Ingen måtehold i fjordene
Mens laksefisket i elvene ble redusert med 25 % fra i fjor til i år, økte laksefangstene i sjø med 11 %. At 900 sjølaksefiskere tillates å ta mer laks enn 100.000 elvefiskere er en praksis som ikke kan fortsette.
Statistisk sentralbyrås tall over fangst av laks i sjølaksefisket sommeren 2018 ble sluppet i dag. Norske Lakseelver har tidligere offentligjort en rapport som beregnet antall laks avlivet i elvene i 2018 til om lag 77.000, en nedgang på ca. 25 % fra i fjor. Dette er den dårligste sportsfiskesesongen de siste ti årene, og det varme sommerværet med lite vann, får mye av skylden.
-Det at været gir utslag i elvefisket er naturlig. Det har vi også systemer for å håndtere. I år ble eksempelvis fisket i mange elver stoppet på grunn av usikkerhet om lite fisk i elvene skyldtes lite vann eller svake bestander. At da sjølaksefisket får fortsette i fjordene på fisk som ikke kan gå opp i elvene, er en håpløs forvaltningspraksis. Spesielt når man ikke vet hvilke laksestammer man beskatter i sjøen, forteller Torfinn Evensen, generalsekretær i Norske Lakseelver.
Mens det er mange fangstbegrensende tiltak i elvene innenfor tillatt fisketid, kan kilenot- og krokgarnsfiskere fiske ubegrensede mengder innenfor sin forhåndsbestemte fisketid. Dette førte i år til en dobling av sjøfangstene i Rogaland og Vest-Agder. Dette viser hvor uforutsigbar beskatningen av laksen er i sjø. Denne store variasjonen i fangster viser at denne fangstmetoden ikke er bærekraftig, og ikke lenger er tilpasset en moderne forvaltning av en sårbar art. Vi ber derfor Klima- og miljøminister Ola Elvestuen om å gripe inn for å gjøre innstramminger i sjølaksefiske før neste års sesong. 2019 er det Internasjonale villaksåret, og villaksen trenger et ekstra vern. Spesielt i sjøen. I tillegg til de lovlige garnfangstene er det et urovekkende høyt ulovlig garnfiske i enkelte fylker. Det hjelper heller ikke at forskerne har estimert at lakselus fra oppdrettsindustriene gjør at 50 000 færre laks kommer tilbake til elvene for å gyte.
Beskatter uten kunnskap
I et typisk norsk kyst- og fjordområde finner man om sommeren laks som er på vei tilbake til mange forskjellige elver. Hver elv har sin egen bestand. Fordi noen bestander kan være truet, mens andre tåler beskatning, er det viktig å vite eksakt hvilken laksebestand man fisker på. Det vet man ikke før laksen har kommet opp i elvene. En laks som er tatt i kilenot i sjøen kan like gjerne komme fra en truet bestand som fra en bestand som tåler beskatning.
– Villaksen er blitt et knapphetsgode, og kommer flere til glede og nytte om den fiskes i elva. Videre gir elvefiske og fisketurisme etter laks og sjøørret verdiskaping og ringvirkninger i hele lokalsamfunnet, der verdien av sjølaksefisket hovedsakelig er begrenset til kjøttvekta. At omlag 900 – hovedsakelig hobbyfiskere – kan høste mer i sjøen enn 100 000 sportsfiskere høster i elvene, er dårlig samfunnsøkonomi, sier Evensen.
Elveeierlagene har ansvaret for at det er nok gytefisk igjen i elva etter endt sportsfiskesesong. Sportsfiskere og grunneiere må derfor fortløpende vurdere hvor mye fisk som kan tas. I mange elver er det derfor strenge kvoter på hvor mange laks den enkelte sportsfisker kan ta i løpet av en sesong.
– Det er sportsfiskere og grunneiere som bidrar til at elvene produserer nok fisk gjennom kultiveringstiltak og begrenset fiske. Sjølaksefiskerne på sin side bare høster, avslutter Evensen.
Med vennlig hilsen
Torfinn Evensen
Generalsekretær
Norske Lakseelver
