaministeren, og legger til at det selvsagt fremdeles må tas hensyn til andre når en ferdes ute.

    – Gitt at det nå blir mer fart blant en del av dem som ferdes ute, er det også viktig at folk viser hensyn til hverandre. Det gjøres mye godt arbeid allerede med å dempe eventuelle konflikter. Terrengsyklistene har laget stivettregler i god dialog med blant annet Turistforeningen, og ellers må alle i fellesskap sørge for at konfliktnivået reduseres. Tanken vår er at mennesker som utfolder seg, får bedre helse, sier Helgesen.

    Ifølge VG stiller både Oslo og Omland friluftsråd og Den Norske Turistforening seg skeptisk og avventende til regjeringens nye planer.

    – Det er allerede en del utfordringer og konflikter knyttet til for eksempel terrengsykling. Å si fritt frem for alt, slik regjeringen gjør her, er ikke noe vi hilser velkommen. Vi vil studere innholdet i dette veldig nøye, og følge med hvordan dette skal settes ut i livet, sier generalsekretær Tom Fremstad i Oslo og Omland Friluftsråd ifølge norges største nettavis.

    Han får støtte av Marino J. Ask, leder i naturvernutvalget i Den Norske Turistforening, som mener friluftsfokuset til regjeringen blir lagt på feil grupper.

    – Å åpne opp for alt er å gå feil vei. Man får ikke nødvendigvis de stillesittende opp av sofaen av den grunn. Jeg hadde ventet at regjeringen la mer vekt på å introdusere barn og unge for friluftsliv ved å støtte jeger- og fisk-organisasjoner, Speideren og friluftsorganisasjoner, sier Ask.

    I meldingen fra regjeringen vil altså det meste bli tillatt i utmark, så lenge en opptrer varsomt og hensynsfullt. I tillegg varsler regjeringen at forskriftene for verneområder skal endres for å åpne for blant annet sykling langs veier og stier i nasjonalparkene, så lenge det skjer på en hensynsfull måte som ikke skader naturen.

    I meldingen peker også regjeringen på at de ønsker at det skal være maksimalt 500 meter fra der folk bor til et friluftsområde, dette for å gjøre uteaktiviteter mer attraktive, også i byene. Helgesen viser til at byer som Bodø, Stavanger og Drammen allerede langt på vei oppfyller dette.

    – Det er gode holdepunkter for at folk i byene har stor helseeffekt av å ha tilgang til friluftsområder i nærheten av der de bor, og gjerne turveier som tar deg til friluftsområder, sier han.

    Hvor stor praktisk betydning de nye reglene vil få for oss som liker å ferdes ute med fiskestengene er uvisst. Det blir neppe et stort problem med wakeboard-kitere på storrørretvannene på vidda, for å si det på den måten. Derimot blir det kanskje mer folksomt i fjell og skog. Uten at det nødvendigvis bør være et problem. Hva mener du?

    Tropisk magi fra Black Fly Eyes

    Gullkroken-vinnerne i Black Fly Eyes har besøkt de ytterste atollene på Seychellene, nærmere bestemt koralløyen Alphonse. Her er fisket helt enestående, og i tillegg til de vanlige grand slam-fiskene, kan en også måle krefter med både GT, milkfish, sailfish og en rekke andre lynraske og råsterke muskelbunter. At karene i Black Fly Eyes både kan fiske og lage film har de bevist flere ganger allerede, men traileren fra Alphonse, som nylig ble sluppet, tergner til å overgå det meste av tidligere produksjoner. Denne her må du rett og slett bare se. Vi gleder oss nokså alvorlig til filmen kommer.

    Haifeber i Sandebukta

    At det svømmer mye rart i Oslofjordsystemet er ingen statshemmelighet. De siste ukene har den nokså sjeldne gråhaien lokket fiskere fra fjern og nær til Sandebukta.

    Av: Endre Hopland

    Gråhaien ligner på den langt vanligere pigghåen, men mangler blant annet pigger bak ryggfinnene. Gråhaien kan også bli langst større enn sin slektning, opptil to meter lang og veie over 40 kilo. Arten er regnet som en fisk som finnes på permanent basis i norske farvannlangs norskekysten, men den tas sjelden på sportsfiskeredskap her til lands.

    Et slags unntak er Oslofjordsystemet. Den dukker ikke akkurat opp hver dag her heller, men at det finnes en grei bestand i fjorden virker å være nokså klart. Hvert år dukker det i alle fall opp noen eksemplarer i Drøbakområdet og innover i Holmestrandfjorden, men å fiske målrettet etter arten er et prosjekt som krever mye tålmodighet. I alle fall under normale omstendigheter.

    De siste ukene har det likevel blitt tatt en del eksemplarer i Sandebukta innerst i Holmestrandfjorden, som da er en sidearm av Oslofjorden. Området er et populært isfiskested, med stor artsrikdom og mye fin matfisk. Og tydeligvis gråhai. Allerede i slutten av januar meldte Espen Krohg inn et eksemplar på rett under kiloen til NM i sportsfiske, men det var først en måned senere, i slutten av februar, at folk skulle begynne å valfarte til den islagte fjorden utenfor hovedstaden. Hovedgrunnen til dette er gråhaiene Daniel André Bjørndalen og Thore Bergh fra SFK Galskap dro opp av det samme hullet – med en dags mellomrom – den siste helgen i februar.

    – Oslo Havfiskeklubb hadde meldt om flere gråhaifangster fra Mølla i Drøbak, så planen vår var egentlig å ta båten til Thore ut der. Et flatt batteri gjorde at vi måtte gå for alternativ to, nemlig Sandebukta. Det ble et veldig godt valg, sier Daniel André Bjørndalen til Hooked.

    Etter et par timer med fisking, nappet det nemlig bra på stangen hans. Opp fra hullet kom drømmearten, og jubelen kunne slippes løs. Fisken veide bare en halvkilo, men det brydde ikke Bjørndalen seg om. Art nummer 110 på stang i Norge var et faktum, og det attpåtil under målrettet fiske.

    Fiskekompis Bergh kunne ikke være noe dårligere, så allerede dagen etter var han tilbake på isen for å prøve seg igjen. Og jammen var det ikke enda en gråhai der nede. Allerede på første nedselpp hugg det, i det samme hullet som Bjørndalen hadde fisket dagen før, og en hai på 620 gram kunne heises opp på isen. Dette var Bergh sin art nummer 100 på stang i Norge, og for en jubileumsfisk det ble. Begge haiene ble for øvrig satt fint tilbake etter veiing og fotografering.

    – For oss er dette veldig moro, og ekstra gøy er det at fiskene kom etter en målrettet satsing. Vi studerte sjøkart i forkant av turen, og fant et område vi syntes så spennende ut. Det viste det seg også være, sier Bergh til Hooked.

    I det norske artsfiskemiljøet spredde ryktene om gråhaiene seg fort, og snart var folk med haifeber på vei til Sandebukta fra alle kanter av landet. Bjørn Salte kjørte bortover fra Langesund et par dager etter fangstene til SFK Galskap-karene, og i det samme området som de andre, klarte også han å lure opp en en liten gråhai.

    – Det er jo ikke akkurat en hentefisk dette her, så jeg hadde utvilsomt flaks. Det hadde vært veldig mye krok i vannet da jeg tok turen, men jeg fisket pelagisk med makrell, og det fungerte. Av og til vinner en jo i Lotto, også. Flaks er sjelden vare, men veldig gøy, sier Salte til Hooked.

    Akkurat hvor mange gråhaier som er tatt i Sandebukta de siste ukene er det selvsagt vanskelig å ha oversikt over, men utenom de overnevnte tre, er det i alle fall tatt ytterligere fire. En av disse lot fiskeren ligge død igjen på isen. Dette har Thore Bergh liten sans for.

    – Så flotte fisker som gråhai bør settes tilbake igjen, og i alle fall ikke bare slenges fra seg. Det var et trist syn å se den ligge der på isen, sier han, og oppfordrer samtidig alle som måtte få hai på kroken om å slippe disse løs igjen, uansett art.

    45 sekunder i en paddetorsk sitt liv

    Kikkfiske etter nattaktive arter blir stadig mer populært her til lands. En av raringene en kan komme i kontakt med inne i steinurer etter mørkets frembrudd, er paddetorsken. Den ivrige og dyktige artsfiskeren Sebastian Pedersen fra Stavanger har fått mange eksemplarer av arten. Nylig var han ute igjen, og da filmet han denne artige snutten som viser hvordan paddetorsken oppfører seg når den er på akt etter mat. Selv etter at rekebiten har blitt nappet ut av kjeften dens flere ganger, nekter fisken å gi opp. Matvett trumfer tydeligvis naturlig skepsis.

    Ståle Hellenes til topps i NM i isfiske

    I helgen gikk NM i isfiske av stabelen på Steinsfjorden, i regi av SFK Pimpel Sør. Arrangørklubben sitt førstelag gikk like godt hen og vant lagkonkurransen lørdag, mens Ståle Hellenes fra samme klubb var ustoppelig i den individuelle konkurransen søndag.

    Av: Endre Hopland

    Som tidligere skrevet lå det lenge an til at det ikke skulle bli noe NM i isfiske i 2016, men det var før isfiskerne i SFK Pimpel Sør brettet opp armene og tok på seg arrangøransvaret. Årets NM ble lagt til Steinsfjorden, og konkurransen ble som ventet beinhard da landets beste isfiskere braket sammen i kampen om heder, ære og skryteretter.

    Lørdag var det lagkonkurranser, med inntil tre fiskere på hvert herrelag og inntil to på hvert damelag. I begge klassene skulle det bli kamp til døren, men sterkest av alle lagene var det altså SFK Pimpel Sør 1 som var. Laget, som består av Thomas Hesmyr, Remi André Dahl og Magnus Riksfjord, lurte til sammen 10,76 kilo abbor opp på isen i løpet av konkurransedagen. Det er fattige 215 gram mer enn Jørn A. Jørgensen, Hans Holen og Iver Granlund i SFK Raufjøringen 4, men i NM teller hvert gram. Ytterligere 350 gram bak fulgte Raufjøringen 3, bestående av Jan Fredrik Sandvold, Tommy Gustavsen og Magne Moløkken.

    Raufjøringen sine fiskere gjorde det for øvrig godt i alle klassene, også i lagkonkurransen for damer. Her var det til slutt SFK Raufjøringen D2, bestående av Unni Moløkken og Tove Nygårdseter, som trakk det lengste strået. Deres 2,435 kilo slo SFK Raufjøringen 2, bestående av Ruth M. Ramstad og Torild Langerud med fattige 110 gram. Tredjeplassen var det SFK Rufjøringen D1, bestående av Kirsti O. Eriksson og Kjersti Solli, som stakk av med. Laget endte til slutt på 1,83 kilo.

    Beste individuelle fisker under lagkonkurransene var Jan Fredrik Sandvold fra Raufjøringen 3. Han stod egenhendig for 5,455 av de 10,195 kiloene laget hans meldte inn. Til sammenligning fikk Ståle Hellenes fra SFK Pimpel Sør 4 bare 0,995 kilo under lagkonkurransen, og laget hans havnet på 34. plass. Dagen etter, da den individuelle konkurransen gikk av stabelen, var det derimot ingen som kunne stoppe den samme Hellenes.

    Med sine 7,94 kilo la han nemlig all konkurranse bak seg, og etter endt fiskedag kunne han juble for NM-tittelen i herreklassen. Nærmest vinneren denne dagen kom Jon Kjelland fra SFK Minken med sine 7,375 kilo. Pål Fjeld fra Eidskog JFF knep på sin side tredjeplassen, nesten en kilo bak Kjelland.

    Også i de øvrige klassene ble det fisket bra, selv om det kom opp klart mest fisk i herreklassen. I dameklassen tok Kjersti Solli fra SFK Raufjøringen en fullstendig overlegen seier med sine 4,37 kilo. I klassen damer veteran var det Sonni Sangnes fra Gjøvik & Toten SFK som gikk til topps med sine 3,2 kilo, mens Egil Merli fra Gjerdrum SFK ble bestemann i klassen veteran herrer med pene 6,15 kilo fisk.

    I klassen eldre junior gutt vant Vegard Rindal fra SFK Pimpel Sør med sine 2,385 kilo, mens Therese Larsson Jernberg fra Odal SFK stakk av med seieren i eldre junior jente med sine 1,62 kilo. Juniorklassen ble for øvrig vunnet av Andreas Nygårdseter fra SFK Raufjøringen med 2,935 kilo, mens Sigurd Bringebøen fra Eikern FVF vant barneklassen med 1,84 kilo.

    Fullstendige resultatlister fra de individuelle NM-konkurransene finner du her, mens resultatene fra lagkonkurransene finnes her. Fra Steinsfjorden meldes det ellers om mye folk, brukbare forhold og jevnt over god stemning.

    En latterlig bra luftetur

    Jeg fisker mye, men det blir klart mest kortere turer på noen få timer. Lufteturer, om du vil. Her i uken hadde jeg meg en slik ettermiddagsøkt på sjøen. Og for en tur det ble.

    Når hodet er tungt, nakken stiv og øynene firkantede etter for mange timer foran PC-en, er det ingenting som hjelper bedre enn frisk sjøluft. Da passer det godt å ha fjord og båt rett utenfor stuedøren. Jeg hadde ingen andre målsetninger enn å være utendørs da jeg reiste på sjøen denne ettermiddagen, men som tidligere påpekt: En prøver jo alltid å få fisk når en er på fisketur.

    Jeg la meg til på dypet, og det samme femkrokspaternosteret som ble brukt under de artsrike fisketimene i forrige uke gikk til bunns, egnet med makrell og reker. Nederst på takkelet hadde jeg ti meter med knekkfortom og et søkke på 600 gram, for å komme unna så mange småbrosmer som mulig og optimalisere sjansen for den stadig fraværende skolesten.

    Det nappet med det samme, og nappene var hissige. Det er slik det skal være når skolesten slår til. Dessverre var det risting hele veien til overflaten. Slik skal det ikke være. Dagens første fisk ble en brosme i tokilosklassen, som tok et agn fisket tolv meter over bunn. Ingen garanti med lang knekkfortom der, altså.

    Lodd og takkel gikk til bunns igjen, og det tok ikke mange minuttene før det var aktivitet igjen. Denne gangen var det større fisk på gang, og det luktet blålange lang vei. Blålange var det også, en fin fisk på gode fire kilo, for øvrig årets første eksemplar av den velsmakende arten. Og det skulle komme flere.

    Artsfiske (3)

    Takkelet gikk over bord igjen, og det nappet straks jeg traff bunn. Denne gangen var det småfisk på gang, og jeg følte meg nokså sikker på kolmule. Disse er det mange av i fjorden, og de pleier å være store. Denne var ikke spesielt stor. Det vil si, den var absolutt helt grei med sine 660 gram, men til her i fjorden å være var den ikke voldsom. En kul art er det likefullt.

    Artsfiske (6)

    Det var utvilsomt bett i fisken, for nok en gang nappet det straks jeg nådde bunn. Også denne gangen var det blålange. Denne var like under fire kilo, men likevel en flott fisk.

    Artsfiske (4)

    En enda flottere fisk, i alle fall størrelsen tatt i betraktning, skulle dukke opp på det neste sleppet. Vill risting i nappet indikerte vassild, og vassild var det. Og den var stor. Her var det utvilsomt snakk om pers. Vekten stoppet da også på pene 1120 gram. For en tur dette tegnet til å bli!

    Artsfiske (5)

    Jeg hadde nå fisket i nesten halvannen time, og det gode bettet skulle fortsette. Først måtte jeg riktignok gjennom tre svarthåer, eller havets rotte som den vesle haien også kalles. Disse er ikke noe annet enn irriterende, selv om de unekrelig er stilige å se på. En naturlig del av dypet er de likevel, så at det dukker opp noen eksemplarer her og der er ikke akkurat uvanlig.

    Artsfiske (7)

    Da jeg drev litt nærmere kanten hugg det litt tyngre igjen, og dagens tredje blålange havnet i stampen. På neste slepp dukket også nummer fire opp. Begge langene var litt mindre enn de to foregående, gode tre kilo for å være mer nøyaktig, men det var fremdeles flotte fisker.

    Blålangen er rødlistet, og det er ikke lov å fiske den målrettet med kommersiell redskap. En bifangstkvote finnes likevel. Dessuten er det tillatt å fiske arten med stang og snøre. Nå var det ikke intensjonen min å fiske blålange denne dagen, men fisken smaker fantastisk og er skikkelig stilig, så jeg var ikke fryktelig lei meg for at de fant agnene mine der nede i dypet.

    Etter gode to og en halv time på fjorden, var det dags for å komme seg til land igjen. Dette var tross alt bare en liten luftetur. Et siste slepp tok jeg meg likevel tid til, og det er jeg glad for. På ny  begynte det nemlig å riste hissig i stangen min, og nok en vassild havnet i båten. Denne var enda større og ikke minst feitere. Vekten stoppet på meget pene 1240 gram, og dermed både specimen og årets fisk så langt.

    Artsfiske (9)

    Artsfiske (8)

    Kassen jeg hadde med meg til land etter under tre timer med ettermiddagsfiske kunne nok produsert klamme hakk i store deler av artsfiske-Norge, men av og til bare klaffer det.

    Artsfiske (1)

    Det er ellers verdt å merke seg at begge vassildene var hannfisker. Hvor tunge de rognstinne hunnene er må fuglene vite. De må i alle fall få seg et forsøk om ikke så altfor lenge…

    Dette er verdens største torsk tatt fra land

    En torsk på over 30 kilo ville vært en drømmefisk for de aller fleste. Å få en slik fisk fra land er nærmest utopisk. Men det går tydeligvis an.

    Av: Endre Hopland

    Det var søndag kveld at de tre britene Tom Ascott, Stu Andrews og Steve Reeve var på fisketur i Saltstraumen i Bodø, under kyndig guiding av John Strange i Guided Fishing Norway. Karene hadde fisket hardt hele uken, og utpå ettermiddagen søndag foreslo guiden at Ascott og Andrews skulle prøve en ny plass like ved campen til GFN. Et par fine torsker på fem og syv kilo havnet på land nokså med det samme, og derfor bestemte de to seg for å fiske videre på denne plassen.

    Utpå kvelden kjørte Strange tilbake til campen for å lage mer kaffe, og det var da det virkelig smalt. Rundt klokken 21.30 bøyde nemlig stangen til Ascott seg faretruende mot sjøen, og fiskerne skjønte straks at det her var snakk om virkelig storfisk. Dette ble bekreftet gjennom hele den 25 minutter lange kampen mellom fisk og fisker.

    – To ganger tok fisken nesten 300 meter med snøre, men sakte men sikkert klarte Tom å dra den mot land. Da fisken omsider viste seg var det en helt utrolig opplevelse, sier John Strange til Hooked.

    Å lande en torsk på over 30 kilo fra land er likevel ikke noen enkel oppgave, spesielt ikke i verdens kraftigste tidevannsstrøm. Men en slik fisk må selvsagt på land, koste hva det koste vil.

    – Stu hoppet ned to meter for nå fisken. Han fikk tak i den med hendene, og gjorde rett og slett en veldig god jobb. Da vi fikk fisken opp på land trodde vi nesten ikke våre egne øyne. Den var latterlig diger, sier Strange til Hooked.

    Vekten stoppet på utrolige 30,16 kilo, og dermed kvalifiserer fisken som en såkalt «kaffetorsk». Begrepet «kaffetorsk» spilte i utgangspunktet på Lofotposten sitt stunt om å gi en pose kaffe til alle fiskere som får torsk over 30 kilo under det tradisjonsrike Lofotfisket, men har i senere tid bare blitt betegnelsen på torsk over 30 kilo. Fra båt, og da vanligvis et godt stykke til havs, tas det noen slike fisker på stang hvert eneste år, men fra land er dette en helt unik og nokså oppsiktsvekkende fangst.

    Innen verdens sportsfiskerekorder opereres det med flere forskjellige lister, blant annet allround, tynnline og fangster gjort fra land. Fisken til Tom Ascott er større enn alle tidligere torsker tatt fra land noe sted i verden. Han kan derfor titulere seg som verdensrekordholder straks fisken er offisielt godkjent.

    En kan selvsagt ikke med 100 prosent sikkerhet si at det ikke er tatt større torsk fra land som ikke er registrert noe sted, men dette er høyst usannsynlig. Noen norgesrekord blir det for øvrig ikke på Ascott. I Norge føres det nemlig bare to rekordlister i saltvann, allround og fluefangster. Og norgesrekorden på torsk er betydelig større.

    Britene som besøkte Saltstraumen forrige uke bedriver såkalt surffiske. Her bruker de lange, kraftige stenger og solide sneller med mye snøre. Fisket foregår altså fra land, men det grove utstyret gjør at fiskerne kan kaste store agn langt og fiske på steder med mye strøm.

    – Det var helt klart mye flaks med i bildet da vi klarte å lande denne enorme fisken. Det var dypt på landingsstedet, strømmen var sterk og det var ugrei bunn. Men Tom gjorde en veldig god jobb med å holde seg rolig og konsentrere seg om fisken. Dette var rett og slett gode fiskeferdigheter, sier en strålende fornøyd fiskeguide til Hooked.

    Heller isvading enn isbading

    Det er neppe noen overdrivelse å påstå at karene i Dryflyliving gleder seg til våren. Når det er sagt går de på ingen måte av veien for å stagge fiskesuget også når det er så kaldt at fjordisen fryser. Bli med på iskaldt sjøørretfiske i vakre Nordfjord.

    Mange gode tips for vårfiske etter gjedde

    Erik Walmann har samlet en liten gjeng norske og svenske gjeddeeksperter i studio på hemsen sin, og i fellesskap diskuterer de vårfiske etter gjedde og svarer på innsendte spørsmål fra Pikewallis- og Hooked sine lesere. Dette tar tid, men her er det utvilsomt mange gode tips å fange opp.