Deeper Pro+ er et genialt verktøy for deg som fisker på isen. I denne videoen kan du se hvordan du bruker det portable ekkoloddet under isfiske, signert Pikewallis-crewet.
Drømmefisken
Den satt langt inne, men da storlysingen omsider hugg hos min bror Torbjørn, var det til gjengjeld en fisk som ikke kommer til å gå i glemmeboken med det første.
Etter å ha startet året med å fiske primært etter mindre arter, var det lysingen som skulle til pers på den andre turen i 2017. Jan ble med også denne gangen, i tillegg til Torbjørn, som faktisk ikke har fisket på flere måneder.
Dersom du har fulgt denne spalten en stund, har du sikkert fått med deg at vi fisker en del etter lysing, og at Torbjørn har vært på jakt etter en fisk over den magiske tikilosgrensen ganske lenge nå. Det har blitt mange fine fisker i prosessen, men persen hans stod fremdeles på 9,52 kilo da vi gikk inn i 2017. Det gjør den ikke etter hans første fisketur i 2017.
Vi hadde agn i sjøen på den første plassen vi testet en times tid før lunsj, og det tok ikke lang tid før Torbjørn hadde landet årets første lysing, en fin fisk på gode tre kilo. Ikke lenge etter fulgte jeg opp med lysing nummer to, også denne i trekilosklassen. Jan fikk dagens tredje fisk, en liten lange som utvilsomt hadde hatt godt av noen middager til. Ting tok ikke helt av, men alle tre om bord hadde i alle fall fått fisk i løpet av den første timen.
Fisket de neste timene var sånn noenlunde. Vi fikk fisk på hvert drift, men driftene var lange, og det nappet på ingen måte kontinuerlig. Jan og jeg fikk hver vår lysing på samme size som de to første. I tillegg landet Jan en brosme på rundt tre kilo, mens jeg fikk en litt mindre lange. Torbjørn fikk ikke en dritt.
Etter fem-seks drift bestemte vi oss for å teste ut nye jaktmarker. Det stod mellom et forsøk etter større lange på dypere vann, eller å gi lysingen et nytt forsøk i et annet område. I og med at lysingen tydeligvis spiste denne dagen, og hadde fin kondisjon, bestemte vi oss for det siste.
På den nye plassen var det så og si null drift, og fisket begynte derfor tregt. Jeg landet en brosme på rundt tre kilo, samt en lange på gode fire, men lysingen så vi ikke snurten til den første timen. Så hugg det omsider bra hos Jan, og etter en grei kamp kunne en fin lysing på over meteren løftes om bord.
Målebåndet viste 102 centimeter, men fisken var dessverre litt slank. Dermed stoppet vekten på 7,44 kilo. Dette er absolutt en bra fisk, men med riktig kondisjon kunne den nok fort vært halvannen kilo tyngre.
Mens Jan holdt på med avkrokingen av sin fisk, hugg det hos meg. Også denne gangen var det en bra lysing som hadde tatt agnet, men den var ikke like stor som Jan sin. Vekten stabiliserte seg på 6,1 kilo.
Det var nå i ferd med å bli mørkt, men fisket hadde tatt seg opp, så vi fortsatte en stund til. Det skulle bli et godt valg. På det neste driftet kroket jeg nemlig nok en fin lysing, denne gangen en fisk på 5,7 kilo, og turen var utvilsomt vellykket. Det var likevel turens siste fisk som skulle spikre seg inn i minnene våre for all overskuelig fremtid.
Som den observante leser kanskje har fått med seg hadde ikke dette vært Torbjørn sin dag. Med unntak av turens første fisk hadde han ikke fått noe som helst hele dagen, og slikt er jo ikke spesielt morsomt. Han hadde neppe troen på at det skulle bli fisk da vi måtte sveive opp fordi vi hadde drevet for grunt heller, men det var altså da det smalt.
På rundt 70 meters dyp, 30-40 meter over bunn, hugg det nemlig brutalt på den hele makrellen Torbjørn fisket med. Stangen slo i båtripen, og fisken tok sikkert 15 meter snøre i det første utraset. Selv var jeg sikker på at det måtte være en kveite, men det viste seg at det også denne gangen var targetarten. Og den var svær.
Kampen med lysingen ble hard, men til slutt måtte storfisken kapitulere. Jeg fikk kveitekroken i underkjeven på den, og allerede før fisken var om bord var det bare å gratulere Torbjørn med den etterlengtede ti-plusseren.
Vel oppe i båten ble fisken målt til hele 121 centimeter. Med svært hode, bred rygg og fin kondisjon, måtte dette nødvendigvis bety at vi hadde med en tung fisk å gjøre. Det hadde vi, også. Vekten stabiliserte seg på fantastiske 12,1 kilo, og jubelen ble sluppet løs.
Det ble naturlig nok et drift til før vi gav oss, men det var bare Jan og jeg som fisket. Torbjørn Var done and done og vel så det. Selve drømmefisken lå i stampen. Hans livs fisk. Den ble også turens siste, og det var egentlig helt i orden. Så veldig mye bedre enn dette kunne det nemlig ikke blitt.
Elvenes dronning – bli med til Lærdal
Simen M. Stende og karene i Salmonstalkers Productions står bak denne godbiten fra fantastiske Lærdalselva. Lengter du etter sommer og blank elvelaks er denne filmen et must.
Trollmannen er tilbake
I The Sorcerer: Volume 1 ble vi med Håvard Sturbø og Jazz & Fly Fishing på jakt etter svære, overflatebeitende røyer. Dette er også oppskriften i The Sorcerer: Volume 2. Enjoy!
Kjell Karlsen til minne
En stemme har stilnet, en skrivende hånd har lagt ned pennen. Kjell Karlsen døde 21. desember 2016.
Kjell, ord blir så uvirkelige, særlig siden jeg skriver dette i forbindelse med at du er død. Planene dine var mange, mye hadde ordnet seg for deg nå, ditt nye liv skulle til å begynne.
Kjell hadde en frodig personlighet, og humoren var hans våpen. Latteren, fantasien og det gode humøret gjorde han til den personligheten han var. I alt Kjell gjorde var det ingen tilfeldigheter. Således ble han en av Norges beste mekanikere, en finmekaniker som motorsporten fikk stor glede av.
Kjell var en av dem som alle kunne spørre om råd, og kunne han svare så ble rådene vise og grundige, enten det gjaldt hans yrke eller i temaer om fluefiske. Kjells kunnskap var stor, og han undret seg over hver minste detalj. Han leste, og han undret seg videre.
2016 skulle bli et annerledes år for Kjell. Hans mor døde i sommer, hvilket helt klart tok på. Kjells muskelsydom har også vært en belastning, og gjort det vanskelig å delta i et vanlig liv.
Det vil bli stille på Kjells Facebook-profil nå. Takk Kjell for at du gav oss mange gapskratt og mange fantastisk fine fiskefluer. Du vil leve videre. Takk for alt du store høvding!
Fred over Kjell Karlsens minne.
– Staffan Lindstrøm
Fiskeåret 2017 er i gang
Årets første fisketur ble unnagjort denne uken, og morsomt og artsrikt fiske er stikkordene. Når i tillegg både specimenfisk og perser havnet i stampen, er livet fint å leve.
Det herrens år 2016 var trist på mange måter, spesielt hva internasjonal politikk og kjendiser med skrantende helse angikk. Fiskemessig var det derimot en stor opptur, i alle fall for min del. Mye stor fisk av mange forskjellige arter ble landet, og for en tulling som setter pris på naturens mangfold og dens mange rare skapninger, kan det egentlig ikke bli særlig mye bedre enn det. Fiskeåret 2016 har jeg oppsummert her, så det er bare å ta en kikk dersom du er nysgjerrig.
For en allroundfisker med minst en skrue løs er det som kjent ingenting som heter sesong. Derfor ble det nye året bare fire dager gammelt før det var påan igjen.
Planen var å fiske inn det nye året på nokså dypt vann, og litt utpå formiddagen hadde Jan og jeg agn nede på 160 meters dyp. Her var det kolmule og vassild vi gikk etter, og det tok ikke mange sekundene før jeg hadde fleks i stangen for første gang i 2017. Opp fra dypet kom en fin vassild som ble veid inn til 980 gram. Absolutt en bra start på året.
Ikke lenge etter var det hos Jan det nappet, og opp kom en kolmule på rundt halvkiloen. Fiskene fikk snart selskap av ytterligere to muler, en på hver av oss, men ingen av dem var større enn seks hekto. Dette skulle endre seg litt senere på dagen, men ikke før vi hadde driftet litt rundt ute på flaten, og Jan hadde dradd opp en brosme i tre-fire-kilosklassen.
Da vi prøvde oss oppe i bakken igjen, fikk vi et bra dobbelthugg på 154 meters dyp. Først landet jeg en kolmule på hele 52 centimeter. Dessverre var den litt slank, så vekten stoppet på «bare» 820 gram. Dette er likevel over specimenkravet, og en mer enn godkjent fisk.
Fisken Jan løftet om bord et lite minutt senere var enda bedre. Riktignok var den en centimeter kortere, men kondisjonen var i en helt annen klasse. Både fjærvekten og den digitale stoppet på 900 gram, og det er virkelig en solid kolmule, som i tillegg bare er 32 små gram bak norgesrekorden.
Vi fortsatte fisket på denne plassen en stund til, men bestemte oss snart for å teste en grunnere flate et godt stykke unna. Kjøreturen var ikke forgjeves, for på i overkant av 60 meters dyp var det massevis av liv. I rask rekkefølge landet jeg både strømsild, øyepål og en taggmakrell-doublet, med en toppfisk på pene 720 gram. Øyepålen var mest moro, da dette er det første eksemplaret av arten jeg har fått på hjemmebane noen gang. Ny pers var den også, til tross for sine beskjedne 47 gram.
Fisket på denne plassen var for øvrig veldig bra. Jan dro fire-fem fine seier i to-tre-kilosklassen, mens jeg stort sett holdt meg til småfisk. Det ble noen brukbare strømsild, en god del sypiker, et knippe makrell og noen knurr. Vi fikk også hver vår lyr i tokilosklassen. Bra med matfisk altså, i tillegg til småfisken som skal brukes til agn for større fisk ved en senere anledning.
På slike steder, utstyrt med #14-hekler, er det helt uunngåelig at en del større fisk forsvinner. Predatorene i dypet bruker nemlig ikke mange sekundene på å plukke ut småfisken som sitter fast på en krok, og dermed viker fra sin normale oppførsel. Det ble derfor en del mistet fisk også, trolig sei og lyr, som glefset i seg sypiker som fløtekarameller.
Vi endte dagen på til sammen elleve arter, åtte på Jan og ni på meg, noe som slett ikke er verst på årets første fisketur. Spesielt ikke med tanke på at vi er i januar, og det bare er en plussgrad i overflaten. Det er godt å være i gang igjen, og allerede til helgen er planen å satse etter langt større fisk enn på debutturen i 2017. Vi krysser fingrene for et godt nytt fiskeår.
Et år fullt av store ørreter
Ungdommene i Team Gråstein kan se tilbake på et 2016 bestående av en lang rekke store naturopplevelser med fiskestang i hånd, på jakt etter diger ørret. I denne videoen oppsummerer de fiskeåret. Enjoy!
Her er Guideline-katalogen 2017
På jakt etter nytt flueutstyr foran 2017-sesongen? Årets Guideline-nyheter er nå ute i deres rykende ferske produktkatalog. Ta en kikk i toppen av saken.
Enorme ørreter fra isen
Bli med Josh fra BlacktipH Channel og Eric Haataja på isfiske i Milwaukee, der ørreten vokser seg enorm, og lar seg fiske midt på vinteren.
En katastrofe som venter på å skje?
Det går tilsynelatende mot oppdrettsanlegg i Oslofjorden, ved Bastøy utenfor Horten. Om det er det delte meninger.
Av Erik Grimsøen, Team Colibri
Mads Bækkelund er mannen som mener han skal revolusjonere næringen. Man leser i Tønsbergs Blad (04.12.16) at hans plan er å slakte 600.000 til 1.000.000 laks per år, som han skal videreforedle lokalt. Fisken skal delvis fores opp med den svartelistede stillehavsøstersen som sprer seg i Oslofjorden.
Laksen skal leveres ut med en «Food Truck» til skoler så elevene kan spise den «sunne» laksen. I Moss Avis (30.12.16) kan man lese at Kystverket har godkjent planene, og at det nå står på Fiskeridirektoratet, noe Moss Avis igjen får fra Gjengangeren.
At man ønsker å beskatte østersen er vel og bra, men la oss ta en liten kikk på dette prosjektet og mannen bak. Er alt i orden her?
Litt om godeste Mads og hans bedrifter:
Han er 50 år og står som utvandret i Brønnøysund. Bare der bør det ringe noen bjeller, vi snakker om en person uten fast bopel i Norge. Bak seg har han flere konkurser og tvangsoppløsninger, så om ikke alarmklokkene ringer nok kan kanskje denne listen få de i gang:
- Fjord og Hotelskip AS, tvangsoppløst
- Muster AS, konkurs
- Lusterrutene AS, Konkurs
- Lavprisfergene AS, konkurs
- Fjordrutene AS, tvangsoppløst
- Hotel, Hybel og Studentskip AS, tvangsoppløst
- Norwegian Fjord Steamers, nedlagt
- Oslofjordrutene Ltd, nedlagt
- Travel Hotel AS, nedlagt
Informasjonen er offentlig og tilgjengelig via Brønnøysundregisteret. Det offentlige selskapsregisteret på nett går ikke lengre tilbake enn til 2000, så hva som ligger i mannens kjølvann før dette er uvisst. Men historikken fra 2003 og til i dag er ikke oppløftende. Via hans egne nettsider kan man lese den ene solskinnshistorien etter den andre, om verdens minste cruisebåt og bussruter i Afrika for å nevne noe. Mads omtaler seg selv som en med: «…grundig erfaring fra forretningslivet…. ballast av praktisk og teoretisk økonomisk kunnskap».
At mannen har ballast og erfaring må jeg si meg enig i, listen med konkurser og tvangsoppløsninger viser tydelig at han har lang erfaring med ting som går dårlig. Nettsiden hans viser solskinn og godt vær, historikken i offentlige register viser noe helt annet. Kommer det til å gå bra denne gangen?
Undertegnede skulle nå fortsette med en kikk på selskapet som oppgis å skulle gjennomføre dette, Fjord Visjon Lax, men dette selskapet eksisterer ikke i Brønnøysund. Det er umulig å verifisere om Mads har med seg flere (og forhåpentligvis mer kompetente) på laget eller hva egenkapitalen er. De eneste stedene Fjord Visjon Lax finnes er i diverse artikler hvor Mads sine planer omtales. Derimot finnes selskapet Norwegian Fjord Visjon Ltd hvor nettopp Mads er eier og hvor virksomheten har vært drift av båten Fjord Visjon (kjent fra DENNE NRK-serien). Regnskapstall for selskapet er ikke offentlige da dette er et NUF, men båten har vært forsøkt solgt.
I saken i Moss Avis av 30.12.16 siteres Mads. Nå vil det ikke være første gang noen feilsiteres, noe man må ha i bakhodet her. Dessverre er artikkelen lagt bak en betalingsmur, men undertegnede har lest den og her gjengis noen av sitatene:
«Avfallet vil bli hentet ut av merdene…»
«Forholdene i vannet rundt Horten gjør at lusen ikke vil feste seg på fisken…»
«..strømmene i Oslofjorden er dobbelt så sterke som i nord. Noe som gjør at eventuelt avfall ikke blir liggende på bunnen.»
At avfall skal hentes ut av merdene er bra, men dette forutsetter lukkede merder. Da stusser jeg på de to neste uttalelsene, for i en lukket merd er ikke lus et problem (uavhengig av «vannforhold») og det blir ikke avfall under merdene. Påstanden om at strømmen i Oslofjorden er dobbelt så sterk som noe annet sted er så tåpelig at det må dreie seg om en feilsitering, så den skal vi la ligge.
Men det fremstår som underlig at man i en prosess som har nådd punktet for avlevert søknad ikke har bestemt seg for hva slags merder som skal brukes? På den ene siden snakkes det om forhold forbundet med lukkede merder, og på den andre siden snakkes det om forhold forbundet med åpne merder.
Samtidig finnes det ingen offentlig informasjon om hvordan stillehavsøstersen skal sankes inn, eller hvordan den skal gjøres om til egnet fiskefor. Østersen vokser tett på fjell og stein, så undertegnede er undrende til hvordan denne skal sankes inn i industriell skala uten skade på øvrig bunn, tang og tare.
Det som derimot kommer frem er at Mads mener «Biologien tar hevn om du gjør noe galt…». Da er det litt pussig at han også siteres på at fosforutslipp i sjøen ikke er noe problem fordi «sånn sett skulle det ikke vært noe fisk i sjøen da.» At Mads ikke forstår at fosfor produsert av naturlige fiskebestander balanseres av naturen, mens fosfor fra 1.000.000 fisk på et område på 200X800 meter får konsekvenser, kan tyde på at hans kunnskaper om biologi bør suppleres.
Lokal verdiskapning
Mads er tydeligvis opptatt av lokal verdiskapning, og det er beundringsverdig. Videreforedling later det til at Mads skal gjøre lokalt, OG verdiene skal bli igjen i lokalmiljøet. «…profitten blir liggende igjen i lokalområdet» siteres Mads på. Hvordan profitten skal bli igjen lokalt sier han ingenting om. Profitt, eller utbytte eller fortjeneste om du vil, er normalt noe som går til selskapets eiere.
Siden selskapet (Fjord Visjon Lax) ikke eksisterer, og det derfor ikke er mulig å si noe om hverken eiere eller struktur for fordeling av utbytte, er det ikke mulig å verifisere denne opplysningen. Det kan selvfølgelig tenkes at Mads ønsker å drifte dette via en stiftelse hvor overskuddet nettopp distribueres lokalt. Det kjedelige med stiftelser eller andre organisasjonsformer som hindrer at eierne får utbytte, er at de nødvendigvis ikke er særlig attraktive investeringsobjekter.
Skyter du inn penger i et prosjekt, ønsker du nødvendigvis å få tilbake investeringen din, pluss en fornuftig avkastning. Hvordan Mads skal finansiere noe som ikke gir tilbake penger til investorene, sier han ingenting om.
Hva jeg frykter
Hvorfor er jeg så skeptisk her? Bør ikke en gründer med gode ideer få prøve seg, og er det ikke bare rettferdig at også Oslofjorden får sitt oppdrettsanlegg?
For å begynne med det siste, så må jeg si meg enig med at når man først skal ha oppdrettsanlegg, og dersom Oslofjorden som lokasjon skulle være egnet, så er det naturlig at også Oslofjorden bidrar med arealer for dette. Selv om det går ut over et anseelig antall mennesker, inkludert undertegnede.
Gründere er viktige, gode ideer og alternativ tenkning er viktig. Men det er også viktig å holde hodet kaldt, analysere eventuelle konsekvenser og vurdere risiko. Med den svært begrensede kunnskapen vi har om Mads og hans ideer per i dag, fremstår risikoen her som abnorm.
Konsekvensene av et oppdrettsanlegg basert på åpne merder med 1.000.000 laks i 5-kilosklassen rett i innløpet til Norges beste sjøørretfiske er lite hyggelige. Lakselus eksploderer med vanntemperatur, og med et anlegg smekk fult av lus der deler av vannstrømmen inn til Oslofjorden går, kan dette påvirke sjøørretstammene i hele Oslofjorden. Her legges det ned tusenvis av dugnadstimer og betydelige beløp hvert år i utsettinger og kultivering, en innsats som fort kan bli pulverisert.
Oslofjorden har slitt med vekslende vannkvalitet, men det siste 20-30 årene har det vært en betydelig og godt merkbar forbedring. Da fremstår det som korttenkt å legge et flytende produksjonsanlegg for kloakk der. Jeg etterlyser mer informasjon om teknologien man ønsker å benytte,
Selv om anlegget viser seg å være basert på lukket teknologi, vil det være en fare for forurensning. Området rundt øya fryser til med ujevne mellomrom, og de delene av anlegget som skal ligge ute om vinteren må tåle tilfrysningen og ikke minst isgangen. Is i saltvann er i bevegelse, og kreftene kan bli svært store. Jeg etterlyser mer informasjon om hvordan man skal sikre anlegget, samt hvilke planer man har for opprydning dersom isen skulle ødelegge anlegget.
Med Mads noe brokete historikk innen business, må risiko for fallitt tas med. Hvilke garantier gis for opprydning etter en eventuell konkurs? Jeg etterlyser igjen mer informasjon.
Oppsummert:
Mads er sikkert en hyggelig fyr og har opplagt mange gode ideer. Men avisartiklene etterlater et inntrykk av at han ikke vet hva han skal drive med eller hvordan det skal gjennomføres. Hans historikk innen næringslivet tyder på at det er slik han pleier å gjøre det, kjøre på uten videre forståelse for bedriftsøkonomiske realiteter.
Legg til at Oslofjorden er Norges største put and take-vann for ørret, og den viktigste arenaen for båtliv generelt og sportsfiske spesielt i Norge, og hele prosjektet fremstår som lite gjennomtenkt.
I den grad noen skulle lure: Denne artikkelen står fult og helt for min egen regning som privatperson. Den gjenspeiler kun min personlige oppfatning, og kan ikke tolkes til fordel eller ulempe for noen foreningers syn.
(Innlegget ble først postet på Team Colibri sin egen blogg.)