Author Archives: hkdadm



Spinner og sluk

Spinner og sluk er gode redskap i sjøen og fisker godt fra land og svaberg. Torsk, lyr, sei og sjøørret jafser ofte i seg disse godbitene, hvis du har korrekt dybde, lokkende innsveivning, er på rett sesong og synger i en trall. Utstyret for slukfiske i sjøen burde ofte være litt tyngre enn det du bruker i ferskvann, men du kan jo selvsagt også bruke det samme settet begge steder. Men husk: For å få mest mulig ut av din […]

Les mer

Sei

Seien er en torpedoformete torskefisk – og det som skiller den fra den snarlike lyren, er den lyse og rette sidelinja. Fargen er grå med innslag av brun eller grønt, undersiden er noe lysere. Unge fisker har en liten skjeggtråd, men denne er fraværende hos eldre individer. Munnen er svakt underbitt. Seien kan bli opp til 130 cm og 30 kg.   Seien er en aktiv stimfisk som utnytter hele vannlaget, fra 0 til 300 meters dyp. Stimer med yngre […]

Les mer

Hyse

Hyse er en populær sportsfisk, og størrelsen øker jo lenger nord en kommer. Den store svarte flekken under den fremste ryggfinnen har gitt opphav til det vitenskapelig slektsnavnet og er et godt kjennetegn for arten. Munnen er overbitt og forholdsvis liten med en kort skjeggtråd under. Et annet kjennetegn er den høye og tilspissede første ryggfinnen. Hyse lever som regel fra 40 meters dyp og ned til 300 meter, enkelte ganger enda dypere. Ungfisker er også å finne helt inne […]

Les mer

Hvitting

Hvittingen har en tydelig overbitt munn, med skarpe tenner. Store individer mangler ofte skjeggtråd. Foran brystfinnen har den en mørk flekk. Fargen er sølvaktig med beige til oransje skjær. Hvittingen lever som oftest på dyp mellom 10 og 200 meter, på sand, mudder eller blandingsbunn. Føden består av diverse fisker som sild og sil, samt krepsdyr og børstemark. Svært vanlig langs norskekysten nord til Trøndelag, noe mer sjelden helt nord til Øst-Finnmark. Hvitting er en populær sportsfisk, som blir størst […]

Les mer

Brosme

Rygg og gattfinne er mørke med hvit ytterkant. Kroppsfargen er fra lysebrun til beige eller oransje, lysere mot undersiden. Unge individer har ofte brede oransje tverrbånd. Huden er svært tykk med små skjell, den virker derfor læraktig. Sidelinjen er mørk og starter høyt oppe på siden og runder nedover mot midten ved gattåpningen. Brosme er svakt overbitt og har en kort skjeggtråd omtrent lik øyets diameter. Brosme minner om lange, men har en mer lubben kroppsform og ryggfinnene er sammenhengende. Vanligst […]

Les mer

Torsk

Som en av våre vanligste fiskearter er torsken lett å kjenne igjen for de fleste. De vanligste kjennetegnene er den lange skjeggtråden og den karakteristiske kroppsformen med stort hode og tykk mage. Fargen varierer med habitatet, og går fra rødbrunt hos individer som oppholder seg i tarebeltet, til lysegrå hos skrei som oppholder seg langt til havs. Torsken er overbitt, og sidelinja er hvit og går i en bue over brystfinnen. Kysttorsken er som regel stasjonær og oppholder seg inne […]

Les mer

Gråsteinbit

Gråsteinbit er den største arten av gruppen steinbiter. Tennene skiller den fra andre steinbitarter. Begge kjevene er utstyrt med sterke kjegleformete fortenner, to rader med store ruglete jeksler på sidene, og to rekker med lignende jeksler i midten av ganen.   Gråsteinbiten trives fra 1-500 meters dybde på steinbunn, og tidvis også på sand- eller mudderbunn. Her spiser den bløtdyr med kraftige skall, kråkeboller og andre pigghude.  Den liker å gjemme seg blant steiner, og det ligger ofte skallrester fra […]

Les mer

Sild

Silda. Den kjære silda. Skjellene sitter løst. Kroppen er langstrakt og sammentrykt langs sidene. Tydelig underbitt. Bukfinnene er festet bak forkant av ryggfinna. Overkjevens bakkant  når til sentrum av øyet. Forvekslingsarter Brisling, men denne har skarp kjøl på buken, samt at bukfinnene er festet foran forkant av ryggfinna. Sild har også en svak kjøl på buken, men ikke så skarp. Sardin er også en forvekslingsart, men denne har riller på gjellelokket, noe silda ikke har. Sardin har bare 28-32 skjell […]

Les mer

Brisling

Beskjedent sportsfiske etter denne arten, det er stort sett såkalte artsjegere som prøver lykken. Norsk rekord lyder på 37 gram og ble tatt i Fotlandsvågen en novemberdag i 2000.   Brisling brukes oftes som agnfisk til å fange andre større arter.   Buken har en kjøl av spisse, bakoverrettede skjell. Bukfinnene sitter under eller like foran ryggfinnens forkant. Gjellelokket er glatt, og den har ikke mørke flekker langs sidene. Blir ikke over 20 cm lang. Underbitt.   Forvekslingsarter er sild, […]

Les mer

Makrell

Makrellens flotte farger flammer i grønt eller blått, og derfra og nedover sidene er det en rekke uregelmessige tverrbånd. Kroppsskjellene er små, og kroppen myk som silke å føle på. Makrellen kan bli mer enn 25 år, opp mot 70 cm og 3,5 kg, men det er sjelden man ser individer større enn 50 cm/1 kg. Makrellen er en hurtigsvømmende fisk som om sommeren og utover høsten opptrer i store stimer langs kysten og ute i Skagerrak, Nordsjøen og sørlige […]

Les mer