Mange villfarne stakkarer er ikke klar over det, men fluefiske er verdens desidert morsomste og mest sammensatte aktivitet. Basic fluefiske er mye lettere enn mange tror!
Du trenger ikke kunne det latinske navnet på 23 døgnfluearter, eller kaste tretti meter, for å fange fisk. Men har du lyst til å bli dyktig, må du være villig til å investere tid. Det fine er at treningen er lystbetont og går av seg selv. Og du kan gjøre fluefisket ditt akkurat så vanskelig og avansert du selv vil.
Målet i fluefiske er å få fisken til å jafse i seg den kunstige flua ytterst på fortommen, enten fordi den tror det er noe spiselig, eller fordi den blir irritert eller nysgjerrig.
Når flua imiterer noe spiselig, f eks et insekt, en reke, en byttefisk eller en frosk, kalles det imitasjonsfiske. Når flua ikke likner på noen naturlig matorganisme som er tilgjengelig i elva, vannet eller havet, kalles det attraktorfiske eller laksefiske.
Når flua flyter på eller i nærheten av overflaten, kaller vi det tørrfluefiske.
Når flua fiskes under vann, kaller vi det våtfluefiske.
Siden flua som regel ikke veier noe som helst, bruker man snørevekten til å få flua ut til fisken. Det er derfor man står og slynger snøret fram og tilbake i luften – ikke fordi det ser bra ut.
Tradisjonelt er det laksefiskene – ørret, laks, røye, harr og sik – man har jaktet med fluestang, men dette er i ferd med å endre seg. Fluefiske i saltvann etter arter som bonefish, havabbor, multe, sei og lyr har blitt mer og mer populært de siste årene. Alle fiskeslag som ikke svømmer for dypt, kan i prinsippet fanges på flue.