Skuddsikre tøffinger for både jigg, sluk og wobbler

Vi har testet Daiwa Tatula CT Type R og Daiwa Tatula 6102MB, og sitter igjen med mange gode inntrykk.

Av: Dag Røberg, Team Colibri

Type R. Smak på den. Betegnelsen er flittig brukt i motorindustrien, og har vært synonym med både røde detaljer og gode ytelser. Daiwa har innført begrepet på fiskesneller, og det var med store forventninger jeg tok fatt på testperioden.

Daiwa Tatula CT Type R
Daiwa er på full fart tilbake inn på det norske markedet. Før Tatula’en kom i posten hadde jeg bare så vidt fisket med multiplikatorsnellene deres. At dette er gode sneller hersket det ingen tvil om, men hva skjuler seg i en Tatula CT Type R? Jeg gledet meg stort til å grave meg inn i denne snella!

Stativ i aluminium

De tekniske dataene på denne er en vekt på 205 gram, 7 kulelagre og 135m linekapasitet (0,32mm).
Bruksområdene på våre breddegrader er først og fremst abborfiske, men den går heller ikke av veien for topwater med popper eller turer etter ørreten med sluk eller wobbler. Den passer nok også vel så godt som vertikalsnelle til fiske etter gjørs eller røye. Tatula’en ligger veldig godt i hånda og føles liten og lett. Knottene på sveiva er av myk gummi, og frikoplingstangenten er avrundet og behagelig. Formen er avrundet, men med kanter som gir godt grep.

Annonse

Les også: Shimano Citica og Sufix 832 leverer varene

Tommelen ligger godt på toppen av stativet i forkant av spolen. Flytt hånden noen få centimeter bakover så er det klart for frikopling og spolekontroll under kastet. Sveiva og stjernehjulet er vinklet innover for å gjøre snella mer kompakt. Vekta er likevel ikke spesielt lav. 205 gram er ganske gjennomsnittlig for lavprofilsneller i denne størrelsen, men langt unna 130 gramsgrensa flere andre produsenter snuser på. Dette skyldes først og fremst at Daiwa har valgt aluminium i grunnkonstruksjonen. Stativ, gavler og sveiv i aluminium drar opp vekta, men er samtidig svært stabilt og ikke minst holdbart. Vi har med andre ord med en tøffing å gjøre. Merkelig nok har Daiwa valgt å lage stjernehjulet til bremsen i kompositt, såkalt Zaion. Det ser utrolig flott ut, og veier noen gram mindre, men vektgevinsten er nok ikke merkbar. For ordens skyld; Daiwa har andre multisneller som er lettere enn denne…

Racingrød, rett ut av boksen…

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle ta stilling til farge på en fiskesnelle , men det er jo faktisk det første som slår en når man står med Type R i hånda. Noen synes de røde detaljene er kule, andre at det er glorete, og atter andre bryr seg ikke. Dette får bli en smakssak. Jeg synes den er kul og skiller seg ut fra mengden med racing-utseendet sitt. En smart detalj for de som er heldige nok til å ha flere like sneller er at Daiwa har brukt forskjellig farge på låseplata til sveiva og ringen til kastebremsen etter hvilken utveksling snella har. For eksempel har denne snella gullfarge, og 6,3:1 utveksling. Type R er tilgjengelig i følgende utvekslinger: 6,3:1 – 7,3:1 – 8,1:1. Alle modeller finnes både med høyre- og venstresveiv.

Lett og dyp aluminiumsspole.

Spolen på Type R er lettet i forhold til en vanlig Tatula. Her snakker vi små marginer, men en lett spole kaster bedre med lette baits fordi det er mindre masse som skal dras igang og følge på med line. Jeg har også lagt merke til at spolen er dyp i forhold til bredden, og rommer ganske mye line. Jeg har fisket med Daiwas J-braid i 0,13mm med jiggskaller på 5 gram og wobblere på 6 gram. Denne dimensjonen passer fint til lettere allround-fiske. Skal man kaste mye med lettere baits er nok 0,08-0,10 å anbefale siden den har enda lettere for å følge på gjennom stangringene. J-braid har glatt coating som skal minske friksjon og vannopptak, og øke kastelengden. Fargen har holdt seg godt gjennom hele testperioden, uten falming eller synlig slitasje.

Daiwa J-braid passer godt til abborfiske.

Denne snella har 7 kulelagre, hvorav ett enveislager i forbindelse med sveiva, og to rustfrie lagre på hver side av spolen. At de er rustfrie er én ting, men det tyder også på at dette er lagre av god kvalitet som gjør at spolen roterer med minst mulig friksjon. Nettopp her ligger nøkkelen til å ha lave kastevekter på en multisnelle.

TWS linefører i innsveivingsposisjon
TWS linefører i kasteposisjon

Den mest revolusjonerende nyheten på Tatula Type R er TWS. Daiwas patenterte T-Wing System er en T-formet linefører som endres når man frikopler spolen. Ved innsveiving føres lina gjennom den smale bunnen av T’en slik at den legges jevnt på spolen, mens ved frikobling går lina gjennom det vesentlig bredere toppstykket. Resultatet er at lina har mer rom når den skal av spolen, og derfor ikke klumper seg gjennom lineføreren.

Les også: Herlige abborstenger fra Okuma

Patenten har nok mest for seg ved fiske med større linediameter, eller dersom man bruker helline i mono eller fluorocarbon. Jeg synes ikke jeg kaster lengre med denne snella enn med andre lavprofilsneller i samme kategori, men den er helt klart mer stabil når jeg kaster lette baits. Lav kastevekt medfører som kjent ofte fuglereder eller backlash. Denne patenten blir nok å se på flere av Daiwas multiplikatorsneller framover.

Utvendig hjul for justering av kastebrems
Gavel med to grå, runde magneter
Aluminiumsspole med fjærbelastet bremsespole

Den andre tekniske løsningen som gjør dette til en svært god snelle er kastebremsen. Daiwa har sitt eget system som heter Magforce Z. Som navnet tilsier er dette basert på magneter. Fordelene er at det ikke er slitasje fordi delene ikke berører hverandre, samt at magnetene beholder funksjonen sin uavhengig av fukt og temperatur. Flere produsenter bruker magneter i kastebremsen, men det som er spesielt med Daiwas patent er at kastebremsen er mindre aktiv så lenge spolen ikke roterer for fort, og derfor påvirkes ikke kastelengden så lenge snella er riktig satt opp.

Les også: Veritas 2.0 – Abu melder seg på

Hemmeligheten ligger i selve spolen, som har en liten fjærbelastet aluminiumsspole som skyves inn i magnetfeltet av sentrifugalkraften. Dette gjør at bremsen varierer med hastigheten på spolen. Dette er en liten detalj, men etter en del bruk er jeg imponert over hvor godt dette fungerer. Bremsen justeres enkelt på utsiden av gavelen, med 20 trinn. Da vris den ytre av de to magnetringene i forhold til den andre, slik at magnetfeltet spolen roterer i endres. Når den er riktig satt opp er det ikke noe problem å kaste langt uten å bruke tommelen annet enn akkurat når betet treffer vannet.

Bremsen justeres med det tidligere omtalte Zaion stjernehjulet. Patenten heter Ultimate Tournament Drag, og er sagt å kunne klare opp mot 6 kg drag. Dette vitner om at denne snella er tøffere enn størrelsen skulle tilsi. Under mitt fiske har jeg fått flere gjedder, selv om dette ikke har vært tilsiktet, og bremsen føles jevn med belastning. Det er lett å justere bremsen slik at den strammes eller slakkes akkurat passe.

Tatula 6102MB
Jeg har testet Tatula CT Type R sammen med en Tatula 6102MB stang. For de som er over kanten interessert tar jeg med at det vil si at Tatula’en er 6,10 fot lang 2-delt, har Medium aksjon og har snellefeste for Baitcaster (multiplikatorsnelle).

Stanga veier 113 gram, og skal passe fint sammen med de små Tatulasnellene.

Tatula 6102MB

Stanga er klasset 3-28 gram. Det er et ganske stort vektspenn. De fleste stangmodeller i de lavere vektklassene dekker ca 20 gram vektdifferanse, så jeg var spent på hvordan Tatula ville fungere. 6,1 fot er en kort fiskestang. Dette har innvirkning på kastelengden, men er samtidig veldig smidig i båt eller i mindre elver. At den er todelt gjør den enkel å transportere, men 198 cm er ikke mer enn at den like gjerne kunne vært levert i ett stykke.

Som nevnt er aksjonen på stanga oppgitt til M. Å kaste 3 gram med multisnelle krever en stang som er myk nok til at man ikke får en snert som gir backlash når man kaster. Hadde den hatt en Medium Fast aksjon er jeg i tvil om det hadde vært mulig. I andre enden krever 28 gram at stanga har nok spenn til å unngå følelsen av å kaste med en kokt spaghetti. I tillegg skal stanga selvfølgelig ha gode egenskaper til selve fisket, og ikke minst nok rygg til å sette mothugg.

Les også: Abborgodis fra Storm

Denne stanga har en fin rygg, og en passe myk topp. Jeg har fisket en del med wobblere, og synes aksjonen og lengden kommer til sin rett her også. Det er lettere å fiske aktivt med wobbler med kort stang. Som tidligere nevnt bør man velge en liten snelle med svært tynn line. Tatula CT Type R er, slik jeg ser det, litt i største laget til ekstra lett fiske. Braid’en på testsnella begrenset også de laveste lastevektene. Skal man bruke stanga til finessefiske vil den komme enda mer til sin rett med en lett komposittsnelle. Ved tyngre kastevekter jobber mer av stanga. Den er god å sette mothugg med, så lenge man ikke nøler, samtidig som toppen gir god respons på hva som skjer under overflaten.

Tatulastanga har en kort bunndel med EVA-skum og gir tydelige assosiasjoner til amerikanske bass-stenger. Dette gir den et mer finesseaktig preg. For egen del bruker jeg bunndelen kun ved kast når jeg fisker abbor, mens jeg resten av tiden holder rundt snella. Da er en lang bunndel mest i veien. Dessuten ønsker jeg å beholde kontakten med jiggen, og da trenger jeg ikke de lengste kastene.

Zero G snellefeste og håndtak i EVA-skum

Snellefestet er tatt fram av Daiwa. Dette er artig siden de fleste bruker ferdige snellefester fra produsenter som for eksempel Fuji. Festet er litt sci-fi med synlig klinge og tøff utforming, og ligger godt i hånda. Snella skrus fast med en solid metallring. Jeg savner klikkfunksjonen som flere andre produsenter bruker, men understreker at jeg ikke har opplevd at snella løsner under bruk.

Fuji Alconite stangringer

Stanga har Fuji Alconite stangringer. Disse er rustfrie, og innleggene er laget av et kjeramisk materiale som både senker vekten og lar lina skli lett gjennom. Fuji er velkjent for å lage solide stangdeler, og leverer stangringer, snellefester, håndtak etc til de fleste anerkjente produsenter.

X45 BIAS konstruksjon (Foto: Daiwa)

Selve stangemnet på Tatula er bygget opp av karbonfiber. Komposittmaterialer er blitt vanlig i stangbygging, og produsentene kappes om å ha den beste løsningen. Ved å variere tykkelse og retning på karbonfiberene kan man tilpasse egenskapene etter ønske. For eksempel har denne stanga har en følsom topp og en forholdsvis stiv rygg. Daiwas patent heter X45 Bias Construction og går ut på at de innerste karbonfiberlagene vris slik at de ligger 45 grader torsjonsvridd, før de ytterste lagene legges på. Dette gir en torsjonsstiv klinge. Daiwa har valgt å legge et topplag som ikke gir glatt overflate, men gjør at de øverste karbonfiberene både kan sees og føles. Designmessig får dette Daiwas stenger til å skille seg ut i mengden.

Les også: Yasei – born to be wild

Tatulakombinasjonen har vært en veldig hyggelig opplevelse. De to produktene dekker hver sine ytterpunkter, i tillegg til å møtes veldig godt på midten. Her finner vi abborfisket, med vekter mellom 7g og 20g. Snella stortrives med kastevekter fra 7 gram og oppover til litt tyngre fiske. Jeg har prøvd den på en annen stang med 40 grams jigg, og det fungerte godt. Stanga håndterer lettere baits enn snella, og leverer meget godt opp til 20-25 gram.

I mine øyne lever snella absolutt opp til navnet sitt, og framstår som en skuddsikker tøffing. Stanga er morsom, og har like mye å komme med til abborfiske med jigg som ørretfiske med sluk og wobbler.

For å veie opp alle de tekniske spesifikasjonene har jeg satt sammen en liten film med stang, snelle og noen abborer:

Din kommentar

kommentarer