I Piscatorius Flyfishing er fluefiske religion, og som troende flest sprer også apostlene det glade budskap så snart anledningen byr seg. Dette er en historie om ekte lidenskap.
Av: Endre Hopland
Tilbake i 2001 ble NM i fluefiske arrangert i Sunnfjord. I familien Vivelid fra Askøy ble det satset hardt inn mot konkurransen, og selv om det ikke ble topplasseringer i debuten, ble deltakingen likevel starten på både en god NM-tradisjon og et fluefisketeam som virkelig har satt spor etter seg, og som har dominert det norske landslaget det siste tiåret.
– Piscatorius Flyfishing har sitt utspring fra vår første satsing mot NM for 15 år siden. Vi var og er en gruppe fluefiskere bestående av medlemmer av familien Vivelid, venner og bekjente, sier en av opphavsmennene, Stig Vivelid Nilssen, til Hooked.
Sammen med Kjetil Sandvik var han tidlig på 2000-tallet sterkt engasjert i den lokale jakt- og fiskeforeningen på Askøy, og de to stod også for etableringen av fluegruppen som hadde ansvar for å skaffe lokale utøvere til NM i 2001.
– Vi to hadde allerede konkurrert i et år, og var fascinert av dette miljøet som gav oss muligheten til vennskapelig lek satt i system. Som tidligere idrettsutøvere hadde vi alltid likt konkurranser, og det å kunne konkurrere innen fluefiske, lidenskapen vår, gav oss en helt ny dimensjon, forteller han.
Rekruttering av fluefiskere i nærmiljøet på Askøy var stort på denne tiden, og karene arrangerte både foreningsturer og kurs i stor stil. De mest ivrige fiskerne ble også med videre til den nevnte NM-konkurransen, under fellesfanen Piscatorius Flyfishing.
Fluefamilie
Familien Vivelid har vært representert med et eget lag i hvert eneste NM siden 2002, men hele veien som en del av Piscatorius. Teamet deltar vanligvis med flere lag også, men et av disse er altså allti et rent Vivelid-lag. I 2006 begynte Piscatorius-gjengen også å forsyne seg av premiebordene, og siden har de egentlig aldri sett seg tilbake.
Fikk du med deg denne? Han har jobben alle fiskere har lyst på
– Stort sett er vi pluss/minus åtte faste deltakere gjennom hele konkurransesesongen, men gruppen får stadig nye tilskudd. Vi søker nødvendigvis ikke flest mulig medlemmer til Piscatorius Flyfishing, men vi ønsker å bidra til at flere får teften av det vennskapelige og rause miljøet vi selv ønsker å forfekte. Og ved å gi innpass hos oss i en konkurranse eller to, bidrar vi kanskje til at fiskere selv overfører det de har vært med på til sine venner og bekjente, for så å stille egne lag senere. På denne måten vil mangfoldet øke, og sannsynligvis også kompetansen generelt innen konkurransefiske. Det er helt klart et mål for oss, sier Stig Vivelid Nilssen til Hooked.
Da det nye teamet skulle ha navn, var det helt naturlig å lete etter inspirasjon i det våte element.
– Vi søkte rundt etter latinske navn, siden alle de andre lagene hadde navn etter de vitenskapelige betegnelsene på diverse insekter og lignende. Vi ønsket noe litt annerledes, og gikk løs på fiskeartskartet vi hadde hengende på veggen i fikeutstyrsbutikken vi jobbet i. Breiflabben (Lophius piscatorius) er jo synonymt med bergensere av en eller annen merkelig grunn, så da ble det Piscatorius, forteller han.
Vivelid Nilssen understreker samtidig at han og de andre aller helst vil assosieres med godt sportsfiske fremfor ryktet som storkjeftede bergensere.
– Dette har vi dog ikke har lykkes så godt med, men vi forsøker hele tiden å tilstrebe kledelig beskjedenhet, gliser han.
Hjelper hverandre
Selv begynte 44-åringen å fiske med flue tilbake i 1995, på Vivelid på Hardangervidda. Dette har han aldri angret på, og det var slett ikke bare jakten på den store eller de mange som trigget han.
– For meg var det noe med aerodynamikken i fluefisket som var- og fremdeles er fascinerende. Som flygerutdannet i USA søkte jeg en ny hobby og lidenskap etter hjemkomsten, og fluefiske ble et helt naturlig valg. Fjell, stillhet, aerodynamikk og detaljer, og ikke minst mestring av ny greie, sier han.
– Er fluefiske en familiesvakhet, eller er det tilfeldig at så mange Vivelider er interessert?
– Min bror Cato og jeg har gjennom militærtjenester og friluftsinteresser alltid hatt et behov for utråkkede løyper og løssnø. Dette søkte vi alltid i ungdomsårene før fisket begynte. Så da vi to sammen dro med oss attpåklatt Erlend land og strand rundt som en sønn, så var det egentlig ikke rare valget vi gav ham. De samme verdiene har også Cato sin sønn, Cato René, fått med seg under sin oppvekst, forteller han.
Piscatorius Flyfishing består i dag av Cato Viveid Nilssen, Stig Vivelid Nilssen, Erlend Vivelid Nilssen, Cato René Vivelid Monsen, Ingvild Aurdal, Nuno Duarte, Terje Haugen Lie, Christian Rosvoll, Joar Laksy, Martin Røed, Sigve Urne og Kristian Fossum. Selv har Stig Vivelid Nilssen trappet ned konkurransefisket en god del, og i dag definerer han sin egen rolle i teamet mest som en bakmann. Han har i en årrekke kurset fluefiskere, og da særlig i nymfeteknikker.
Blant de kvalifiserte deltakerne til fluefiske-VM i 2017, finner vi faktisk tre av hans tidligere kursdeltakere. Under konkurranser bidrar han ellers med veiledning på telefon, både før-, under- og etter. Utover dette blir det en del prøvefiske med fluer under ulike forhold i hjemlige trakter, med hyppige oppdateringer til lagkompisene.
– Vi hjelper hverandre, for vi ønsker å være et team som setter konkurranser og økt fiskeglede i fokus. Det er likevel viktig å understreke at konkurransefisket først og fremst er et tillegg til- og ikke selve drivkraften for lidenskapen vår. Ingen av oss fisker med flue for å være best i verden, for det blir vi aldri. Hvem kan vel si at de er best, uansett? Fisken vinner overlegent nesten hver gang. Og bra er det, for det gir oss enda mer å strekke oss etter, enda mer å lære og enda mer å lære bort, sier han til Hooked.
Grand old man
Det norske konkurransefluefiskemiljøet er ikke enormt, men likevel godt og i vekst. Gjengen i Piscatorius er fremtredende skikkelser og ambassadører for sporten, men Vivelid Nilssen poengterer at de på ingen måte har funnet opp hjulet selv.
– Gruppen har dradd utrolig mye nytte av alle som er med i konkurransemiljøet, og som har delt sin kunnskap delt med oss. Jeg ble tidlig spurt om å hospitere under vingene til Norges kanskje fremste grand old man innen konkurransefiske, Erik Eikre, og jeg fikk gleden av å fiske sammen med laget Vesterlama i noen år. Dette var veldig nyttig for meg personlig, men også uvurderlig erfaring for gruppen vår. Uten Erik Eikre og hans iver for rekruttering til konkurransefiske, hadde vi nok aldri kommet dit vi er i dag så kjapt. Eller i det hele tatt, for den saks skyld, sier han.
Det siste tiåret har kunnskapsnivået og ferdighetene innad i Piscatorius Flyfishing nådd uante høyder. Vivelid Nilssen trekker spesielt frem norsksvenske Bent Rygh og den bergensbosatte, portugisiske landslagsfiskeren Nuno Duarte som viktige brikker i denne prosessen, i tillegg til sine ivrige og meget dyktige familiemedlemmer.
Les også: Vivelid Nilssen til topps i norgescupen
– Vi er en nokså liten gruppe, men vi besitter voldsomt mye ekspertise fra ulike miljøer. Alle gir, tar inspirerer og lar seg inspirere. Det tror jeg er viktig. Fluefiskekonkurranser er for oss ikke et sted å søke heder og ære gjennom resultater, men mer gjennom hva vi som gruppe kan bidra med av entusiasme. Meningen er å kunne spre glede og økt bevissthet om hva vi driver med og hvorfor. En klok mann sa en gang at fluefiske ikke handler om hvor mange fisk man fanger, men hvor det fører oss i livet. Dette er det mye fornuftig i, sier han til Hooked.
Jobbe litt og fiske mye
I dag er det lillebror Erlend Vivelid Nilssen som er mest i vinden i Piscatorius-gjengen, men også den 30 år gamle Gullkroken-vinneren understreker viktigheten av å være en del av et lag.
– Fordelene med å fiske i et team er helt klart flere og større enn ulempene. Hvis en skal ta fordelene først, så er utvikling av fiskeferdigheter det som rager aller høyest. En får alltid målt seg mot noen andre, og kan da lettere reflektere over hva som kunne vært gjort annerledes for å oppleve et bedre fiske. Det vil en aldri få like gode svar på om en fisker alene, sier han, og legger samtidig til at de innad i laget alltid ønsker å være med på å bidra til hverandres utvikling.
– Dette gjelder nesten mer i det hverdagslige fisket enn i konkurranse. Det er i hverdagen grunnerfaringen og ferdighetene til den enkelte deles og utvikles. En får en skikkelig lagfølelse og kjenner at en er en del av en sammensveiset gruppe som støtter hverandre og jobber for hverandre. Det å dele store fiskeopplevelser blir også veldig forsterket i en gruppe, fremfor å stå alene og juble et eller annet sted i verden, sier Vivelid Nilssen junior til Hooked.
Ulempene ved å fiske på et lag mener han er svært få og uvesentlige om en setter dem opp mot fordelene.
– En må selvsagt dele meningene sine i et demokrati, og det er ikke alltid en er 100 prosent enig i alt. Men flertallet i gruppen bestemmer utfallet, så er en av egoistisk art og tankegang, passer en dårlig i et lag i utvikling, sier han.
Mottoet til Erlend Vivelid Nilssen er å jobbe litt og fiske mye. Det er ikke så enkelt når en jobber fulltid, men om en prioriterer hardt i hverdagen, får en nesten like mye tid til fiske og fiskerelaterte ting som en får til jobb. Det hjelper også på å ha en samboer som er minst like hektet.
For 30-åringen er det et personlig mål å inspirere andre fluefiskere, slik han selv har blitt og blir inspirert av andre.
– Et annet mål er å utvide horisonten til den generelle norske fluefiskeren, og å få folk til å forstå at det finnes muligheter til å fiske med flue og ha det moro med hobbyen sin, selv om e sitter på en stolsekk i Rena og venter på vak som aldri kommer grunnet vind eller snøbyger eller hva som helst. Jeg har også et ønske om å få en slutt på alt hemmelighetskremmeriet, slik at ferske fluefiskere lett kan få innpass i miljøet og slipper å gå den lengste læringsveien for det å kunne nyte fisketurene, sier han til Hooked.
