Denne uken invitererte Ole-Håkon Niklas Strengelsrud til å fortelle litt om moderne konkurransefiske i Norge.

28. april – 1. mai var jeg, Leif, Andreas, Irvin og Marius på tur til Åkrafjorden i Etne kommune i Hordaland. Målet var nye arter og nye perser. I løpet av disse dagene kunne jeg notere meg for 4 nye arter i «52-52», og ikke minst to nye arter på min egen all-time artsliste, og var dermed riktig fornøyd da jeg vel hjemme tok kvelden utpå natta mellom 1. og 2. mai.

Vel på jobb dagen etterpå gikk jeg gjennom e-poster, snakket med kolleger og ringte tilbake til de som hadde ringt etter meg siden jeg dro på fisketuren. Deretter sjekket jeg yr.no (som for øvrig ikke hadde noen stor stjerne etter fiaskoværmeldingene på Vestlandsturen). Resten av familien var jo på ferie sammen med svigermor på Rhodos, så jeg kunne disponere de neste 5 dagene slik jeg ville. Det var, når jeg tenkte meg om, en situasjon jeg neppe har hatt på hjemmefronten siden 2003, da min eldste håpefulle kom til verden. Men det var mye regn å se på værutsiktene. Dagen i dag, 2. mai, var den desidert beste. Ikke helt etter planen. Kjelleren var et stort rot med fiskesaker etter nattens sene hjemkomst.

Men jeg kom allikevel kjapt frem til at det her bare var å smi mens jernet var varmt. Så jeg gjorde det jeg måtte på jobben, før jeg dro hjem og pakket meitesakene. Nå skulle det fiskes stam i Ågårdselva i Sarpsborg! (vel og merke nedstrøms E6-brua – oppstrøms E6-brua er laksefiskernes domene).

Vel fremme ved elva var det bare å begynne med å få av seg de lange underbuksene og genseren. Nå hadde yr.no nemlig definitivt meldt rett vær. Gradestokken viste opp mot 20 grader, og jeg satt midt i solsteken. Jeg rigget en stang med swimfeeder (se under ukens apropos på art 35: mort), og en uten. Krokene ble ladet med reke på den ene, og en pølsebit på den andre. Så var det bare å vente – ingen stor plage i sommerværet.

Nå er det bare å vente på napp 2-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Det bruker å være temmelig mye småstam og en og annen større stam på denne plassen, men den første timen skjedde det absolutt ingen ting. Med en gang var det helt greit – for dette var jo årets første meitetur i solskinn. Men snart ble jeg litt rastløs. Hm. Det var jo ikke akkurat det jeg hadde sett for meg. Den neste timen gikk enda saktere forbi, så jeg begynte å kaste ut noen brødbiter i vannet for å se om det kom noen stam nedstrøms som tok disse. Nei, det gjorde det ikke. Ikke bra.

Så begynte jeg å fore litt inne ved land, for å se om det dukket opp noen annen fisk. Jeg rigget også opp en matchstang med maggot som agn, men intet nappet nede ved bunnen. Til slutt fant jeg at jeg like gjerne kunne gå for å lande en liten art jeg uansett skal fiske fremover til agn under gjørsfiske. Og den var ikke lei å be.

ART 42 Laue 2-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Laue. En liten karpefisk som det kan finnes store mengder av der den finnes i Østfold.

Laue 21 gram 2-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Men til og med laua var treg denne dagen. Det ble ikke mer enn 6 stykker som ble med hjem til fryseren som fremtidig agnfisk for gjørs.

Senere fiske av arten:

Under en tur i Stomperudtjern i Degernes 20. mai, der jeg var ut etter å se om det var blitt noen storvokste karpefisker i vannet i løpet av de siste årene, kom det på land ei laue som var bittelitt større enn den over.

Laue 24 gram 20-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Etter at jeg skjønte at det hadde vært fiskedød i vannet under en eller flere av de siste vinterne (ny fisk kan vandre inn neste vår fra et nærliggende vann), innså jeg at oddsen for storfisk var temmelig minimal. Jeg endte derfor med å bunkre opp litt agnfisk til eventuelt senere gjørsfiske i stedet. Og dermed kom laua over på land. Mer om denne turen må du vente helt til art nummer 47 med å lese om.

Etter dette har det ikke blitt flere lauer. Hvis du ikke fisker etter laue, er det ikke så ofte du får den heller. Fisker du etter den, derimot…

Om laue

Laue er en liten og langstrakt karpefisk som lever nært knyttet til overflaten i store stimer. Der plukker den smådyr fra overflaten og spiser plankton. I Norge finnes den kun på Østlandet, der den er en viktig byttefisk for abbor, gjørs, ørret, asp og andre rovfisk som eventuelt finnes i vassdraget. Den skilles fra lagesild og småsik på at den ikke har fettfinne, og fra gullbust på at den har underbitt i motsetningen til gullbustens overbitt.

Laue 2-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Norgesrekorden er tatt i Nitelva i 1984 og veide akkurat 100 gram. NM Sportsfiske har satt grensen for specimenlaue (en ordentlig stor fisk) til 75 gram, og ei laue over 50 gram er å regne som en stor fisk. Det store flertallet av lauer veier fra 5-30 gram.

Ut fra størrelsen sier det seg selv at laue ikke akkurat er den mest ettertraktede sportsfisken i ferskvann. Det er imidlertid to grupper med sportsfiskere som allikevel setter laue meget høyt. Den ene gruppen er de som bruker laue til agn for fiske etter gjørs og abbor. Laue er i særdeleshet et godt agn under fiske etter gjørs. Den andre gruppa er konkurransemeiterne (som presenterer seg lenger ned her). Her kan laua være avgjørende for hvem som vinner konkurransene.

For en som ikke fisker konkurranser (for konkurransemeiterne synes nok mitt foreslåtte takkel er stusslige saker…), kan taklet under fungere utmerket til å fange en laue eller ti. Bruk en lett dupp, en krok størrelse 16-20, og agn med maggot, en bitteliten mark- eller loffbit. Fisk så bare 5-30 cm under vannoverflaten.

Helt greit takkel for å skaffe seg litt agnlaue 2-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Laue responderer meget godt og raskt på foring, så skal du ha en del laue kan det lønne seg å bruke litt for (se ukens apropos (foring) på art 35: mort). Da plopper det raskt i overflaten.

Jada, laua plopper i overflata 01.05.08 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Du kan lese mer om laue her:

Link til fiskipedia

Link: HOOKEDS fiskeleksikon

Ukens apropos

Om konkurransemeite i Norge.

Når jeg først fikk laue, tenkte jeg at ukens tema var nødt til å dreie seg om moderne konkurransemeite. Da var veien kort til å spørre en av profilene i det norske konkurransemiljøet i moderne meite, Niklas Strengelsrud, om å skrive noen ord om dette. Han ville definitivt klare det mye bedre enn meg. Og han takket ja umiddelbart – hyggelig kar det der;)

Jeg slipper til Niklas:

Jeg fikk høre fra Ole Håkon Heier at ukens art var laue, og han spurte om jeg kunne skrive litt om den samt dens betydelse i konkurransemiljøet i moderne meite.

Først noen ord om Norsk Konkurransefiske Forbund (NKFF). NKFF ble stiftet 01.01.2005 på Hamar. NKFF’s formål er som følger, og nedfelt i våre vedtekter:

«Tilby barn, ungdom og voksne (begge kjønn) muligheten for å konkurrere i fiske og knyttes til et aktivt og trygt miljø. Sørge for nødvending opplæring gjennom kurs og aktiv deltakelse. Arrangere konkurranser, utarbeide terminlister, resultatlister, regelverk og foreta landslagsuttak. Arrangere NM i moderne meite årlig og Nordisk mesterskap hvert 4. år.»

Deltakelsen på stevner de siste årene har ligget på 20-25 mann. Vi skulle ønsket det var flere med, men sånn er det da for tiden. Husker tilbake til NM i Rakkestadelva i 1993, tror jeg det var. Jeg var bare guttjøssen selv på den tiden, og helt fersk i moderne meite. Det året var det med 93 stk på NM. Hverken før eller senere har det vel vært i nærheten av det antallet.

Jeg håper folk får øynene opp for denne flotte konkurranseformen. Det er bare å møte opp og bli med. Unge, gamle, damer, herrer, nybegynnere, eksperter, specimenfiskere etc. Om ikke for å fiske, så i alle fall kom og ta en titt. Mulig det ikke er mere som skal til for å bli bitt av basillen. Terminlisten over alle moderne meitekonkurranser kan dere finne på kalenderen til SFK Raufjøringen på følgende nettadresse: www.raufjoringen.no

Så over til laua sin betydning i konkurransemiljøet. I de fleste vann og vassdrag der NKFF arrangerer sine konkurranser så er det laue. De er jo kjente for å røpe sin tilstedeværelse ved å gå høyt i vannet. De har en tendens til å vake konstant. Laua er en relativt liten fisk, ofte på 7-30 gram, og snitter ofte på 12-17 gram. Så man må ha mange slike for å hevde seg på konkurranser. Det er jo ofte også i alle fall mort og brasme i tillegg der vi fisker, og de er jo betydelig større fisker. Morten snitter ofte på 50-100 gram, og brasma snitter ofte på 700-1300 gram. Så sitter en mann og fisker mort på 100 gram, så må i så fall han som fisker laue ta nesten 10 ganger så mange lauer som han som fisker mort. Ennå vanskeligere blir det mot en brasmefisker. Det går fort 100 lauer på ei brasme. Men brasma er da også en betydelig vanskeligere fisk å fange, og de er langt fra så tallrike som laua. Så valget av hva slags fisk du skal satse på, taktikken, det er ofte den som da blir avgjørende på hvor god plassering du får på konkurransen.

NKFF miljøet består av mye forskjellige folk. Noen liker å fiske stor fisk, gjerne på take-a-part, match/slider og feeder, mens andre igjen syns det er mere artig å fiske småfisk, og da typisk laue eller småmort. Og disse bruker da ofte korte toppknyttstenger for å få fisk fort, som igjen gjør at du får mange. Duppstørrelsen ligger ofte på 0,2-0,5 gram, gjerne med stålstamme slik at duppen stiller seg opp raskest mulig. Laua er ikke finspist, så en 16 krok går fint, gjerne langskaftet slik at avkrokingen går fortere.

Skal man kalle seg en god småfiskfisker, så mener jeg personlig at man må klare å få 800 fisker på 4 timer. Som igjen vil si at man får minimum 200 fisk i timen, som tilsvarer 3,33 fisker i minuttet. Snitter fisken på 14 gram da, så kan man veie inn 11,2 kg. Det vil igjen si at en som satser mort, og morten snitter på f.eks 45 gram, må ha 249 fisker for å oppnå samme vekta, og det er ikke sikkert vil bli så lett. Og en som satser på brasmefiske, og brasma f.eks snitter på 900 gram, må da ha 13 brasmer. Heller ikke så enkelt. Jeg vil påstå at jo mindre fisk i størrelse man satser på, jo mere «safe» fisker man.

Her ser du bilde av undertegnede på en treningsøkt i Rakkestadelva i fjor, med 1024 fisker på 4 timer. Alt tatt på 2 meter lang toppknyttstang.

Niklas Strengelsrud, Rakkestadelva 2011 (foto: ukjent).

For å sette det jeg nettopp har sagt i perspektiv, så kan vi ta en titt på Grand Prix stevne nr.1 for 2012. Denne ble arrangert i Nitelva ved Hellerudsletta. 24 fiskere møtte til start, og da delte man disse 24 fiskerne inn på 3 forskjellige seksjoner.

Oppstrøms seksjon er den vi kaller kanalen. Elva er litt smalere her, så strømmen er litt hardere enn ellers på strekka. Normalt ikke en god seksjon for lauefiske. Den liker normalt ikke å stå og jobbe så mye i strømmen. Denne seksjonen ble vunnet på feederfiske etter mort, og han hadde 1 brasme i tillegg.

På midtseksjonen er det ikke så mye strøm. Mere som en bakevje der. Var lite storfisk denne dagen, og heller ikke veldig mye mort. Seksjonen ble vunnet med 5 og 7 meter toppknytt etter ukens art, laua.

Nederste seksjonen ble vunnet på take-a-part fiske, og fangsten besto av 5-6 store fisker (brasme/vederbuk) samt en del mort. Han som satt på nabopeggen til vinneren satset laue, og han ble nr. 2 av 8 på den seksjonen.

Så allerede på det første stevnet for året har laua satt et stort preg på GP-serien for 2012.

Niklas

Siden sist for Ole-Håkon

Den siste uka har i grunn hatt mye vær. Fra 25 grader på søndagen og ned til 15 grader på tirsdagen, og regnbyger, og så tordenvær hele torsdagen, masse regn natta mellom torsdag og fredag, og til slutt kuldesjokk (etter forrige ukes rekordvarme) med kun 5 grader sent på fredagskvelden. Som en følge av dette har fisket etter karpefisk vært på stabil nedtur hele uka – det føles i alle fall sånn ut.

Søndag 27. mai dro jeg på jakt etter storsørven i Skinnerflo. Det ble en uforglemmelig tur med et fantastisk resultat, som også endte som nyhet på forsiden til hooked.no. Det kan du lese mer om under art 44 når den kommer på nett om et par uker. Det ble også en forbedring på bestenoteringen på art 46, som kommer online om 4 uker.

På tirsdagen 29. mai dro jeg på jakt etter stam. Det endte med forbedring på art nummer 43, og hva det er får du se i neste uke. Leser du taglinen før tabellen under tror jeg imidlertid mange kan gjette seg til hvilken art dette er. Mer stamjakt ble det fredag 1. juni, men med mer labert fiske.

Nå er jeg midt i beste meitefiskersesong, og det nyter jeg til fulle. Mai og juni er mine favorittfiskemåneder sammen med september!

Per 2. juni har jeg dermed vært på 28 turer i saltvann og 40 turer i ferskvann, pluss en kombinert ferskvanns- og saltvannstur siden 12.8.2011.

Neste art ut er en råtass på å nappe brutalt…