More
    Home Blog Page 334

    Fluefiske i Femunden?

    Jeg lurer på om du har vært i femunden og fisket med flue ? isåfall hvilken fluer brukte du, og hvor tjukk fortom ? skal dit i sommer

    Benjamin


    Benjamen!

     

    Femunden er et av våre siste villmarksparadiser. Det er fullt av gode vann der, men ikke så veldig mange elver. Elvene er hardt fisket av svensker med telt, sprit og altfor mye fritid, men du kan fortsatt oppleve fett fiske på steder som Grøtåa og Røa. Var jeg deg,ville jeg satset på små, avsidesliggende vann.

    Ta med deg døgnfluer og vårfluer i alle størrelser pluss mygg og et stankelbein. Tilpass spisstjukkelse etter fluestørrelse.

    Se opp for Moskus.

    Lykke til,

    Lars L

    Fiskeplasser i Skjåk?

    Hei Lars!
    Veit du om noen gode fiskevatn i skjåk?
    Mvh Kristofer.

     


     

     

    Kristofer!

     

    Jeg vet om gode fiskevann både her og der, men ikke i Skjåk.

    Ta deg en tur på det lokale samvirkelaget og snok litt rundt.

     

    Lykke til,

    Lars L

     

    Fluefiske i Frognerparken

    Hei.
    jeg lurte på hvor man kan fiske i frognerparken hvis dette er lov.
    og om du har noen «hotspots» her 🙂

    MVH Matias


    Matias,

     

    Det er lov å fiske i Frognerparken. Det er bra i begge dammene, best for ørret i øvre, mest gjedde og abbor i nedre.

    En hotspot er på broa med alle statuene. Rett under han fyren som holder barnet sitt høyt opp i været. En annen er på nedsiden av Frognerbadet. Se opp for ender i bakslengen.

     

    Lykke til,

    Lars

    124 lakseelver holdes stengt i år

    Nationen skriver at «For lite gytende villaks og mangelfull rapportering av fangst er årsakene til at Direktoratet for naturforvaltning har stengt 124 elver for fiskere denne sesongen.»


    Flest stengte vassdrag finnes i Nordland. Her er 56 vassdrag er stengt.

    Hordaland og Finnmark har 13 stengte vassdrag. Samt en overhyppighet i Hordaland, det største oppdrettsfylke i Norge.

     

    Villaksbestanden er truet

    DN og Norske Lakseelver trekker frem lakselus og rømt oppdrettslaks som årsakene til at villaksbestanden er skadelidende.

     

    Betydelige tap

    – Vi har estimert at elveeierne taper mellom 250 og 300 millioner kroner i året. Det er betydelige beløp, sier generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver til Nationen.

     

    – Hvis laksebestanden hadde vært vital i hele Norge og vi hadde tatt ut potensialet i sunne og livskraftige lakseelver, ville inntekten i hvert fall vært tre milliarder kroner fra fiskekort, overnatting med mer, sier Evensen.

     

    Les hele saken: Nationen

     

    Listen over stengte lakseelver i 2012

    Region Fjordsystem Kommune Vassdrag
    Agderkysten Risør Gjerstadelva
    Agderkysten Tvedestrand Vegårsvassdraget (Storelva)
    Agderkysten Tvedestrand Vegårsvassdraget/Nærestadvassdraget
    Fjordene i Møre og Romsdal Herøy Aspevikelva
    Fjordene i Møre og Romsdal Sunnmørsfjordene Ulstein Haddalselva
    Fjordene i Møre og Romsdal Sunnmørsfjordene Vanylven Norddalselva (Vanylven)
    Fjordene i Vest-Finnmark Alta Bognelva
    Fjordene i Vest-Finnmark Alta Halselva
    Fjordene i Vest-Finnmark Alta Transfarelva
    Fjordene i Vest-Finnmark Alta Tverrelva (Alta)
    Fjordstrøk i Trøndelag Hemnfjorden Snillfjord Venelva
    Fjordstrøk i Trøndelag Trondheimsfjorden Malvik Storelva (Malvik)
    Fjordstrøk i Trøndelag Trondheimsfjorden Mosvik Mossa
    Fjordstrøk i Trøndelag Trondheimsfjorden Steinkjer Figga
    Fjordstrøk i Trøndelag Trondheimsfjorden Steinkjer Moldelva (Steinkjer)
    Fjordstrøk i Trøndelag Trondheimsfjorden Steinkjer Steinkjerelva med Byaelva
    Fjordstrøkene i Troms Astafjorden/Salangen Lavangen Spansdalselva
    Fjordstrøkene i Troms Astafjorden/Salangen Salangen Salangsvassdraget
    Fjordstrøkene i Troms Lyngen/Reisafjorden Nordreisa Rotsundelva
    Indre del av Fjordane Dalsfjorden Gaular Kvamselva i Sunnfjord
    Indre del av Fjordane Førdefjorden Førde Jølstra
    Indre Helgeland Bindalsfjorden Bindal Bogelva (Bindal)
    Indre Helgeland Bindalsfjorden Bindal Terråkelva
    Indre Helgeland Bindalsfjorden Brønnøy Storelva (Tosbotn)
    Indre Helgeland Ranafjorden Leirfjord Ranelva (Leirfjord)
    Indre Helgeland Vefsnfjorden Vefsn Aunelva (Vefsn)
    Indre Helgeland Vefsnfjorden Vefsn Halsanelva
    Indre Helgeland Vefsnfjorden Vefsn Hestdalselva
    Indre Helgeland Vellfjorden Brønnøy Langfjordelva (Brønnøy)
    Indre Helgeland Vellfjorden Brønnøy Sausvassdraget
    Indre Helgeland Vellfjorden Vevelstad Lakselvvassdraget
    Indre Hordaland Fjordsystemet rundt og utenfor Osterøy Vaksdal Ekso
    Indre Hordaland Fjordsystemet rundt og utenfor Osterøy Voss Vosso (hovedstreng)
    Indre Hordaland Fjordsystemet rundt og utenfor Osterøy Voss Vossovassdraget
    Indre Hordaland Hardangerfjorden Eidfjord Eidfjordvassdraget
    Indre Hordaland Hardangerfjorden Etne Fjæraelva
    Indre Hordaland Hardangerfjorden Granvin Granvinsvassdraget
    Indre Hordaland Hardangerfjorden Jondal Jondalselva
    Indre Hordaland Hardangerfjorden Kvam Steinsdalselva og Movatnet (Kvam)
    Indre Hordaland Hardangerfjorden Kvinnherad Rosendalselvane (Hattebergsvassdraget)
    Indre Hordaland Hardangerfjorden Kvinnherad Øyreselva
    Indre Hordaland Hardangerfjorden Odda Opo
    Indre Hordaland Hardangerfjorden Stord Frugardselva (Ådlandsvassdraget)
    Indre Hordaland Hardangerfjorden Ullensvang Kinso
    Indre Rogaland Forsand Eiaelva
    Indre Rogaland Hjelmeland Fossåna
    Indre Rogaland Hjelmeland Førre
    Indre Rogaland Sandnes Høleåna
    Indre Rogaland Sandnes Imselva (Sandnes)
    Indre Rogaland Vindafjord Åmselva
    Indre Varangerfjord Karlebotn Nesseby Oddajohka (Nyelva)
    Jæren Eigersund Hellvikelva
    Jæren Klepp Orreelva
    Kysten av Finnmark Lebesby Oksevågvassdraget
    Kysten av Finnmark Lebesby Stordalselva (Lebesby)
    Kysten av Finnmark Lebesby Store Torskefjordvassdraget
    Kysten av Finnmark Loppa Sør-Tverrfjordelva
    Kysten av Finnmark Nordkapp Lafjordelva
    Kysten av Møre og Romsdal Fræna Hustadelva
    Kysten av Møre og Romsdal Sunnmørsfjordene Sande Vågselva (Sande)
    Kysten av Trøndelag Nærøy Storelva (Lonet)
    Kysten fra Stad til Stavanger Haugesund Kvaleelva
    Lofoten og Vesterålen Andøy Kobbedalselva
    Lofoten og Vesterålen Andøy Melavassdraget
    Lofoten og Vesterålen Andøy Nøssvassdraget
    Lofoten og Vesterålen Andøy Ramsåa
    Lofoten og Vesterålen Andøy Stavevassdraget
    Lofoten og Vesterålen Andøy Steinsvassdraget
    Lofoten og Vesterålen Andøy Toftenvassdraget (Toftaelva)
    Lofoten og Vesterålen Bø Ryggedalsvassdraget
    Lofoten og Vesterålen Hadsel Grunnførfjordelva
    Lofoten og Vesterålen Hadsel Gryttingvassdraget
    Lofoten og Vesterålen Hadsel Kaljordvassdraget
    Lofoten og Vesterålen Sortland Indre Straumfjordvassdraget
    Lofoten og Vesterålen Sortland Lahaugvassdraget
    Lofoten og Vesterålen Sortland Lakselva i Godfjorden
    Lofoten og Vesterålen Sortland Oshaugvassdraget
    Lofoten og Vesterålen Sortland Osvollvassdraget
    Lofoten og Vesterålen Sortland Roksøyvassdraget
    Lofoten og Vesterålen Sortland Selnesvassdraget (Sortland)
    Lofoten og Vesterålen Sortland Sørdalselva
    Lofoten og Vesterålen Sortland Vikelva (Sortland)
    Lofoten og Vesterålen Vestvågøy Borgevassdraget
    Lofoten og Vesterålen Vestvågøy Farstadvassdraget
    Lofoten og Vesterålen Vestvågøy Helosvassdraget med Lyngedalsvassdraget
    Lofoten og Vesterålen Vågan Vestpollvassdraget (Vågan)
    Lofoten og Vesterålen Øksnes Tuvenelva
    Nordlandskysten sør for Vestfjorden Bodø Børelvvassdraget
    Nordlandskysten sør for Vestfjorden Gildeskål Laksådalsvassdraget
    Nordlandskysten sør for Vestfjorden Gildeskål Skromma
    Nordlandskysten sør for Vestfjorden Leirfjord Velsvågelva
    Nordlandskysten sør for Vestfjorden Steigen Skjelvareidvassdraget
    Nordlandskysten sør for Vestfjorden Vega Færsetvassdraget
    Ofoten og Indre Salten Skjerstadfjorden Fauske Lakselva i Valnesfjord
    Ofoten og Indre Salten Sørfolda Sørfold Bonnåga
    Ofoten og Indre Salten Sørfolda Sørfold Lakselva (Valljorda)
    Ofoten og Indre Salten Sørfolda Sørfold Laksåga (Nordfjorden)
    Ofoten og Indre Salten Sørfolda Sørfold Mørsvikelva
    Ofoten og Indre Salten Vestfjorden/Ofotfjorden Ballangen Rånavassdraget
    Ofoten og Indre Salten Vestfjorden/Ofotfjorden Evenes Laksåvassdraget (Evenes)
    Ofoten og Indre Salten Vestfjorden/Ofotfjorden Hamarøy Sagpollvasssdraget
    Ofoten og Indre Salten Vestfjorden/Ofotfjorden Lødingen Heggedalselva
    Ofoten og Indre Salten Vestfjorden/Ofotfjorden Lødingen Sneiselvvassdraget
    Ofoten og Indre Salten Vestfjorden/Ofotfjorden Lødingen Teinvassdraget
    Ofoten og Indre Salten Vestfjorden/Ofotfjorden Narvik SkjomaOfoten og Indre Salten Vestfjorden/Ofotfjorden Tjeldsund Kongsvikelva
    Ofoten og Indre Salten Vestfjorden/Ofotfjorden Tjeldsund Myklebostadvassdraget (Storelva)
    Ofoten og Indre Salten Vestfjorden/Ofotfjorden Tysfjord Forsåelva (Tysfjord)
    Porsangerfjorden Porsanger Brennelva
    Porsangerfjorden Porsanger Smørfjordelva
    Sognefjorden Aurland Aurlandselva
    Sognefjorden Aurland Flåmselva
    Sognefjorden Høyanger Ytredalselva (Høyanger)
    Sognefjorden Luster Mørkridselva
    Tanafjorden Tana Julelva
    Østlandet Asker Neselva
    Østlandet Frogn Årungselva
    Østlandet Larvik Bergselva (Larvik)
    Østlandet Oslo Akerselva
    Østlandet Oslo Hoffsbekken
    Østlandet Sande Sandevassdraget
    Østlandet Sande Selvikvassdraget (Sande)
    Østlandet Tønsberg Aulivassdraget
    Østlandet Vestby Hølenelva

    Hvordan fiske Rødspette? Art nummer 34 / 52

    Kjent navn på en flat fisk!

     

    Etter at lake var sikret som art nummer 33 ble det mer lakefiske. Den 16. november dro jeg og Leif til Hobølelva bare for å finne at den gamle lakeplassen var ødelagt som følge av kraftutbygging. Ja, det skjer i Østfold også, og det skjer også med andre arter enn anadrome laksefisk. Forskjellen er bare at de færreste bryr seg. Dessverre.

     

    Så vi dro videre til neste lakeplass i elva, og der var det både inngrepsfritt og lake. I fjor fikk vi hele 18 laker på to mann på 2,5 timer på denne plassen, men i år måtte vi nøye oss med 5 laker. Det må dog sies at jeg sjelden har vært med på noen tur der vi har fått flere enn 18 laker – 5 stykker er langt mer normalt.

     

    Vi avsluttet kvelden med å teste en ny lakeplass i elva, og det blir neppe noen neste gang på den plassen etter lake, for å si det slik…

     

    Været holdt seg både stille og mildt utover i uka, så når Andreas fortsatt ønsket seg en ålekvabbe på over 100 gram, var jeg ikke lei å be. Vi dro nedover til Hvaler igjen lørdag 19. november. Vel nede var forholdene helt topp; vindstille og +7 grader, og vi rigget oss til på kaia. Men bettet var langt dårligere enn da jeg og Leif hadde vært der sist – etter halvannen times venting på kaia, hadde vi kun småtorsk, småhvitting og noen ulker som resultat. Ingen ålekvabber var å se.

     

    Andreas venter tålmodig på kvabbe 19-11-11 (foto: Ole-Håkon Heier).

     

     

     

    Andreas tok derfor og rigget en mikromeitestang og trakk lenger innover i bukta vi fisket i for å se hva som svømte rundt på grunt vann under bryggene der inne. Mens han var borte valgte jeg å forflytte meg flere ganger langs kaia, for å se om fisken bare var lite bevegelig. Bortsett fra en bra fisk jeg mistet, skjedde det lite. Andreas så imidlertid mer fornøyd ut da han var tilbake etter en halvtime. Han kunne rapportere om mye småfisk under bryggene, deriblant noen små flyndrer han ikke var helt sikker på hva var, og jeg lot meg lokke.

     

    Etter å ha byttet til mindre kroker var jeg klar. Og ganske snart lot en av flyndrene seg lokke til å bite. Det viste seg å være en bitteliten skrubbe. Ikke så spennende altså. Men en av de minste flyndrene jeg har tatt på krok noen gang – og bare det var jo litt moro. Men det var mer å fiske på – og jeg sto ganske snart for dagens første ålekvabbe, om enn liten. Deretter var det sandkutlingene som fikk smake kroken, og Andreas fikk dagens største lille fisk med et eksemplar på 4 gram. To artsjegere sammen på mikrofiske er moro, men jeg innrømmer det gjerne; litt sært. Vi dro opp småtasser og puttet dem en etter en i et kar med vann, og når vi hadde fått flere i karet, gikk tilbake til utstyret vårt og veide det som så interessant ut.

     

    Et ikke så vanlig syn langs Østfoldkysten – ferdig stasjon for micromeiteveiing 19-11-11 (foto: Ole-Håkon Heier).

     

    Så fikk jeg lokket frem noen nye flyndrer, og det tok ikke så lang tid før begge var på land. Litt overrasket kunne jeg fastslå at begge faktisk var art nummer 34:

     

     

    Rødspette 14 og 10 gram 19-11-11 (foto: Ole-Håkon Heier).

     

    Rødspetter. Og ja, jeg har tidligere snakket om at den første av en art gjerne ikke er så stor, men her toppet jeg altså meg selv så langt.

     

    Senere fiske av arten:

    Det er lett å oppsummere senere fiske av rødspette i «52-52», for ikke har jeg fisket etter rødspette og heller ikke har jeg fått noen.

     

    Om rødspette

    Rødspetta er «kjendisen» blant flyndrene. Hvis folk kan navnet på bare en eneste flyndreart, er det rødspette. Og det er jo egentlig heller ikke så rart; det er den flyndrearten som det selges mest av i butikkene. Jeg fant frem til fiskeristatistikken for 2007, og der var det oppgitt at det ble levert 2085 tonn rødspette. Nummer to av flatfiskene var sandflyndre, med 127 tonn. Av piggvar ble det for eksempel bare levert 55 tonn. Så det forklarer jo ganske mye.

     

    Men også blant sportsfiskerne har rødspette en høy stjerne av flatfiskene. Her henger nok piggvar minst like høyt på lista, men den er stort sett en mer sjelden fangst. Det er ikke så vanskelig å forklare populariteten til rødspette blant sportsfiskerne heller. For det første er den vår største flyndreart bortsett fra kveite (og da ser jeg bort fra varene, som ikke er flyndrer), og det er jo alltid et pluss når det gjelder sportsfiskekvalitet. For det andre finnes den langs så godt som hele Norges kyst. Og for det tredje er den selvfølgelig en meget god matfisk.

     

     

    Leif med rødspette på 1410 gram 22.10.09 (foto: Ole-Håkon Heier).

     

    Rødspettas viktigste kjennetegn er faktisk ikke flekkene, men beinknutene bak øynene fremst på ryggen. Det varierer ganske mye mellom individer hvor godt flekkene synes, og også andre flyndrer kan ha vage flekker. Dog, i de fleste tilfeller, er det ut fra flekkene ganske opplagt hvilken art man har fått. Beinknutene fjerner imidlertid enhver tvil, om det skulle være noen.

     

     

    Rødspette 520g-35cm 02.11.08 (foto: Ole-Håkon Heier).

     

     

    Den trives på sand- og grusbunn på dyp fra 0-20 meter, men kan også påtreffes dypere. Den liker godt dersom det er litt strøm i vannet, og kan faktisk gå et stykke opp i elveutløp og fiskes der. Gode agn er reker av alle slag.

     

     

    Rødspette lar seg også ta på isen – 890g 14.02.06 (foto: Ole-Håkon Heier).

     

    Vanlig størrelse varierer litt med hvor du er i landet. Langs kysten på Øst- og Sørlandet er en fisk på over kiloen en flott fisk, mens en kilosfisk er mer av vanlig størrelse lenger nord. Rødspette over to kilo er å anse som en flott fisk uansett hvor du er, og på www.nmsportsfiske.no er grensen for specimenfisk (et særdeles flott eksemplar) satt til 3000 gram. Den norske rekorden ble tatt så sent som i 2011 og veide 5200 gram.

     

     

    Rødspette 1750g-51cm 22.10.09 (foto: Ole-Håkon Heier).

     

    For mer om rødspette les her: HOOKED’s fiskeleksikon

     

    Ukens apropos

    Kraftverksutbygging.

    Regjeringen har lovet at tiden for de store vannkraftutbygginger er over. Det er mulig de helt største vannkraftutbyggingene er gjennomført, men utsagnet må nok dessverre plasseres blant andre utsagn som i beste fall bare er en omgåelse av virkeligheten.

     

    Debatten raser om elektrofisering av oljeutvinningen på sokkelen, og myndighetene har innført grønne sertifikater for å stimulere til økt produksjon av mer fornybar kraft. Og hva medfører dette? Jo, at det bygges flere kraftverk som henter energien fra vann, vind og bioenergi. Merk vann.

     

    De store vassdragene er stort sett utbygd, med unntak av noen vernede vassdrag. Men det finnes fremdeles mange små og mellomstore vassdrag som ikke er utbygd. Og det er her den fremtidige utbyggingen vil finne sted og finner sted allerede i dag. Og konsekvensene av vannkraftutbygging er ikke mindre i et mindre vassdrag; det foregår bare i en mindre skala. Som i store vassdrag reduseres fiskens vandringsmuligheter, vanntemperaturen og isforholdene endres, kulper og gyteplasser gjenslammes, og vannføringsregimet endres – ofte til det dårligere for fisken. Og det gjelder ikke bare laksefisk, men også andre arter. Så jeg er redd for at vi sportsfiskere må kjempe mot like mange vannkraftutbygginger de kommende årene som i de som ligger bak oss, bare på en mer lokal skala. Og det er ingen skala det er lettere å kjempe på.

     

    Heller ikke i flate Østfold forskånes vi. Ta bare Hobølelva som denne saken begynner med. Kraftverket i Skjelfoss ble åpnet i 2011, og ved åpningen uttalte (den nå tidligere) ordføreren følgende (i hht. Moss avis): – Når jeg ser på Hobølelva, så hører jeg pengene renne forbi. Vi må nyttiggjøre oss enda mer av de ressursene vi har i kommunen. Javel, sier nå jeg. Det er vel og bra at vi nyttiggjør oss av ressursene, men når jeg opplever at resultatet er at kulpen nedstrøms kraftverket nå er ødelagt og gjenslammet undrer jeg på hvor det ble av miljøhensyn? Og jeg er redd for at dette bare er ett av mange tilsvarende eksempler på utbygginger som har skjedd de senere årene og vil skje de kommende årene. Har vi ikke kommet lenger enn dette i 2012?

     

    Siden sist

    Det drar seg til nå. Etter at jeg har tilbrakt den siste uka på ferie i Dublin, Irland, og deretter brukt tiden på gårdsarbeid og familietid i starten av påskeferien, har det blitt ei fiskefri uke. Dermed er jeg bare 4 uker unna å bryte kravet som ble satt i 52-arters-prosjektet….

     

    Per 7. april har jeg dermed vært på 23 turer i saltvann og 22 turer i ferskvann, og en kombinert ferskvanns/saltvannstur siden 12.8.11.

     

    Neste uke kommer den første nye fangede arten i «52-52» i 2012; en ferskvannsfisk som medfører ubehagsgysninger hos noen og timesvis med spennende storfiskjakt hos andre…

    # Fangstdato Art Publ. Største fisk + dato Ukens apropos
    1 12.08.2011 Torsk 01.09.2011 5500 gram – 14.8.2011 Gode forberedelser
    2 12.08.2011 Brosme 08.09.2011 3760 gram – 15.8.2011 Miljøgifter i sjøfisk
    3 12.08.2011 Hyse 15.09.2011 2420 gram – 15.8.2011 Barn og fiskemat
    4 13.08.2011 Sei 22.09.2011 1740 gram – 26.2.2012 Sikkerhet på sjøen
    5 13.08.2011 Kveite 27.09.2011 20000 gram – 17.8.2011 Mangler på ferdige kunstagn
    6 14.08.2011 Lusuer 04.10.2011 370 gram – 14.8.2011 Artsbestemmelse av uerfisker
    7 15.08.2011 Gråsteinbit 11.10.2011 880 gram – 15.8.2011 Artsdatabanken
    8 15.08.2011 Hvitting 18.10.2011 590 gram – 26.2.2012 Minstemål i sjøen
    9 16.08.2011 Lange 25.10.2011 800 gram – 22.9.2011 Knyt dine egne takler
    10 30.08.2011 Abbor 01.11.2011 200 gram – 30.8.2011 Miljøgifter i ferskvannsfisk
    11 30.08.2011 Ål 08.11.2011 960 gram – 30.8.2011 Ålens tilbakegang
    12 09.09.2011 Sandkutling 15.11.2011 3,2 gram – 9.9.2011 Kutlinger og artsbestemmelse
    13 09.09.2011 Svartkutling 22.11.2011 26,5 gram – 5.11.2011 Mikromeite
    14 09.09.2011 Sandflyndre 29.11.2011 600 gram – 22.9.2011 Flytebrygger, andre brygger og fiske
    15 09.09.2011 Bergnebb 06.12.2011 50 gram – 25.9.2011 Bruk av leppefisk i oppdrettsindustrien
    16 09.09.2011 Berggylt 13.12.2011 1180 gram – 25.9.2011 1000 fish blog
    17 09.09.2011 Makrell 20.12.2011 450 gram – 23.9.2011 Friluftsfjorden
    18 21.09.2011 Grønngylt 27.12.2011 120 gram – 22.9.2011 Research og rekognosering
    19 21.09.2011 Blåstål/rød-nebb 03.01.2012 260 gram – 23.9.2011 Kjønnsskifte hos leppefisk
    20 21.09.2011 Sypike 10.01.2012 148 gram – 5.2.2011 Sikkerhet på isen
    21 21.09.2011 Havål 17.01.2012 16750 gram – 21.9.2011 Nappdeteksjon under bunnmeite i mørket
    22 22.09.2011 Knurr 24.01.2012 390 gram – 22.9.2011 Fiskelogg
    23 22.09.2011 Glassvar 31.01.2012 560 gram – 22.9.2011 Lett driftfiske fra båt i sjøen
    24 22.09.2011 Dvergulke 07.02.2012 16,5 gram – 22.9.2011 Ett eneste napp kan avgjøre alt
    25 25.09.2011 Gressgylt 14.02.2012 53 gram – 25.9.2011 Rare fangster som ikke er fisk
    26 11.10.2011 Gjedde 21.02.2012 12480 gram – 02.12.2011 Ikke drep store rovfisker i ferskvann
    27 24.10.2011 Skrubbe 28.02.2012 440 gram – 24.10.2011 Feilkroking av fisk
    28 24.10.2011 Harr 06.03.2012 510 gram – 10.11.2011 Bruk av maksmål og minstemål i ferskvann
    29 28.10.2011 Ulke 13.03.2012 157 gram – 28.10.2011 Miljøsaken er så mye mer enn klima
    30 30.10.2011 Øyepål 20.03.2012 137 gram – 30.10.2011 Slimål – naturens renovatører
    31 05.11.2011 Lyr 27.03.2012 64 gram – 5.11.2011 Bonusfangster – et av mange positive overraskelsesmomenter under fiske
    32 05.11.2011 Ålekvabbe 03.04.2012 111 gram – 19.11.2011 Misforstått fredning?
    33 13.11.2011 Lake 10.04.2012 1560 gram – 18.3.2012 Barn og fiske
    34 19.11.2011 Rødspette 17.04.2012 14 gram – 19.11.2011 Kraftutbygging
    35 08.01.2012 X 24.04.2012 60 gram – 15.1.2012
    36 08.01.2012 X 01.05.2012 175 gram – 8.1.2012
    37 X X 08.05.2012 X
    38 X X 15.05.2012 X
    39 X X 22.05.2012 X
    40 X X 29.05.2012 X
    41 X X 05.06.2012 X
    42 X X 12.06.2012 X
    43 X X 19.06.2012 X
    44 X X 26.06.2012 X
    45 X X 03.07.2012 X
    46 X X 10.07.2012 X
    47 X X 17.07.2012 X
    48 X X 24.07.2012 X
    49 X X 31.07.2012 X
    50 X X 07.08.2012 X
    51 X X 14.08.2012 X
    52 X X 21.08.2012 X
    28.08.2012 Oppsummering

    Hvordan fiske Lake? – Art nummer 33 / 52

    Et spennende utseende og fighting spirit gjør lake til en attraktiv sportsfisk.

     

    Etter at ålekvabba var i boks som art nummer 32, tok jeg en tur etter harren i Glomma Sarpsborg torsdag 10. november. Etter mange kveldsmøter på jobben var det helt ålreit å slappe av litt ved elvebredden, selv om det vel ble en knapp time med jobbsamtaler på telefonen også da. Men det må man bare regne med når man velger å sitte og fiske mens andre er på jobb. Det var ikke det helt store fisket, men som nevnt før kunne jeg notere meg for ny bestenotering på harr i ”52-52” (se art 28).

     

    Min datter Marion på 8 år hadde mast om fisketur noen uker. Jeg er i grunn ikke så lei å be, men vil jo gjerne at hun skal oppleve å faktisk få fisk når vi er ute. Og en del av fisket jeg bedriver om høsten er enten for vanskelig for en 8-åring, gir for lite action eller foregår for sent om kvelden.

     

    Men jeg hadde etter hvert fått en temmelig klar plan for hvordan få til en vellykket tur, og søndag 13. november var det på tide å gjennomføre planen. Målet var lake fra land i Haldenvassdraget. Klok av tidligere erfaringer tok vi med både hennes Playstation DS og en termos med kakao, i tillegg til at hun fikk på seg mer enn nok klær. Det var under en halvtime å kjøre, og kort vei å gå fra bilen. Vel fremme fikk jeg imidlertid kjapt påpekt av henne at jeg hadde glemt kjeks. Jaja, neste gang, tenkte jeg.

     

    Jeg rigget kjapt en stang, agnet med en fiskebit på glidende takkel og lempet uti. Så fikk jeg påpekt at hennes lykt var mye dårligere enn min, og vi måtte bytte. Og hun hadde helt rett i det – tiden hadde åpenbart gått fra min forrige hodelykt, så jeg innså at det ikke ble å sitte i stolen og vente på napp, men å stå rett ved stengene for i det hele tatt å klare å se noe.

     

    Vi hadde på forhånd avtalt at jeg skulle få ta den første fisken, om den kom, og deretter var det hennes tur. Jeg trengte jo arten til ”52-52”, og i tillegg var det jo greit at hun fikk sett hvordan jeg gjorde dette.

     

    Jeg satte meg ned for å rigge stang nummer to, da jeg så et rykk i stangtuppen på stanga jeg akkurat hadde satt ut. Jeg spratt opp og kunne kjapt bekrefte at det var napp. Tilslaget ble satt og jeg trodde det satt fisk der, men var jammen ikke sikker før takkel og fisk hoppet opp fra vannet og rett på meg. Ikke rart jeg lurte på om det i det hele tatt var fisk!

     

    Lake 170g art 33 13-11-11 (foto: Marion Andrea Heier).

     

    Jo da, lake var i boks som art nummer 33, men stort mindre lake har jeg sjelden fått. Marion synes dog den var fin, og var veldig fornøyd.

     

    Deretter satte jeg ut både stang 1 og stang 2, og så var det hennes tur. Det tok vel ikke mer enn to minutter før stanga hoppet igjen, og jeg sa: ”vent!” til en ivrig fisker. Jo da, det var fisk på; stanga hoppet igjen, og Marion fikk beskjed om å ta opp stanga og gjøre seg klar. Det ble ikke mye til tilslag – det jobber vi med hver gang – men fisken satt, og Marion sveivet. Jeg ante i grunn ikke noe om størrelse, men heiet henne frem, og snart viste det seg en lake nede i vannet ved land.

     

    Pappa løftet sikkert opp fisken, og Marion kunne notere seg for sin art nummer 7; lake. Og hun påpekte veldig kjapt at den var mye større enn min, og lurte også ganske snart på om jeg hadde fått en så stor noen gang. Etter veiing kunne jeg opplyse om at jo, jeg hadde nok fått en del som var større enn 670 gram, men at det var en flott fisk, og bilder av en glad fisker ble tatt.

     

    Lake 670g Marion 13-11-11 (1) (foto: Ole-Håkon Heier).

     

    Lake 670g Marion 13-11-11 (2) (foto: Ole-Håkon Heier).

     

     

    Deretter var det min tur igjen, og det nappet igjen temmelig raskt. Fisken ga seg imidlertid med nappingen, men så nappet det på den andre stanga. Jeg dro imidlertid bom, og deretter ble det stille. Og Marion fikk oppleve den andre siden av lakefiske, venting i mørket uten napp.

     

    Det fikset hun ikke veldig lenge etter den pangstarten hun hadde hatt på sin lakekarriere. Hun fant i stedet ut at det var mye morsommere å blende meg ved å lyse meg rett i øynene, eller dulte borti stangstativet og lure meg til å tro det var napp. Sånn holdt vi på en halvtime, og så var vi enige om at det hadde vært en fin tur, pakket sammen igjen og reiste hjem. Vi klarte imidlertid ikke å enes om hvilken premie den med den største fisken skulle få, da det stort sett fra hennes side dreide seg om relativt drøye premiekrav…

     

    Senere fiske av arten:

    Det skulle ikke akkurat mye til for min del for å forbedre den beste «52-52»-noteringen på lake etter den første turen. Den 16. november dro jeg og Leif til Hobølelva på årets andre laketur, og jeg fikk to laker på mer normale 780 og 680 gram.

     

    Laker på 780 og 680 gram 16-11-11 (foto: Leif Andersen).

     

    Neste tur etter lake gikk til Glomma i Eidsberg (17.12.) – til en kjent lakeplass som i mange år har levert bra på isen. Is var det langt fra denne gangen, men sist det var isfritt på denne tiden – i 2008 – hadde jeg tre bra turer hit i desember, med en flott fisk på 3220 gram som den beste.

    Dog ikke denne gangen. Hooked-sjefen sjøl, Bernt Nor, var med, og fikk sin første målrettede lake, men det ble bare med to småtasser på oss. Så fangstmessig ble det skuffende. Vi hadde det imidlertid trivelig allikevel.

     

    Så var det tur til Strømselva i Aremark 22.12. Med 5 napp, dog uten fisk på land. Det fine med fiske er dog at fangsten ikke alltid betyr så mye – etter en hektisk arbeidsuke var det viktigste målet å bare slappe av i stillhet noen timer, og det oppnådde jeg.

     

    Jeg fikk ikke riktig fred med tanken på at det faktisk skulle være SÅ mye dårligere fiske i 2011 kontra 2008 på den lakeplassen jeg hadde besøkt sammen med Bernt 17. desember. Derfor ble det ny tur til samme plass den 30. desember. Denne gangen sammen med Einar fra Meiteforeningen Meitas (www.meitas.net). Og plassen sviktet like formidabelt igjen på tross av strøkne fiskeforhold. Så nå sitter jeg som et stort spørsmålstegn. Hva skjer med denne plassen a?

     

    Det ble ikke mer lakefiske på meg før fredag 17. februar. Rune var klar for å prøve seg på en ny art, og det var like hyggelig at Jørgen Ødmann Andersen ble med på tur. En meget trivelig kar fra Særp som jeg «dessverre» snakker oftere om fisk med på telefon enn å fiske med «live». Vi skulle prøve oss på for oss nytt territorie – Femsjøen i Halden inneholder lake, men vi hadde aldri prøvd der før etter denne arten på isen. Vi var på plass i god tid før det ble mørkt, og fikk snart selskap av to Volvoer som sladdet rundt på isen bak oss. At lakefiske skulle være stemningsfylt og stille var bare å glemme.

     

    VIDEO

    http://www.youtube.com/watch?v=7Rq2XR4FKng&feature=youtu.be

     

    Først ser dere bilene, deretter Jørgen på vei utover isen, og til slutt Rune og stengene mine.

     

    Takk og pris ga de seg med kjøringen når det begynte å mørkne for alvor. Vi satset på å både «dunke lake» (se lenger ned i saken), og å ha agn liggende på bunnen med noen stenger med elektronisk nappvarsler. Vi begynte på hver vår plass for å sjekke et større område, men ganske snart kunne Rune notere seg for ny art: en lake på knappe halvkiloen. Jubelbrølene gjallet utover isen.

     

    Dermed trakk vi etter hvert nærmere mot plassen til Rune, som også hadde flere napp, dog uten kroking. Jeg boret hull etter hull uten å kjenne noe mens jeg kom stadig nærmere hans plass. Og etter et par timer fikk han jammen en til. Så fikk også Jørgen en laketass på halvkiloen. Vi var på sporet av noe, men det var bare enkeltstående hannfisk. Det er ikke bare bare å lete seg frem til laker under gytingen. Treffer man godplassen eksakt kan man ha et strålende fiske, men ellers kan det bli mye leting. God lokalkunnskap er en stor fordel. Vi visste ikke om de presise godplassene, så vi måtte lete. Så da var det bare å bore hull med 205 millimeters boret til armene hang slapt ned, og de gjorde de i alle fall på meg etter hvert…

     

    Vi kunne oppsummere med at Rune ble dagens mann da vi omsider ga oss litt over midnatt – da hadde han totalt fått 4 laker, med den største på 1200 gram. Jørgen måtte nøye seg med sin ene, men knuste meg som måtte fastslå at jeg ikke hadde flyten på min side denne kvelden og ikke hadde et eneste napp. Sånn kan lakefiske være – da er det bare å bite tennene sammen og tenke at man lykkes bedre neste gang.

     

    Lake 1200g Rune A. 17-2-12 (foto: Ole-Håkon Heier).

     

     

    Jørgen fotograferer Rune 17-2-12 (foto: Ole-Håkon Heier).

     

     

    Det ble ikke så lenge til neste tur. Etter en periode med mye jobbing både dag og kveld valgte jeg en stille aften i Strømselva for å lade batteriene (2.3.). Det ble både batterilading og fisk; 2 laker lot seg friste av bunnmeitet fiskebit – den største på 760 gram.

     

    Og jeg hadde lyst til å prøve mer her. Så søndag 4. mars var Rune A. og jeg på plass for å teste en ny plass i denne lille elva, og det var blink. I alle fall hva gjaldt antall fisk på land, og nydelig vær; klart, vindstille og månelyst. Men ikke angående størrelse på fisken. Etter knappe tre timer ved elvebredden kunne vi oppsummere med 7 laker på land, dog med den største på kun 560 gram. Så vi tok en svipptur innom «gamleplassen» min for å sjekke om det var kommet til noen nye laker siden fredagen, og fikk 2 fisk på 45 minutter der. Deriblant denne på 1000 gram prikk – da var jeg i det minste oppe på kiloen hva angår lake i «52-52».

     

    Lake 1000g-51 cm 4-3-12 (foto: Ole-Håkon Heier).

     

    Dessverre var godfisket over når vi var tilbake på samme plass torsdag 15. mars – da ble det faktisk ingen napp i det hele tatt…

     

    Men andre plasser leverer senere på året. Så 21. mars bar det oppover til Glomma i Sørum for å ta med min kollega i NJFF Akershus, Hjalmar Eide, på lakefiske fra land. Det leverte definitivt. Vi fisket litt over 4 timer med to stenger hver, og da vi ga oss kunne vi oppsummere med 15 laker på land og mer enn dobbelt så mange napp. Dagens største fikk jeg og den veide 1560 gram, så en ny forbedring av bestenoteringen på «52-52» var i boks.

     

    Lake 1560g-59cm 21-3-12 (Foto: Hjalmar Eide).

     

     

    Hjalmar med lake 21-3-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

     

     

    Kveldens mest pussige fangst var det ingen tvil om. Bunnen kan være slem på denne plassen, derfor var det ikke så uventet at jeg før eller senere ville sette meg fast og ende opp med å miste et takkel. Det gikk bra en time eller så, men så kom det første tapte takkelet. På neste napp satt det en fisk. Men etter at denne var på land viste det seg at den ikke hadde tatt agnet på stanga jeg fisket med. Derimot hadde jeg klart å hekte tak i takkelet jeg hadde mistet – og der satt det en lake!

     

    Med såpass godt fiske der oppe den 21.3., var jeg meget fristet til å gi det er forsøk til. Stein Johannessen ville gjerne være med søndag 25. mars på tross av fotballkamp mellom Brann og hans favorittlag Rosenborg (ja, han er trønder). Dog fikk han live oppdatering fra kona underveis i kampen. Jeg var forberedt på dårligere fiske denne dagen siden sist tur hadde vært såpass actionrik, og det slo til. Årets lakesesong ble avsluttet med 7 fisk på land på oss to, og med den største på mer beskjedne 950 gram.

     

    Om lake

    Når jeg setter meg ned og blar gjennom fiskeloggen min kan det se ut til at min absolutte favoritt i ferskvann de senere årene har vært lake. Og jo, jeg synes lakefiske er fascinerende og byr på flotte opplevelser. Men like viktig har det kanskje vært at lakefiske gjør at en småbarnsfar kan komme seg ut og fiske hele året gjennom. Det er ikke alltid like lett å sette av halve helga vinteren gjennom slik at man får seg en ukentlig luftetur med fiskestanga. Laken redder imidlertid hele opplegget, for den er aktiv når det er mørkt i den kalde delen av året. Og en kveld er mye lettere å få satt av til fiske enn en helgedag!

     

    Når den i tillegg kan fiskes både fra land, båt og is har den vært en avgjørende årsak til at jeg stort sett er ute på en fisketur i uka året igjennom. Så er det en annen side av saken at intet annet fiske har brakt meg ut i så mange forskjellige typer vær- og fiskeforhold. Dog, hver gang jeg kjører ut i mørket med tykke klær og lurer på hva som venter meg i dag, ser jeg TV-skjermene blafre inne i husene langs veien og tenker at jeg er heldig som gjør det jeg gjør. Eller bare gal…

     

    Snø utgjør et av de mindre problemene med stangfiske på vinteren 24.1.06 (foto: Ole-Håkon Heier).

     

     

    Tradisjonelt har det vært isfiske etter lake som har vært den dominerende metoden. De siste tiårene er det imidlertid stadig flere av lakejegerne som også fisker i åpent vann deler av sesongen. Men la oss for tradisjonens skyld begynne med isfiske.

     

    Vi kaller det å «dunke lake», men det må ikke forveksles med den gamle tradisjonen med klubbing av lake på tynn is. Lakedunking er sportsfiske, mens klubbing ikke er det. Skal man dunke lake på den klassiske måten er det en pinne med murertråd og en 100 grams pilk med agnet treblekrok som gjelder. Det beste agnet er fiskebiter, og det gjelder uansett hvordan man fisker. For min egen del bruker jeg stang og snelle under dunkingen. Hele sulamitten ser slik ut:

     

    Ferdigriggede stenger for lakedunking (foto: Ole-Håkon Heier).

     

    Her er det bare å improvisere i vei, for det viktigste er nok teknikken og plassen. Takkelet skal vekselvis dunkes i bunnen, løftes 10-20 cm opp og holdes i ro. Nappet kan komme som alt fra en følelse av at noe er annerledes til et skikkelig hugg. Husk å bruke 205 millimeters bor eller større, for laken kan krølle seg godt når den skal opp gjennom hullet.

     

    Når det gjelder gode plasser varierer gjerne disse gjennom året, alt etter om det er gyting eller næringsvandring det er snakk om. Så en god begynnelse kan være å få rede på velkjente lakeplasser og begynne fisket der, og så får man prøve seg på nye plasser ettersom erfaringen øker. Laken finnes vel i de fleste fylkene som grenser mot Sverige, så her skulle det være muligheter for mange.

     

    Når det gjelder fiske fra land, gjør jeg det enkelt. Bunnmeite er tingen. Hvis ikke strømmen er veldig sterk på fiskeplassen, bruker jeg som regel glidende takler. Er strømmen sterk drar det uansett så mye i snøret at det ikke betyr noe om vekten av søkket kommer i tillegg når fisken napper. Jeg bruker enkeltkrok av typen Mustad Big Gun i størrelse 2 – 2/0 og agner som oftest med en fiskebit på 4-6 cm eller så.

     

    Du verden for noen flotte stemninger man kan oppleve under lakefiske 27.12.04 (foto: Ole-Håkon Heier).

     

     

    Som på isen er også lokalkunnskapen om plassene uvurderlig, men fisker man i rennende vann kan det være en god ide å starte med å fiske i kanten av dyprenner etc. Hva som er ei dyprenne kommer selvfølgelig an på elva, men 4-5 meter bruker å holde. I stille vann kan det være vanskeligere å peke ut opplagte steder, men kanten av dyphøler er også her fornuftige valg. Generelt har fisken næringsvandringer opp på grunnere vann når det mørkner og noen timer fremover, men i gyteperioden oppfører den seg annerledes og kan være langt særere.

     

    Som under isfiske er nappene variable, men som oftest gjør stangstuppen små hopp og rykk – noen ganger med mange sekunder mellom hver bevegelse. De er generelt mer forsiktige enn man skulle forvente fra en såpass stor fisk som lake, så det gjelder å følge med. Det kan ofte lønne seg å vente litt før man gjør tilslag. Jeg fisker oftest med 2-3 stenger på 2,5 pund, og når det napper tar jeg opp stanga og kjenner nøye etter at fisken fortsatt er der før jeg gjør tilslaget. Hodelykt er selvfølgelig et must, og et godt triks for å se nappene er å feste lysstaver på tuppen av stengene.

     

    Norgesrekorden på lake er 7 kilo, men en fisk på over 6 kilo er en drømmefisk, på over 4 er en knallbra fisk, og på over 2 er en bra fisk. Langt de fleste lakene man får på Østlandet er under 12-1300 gram, men f.eks. lenger nord i Glomma ser snittstørrelsen ut til å være langt bedre.

     

    Min ultimate drømmelake på 6210 gram 09.01.11 (foto: Karl Johan Sæth).

     

     

    Lake er en flott matfisk. Bare teknikken med å rense fisken er på plass går også den biten ganske greit. Jeg flår laken først, og skjærer ut filetene etterpå. Når jeg flår lager jeg et snitt akkurat dypere enn skinnet rundt hele fisken bak hodet. Deretter snitter jeg opp fra gattet og frem. Så stikker jeg filetkniven inn mellom skinnet og kjøttet fra området bak hodet bakover langs ryggen, slik at jeg får stukket inn ei tang i sporet. For tang trenger du. Deretter holder du laken etter hodet mens du drar av skinnet bakover langs fisken med tanga – man må ta i litt, men du får teken etter hvert. Til slutt sitter du igjen med en skinnløs lake hvor du enkelt kan skjære av filetene.

     

    Så da passer det vel neppe bedre enn å avslutte med en liten oppskrift igjen – som alltid raskt og godt: Lake stekt i grillkrydder og mel med friterte poteter og tyttebærrømme.

     

    Oppskrift

    Lag beinfrie fileter av laken, og rull den i en blanding av mel og grillkrydder, før den stekes i stekepanne med smør. Ta salt på laken etter at den er ferdig stekt.

    Samtidig har du snittet opp poteter i tynne skiver som du friterer i frityrolje til de er gyllenbrune.

     

    Fritering av poteter 27-2-12 (foto: Ole-Håkon Heier).

     

    Disse legger du på papir slik at olja renner av og trekker inn i papiret. Deretter salter du etter smak.

     

     

    Her ser du overflødig olje renner av og trekkes inn i papiret 27-2-12 (foto: Ole-Håkon Heier).

     

    Ved siden av dette er det skikkelig digg å blande rømme med tyttebærsyltetøy eller rørte tyttebær. Også kan du jo ta med kokt brokkoli for å få litt grønt på tallerkenen også. Vel bekomme!

     

    Lake stekt i grillkrydder og mel med friterte poteter og tyttebærrømme 27-2-12 (foto: Ole-Håkon Heier).

     

    Det var så godt at jeg ikke kom på å ta bilde før jeg nesten hadde spist opp altJ

     

    Du kan også lese mer om lake her: HOOKED.no’s fiskeleksikon

     

    Ukens apropos

    Barn og fiske.

    OK, jeg sier det med en gang: da mine barn fortsatt ikke er mer enn 5 og 8 år gamle vet jeg ikke om jeg faktisk har lykkes med min tilnærming til fiske for å få de interesserte. Men jeg har i det minste tenkt en del på dette, og kommet til noen regler for hvordan man skal få barn til å få en positiv opplevelse med sportsfiske. Siden vi i NJFF Østfold også satser på å ta med skoleklasser ut på fisketur har dette vært en mye omdiskutert tema på jobben som så testes ut i praksis.

     

    Men mine kjøreregler er som følger:

    1. Få fisk! Når du skal ta de med på tur, så dra et sted hvor barna faktisk får fisk. Størrelsen betyr ingenting til å begynne med, det som teller er at barna både får napp og fisk. Så glem lakse- og kveitefiske (for å sette det på spissen), og fisk heller etter mort, abbor, småørret eller gylter fra kaia i sjøen.
    2. Ikke tenk på å fiske selv. I alle fall ikke de første turene. All fokus må ligge på ungene, og dine fiskebehov får du fylle senere. De må lære seg alt fra scratch, og jeg skal love at du har hendene fulle dersom du har med deg to nybegynnere. Det blir mye snørevaser som må ryddes opp i, for å si det slik.
    3. Gi ungene skikkelig fiskeutstyr. Ikke la de begynne sin karriere med ei dårlig Snoopy-stang, men bruk ei skikkelig stang. Bare tenk på deg selv hvor frustrert du kan bli over dårlig utstyr. Men en toppknytt-stang er som regel aldri feil under meitefiske. Og bruk åpen haspel fremfor lukket – det lærer de seg like fort.
    4. Lag en event av fisketuren. Ta deg tid til å kikke på planter og dyr sammen med barna, gå på bruer, kast stein i vannet (helst på slutten av turen…), ta med primus og lag mat i det fri, eller ta med akebrett eller finn på noe moro med snøen eller isen på vinteren. For ungene er det helhetsopplevelsen som teller, ikke bare selve fisket.
    5. Start opplæring i riktig behandling av fisken fra tur nummer en. Får dere store fisker, så behandle de forsiktig, sett de ut igjen og forklar hvorfor. Får dere (som oftest tilfelle…) små fisker prøv og lag mat av de uansett hvilken art det er – det er slik jeg har smakt på både mort og laue selv… Og ta gjerne god tid under rensingen og forklar om fiskens organer – legg opp til disseksjon på høyt plan. Mageinnhold er alltid et høydepunkt!
    6. Dra hjem når ungene begynner å bli forsynt. Det er ingen grunn til å presse videre når ungene gir uttrykk for at de har fått nok. Det er jo bare å ta en ny tur senere. Dessverre er det slik at ett dårlig minne fra en fisketur sitter bedre enn to bra.

     

    Jaja, da er det vel bare å be dere innstendig om å legge ned en innsats for å skape neste generasjon sportsfiskere og ønske skitt fiske!

     

    Marion og Jacob på fisketur i Nedre Hivann 29.05.10 (foto: Ole-Håkon Heier).

     

     

    Siden sist

    Etter å ha ligget langt foran skjema lenge, har det nå vært tørke på nye arter siden begynnelsen av januar. Nå er jeg bare 5 uker unna å bryte kravet som ble satt i 52-arters-prosjektet. Men jeg har et sterkt kort på lomma; meitesesongen er rett rundt hjørnet.

     

    Denne uka har det kun blitt en tur, nemlig den siste laketuren omtalt over.

     

    Per 31. mars har jeg dermed vært på 23 turer i saltvann og 22 turer i ferskvann, og en kombinert ferskvanns/saltvannstur siden 12.8.11.

     

    Neste uke kommer den siste nye arten i «52-52» i 2011; en flat sak i saltvann…

    # Fangstdato Art Publ. Største fisk + dato Ukens apropos
    1 12.08.2011 Torsk 01.09.2011 5500 gram – 14.8.2011 Gode forberedelser
    2 12.08.2011 Brosme 08.09.2011 3760 gram – 15.8.2011 Miljøgifter i sjøfisk
    3 12.08.2011 Hyse 15.09.2011 2420 gram – 15.8.2011 Barn og fiskemat
    4 13.08.2011 Sei 22.09.2011 1740 gram – 26.2.2012 Sikkerhet på sjøen
    5 13.08.2011 Kveite 27.09.2011 20000 gram – 17.8.2011 Mangler på ferdige kunstagn
    6 14.08.2011 Lusuer 04.10.2011 370 gram – 14.8.2011 Artsbestemmelse av uerfisker
    7 15.08.2011 Gråsteinbit 11.10.2011 880 gram – 15.8.2011 Artsdatabanken
    8 15.08.2011 Hvitting 18.10.2011 590 gram – 26.2.2012 Minstemål i sjøen
    9 16.08.2011 Lange 25.10.2011 800 gram – 22.9.2011 Knyt dine egne takler
    10 30.08.2011 Abbor 01.11.2011 200 gram – 30.8.2011 Miljøgifter i ferskvannsfisk
    11 30.08.2011 Ål 08.11.2011 960 gram – 30.8.2011 Ålens tilbakegang
    12 09.09.2011 Sandkutling 15.11.2011 3,2 gram – 9.9.2011 Kutlinger og artsbestemmelse
    13 09.09.2011 Svartkutling 22.11.2011 26,5 gram – 5.11.2011 Mikromeite
    14 09.09.2011 Sandflyndre 29.11.2011 600 gram – 22.9.2011 Flytebrygger, andre brygger og fiske
    15 09.09.2011 Bergnebb 06.12.2011 50 gram – 25.9.2011 Bruk av leppefisk i oppdrettsindustrien
    16 09.09.2011 Berggylt 13.12.2011 1180 gram – 25.9.2011 1000 fish blog
    17 09.09.2011 Makrell 20.12.2011 450 gram – 23.9.2011 Friluftsfjorden
    18 21.09.2011 Grønngylt 27.12.2011 120 gram – 22.9.2011 Research og rekognosering
    19 21.09.2011 Blåstål/rød-nebb 03.01.2012 260 gram – 23.9.2011 Kjønnsskifte hos leppefisk
    20 21.09.2011 Sypike 10.01.2012 148 gram – 5.2.2011 Sikkerhet på isen
    21 21.09.2011 Havål 17.01.2012 16750 gram – 21.9.2011 Nappdeteksjon under bunnmeite i mørket
    22 22.09.2011 Knurr 24.01.2012 390 gram – 22.9.2011 Fiskelogg
    23 22.09.2011 Glassvar 31.01.2012 560 gram – 22.9.2011 Lett driftfiske fra båt i sjøen
    24 22.09.2011 Dvergulke 07.02.2012 16,5 gram – 22.9.2011 Ett eneste napp kan avgjøre alt
    25 25.09.2011 Gressgylt 14.02.2012 53 gram – 25.9.2011 Rare fangster som ikke er fisk
    26 11.10.2011 Gjedde 21.02.2012 12480 gram – 02.12.2011 Ikke drep store rovfisker i ferskvann
    27 24.10.2011 Skrubbe 28.02.2012 440 gram – 24.10.2011 Feilkroking av fisk
    28 24.10.2011 Harr 06.03.2012 510 gram – 10.11.2011 Bruk av maksmål og minstemål i ferskvann
    29 28.10.2011 Ulke 13.03.2012 157 gram – 28.10.2011 Miljøsaken er så mye mer enn klima
    30 30.10.2011 Øyepål 20.03.2012 137 gram – 30.10.2011 Slimål – naturens renovatører
    31 05.11.2011 Lyr 27.03.2012 64 gram – 5.11.2011 Bonusfangster – et av mange positive overraskelsesmomenter under fiske
    32 05.11.2011 Ålekvabbe 03.04.2012 111 gram – 19.11.2011 Misforstått fredning?
    33 13.11.2011 Lake 10.04.2012 1560 gram – 18.3.2012 Barn og fiske
    34 19.11.2011 X 17.04.2012 14 gram – 19.11.2011
    35 08.01.2012 X 24.04.2012 60 gram – 15.1.2012
    36 08.01.2012 X 01.05.2012 175 gram – 8.1.2012
    37 X X 08.05.2012 X
    38 X X 15.05.2012 X
    39 X X 22.05.2012 X
    40 X X 29.05.2012 X
    41 X X 05.06.2012 X
    42 X X 12.06.2012 X
    43 X X 19.06.2012 X
    44 X X 26.06.2012 X
    45 X X 03.07.2012 X
    46 X X 10.07.2012 X
    47 X X 17.07.2012 X
    48 X X 24.07.2012 X
    49 X X 31.07.2012 X
    50 X X 07.08.2012 X
    51 X X 14.08.2012 X
    52 X X 21.08.2012 X
    28.08.2012 Oppsummering

    Vinneren og løsningen av «Tipp vekta!» er klar

     

    Vekta var;

    5 . 7 4 0 gr


    Det var veldig mange som var i nærheten, og enkelte veldig langt unna 🙂

    Minste registrerte vekt var 1.100 gr og største var 25.000 gr

     

    Vinneren blandt de som hadde rett er;

     

    Torbjørn Dahl

    Vi gratulerer!

     

    Premien er et uhyre bra utvalg fluer for sjøørretfiske levert av Midgardflyfish.com – i meget høy kvalitet.

     

    Dette er sjøørreten som hang på veggen under messa til beskuelse og undring for tusenvis av mennesker.

    Havabbor

    Havabbor er en vakker fisk med en langstrakt kropp, og ligner litt på en gjørs. Den kan bli opp til 100 cm og 9 kg, men blir sjelden over 60 cm.

    Havabboren er en stimfisk som trives i grunt vann, gjerne brakkvann, og går ofte opp i elver. Om vinteren står den dypere i havet.

    Den er en ettertraktet sportsfisk, både fordi den kjemper hardt, og fordi den smaker godt.

     

    Les mer på www.wikipedia.no

    Besøk oss på Villmarksmessen!

     

    Du finner oss ved kastebassenget 🙂

    sjekk www.villmarksmessen.no for mer info.

     

    Mvh

    HOOKED

     

    Løsningen og vinneren av årets påskenøtter!

     

    Lars Magnus Hansen

    som sammen med veldig mange andre hadde rett løsningsord ; F J E S I N G

     

    Han vinner; G. Loomis StreamDance fluestang!


    Vi gratulerer!

     

     

    Årets Påskenøtter leveres i samarbeid med Skitt Fiske