Hos mange begynner lengselen og bruset i blodårene straks navnet Hardangervidda blir nevnt. I år er det lite snø på Vestvidda, noe som gjør det mulig å fiske høyt etter ørret som trenger å spise mye på kort tid.

Av: Emil Andre R. Engø

Landskapet er goldt og øde her oppe på Hardangervidda, 1282 meter over havet. Det så kjølig at myggen som oftest klamrer seg til korte gresstrå, eller gjemmer seg under steiner eller i små sprekker i påvente av varme og vindstille dager. Jeg speider utover vannet. Ser et vak. Går rolig og forsiktig i retning av vaket. Kaster ut en kobberfarget spinner, og drar den høyt oppe i vannet. Fisken sitter allerede etter tre-fire meter.

En 400 grams ørret, blank og feit, blir sommerens første møte med Hardangerviddas sølv. Trollavatnet er bare en kilometer langt og halvparten så bredt på det bredeste. Et kjent vann blant fiskere som bruker Stavali Turisthytte som utgangspunkt.

Her oppe er det beste fisket i august. Da er det alltid isfritt. Det er først når vannet er åtte-ti grader at det blir skikkelig fart i klekkingen av insekter og matforrådet blir så stort at ørreten virkelig kommer på bittet. Da festen hvor den skal feite seg opp for å forberede seg på den kalde vinteren når vannet kryper ned mot null og overflaten dekkes av tykk is og gjerne et par meter med snø, noen ganger.

Les også: Ti gode tips for fiske i Femundsmarka (Hooked+)

Trollvatnet ligger en god kilometer i luftlinje nordøst for Stavali. Gode 250 høydemeter opp fjellsiden like utenfor hytta. Turen tar en halvtime, mindre om en blant de spreke.

At fisket er best i august er også årsaken til at Bergen og Nordhordaland Turlag, med utgangspunkt i turisthytta arrangerer Ørretdager da. Selv om det gjerne er både ti og tjue fiskere som bruker anledningen til å fiske, blir det ikke tett med fiskere. Mange utnytter bare muligheten til å få smake på fjelleørret, stekt, varm- eller kaldrøkt. Andre benytter muligheten til å tilegne seg kunnskaper om hvor det er fisk å få.

I dette vesle tjernet like ved Lonevatnet blir det tatt flotte ørreter hvert eneste år. (Foto: Tom Dahle)

– Vi har mange vann på Vestvidda med stor fisk. Med stor mener jeg fra kiloen og oppover mot flere kilo. Noen ganger både tre, fire og faktisk fem kilo. Vi frykter ikke at bestandene skal ødelegges av sportsfiske. Tvert i mot, skal vi ha gode fiskevann, så må det fiskes. Derfor forteller jeg gjerne hvor det er storfisk. Men også hvor det er fisk for de som vil være så godt som garantert å sikre seg middag, sier Kjetil Hauge som sammen med kona drifter hytta for turistforeningen.

Kjetil sitt beste tips om en vil gå et stykke, er Veivatnet. Her blir det tatt fisk på to til tre kilo hvert eneste år. Men vannet er stort og det kan være lurt å få pekt ut gode steder før en først tar turen dit. Det finnes mange vann, om ikke med like mye stor fisk som Veivatnet. Det er bare å spør, forklarer Kjetil.

Mange gode fiskevann

Trollavatnet er bare ett av mange fantastiske fiskevann i området. Nedenfor Stavali Turisthytte renner Stavalielvi. En elv når lavtrykk fra vest åpner slusene over vidda, en bekk når sola har tørket ut fjellet noen dager. Her er mengder med småfisk, og en og annen stor for de som er heldige.

Elva renner ned i Stavalivatnet og Grøndalsvatnet, – ett vann, hvor den store sentrale delen av vannet utgjør Grøndalsvatnet, mens Stavalivatnet er der elva kommer ned. I dette vannet er fisken normalt 250 til 500 gram. Vannet er normalt best fra midten av juli. Det ligger under tusen meter og varmes raskere opp enn vannene høyere oppe.

Elva kommer Lonavatnet fire kilometer lengre oppe i dalen. På vei opp passerer en bekken som ned fra Trollavatnet. Lonavatnet er det enkleste vannet og komme seg til i området. Turen tar et kvarters gange fra selve turisthytta.

Se video: Ørretfiske på Hardangervidda

Vannet er også populært blant de som foretrekker telt og liggeunderlag foran seng og skikkelig tak over hodet. Fisken her er stort sett rundt et par hundre gram. I dette dype klare vannet kan du om du er heldig også få større fisk. Det har blitt tatt mange fisker på både en og to kilo.

Sluk og spinnere er som regel det beste i Lonavatnet. En av feilene mange gjør her er at de ikke fiske i de dype delene av vannet. Ved bekkene, bekkeinnløp og i vikene på øst og vestsiden på er fisken oftest mindre enn i de dypere områdene under fjellet Helnaberg på sørsiden.

Hooked sin medarbeider Emil (t.v.) og Anders Hauge som er på hytta som del av vertskapet, med en flott fisk tatt i Trollavatnet. (Foto Tom Dahle)

De største fiskene blir gjerne tatt på sluk og spinner, gjerne med vekt fra åtte til tolv gram. At kobber generelt er den mest suksessfulle fargen her, som mange andre steder på vidda, er ingen hemmelighet. Det er bare en fordel av det blir fisket mer. En gang var vanlig størrelse 300 til 500 gram i vannet.

Lonavatnet som mange andre vann på Hardangervidda har fått for store bestander av fisk. Slutten på sur nedbør har gitt og vannkvalitet og derved bedre gyteforhold. At det også er så godt som slutt på at bønder nede fra Hardangerfjorden har sluttet å drifte støler, har resultert i at det er nesten slutt på garnfiske. Før ble ørret fisket og raket. Nå er fiskepresset for lite.

Over tusen meter over havet er det begrenset biologisk produksjon. Det skal ofte bare en liten økning til i uttaket av fisk for å bedre kvaliteten i mange vann.

Prøv de mange små tjerna

Rundt Lonavatnet er det også mange tjern. I disse er det gjerne lett å få fisk. Stor tilgang på ulike insekter, kreps og andre organismer gjør at fisken ikke er sær på hva den vil spiste. Flere av tjernene er grunne og gjerne bare noen hundre meter lange. Likevel lurer det ofte fin fisk på over halvkiloen her.

Mitt råd er; – fest en tre-fire mark på kroken, uten noe form for søkke eller dupp, så du ikke skremmer fisken. Dette er ekstremt effektivt.

Fisken står ofte mye nærmere deg enn du tror. Stå gjerne 10-15 meter fra vannkanten og kast makken noe få meter ut. Fisken står ofte inne ved land og venter på insekter som faller ut i vannet.

Sammen med min kamerat Stein Are, og sønn til bestyrerne på hytta, Anders, har jeg  tatt turen opp til Trollavatnet flere ganger.

Noen ganger bare oss, andre ganger sammen med andre fiskere. Trollavatnet er rundt en kilometer langt, og kanskje 700 – 800 meter vidt. Et lite vann. Det er der en ofte føler det er lettest å finne fisken.

En gold verden full av viddas sølv

Det golde landskapet oppe i høyden er for det meste grått og steinete – Som en helt annen verden. Store fenner med snø ligger i skarene enda, sent i august. En kontrast til den grønne dalen hvor hytta ligger. Det er bare få år siden det ble slutt på stølsdrift her. Nå er noen av stølsbuene en del av hytta sitt overnattingstilbud.

Vi gjør klar stengene. Tanken er å prøve sluk i forskjellige farger for å se hva som fungerer best. Dette varierer ofte fra dag til dag avhengig av vær, temperatur og hvilke insekter som er aktive. Det er også slik at hvor dypt vannet er, hvilken type bunn og andre forhold spiller inn. Men alt dette er teori. Bare en ting er sikkert. Om det ikke biter på en farge, … så kan en annen farge gi drømmefiske.

Les også: Stor ørret i fantastiske omgivelser

Vi gikk lenge og kastet langs land. Det er lett å ta seg fram rundt mesteparten av Trollavatnet. Det var ikke bitt denne dagen. Vi spiste nistepakken vår og lyttet til noen sauer som ruslet borte i en li.

Så skjedde det noe. Solen kom over en åsrygg og begynte å skinne på vannet. Det begynte å vake. Nesten som om noen hadde trykket en PÅ-knapp. Motet kom tilbake. Vi bestemmer oss for å ta noen flere kast.

Jeg beveget meg rolig ned til et lite bekkeutløp. En liten strøm kom ut i det blikkstille vannet. Et perfekt sted for ørret. De står ofte slike steder og håper på at noe spisende skal komme seilende nedover bekken.

Jeg kaster ut en stor spinner i alle regnbuens farger. Omtrent i det samme spinneren treffer vannet går stangtuppen i en stor bøy. Snøret raser ut av snellen og det er unektelig snakk om en fin ørret. Etter et noen minutter kommer første fisk opp.

Les også: Storørretkongen Inge Rønning gjorde det igjen

En fin prikket ørret på halvkiloen. Blank som nypusset sølv. Jeg tar et kast til i samme retning, rett utenfor strømmen. Igjen er det fast fisk. Fisken er plutselig på bittet.

Vi får flere fisk til den neste halvtimen, før det stilner av og det virker som om det ikke er fisk i vannet. Dagens middag er sikret. Knall rød i kjøttet. Fjellørret fra Hardangervidda på sitt beste.

Nå er det straks tid for en ny uke på Hardangervidda. I år har det vært sakte snøsmelting etter lite snø i fjellet. Håpet er, og mye tyder på at bittet vil være perfekt.

Stavali Turisthytte:

  • Stavali Turisthytte som ligger 1024 meter over havet nås raskest fra Kinsarvik. Fra parkering er det 11 kilometer å gå med litt over tusen meter stigning. En kan også gå inn fra Hjølmo ovenfor Øvre Eidfjord. Da kjører en opp til parkering og blir spart for 900 meter stigning.
  • Herfra er det noen kilometer lengre å gå. Men turen kan deles i to, med en lett liten tur turisthyttene Vivelid eller Hedlo. Begge ligger i godt terreng om en vil få brukt stanga første dag.
  • Hytta betjenes av Torill og Kjetil Hauge om sommeren. Emil og Terje Engø som har skrevet denne artikkelen er «fiskeguider» på dugnad for Bergen og Hordaland Turlag. Både de og Kjetil gir råd om alt fra hvor fisken er å få, til hva det skal fiskes med. Det er også utstyr til utlån til de som ikke drar på eget fiskeutstyr.
  • Det er proviant til salgs og kjøkken til å lage mat, ikke minst steke fisk, for de som vil det. Det er også røkeovn til utlån hvis noen vil varmrøyke fisken sin.
  • I år er det Ørretdager fra 7. til 11. august. Det er ingen påmelding eller avgift.