En av de tingene som gjør fiske med naturlig agn i sjøen så fascinerende, er at du aldri vet med 100 prosent sikkerhet hva du kan komme til å få. I et innlandsvann begrenser mulighetene seg til de artene som lever i vannet, og det er stort sett det. I sjøen er situasjonen en nokså annen. Her kommer og går fisken som den vil, og mange arter kan flytte seg over enorme områder. Dette er også grunnen til at det hvert eneste år, når agurktiden er på sitt verste, dukker opp historier om snodige fangster fra hele kongeriket.

Det dreier seg gjerne om sørlige gjester som St. Petersfisk, sølvkveite, havbrasme og lignende. Disse tas tilsynelatende alltid av noen som bare lå og duppet i jollen med en 40-gramssluk 30 meter over bunn. Sånn sett burde vi kanskje lært noe, vi som gjør alt for å optimalisere mulighetene for å fange akkurat den fisken vi har lyst på. Men det gjør vi selvsagt ikke. Never the less: Det snodige finnes der ute, både det virkelig snodige og det som en bare må gjøre noe litt annet for å lure. Og det er her temaet omtalt i overskriften kommer inn i bildet.

Jeg har alltid vært fascinert av artsmangfold, og med et par hederlige unntak synes jeg det meste som blir halt opp fra sjøen er spennende på et eller annet vis. Det er klart en går lei av svarthå, hågjel og sypiker på et eller annet tidspunkt, men isolert sett kan også disse være morsomme. Det store mangfoldet i havet er hovedgrunnen til at det er her jeg bruker mest tid med fiskestengene. Dette mangfoldet gjør seg nok mest gjeldende på grunnere vann, men også nede i dypet finnes det mye forskjellig. Problemet med det generelle fisket på dypere vann er at vi har lett for å tenke at alt som lever der nede sollyset aldri slipper til er svært og skummelt. Det er det ikke. Med en liten artskrok innimellom opphengerne kan du komme i kontakt med flere morsomme småarter som foretrekker dypere vann.

Jeg gjorde artskroken til et fast innslag i tacklene mine for et par år siden, da jeg jaktet på vassild. Denne storøyde og sølvglinsende fisken er ikke veldig stor i kjeften, men glad i naturlig agn. Jeg fikk den ikke på den første turen, men ny art ble det likevel. I form av kolmule. Vassilden satt på neste tur, og artskroken hadde vist sitt tydelige potensiale: Det å ha et lite agn nede sammen med de store kan være gull for en artsjeger! Du må selvsagt belage deg på å dra opp en del hågjel, lusuer og svarthå på den nevnte kroken, men det tåler en sportsfisker på jakt etter nye bekjentskaper.

Siden artskroken viste seg å fungere så bra som den gjorde, har jeg begynt å inkludere en i de lettere tacklene mine også. Under flyndrefiske henger det gjerne en krok i størrelse 12 over slepet. Foreløpig har dette bare ført til leppefisk, svartkutlinger og sandflyndrer, men plutselig en dag sitter kanskje en smørflyndre, en tungevar eller noe annet det ikke går tretten av på dusinet. Og da er vi inne på det som er så fascinerende med havet, igjen. Det at en aldri vet hva som kan dukke opp, eller når det smeller.

I fjor gjorde jeg et målrettet forsøk etter smørflyndre fra land. Med surfutstyr sendte jeg små lomrekroker med makrellagn midtfjords, og lot agnet finne bunnen på 120 meters dyp. Det ble med bifangst i form av lyr og hågjel, men den ene lyren spyttet ut en lysprikkfisk vel oppe på land. Dermed måtte en virkelig liten artskrok monteres på tackelet, og denne ble med til bunnen på neste kast. Det ble verken lysprikkfisk eller smørflyndre, og det kan godt hende det aldri blir det, heller. Men om en ikke prøver er det i hvert fall ikke noe håp.

Artskroken er også fast innslag på grunnere vann. De to siste helgene har vi fisket i Sognefjorden, og artskroken var med både på 500 meter og 30 meter. Den fisket også godt i alle vannlag. På 500 meter fanget den småbrosme, på 300 meter lokket den to vassild til hugg, på 170 meter var det en kolmule som lot seg friste, på 70 meter ble det en lusuer og en blekksprut, på 50 meter var det en knurr som slo til og helt oppe på 30 meter glefset en brosme på 5,4 kilo i seg den lille fiskebiten. Artskroken, en 1/0 SSW fra Owner, holdt stand hele veien.

Den tyngste fangsten fra Sognefjorden i helgen som var understreker også et annet viktig poeng med artskroker. Der er nemlig ikke alltid de store fiskene foretrekker et svært agn. Det finnes mange eksempler på småspist storfisk. Selv har jeg fått lange på oppunder ti kilo på 1/0-krok og en liten sildebit, beregnet på havmus. Jeg har også fått torsk på 14+ på 1/0-krok og halv reke, beregnet på gapeflyndre. Ikke kjempefisker dette heller, men alvorlig mye større enn det en ser for seg har interesse av et agn på en centimeter eller tre.

Å inkludere en artskrok i tackelet ditt er en smal sak. Alt du trenger å gjøre er å lage en ekstra opphengerløkke, type liten. I denne knyter du en kort fortom som er tynn nok til at du kan feste artskroken i den. Om krokøyet er stort nok til å kunne tres direkte på opphengerløkken kan du selvsagt gjøre dette, men det vil sjelden være tilfellet i all den tid poenget med en artskrok er at den skal være liten. Å kjøre en liten krok innimellom de vanlige krokene dine anbefales på det sterkeste for alle som liker artsmangfold. Og hvem gjør vel ikke det, laksefiskere?