Torshov Sport i Oslo (se info og kart), har en rekke tilbud ut desember.
Som HOOKED medlem får du også med deg en gratis «Pin on reel» så lenge lageret rekker. Ta med en utskrift av denne siden.
Her er tilbudene (link);
Nedenom og hjem – en reiserapport fra Lars Lenth
Mens horder av fluefiskende nordmenn valfarter til New Zealand for å fiske utsatt ørret i jungel, er det ingen som drar til nabolandet, Australia. Men hvorfor ta til takke med slappe laksefisker på to kilo, som egentlig ikke skulle vært der i det hele tatt, når man kan fiske muskelbunter på fem, ti og tjue i krystallklart vann på tropiske flats?
Under dekke av at ungene skal «oppleve en annen kultur», og at vi trenger «et år vekk fra alt», har jeg tatt med meg familien og bosatt meg i Noosa i subtropiske Queensland på vestkysten av Australia, bare et par timer i bil sør for verdensberømte Fraser Island. Jeg har ikke sagt det til noen før nå, men verdens største sandøy er den egentlige grunnen til at det ble Australia.
Hvorfor? Jo, det skal jeg fortelle dere: på innsiden av Fraser Island svømmer visstnok verden kuleste fisk – golden trevally – rundt på de knehasedype flatsene og suger i seg kreps, krabber og reker mens de vifter forførende med halen i luften.
Foto: Lars Lenth
Den nye bestevennen min Bruce med golden trevally. Viktig å beskytte seg mot sola.
Golden trevally er én av mange fisker i den populære trevally-familien, men den eneste som er utstyrt med munn som en støvsuger, og den eneste som søker opp på supergrunt vann for å leter etter mat når den er sulten. Andre trevallyarter er mer pelagiske av natur og spiser for det meste byttefisk. Golden trevally har mange likhetstrekk med den myteomspunne permiten, men den er mye vakrere, enda sterkere, og snittstørrelsen er større – visstnok mellom seks og åtte kilo på Fraser-flatsene.
For å varme opp til golden trevally-eventyret har jeg fisket litt i Noosa River og havområdene utenfor i min nyinnkjøpte enmannskajakk. Jeg har fått mye rart: silver trevally, giant trevally, tailor, queenfish, flathead, yellowfin bream, en horngjelliknende fisk med skarpe tenner som beit meg til blods – i tillegg til flere andre mystiske skapninger jeg ikke aner hva heter.
Foto: Lars Lenth
Queenfish. En av deltakerne i “Gjengen på taket”.
Det er fullt av fiskere overalt, sportsfiske er digert i Australia, men så å si ingen fisker med flue. Forbausende mange av disse sluk- og meitefiskerne er veldig opptatt av flathead – en ulkeliknende fisk med hode som en pannekake. De sitter i båten sin oppe i elva med en øl i hånden og meiter etter flathead på halvkiloen mens havet rett utenfor koker av råsterke tunfisk og kingfish. Forstå det den som kan.
Foto: Lars Lenth
Flathead. Kry australier med feiende flott fangst.
Fisket etter de spennende rovfiskene er fuglebasert, det vil si at man finner de jagende rovfiskene gjennom å finne stupende fugler som spiser de samme byttefiskene.
Problemet er at disse stimene med byttefisk og rovfisk flytter fryktelig fort på seg, og det er ingen enkel sak å holde følge i vinglete kajakk i litt for store bølger.
Jeg gruer meg til å kroke en longtail tuna på femten kilo, fem hundre meter fra land. For det kommer til å skje. Kanskje, i hvert fall. Jeg får bite machostoltheten i meg og kjøpe kompass og svømmevest. Sykkelhjelm blir det neste.
Rapport fra Fraser Island følger.
Put some shrimp on the barbie, mate!
Lars L
Luke 2 – Julekalenderen
Her får du harde pakker hver dag frem til jul – trekning hver dag, utrolig lett å delta!
Husk å tipse dine 2-300 aller nærmeste venner på Facebook om Julekalenderen.
Julekalenderen presenteres i samarbeid med Villmarksbutikken. Regler finner du her.
Luke 1 – Julekalenderen
Her får du harde pakker hver dag frem til jul – trekning hver dag, utrolig lett å delta!
Husk å tipse dine 2-300 aller nærmeste venner på Facebook om Julekalenderen.
Julekalenderen presenteres i samarbeid med Villmarksbutikken. Regler finner du her.
700.000 laks på rømmen?
Krisene for villaksen vil ingen ende ta. Kun dager etter at Salmar fikk 4 millioner kroner i bot for en rømmning på 175.000 har de og Marine Harvest mistanke om rømming i anlegget ved Indre Skjervøya i Osen.
Over 700.000 laks
Denne gangen er det rekordstore 700.000 laks som er fryktet rømt etter at dykkere oppdaget en stor flenge i den ene mæren.
Vi har nulltoleranse
Det skal ikke skje, selv i orkan. Vi har nulltoleranse sier Marine Harvest.
Les hele saken på NRK sine nettsider.
Når skal myndigheten ta de nødvendige grep? – HOOKED
Ukas art : Sandflyndre
Klikk her for å lese artikkelen – Hvordan fiske Sandflyndre
Hvordan fiske en Sandflyndre – Art nummer 14 / 52
Denne uken viser Ole-Håkon oss hvordan vi fisker sandflyndre.
Den 9. september var solrik, og med ganske begrenset med vind. Vi satset på kystmeite på Hvaler. Det tok vel ett minutt før art nr. 12 var i boks. Og det tok 3 nye minutter før art nr. 13 lå på land klokka 10.29. Etter en kort og vellykket mikromeiteøkt var det på tide å prøve seg på litt større fisk, så vi gikk ut på ei flytebrygge hvorfra man kan fiske på ned mot knappe 10 meters dyp.
Foto: Ole-Håkon Heier
Det tok ikke akkurat lang tid før art nummer 14 kom på opp på brygga klokka 11.19:
Sandflyndre 98g
Foto: Ole-Håkon Heier
Sandflyndre. Ikke akkurat stor denne heller, med sine 98 gram, men arten uansett.
Sandflyndre liker godt en rekebit servert på eller ved bunnen.
Foto: Ole-Håkon Heier
Vi holdt koken på plassen en times tid, men fikk veldig lite spennende fisk. Det var bare små torsk og små sandflyndrer. Jeg gikk en tur langs brygga med liten krok og rekefragment for å prøve å få trepigget stingsild; en fisk som jeg så det fantes mange av rett under overflaten, men de var små og tok ikke agnet ordentlig.
Så vi byttet plass igjen og gikk bort til gjestebrygga – en enda finere flytebrygge som vi trodde kunne gi oss mulighet til å fiske på dyp ned mot 15 meter. Så var imidlertid ikke tilfelle. Det ble med rundt 8 meter.
Foto: Ole-Håkon Heier
Inne ved brygga krydde det av enda flere mikrotorsk og mikrosandflyndrer, og kastet vi lenger ut fikk vi bare mikrohvitting. Da hjalp det ikke mye at været var fint – vi pakket sammen og kjørte til det lille tettstedet Viker i stedet – meget forsynte med småfisk!
Om fiske etter sandflyndre siden 9.9.
Neste forsøk på sandflyndre kom på Vestlandsturen i slutten av september. Vi bodde i ei hytte ved ei bukt i Storfjorden, der dypet sakte falt nedover mot vel 100 meter i munningen av bukta. Innerst var det et lite elveutløp. Vi hadde trua på at det burde være flatfisk der, og det var det. Fra drivende båt dro vi en rekke sandflyndrer i løpet av de to dagene vi fisket fra båt der.
Først forbedret jeg bestenoteringen på ”52-52” til litt mer anstendige 380 gram.
Sandflyndre 380g
Foto: Ole-Håkon Heier
Deretter fikk jeg en på dag to på helt godkjente 600 gram.
Sandflyndre 600g 40cm
Foto: Ole-Håkon Heier
Foto: Ole-Håkon Heier
Om sandflyndre
Sandflyndre er en av våre vanligste flyndrer hva angår antall langs kysten vår. Muligens er det enda flere smørflyndrer enn sandflyndrer i havet, men førstnevnte tas så godt som aldri under sportsfiske. Hvorfor har jeg lurt mye på, dog. At den finnes både dypere og har mindre munn er en god grunn for at det tas færre, men nesten ingen, nei, det skjønner jeg ikke. Men det er en helt annen sak.
Sandflyndre finnes gjerne på dyp fra 1 – 40 meter, og er dermed gjerne lett tilgjengelig både fra land og fra båt. Den tar både reke og fiskebiter, gjerne sild. Helst skal det serveres på eller ganske tett på bunnen.
Vanlig størrelse ser ut til å variere en del langs vår lange kyst. I Oslofjorden har du fått en fin flyndre hvis den veier over 500 gram, mens det en del plasser langs Vestlandet og i Nord-Norge kan finnes bra med fisk på både 6-7- og 800 gram. Sandflyndre på kiloen er uansett en skikkelig flott fisk!
Et godt kjennetegn på sandflyndre er at sidelinja gjør en tydelig bue ved brystfinna:
Foto: Ole-Håkon Heier
Fra land eller brygger kan den fiskes både med glidende og faste bunnmeitetakler. Glidende er dog mer følsomt, noe som kan utgjøre den lille forskjellen i noen tilfeller. På den andre siden øker det jo oddsene å ha to agnede kroker på ett takkel fremfor en. Jeg fanger sandflyndrer på begge deler.
Fra båt foretrekker jeg å bruke glidebom, og to kroker, gjerne agnet med både en liten sildebit og en reke. Driftfiske kan være å foretrekke der det ikke altfor tett mellom flyndrene, eller de må letes opp.
Flyndretakkel for båtfiske
Foto: Ole-Håkon Heier
Båtfiske etter flyndrer
Foto: Ole-Håkon Heier
Men i mange tilfeller kan også god kjennskap til lokale hotspots medføre at fiske fra oppankret båt kan fungere utmerket. Og det er jo ikke så mye pes å ankre opp når man fisker såpass grunt.
Sandflyndre er også aktiv om vinteren, og isfiske kan fungere meget godt. Her kan man bruke de samme taklene som man bruker fra land eller brygger om sommeren.
Ismeitede sandflyndrer
Foto: Ole-Håkon Heier
For mer om sandflyndre, les HOOKEDs Fiskepedia
Ukens apropos
Flytebrygger, andre brygger og fiske
Det har etter hvert dukket opp mange flytebrygger langs kysten vår. For landbaserte fiskere kan disse være en strålende utvidelse av fiskemulighetene. Det er ikke mye som er mer avslappende enn å sette seg ytterst på bryggekanten med to bunnmeitestenger, og bare slippe agnet rett ned for så å vente på napp. Ikke bare gjør bryggene det lettvint å fiske, men områdene under brygger er yndede oppholdssteder for en rekke fiskearter.
Dessverre har flere og flere brygger blitt stengt for fiske hele eller deler av året. Enten settes det opp skilt med fiskeforbud, eller hele brygga stenges av med låst grind.
Det argumenteres med at fiskere griser til bryggene og lokker til seg måker som igjen skiter på båtene. I tillegg er det selvfølgelig et faktum at båtene er mer utsatt for tyver. Det siste argumentet har jeg forståelse for. Det første argumentet aksepterer jeg imidlertid ikke like lett.
Flytebrygger og andre brygger stjeler i utgangspunktet en del av den allment tilgjengelige strandsonen når de bygges. Derfor mener jeg det burde være en forutsetning ved anleggelse at disse er tilgjengelige for allmennheten når de først er oppført. Dette som en kompensasjon for tapt standsonetilgjengelighet.
Man kan gjerne skilte med krav til fiskeres oppførsel dersom de bruker brygga og påpeke brudd ovenfor fiskere som tar seg til rette. Og man skal oppføre seg ordentlig dersom man benytter en slik brygge. Men fiskere er både positivt for miljøet på brygga, og de fungerer også indirekte som vaktmannskaper for båtene. Jeg synes det burde fungere godt for begge parter dersom man har vaktbu som bemannes på skift på dugnad av båteierne på sommertid. Sist, men ikke minst; er ikke mange båteiere også sportsfiskere?
Så ja til åpne brygger – og få det nedfelt i lovverket!
Flytebrygge i Hallangspollen i Frogn – nå dessverre godt avsperret
Siden sist
Den siste uka har stått i lakefiskets tegn. Nå er vi midt i høstsesongen for lakemeite og det har vært mye fint vær. Resultatet har blitt art nummer 33 i artsjakten. Det ble tur i mørket langs elvebredden både på søndagen og onsdagen.
En kystmeitetur ble det også rom til i mørket på lørdagskvelden. Mens folk flest så på ”Skal vi danse?” og spiste pizza, holdt jeg og Andreas koken på brygga. Og uttelling ble det også; art nummer 34 kom på land, og det ble også forbedring på ”52-52” på en annen, enda ikke omtalt art.
Per 19. november har jeg dermed vært på 18 turer i saltvann, 7 turer i ferskvann og en kombinert ferskvanns/saltvannstur siden 12.8.
De beste fiskene per 19.11. på hver så langt omtalte art er som følger:
Vil trene oppdrettslaks til å hoppe av seg lus
Et lag med ”avlusings-olje” i overflaten på en oppdrettsmerd kan drepe lakselus dersom fisken hopper gjennom laget. Metoden er testet tidligere, men da var ett av problemene at laksen ikke hoppet ofte nok.
– «Med en metode som gjør at vi kan få laksen til å hoppe hyppig og forutsigbart, åpnes døren for å utvikle nye oljebaserte lusebehandlinger. Nå leter vi etter effektive blandinger av olje og avlusingsmiddel, deretter skal vi gjennomføre et fullskala forsøk. Dersom det blir vellykket, kan metoden videreutvikles for kommersielle oppdrettsanlegg.»sier Frode Oppedal, forsker ved Havforskningsinstituttet.
Les hele saken på Havforskningsinsituttets hjemmesider.
Altså: Tren laksen som delfiner, gi de kvelningsfornemmelser og belønn de med noen hopp i friluft.
Foto: Illustrasjonsfoto. Istockphoto
