More
    Home Blog Page 327

    Baetis rhodani @ Rena – Renaelva – Hedmark

    Baetis klekker i Renaelva. Kilde: Fishspot

    Hertugen av Altaelva

    Hertugen av Roxburghe og hans familie har fisket i Altaelva i mer enn 150 år, selv om en av verdens beste lakseelver slynger seg forbi slottet deres i Skottland. Med en uvanlig åpenhet til britisk adelsmann å være, forteller Guy David Innes-Ker om sin glede ved fisket, sitt liv som hertug og sin misnøye med norsk fiskeriforvaltning.

     

    Se dokumentaren på NRK NettTV

     

    Altaelva

    Hvordan fiske Blålange? – Art nummer 39 / 52

    Ikke bare lang, men også blå!

     

    28. april dro jeg og Leif, Andreas, Irvin og Marius på tur til Åkrafjordeni Etne kommune i Hordaland. Målet var både nye arter og nye perser. Vi kriget litt med vinden på dag 1, og fortsatte med det samme på dag 2, inntil vi kom oss inn i ei stor vik der det var roligere. Og etter hvert som vi ble kjent med kantene og dypene begynte vi også å få greit med fisk. Midt på dagen, da vi drev ut på dypere vann, kunne jeg dra opp art nummer 38 i «52-52»; hågjel.

     

    Vi var inne på noe i dette området, skulle det vise seg. Samtidig som jeg fikk hågjel, fikk Leif også på en fisk, og da den vel var oppe kunne han juble over ny art for sin del – nummer 87, og likt med meg igjen. Det siste tror jeg heller ikke Leif synes var feil.

     

    Stor var den ikke, men jakter man på arter, er det fullstendig likegyldig når det gjelder det første eksemplaret av en ny art. 400 gram er vel omtrent så liten som man kan få blålange på krok – de kan nemlig bli langt opp mot 20 kilo…

     

    Leif med sin første blålange 29-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

     

    Leif sin mikroblålange på nærmere hold 29-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

     

    Så vi var definitivt inne på noe – jeg var selvfølgelig også sugen på en slik, da å notere seg for denne arten var hovedmålet for turen for min del. Spenningen var derfor stor da jeg kun minutter etterpå kroket en ganske fin fisk som definitivt ikke var hai. Jeg fikk litt skjelven i beina mens jeg sveivet opp fra 250 meters dyp med tanke på at det kunne være art 88 (man har god tid til å skjelve i beina når man sveiver opp 250 meter snøre). Men nei, det var (egentlig ikke uventet) en brosme.

     

    En fin matbrosme, må sies, men jeg var litt skuffet, ja. Så vi driftet videre de neste timene og jeg fikk en hågjel til og noen lusuer. Vinden roet seg faktisk litt utover dagen, så etter hvert lå vi tilbakelente i båten og nøt sola, og hadde et og annet napp inne i mellom. Ikke verst!

     

    Drifting along – Life is good 29-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

     

    Klokka 1645 eller så bet det på en fisk hos meg på 250 meters dyp igjen som heller ikke kjentes ut som hai. Og sannelig; opp i overflaten kom turens hovedmål duppende og tiden var inne for å juble litt igjen. 88-87 i arter mellom meg og Leif – haha.

     

    ART 39 Blålange 29-4-12 (Foto: Leif Andersen).

     

    BILDE: Blålange 700 gram -64 cm 29-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

    Senere fiske av arten:

    Leif fikk ytterligere en liten blålange i løpet av dagen på samme plassen, og på hele turen ble det tatt 13-14 blålanger av oss 5 fiskere. Jeg fikk dog ingen flere, men Leif fikk en på 1750 gram den siste fiskedagen vår, etter at vi begge hadde hatt 4-5 napp – sannsynligvis av samme fisken.

     

    Irvin og Andreas sto for de fleste blålangene, men det var Andreas som sto for turens heftigste blålangefangst. Irvin hadde ankret opp på 480 meters dyp, mens de andre gutta forsøkte å drifte på tross av en del vind. De slet med å holde bunnen, og føk forbi Irvin som lå rolig. Andreas kjente først et lett napp og satte tilslag uten at han var sikker på om noe hang på. Så han fortsatte bare å drifte til han definitivt hadde ordentlig napp, satte tilslaget med suksess, og begynte å sveive opp. Det var tungt, så her var det brukbar fisk på. Og etter en drøy sveivetur kommer ikke en, ikke to, men hele tre(!) blålanger poppende opp i overflaten. Den største veide litt over 4 kilo. Drøøøyt!!!

     

    Andreas med sin utrolige blålange triplett (Foto: Aner ikke, sitat: Andreas).

     

    Om blålange

    Blålange er en skikkelig dypvannsfisk. Den får du ikke på slump under bryggemeite. Den liker seg best fra 200 meters dyp og nedover, og gjerne på 300-500 meters dyp eller mer. Den er utbredt langs hele kysten av Norge opp til Finnmark, men det må være dypt nok, da.

     

    Blålange 2 29-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

     

    Blålange 29-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

     

    Portrett av en blålange 29-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

     

    Blålanga liker seg over mudderbunn der den spiser fisk og krepsdyr. En fiskebit/filet som agn er ypperlig, men den tar i motsetning til brosme gjerne opphengeren fremfor slepet, altså plukker den oftere mat over enn på bunnen. Så fisk gjerne med to opphengere over et slep, så er du sikker på å treffe den hjemme. Den napper solid, så du kan vanskelig misse det, med unntak av om det er så stor avdrift at du har problemer med å holde bunnen på dypt vann. Men Andreas viste jo at dette ikke behøver å være noen stor hindring.

     

    Norgesrekorden på blålange er på hele 16050 gram og ble tatt i Trondheimsfjorden i 1993. I følge NM Sportsfiske er det en specimen (meget stor) blålange når den veier mer enn 8 kilo. Du har fått en riktig fin blålange når den passerer 5 kilo.

     

    Blålange er en flott matfisk, og vi spiste blålange to kvelder av turen vår. Den kan stekes eller røkes – begge deler med ypperlig resultat.

     

    For mer om blålange les her: Fiskipedia

     

    Ukens apropos

    Fjorddeponier

    Det har til tider denne våren vært en opphetet debatt knyttet til at mineralnæringen i forbindelse med planlegging av fremtidig gruvedrift har ønsket å deponere overskuddsmasser i fjordene Repparfjorden (Troms) og Førdefjorden (Engebøfjellet, Førde).

     

    Blålange er en av artene som nevnes å ville kunne lide som en følge av disse planene for Førdefjorden, og det er klart at hvis millioner av tonn med steinmasser skal dumpes på dypt vann i en fjord vil fisket der ødelegges – i alle fall i den perioden dumpingen foregår. Det skal imidlertid også brukes en del kjemikalier i forbindelse med gruvedriften, så effektene strekker seg ut over kun dumping av stein. Gruveselskapene må ikke slippe unna med dette bare fordi det er snakk om miljøer vi ikke ser eller de fleste ikke har noe forhold til!

     

    For mer om dette les denne nyhetssaken på NJFF sine hjemmesider:

    http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=155746007&displaypage=TRUE

     

    Siden sist

    Denne siste uka har mai bydd på det vanlige; sol, regn, mye vind, bittelitt vindstille, kaldt og ganske varmt. Jeg skulle hente nærmere 100 kilo fòr i Oslo på mandagen, så jeg og Leif kombinerte det med en harrtur i Vorma først. Det ble 2 harr på land, deriblant en fin en på 800 gram og 47 cm. Mer om det senere.

     

    På lørdagen åpnet det seg en mulighet for en liten fisketur på kvelden, og jeg dro av gårde på jakt etter stam. Grunnet en del vind valgte jeg en kjent plass i Glomma i Eidsberg, men vel fremme viste det seg å kry av østeuropeere der. Så planen måtte revurderes. Jeg endte på å kjøre til Sarpsborg for å gjøre årets første forsøk etter vederbuk (litt tidlig, men), og der var jeg i gang klokka 2100. Etter to timer uten napp kom jeg frem til at dette ikke var kvelden og dro hjem til en varm dusj.

     

    Per 12. mai har jeg dermed vært på 28 turer i saltvann og 30 turer i ferskvann, pluss en kombinert ferskvanns- og saltvannstur siden 12.8.2011.

     

    Neste uke kommer havets lille rotte, også kjent som «en meningsløs fisk» av noen…(det var ikke pent sagt…).

    # Fangstdato Art Publ. Største fisk + dato Ukens apropos
    1 12.08.2011 Torsk 01.09.2011 5500 gram – 14.8.2011 Gode forberedelser
    2 12.08.2011 Brosme 08.09.2011 3760 gram – 15.8.2011 Miljøgifter i sjøfisk
    3 12.08.2011 Hyse 15.09.2011 2420 gram – 15.8.2011 Barn og fiskemat
    4 13.08.2011 Sei 22.09.2011 1740 gram – 26.2.2012 Sikkerhet på sjøen
    5 13.08.2011 Kveite 27.09.2011 20000 gram – 17.8.2011 Mangler på ferdige kunstagn
    6 14.08.2011 Lusuer 04.10.2011 440 gram – 30.4.2011 Artsbestemmelse av uerfisker
    7 15.08.2011 Gråsteinbit 11.10.2011 880 gram – 15.8.2011 Artsdatabanken
    8 15.08.2011 Hvitting 18.10.2011 590 gram – 26.2.2012 Minstemål i sjøen
    9 16.08.2011 Lange 25.10.2011 800 gram – 22.9.2011 Knyt dine egne takler
    10 30.08.2011 Abbor 01.11.2011 200 gram – 30.8.2011 Miljøgifter i ferskvannsfisk
    11 30.08.2011 Ål 08.11.2011 960 gram – 30.8.2011 Ålens tilbakegang
    12 09.09.2011 Sandkutling 15.11.2011 3,2 gram – 9.9.2011 Kutlinger og artsbestemmelse
    13 09.09.2011 Svartkutling 22.11.2011 26,5 gram – 5.11.2011 Mikromeite
    14 09.09.2011 Sandflyndre 29.11.2011 600 gram – 22.9.2011 Flytebrygger, andre brygger og fiske
    15 09.09.2011 Bergnebb 06.12.2011 50 gram – 25.9.2011 Bruk av leppefisk i oppdrettsindustrien
    16 09.09.2011 Berggylt 13.12.2011 1180 gram – 25.9.2011 1000 fish blog
    17 09.09.2011 Makrell 20.12.2011 450 gram – 23.9.2011 Friluftsfjorden
    18 21.09.2011 Grønngylt 27.12.2011 120 gram – 22.9.2011 Research og rekognosering
    19 21.09.2011 Blåstål/rød-nebb 03.01.2012 260 gram – 23.9.2011 Kjønnsskifte hos leppefisk
    20 21.09.2011 Sypike 10.01.2012 160 gram – 28.4.2012 Sikkerhet på isen
    21 21.09.2011 Havål 17.01.2012 16750 gram – 21.9.2011 Nappdeteksjon under bunnmeite i mørket
    22 22.09.2011 Knurr 24.01.2012 390 gram – 22.9.2011 Fiskelogg
    23 22.09.2011 Glassvar 31.01.2012 560 gram – 22.9.2011 Lett driftfiske fra båt i sjøen
    24 22.09.2011 Dvergulke 07.02.2012 16,5 gram – 22.9.2011 Ett eneste napp kan avgjøre alt
    25 25.09.2011 Gressgylt 14.02.2012 53 gram – 25.9.2011 Rare fangster som ikke er fisk
    26 11.10.2011 Gjedde 21.02.2012 12480 gram – 02.12.2011 Ikke drep store rovfisker i ferskvann
    27 24.10.2011 Skrubbe 28.02.2012 440 gram – 24.10.2011 Feilkroking av fisk
    28 24.10.2011 Harr 06.03.2012 930 gram – 3.5.2012 Bruk av maksmål og minstemål i ferskvann
    29 28.10.2011 Ulke 13.03.2012 157 gram – 28.10.2011 Miljøsaken er så mye mer enn klima
    30 30.10.2011 Øyepål 20.03.2012 137 gram – 30.10.2011 Slimål – naturens renovatører
    31 05.11.2011 Lyr 27.03.2012 64 gram – 5.11.2011 Bonusfangster – et av mange positive overraskelsesmomenter under fiske
    32 05.11.2011 Ålekvabbe 03.04.2012 111 gram – 19.11.2011 Misforstått fredning?
    33 13.11.2011 Lake 10.04.2012 1560 gram – 18.3.2012 Barn og fiske
    34 19.11.2011 Rødspette 17.04.2012 14 gram – 19.11.2011 Kraftutbygging
    35 08.01.2012 Mort 24.04.2012 60 gram – 15.1.2012 For og foring
    36 08.01.2012 Ørret 01.05.2012 175 gram – 8.1.2012 Fjerning av innlandsfiskeavgiften
    37 15.04.2012 Gapeflyndre 08.05.2012 180 gram – 15.4.2012 Helhetlig vannforvaltning
    38 29.04.2012 Hågjel 15.05.2012 220 gram – 29.04.2012 Norske småhaier
    39 29.04.2012 Blålange 22.05.2012 700 gram – 29.04.2012 Fjorddeponier
    40 30.04.2012 X 29.05.2012 50 gram – 30.04.2012
    41 01.05.2012 X 05.06.2012 720 gram – 01.05.2012
    42 02.05.2012 X 12.06.2012 21 gram – 02.05.2012
    43 04.05.2012 X 19.06.2012 480 gram – 04.05.2012
    44 X X 26.06.2012 X
    45 X X 03.07.2012 X
    46 X X 10.07.2012 X
    47 X X 17.07.2012 X
    48 X X 24.07.2012 X
    49 X X 31.07.2012 X
    50 X X 07.08.2012 X
    51 X X 14.08.2012 X
    52 X X 21.08.2012 X
    28.08.2012 Oppsummering

    Ny norgesrekord på sørv?

     

    Ole-Håkon Heier som du kan følge her på HOOKED.no igjennom prosjektet «52 arter på 52 uker» har i år som i fjor etter alle landemerker tatt ny norgesrekord på sørv. 

    Les også: 52 arter på 52 uker

    Les også: Lær mer om sørv

     

    Vekta stoppet liiiike under 1500 gram – på 1460 gram og 43 cm.

    Full rapport kommer senere i «52 arter på 52 uker». Vi gratulerer!

     

    Foto: Håvard Skjelstad

    Laks og lidenskap – Minutt for minutt

     

    Det kommer til å handle en del om laks. Men først og fremst kommer det til å handle om lidenskap, galskap, spenning, folkeliv, matlaging og gode historier. Ut i naturen sender direkte fra Gaula i ett døgn. Vi går på luften med spente og forventningsfulle fiskere like før lakseelva åpner, og følger fisket direkte gjennom hele natta og neste dag. 

    Tor Stræte med en skikkelig Gaulalaks – Foto – Tor Stræte.jpg


    Kanskje det er ideen om å sende direkte fra ei fiskeelv gjennom et helt døgn, uansett vær, som er den største galskapen. Men for noen er laksefisket en så stor og viktig del av livet at det kan kalles både lidenskap og galskap. Vi skal formidle den spesielle stemningen og spenningen som er langs ei lakseelv det første døgnet når sesongen endelig er i gang.  Og med ni kameraer, over og under vann, vil vi trolig få oppleve at noen får laks på direkten for aller første gang på norsk tv!

    Den direkte maraton-sendingen går i fra Borten/Losen-valdet på Ler i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Det er en strekning av Gaula hvor det er fritt kortsalg og hvor hvem som helst kan prøve lykken i elva et døgn mot å betale noen hundrelapper.  Men NRK-reportere over hele landet vil komme med ferske rapporter om hvordan årets laksefiske har startet. 

    I Gaula kommer fiskerne til å stå side om side langs elva, laksekokken vil vise nye måter å tilberede fangsten på, en biolog vil fortelle hvorfor laksen ikke er sulten når den er i elva,  mens  en fluefisker forklarer hva som skal til for at den likevel hogger til. Og Ingrid Bjørnov gir, basert på egen erfaring, ferietips til alle landets lakseenker.  Ja, for hvor i Norge er det trygt å reise sammen med en mann som er vill etter å fiske laks?

    1.juni er det i hvert fall ikke trygt noen steder. For da blir det altså direktesending fra lakseelva på NRK TV hele døgnet!  Nettstedet UT.no følger også tett på, med oppdateringer og laksehistorier fra hele landet.

    Det starter etter Kveldsnytt på NRK 1 torsdag klokka 23:15, fortsetter på NRK2 hele natta og neste dag, før hele fredagskvelden på NRK gjøres om til en direktesendt heleaften med liv og røre og – forhåpentligvis – sprellende laks.

     

    Programledere ved Gaula er Kari Toft, Ingrid Olderbakk og Kjell Fuglehaug.

    Foto:Terje Dale

     

    Sjørøye

     

    Sjørøye (Røye) ligner i hovedtrekk på ørret, men skjellene er fysisk mindre og finnene gjerne noe spissere og mer markerte. Fargen er grønn-brun på ryggen og orange-rød i buken. Kanten av buk- og gattfinnen er hvit. Det øvre kjevebeinet rekker helt bak den bakre del av øyet. Spesielt storvokste eksemplarer, dypvansrøye, har gjerne svakere utfarging. Disse finnes gjerne i større innsjøer, som Mjøsa, Randsfjorden og Tyrifjorden.

    Det finnes minst to varianter av røye i Norge; ferskvannsrøye og sjørøye. Siden disse kan stamme fra samme kull er det imidlertid uklart om man kan kalle dem genetiske varianter. Hva som avgjør om de blir anadrome eller ikke er også uklart, men tilgangen på mat i den første levetiden er trolig en av faktorene. Det er også et åpent spørsmål om såkalt dvergrøye og dypvannsrøye kan kalles egne varianter. Bekkerøye (S. fontinalis) og kanadarøye (S. namaycus) regnes som egne arter. Det er altså fortsatt uklarheter med hensyn til inndelingen av røye.

    Utbredelse

    Røya er en utpreget arktisk fisk som trives best ved lave vanntemperaturer. Derfor finner man de beste forholdene for røya i kalde vassdrag, dype innsjøer og fjellvann. I Sør-Norge er røya mange steder overtallig og småfallen, men det finnes gode røyebestander noen fjellvann og i grensestrøkene fra Femundsmarka og nordover. Men den er registrert i alle norske fylker.

    Mange røyer lever hele livet i ferskvann. Den foretrekker kaldt, oksygenrikt og klart vann.

    Sjørøye er i likhet med sjøørret anadrom. I enkelte innsjøer forekommer i tillegg tydelig adskilte populasjoner av ferskvannsrøya. Disse variantene har vanligvis et utseende og levesett som skiller seg fra normalformen. Hvordan slektskapet og dannelseshistorien er mellom variantene er omdiskutert og omtales gjerne som «røyeproblemet».

    Sportsfiske

    I Randsfjorden er det fanget røye i garn på nær 12 kg. Randsfjordrøya er også unik på andre måter, da den kan være uvanlig mørk i pigmenteringen i munnhulen og ha større tenner enn det som er vanlig for arten. Denne fisken kalles gjerne kolmule eller kolmunnrøye.

    Norgesrekorden for sportsfisket røye (8,285 kg) ble tatt i Skogseidvatnet i Fusa kommune av Ivar Mathisen fra Hamar den 2. mai 2002. Den høye vekten og abnorme kroppsfasongen skyldes at fisken beiter på spillfôr fra det lokale oppdrettsanlegget.

    Flere steder i Nord-Norge er det gjentatte ganger tatt enda større røyer, blant annet en på 9,5 kg i 2005, men disse er ikke registrert i rekordregisteret.

    Les mer på www.wikipedia.no

    Fra HOOKED.no redaksjonen;

    Ettersom røye/sjørøye ofte omtales som to forkjellige fiskeslag, og fiskes veldig ulikt, samt dukker opp som egne slag under fangstrapporter har de her på HOOKED.no to ulike oppføringer.

     

     

    NM Fluekasting – resultater – dag 2

     

    Les også: Resultater dag 1

    Les også: Bildegalleri NM fluekasting 2012

     

    Sjøørret lengde – Åpen klasse

        Kvalifisering   Finale  
    Nr. Navn Nestlengste kast Lengste kast Nestlengste kast Lengste kast
    1 Harald Økern Jensen 41 44,5 41 44
    2 Mathias Lilleheim 39,5 42,5 41 43
    3 Tommy Aarkvisla 42,5 44 42 42,5
    4 Steinar Røstad 38,5 42,5 40 42,5
    5 Knut Ekelund 40,5 42 38 38,5
    6 Tom Andre Wangensteen 37,5 42 35,5 38,5
    7 Vidar Næss 40,5 41    
    8 Jarle Strandberg 38,5 41    
    9 Stein Grønberg 40 40,5    
    10 Per Grønberg 38 40,5    
    11 Jan Vidar Josephsen 40 40    
    12 Tor Gjersøe 38 38    
    13 Rune Brenna 37,5 38    
    14 Kristoffer Olstad 37 38    
    15 Arnfinn Nordsveen 36 38    
    16 Jan Myhre 31 36    
    17 Morten Nicolaysen 32,5 35,5    
    18 Per Knutsen 32,5 33    
    19 Øyvind Strand 31,5 33    
    20 Tina Mengkroken 32 32    
    21 Anita Strand 31 32    
    22 Morten Høgsnes 30 30    
    23 Karoline Olsen 26,5 27    

    Sjøørret lengde – Damer

           
    Nr. Navn Nestlengste kast Lengste kast
    1 Tina Mengkroken 32 32
    2 Anita Strand 31 32
    3 Karoline Olsen 26,5 27


    Les også: Resultater dag 1

    Les også: Bildegalleri NM fluekasting 2012



     

    Laks lengde – Åpen klasse

        Kvalifisering   Finale  
    Nr. Navn Nest lengste kast Lengste kast Nest lengste kast Lengste kast
    1 Eirik H. Larsen 55 57,5 56,5 56,5
    2 Jarle Strandberg 54 54 55 56
    3 Vidar Næss 54 58 54,5 54,5
    4 Rune Brenna 50 52,5 51 53,5
    5 Harald Økern Jensen 50 54,5 51,5 52,5
    6 Tommy Aarkvisla 52 54 50 50,5
    7 Tom Andre Wangensteen 49 52,5    
    8 Mathias Lilleheim 51 52    
    9 Steinar Røstad 50 52    
    10 Stein Grønberg 50,5 51,5    
    11 Per Grønberg 50 50,5    
    12 Øyvind Strand 49 50    
    13 Kristoffer Olstad 48,5 49,5    
    14 Knut Ekelund 48 49    
    15 Jan Vidar Josephsen 46 49    
    16 Morten Høgsnes 41 47,5    
    17 Tor Gjersøe 44,5 45    
    18 Anita Strand 42 45    
    19 Per Knutsen 41,5 44,5    
    20 Tina Mengkroken 42,5 43    
    21 Tore Tiltnes 41 42,5    
    22 Morten Nicolaysen 41,5 42    
    23 Arnfinn Nordsveen 41 42    
    24 Karoline Olsen 34 35,5    

    Laks lengde – Damer

           
    Nr. Navn Nestlengste kast Lengste kast
    1 Anita Strand 42 45
    2 Tina Mengkroken 42,5 43
    3 Karoline Olsen 34 35,5

     

    Les også: Resultater dag 1

    Les også: Bildegalleri NM fluekasting 2012

     


     

    Allround (4-kamp)

     

    Nr. Navn Ørret pres. Ørret lengde Sjøørret lengde Laks lengde Allround
    1 Per Grønberg 59 33,5 40,5 50,5 183,5
    2 Jan Vidar Josephsen 55 34 40 49 178
    2 Stein Grønberg 53 33 40,5 51,5 178
    4 Steinar Røstad 48 32 42,5 52 174,5
    5 Jarle Strandberg 45 33,5 41 54 173,5
    6 Knut Ekelund 51 29 42 49 171
    7 Harald Økern Jensen 40 30 44,5 54,5 169
    8 Vidar Næss 34 33 41 58 166
    9 Kristoffer Olstad 40 30 38 49,5 157,5
    10 Tom Andre Wangensteen 27 35,5 42 52,5 157
    11 Tor Gjersøe 31 37,5 38 45 151,5
    12 Øyvind Strand 37 30 33 50 150
    13 Rune Brenna 25 28 38 52,5 143,5
    14 Tina Mengkroken 32 31 32 43 138
    15 Mathias Lilleheim 36,5 42,5 52 131  
    16 Karoline Olsen 32 27,5 27 35,5 122
    17 Anita Strand 12 29,5 32 45 118,5
    18 Arnfinn Nordsveen 29,5 38 42 109,5  
    19 Per Knutsen 30 33 44,5 107,5  
    19 Morten Høgsnes 30 30 47,5 107,5  
    21 Tommy Aarkvisla 44 54 98    
    22 Jan Myhre 15 31,5 36 82,5  
    23 Morten Nicolaysen 35,5 42 77,5    
    24 Eirik Hernes Larsen 57,5 57,5      
    25 Alexander Smerud 19 31 50    
    26 Thomas Jesting 21 28 49    
    27 Tore Tiltnes 42,5 42,5      
    28 Håvard Stube 33 33      

    NM Fluekasting – resultater – dag 1

     

    Se også: Bildegalleri fra NM fluekasting – dag 1

    Se også : Resultater dag 2

     

    Ørret presisjon – Åpen klasse

          Kvalifisering   Finale  
    Nr. Fornavn Etternavn Tid Poeng Tid Poeng
    1 Knut Ekelund 04:17 51 04:12 60
    2 Stein Grønberg 04:30 53 04:38 60
    3 Per Grønberg 03:30 59 02:56 56
    4 Jan Vidar Josephsen 03:45 55 04:18 52
    5 Jarle Strandberg 04:33 45 04:40 46
    6 Steinar Røstad 04:21 48 04:05 31
    7 Harald Økern Jensen 03:46 40    
    8 Kristoffer Olstad 04:24 40    
    9 Øyvind Strand 03:12 37    
    10 Vidar Næss 03:58 34    
    11 Håvard Stube 03:13 33    
    12 Karoline Olsen 03:55 32    
    13 Tina Mengkroken 04:45 32    
    14 Tor Gjersøe 04:00 31    
    15 Per Knutsen 03:28 30    
    16 Tom Andre Wangensteen 04:51 27    
    17 Rune Brenna 03:48 25    
    18 Thomas Jesting 02:56 21    
    19 Alexander Smerud 03:50 19    
    20 Jan Myhre 04:22 15    
    21 Anita Strand 04:37 12    

     

    Ørret presisjon – Damer

             
             
    Nr. Navn Tid Poeng  
    1 Karoline Olsen 03:55 32
    2 Tina Mengkroken 04:45 32
    3 Anita Strand 04:37 12

     


     

    Se også: Bildegalleri fra NM fluekasting – dag 1

    Se også : Resultater dag 2


    Ørret lengde – Åpen klasse

          Kvalifisering   Finale  
    Nr. Fornavn Etternavn Nest lengste kast Lengste kast Nest lengste kast Lengste kast
    1 Tor Gjersøe 36,5 37,5 38,5 39
    2 Mathias Lilleheim 36 36,5 38 38,5
    3 Jarle Strandberg 32,5 33,5 35,5 36
    4 Per Grønberg 32,5 33,5 34 35
    5 Jan Vidar Josephsen 33,5 34 34 34,5
    6 Tom Andre Wangensteen 35 35,5 32,5 33
    7 Vidar Næss 31,5 33    
    7 Stein Grønberg 31,5 33    
    9 Steinar Røstad 30,5 32    
    10 Jan Myhre 28 31,5    
    11 Alexander Smerud 31 31    
    12 Tina Mengkroken 30 31    
    13 Harald Økern Jensen 30 30    
    14 Kristoffer Olstad 29 30    
    15 Morten Høgsnes 27,5 30    
    16 Øyvind Strand 27 30    
    17 Arnfinn Nordsveen 29,5 29,5    
    18 Anita Strand 28,5 29,5    
    19 Knut Ekelund 27 29    
    20 Rune Brenna 27,5 28    
    20 Thomas Jesting 27,5 28    
    22 Karoline Olsen 27 27,5    

    Ørret lengde – Damer

    Nr. Fornavn Etternavn Nest lengste kast Lengste kast
    1 Tina Mengkroken 30 31
    2 Anita Strand 28,5 29,5
    3 Karoline Olsen 27 27,5

    NM i Fluekasting – Bildegalleri

    Se bildene her