Fargen på suteren er ganske varierende, og går ofte i gul, grønn, brun og noen ganger gullglinsende toner. Øynene er knall røde. På hver side av munnvikene har suteren en liten skjeggtråd. Suter finnes også som en gullfarget variant, som gjerne holdes som prydfisk i hagedammer.
Trives i varme innsjøer, vann og stilleflytende elver med mye vegetasjon og gjerne mudderbunn. Er ganske hardfør og tolerer lavt oksygeninnhold. Om vinteren står de delvis gravd ned i mudderet, uten å innta føde. Voksne individer spiser mark, snegler og innsekter hovedsakelig fra bunnen, mens yngre individer og spiser alger.
I Norge er suter utbredt i en del vann rundt Oslo og Asker og sørover til Arendal. Den finnes også i enkelte vann rundt Kongsvinger og på Ringerike.
Suteren er en utmerket sportsfisk som med sin brede sporde yter maksimal motstand. Det er få ferskvannsfisker som har bedre kampvilje enn denne. Maks størrelse 84 cm og 7,5 kilo.
Sportsfiskerekorden er på 3870 gram fra Åletjern.
Les mer på www.fiskipedia.no
Fylkesmannen i Aust-Agder har en bra artikkel om forekomster i dere fylke;
Suter (sudre) – Aust-Agders spesielle fiskeart
Sudra kom først til vårt fylke, og fortsatt er det mest av den her.
Det var mellomeuropeerne i jernverkene som brakte den hit. I dag fins den i minst 150 lokaliteter nær kysten, men er lite påaktet, bortsett fra noen ivrige sportsfiskere. Forekomsten på Sørlandet er nå undersøkt og beskrevet i en ny rapport fra Norsk Institutt for Naturforskning. Undersøkelsen er støttet av fylkesmennene i Agderfylkene.
Karpefisken suter kom til Norge med mennesker hjelp for ca to hundre år siden. Jernverk i Arendal og Nes verk var de første som satte den i norske vassdrag. Fortsatt er det få forekomster av suter utenfor strekningen Arendal-Kragerø. Suter er i dag påvist i rundt 150 lokaliteter i Aust-Agder, men den er ikke funnet i Vest-Agder. Forekomstene er i nedre deler av de større vassdragene og i flere kystnære småvassdrag. Den finnes helst i innsjøer med rik vegetasjon, og er som regel nokså fåtallig.
Den ser ikke ut til å ha alvorlig effekt på andre fiskebestander. Den gjør ofte lite av seg, og det finnes sannsynligvis flere bestander som ikke er registrert. Det meste av spredningen ser ut til å ha foregått fram mot midten av 1900-tallet. Dermed kan vi nok frita ferierende mellomeuropeere for det meste av ansvaret for suter-utsettingene.
Årsaken til dette tas ikke opp i rapporten. Det er vanlig å tenke seg at arten har blitt satt ut av sportsfiskere i løpet av de siste tiårene. At dette neppe er tilfelle for suter kan skyldes at den ikke er aktuell som agnfisk, i motsetning til andre karpefiskarter som utvilsomt blitt spredd i seinere år, som sørv, ørekyte og regnlaue. Fra Aust-Agder er suter blitt spredt til noen flere områder, som Bamble i Telemark og til noen vassdrag i Akershus og Østfold.
(22.04.2010)