Author Archives: hkdadm



Døgnfluenes livssyklus

Selv om de lærde splides er det er vår anbefaling å tenke mer på størrelse og fasong fremfor farge. Selve avtrykket er altså mer interessant for fisken enn om du har brun kropp fremfor oliven. Uansett er det aller viktigste å finne ut hva fisken spiser, og hvor i vannlaget det skjer. Liten vits i å denge duns hvis ørreten er opptatt med å spise nymfer, eller klekkere. En døgnflues livssuklus Illustrasjon – http://www.timsburyfishery.co.uk/ Her er endel ulike imitasjoner til […]

Les mer

Døgnfluenes ABC

Den viktigste insektsgruppen Døgnfluer er en den soleklart viktigste insektsgruppen for de fleste fluefiskere. Ferdig klekkede døgnfluer, kalt duns, er for mange sommerens høydepunkt. 48 arter Det finnes over 2000 arter i verden, men kun 48 i Norge. Og av disse er det kun et fåtall som er viktig for den vanlige fluefiskern. Det er disse artene vi omtaler i denne insektsguiden. Navnet døgnflue En døgnflue tar ikke til seg føde når den har «blitt voksen» – og derav navnet. […]

Les mer

Sluk

Å fiske med sluk har neste alle gjort – det er både lett og effektiv Slukene kommer i utallige farger, former og størrelser. Du kan fiske både høyt og lavt, om natten såvel som om dagen. Fra land, i båt, etter kano – kun kreativiteten setter begrensninger her. Å fiske med sluk er et meget lett og til tider skremmende effektivt.   Hvordan fiske med sluk Du må tenke litt på hvilket fiskeslag du vil ha, og tilpasse utstyr og […]

Les mer

Harving

Harving er noe av det mest spennende fiske du kan utøve – og samtidig gi deg sjans på rekordfisken!   Harving er en teknikk som brukes mye utover høsten når dagene blir kortere og mørket faller på.     Harving i et nøtteskall Kort fortalt er harving fiske med en håndfull mark på én krok, gjerne med en lengre stang. Utføres i tussmørke. Markklysa kastes eller vippes ut, uten annen vekt, og «stripes» eller «sveies» inn i toppen av vannfilmen. […]

Les mer

Mark – frivekt

Markfiske kan gjøres på uendelig mange måter. Frivekt er en av de. Med frivekt mener vi ingen vekt utover kroken og marken. Altså ingen dupp, splitthagl, opphenger eller annet fjas. Kun deg, kroken og sprellende mark. Det er vel hovedsaklig fiske etter ørret (og laks) i vann og elver som dette fiskes etter.   Slikt fiske krever mye av fiskern og omgivelsene – da rekkevidden blir veldig begrenset. Det er to måter man kan utvide rekkevidden, enten ved å ha en […]

Les mer

Dupp og mark

Klassikern! – selve symbolet på ferskvannsfiske og den fiskemetoden de aller fleste først stifter bekjentskap med. Å fiske med dupp og mark er ikke bare veldig gøy og visuelt, det også er en veldig effektiv metode og øker drastisk dine sjanser for å få fisk. Det er rimelig utstyr som behøves, og du kan fiske med det i nær sagt hele Norge og vite at du har solide sjanser for pannefisk. Glemt kunnskap For en småbarnsfar som skal vise sine […]

Les mer

Dorging

Å dorge betyr å fiske med redskap etter en båt/kano, gjerne i varierende fart for å fiske på ulike dybder. Du kan dorge med mange ulike agn & kroker. Eksempelvis; fiskeharpe, sluk, wobler, markdrag eller andre redskap   Trolling er også i all praksis å dorge, men med mer «moderne» utstyr, flere stenger, dyprigger etc.

Les mer

Krøkle

Krøkla er lita og sølvblank med mørk rygg og lys buk. Kroppen er særs slank, med rygg- og bukfinner plassert om lag midt mellom hovud og hale. Mellom rygg- og halefinna har ho ei lita feittfinne utan strålar. Snuta er spiss med svakt underbitt gap. Gjellegitteret er særs tett, noko som er typisk for planktonetarar, men ho har òg kraftige tenner. I gytesesongen har dei små vortar som gjer at huda kjennest ru ut, særleg hjå hannar. Norsk krøkle er […]

Les mer

Canadarøye

Kanadarøya har lyse prikker på mørk bunn, slik som de andre artene i røyeslekta. Ellers varierer fargene etter miljøet, men ryggen er alltid lyst marmorert. Arten har stort hode og et svakt underbitt. I sitt opprinnelsesområde kan fisken bli opptil 126 cm og 46 kg   Kanadarøya gyter og lever hele livet i innsjøer. Den foretrekker kalde og dype sjøer, men ser ut til å kunne etablere seg i grunnere sjøer hos oss. Føden hos ungfisk er insektlarver og dyreplankton. Fisken går som […]

Les mer

Stingsild

Stingsild – 3, 9 og 15 pigger Stingsild, eller stiklinger, er en familie av stiklingfisker. Familien omfatter 16 arter, hvorav de fleste har langstrakt, noe sammentrykket kropp, og smal halerot. Huden er uten skjell, men ofte dekket av benplater. Felles for alle artene er at det er hannen som passer på yngelen, i et rede han har bygget av vannplanter.   Trepigget stingsild (Gasterosteus aculeatus) Har 3–5 pigger foran ryggfinnen. Lever i fersk- og brakkvann.   Nipigget stingsild (Pungitius pungitius) […]

Les mer