Den siste uken har Bergen hatt besøk av en rekke ivrige artsfiskere fra forskjellige steder i landet. Jeg har hatt med meg tre av dem på fjorden, og jeg tror i alle fall flertallet ble fornøyd.
Først var det Preben fra Langesund som mønstret på. Målet var vassild og blålange, men fisket var skikkelig tregt. Kanskje var været for pent, i den grad en har lov til å si slikt. Havblikk, sol og null strøm førte i alle fall til marginal aktivitet i dypet i løpet av ettermiddagsøkten vi fikk tid til. Det vil si, oppe i kantene skjedde det litt, men vassilden og blålangene glimret med sitt fravær.
Plasteret på såret for Preben ble ny pers på kolmule, og den første han har fått bilde av. I tillegg ble det et par langer i femkilosklassen og en liten brosme. Ikke helt det han hadde håpet på, men slik er det med fisking. En kan ikke vinne bestandig. Meg gikk det ellers enda dårligere med. En eneste kolmule i løpet av hele fiskeøkten ble beholdningen. Det var absolutt en flott ettermiddag på sjøen, men det var været som varmet mest. Derfor har Preben allerede bestilt revansje.
Den andre guideturen skulle gå alvrolig mye bedre. Anders og Martin, også de fra Langesund, kom til Knarvik med buss før klokken 07.00 om morgenen, så denne dagen var vi tidlig i gang. Vassild, blålange, kolmule og lysing stod på ønskelisten til ungdommene, som hadde ankommet Bergen med toget kvelden før, og brukt natten etter havmus på Bontelabo. Uten resultat.
Denne morgenen var vassilden langt mer i dytten, og Martin hadde ny art i båten etter bare et par minutters fiske. Great success. Samme mann fulgte opp med enda et eksemplar like etter, mens jeg kvitterte med to svarthå før min første vassild for dagen satt. Utover formiddagen fortsatte Martin med vassild nummer tre, før jeg landets dagens første kolmule. Ikke lenge etter hadde også Martin en mule i båten, og hans andre nye art i løpet av et par timer var et faktum.
Tidlig i et drift nappet det litt kraftigere hos meg, og håpet om skolest ble vekket igjen. Skolest var det selvsagt ikke, men fisken var likevel mye å være happy for. Det var nemlig en svært vassild på hele 53 centimeter som kunne nemlig løftes inn i båten etter 200 meter med sveiving. Der og da trodde jeg på norgesrekord, men hannfisken fikk dessverre «bare» 1360 gram ut av vekten. Specimen og årets tredje nye pers på vassild kunne likevel noteres, og det er jeg godt fornøyd med.
Midtskips stod Anders og skjønte fint lite av hva som foregikk. Han hadde ikke fått en eneste fisk, og som naturlig er i en slik situasjon, begynte han etter hvert å tvile på både takkel og agn. Disse var det ingenting i veien med, men alle fiskere vet at en lett blir overtroisk når andre får fisk og ikke en selv. Derfor fikk Anders overta mitt takkel, som beviselig hadde levert fisk. Ikke lenge etter kunne også han lande sin første vassild noen gang, og skuldrene kunne senkes mange hakk.
Det var selvsagt tilfeldigheter som gjorde at ikke Anders fikk fisk før, for like etter dro jeg nemlig opp nok en vasssild, denne gangen på hans takkel. Før driftet var over fikk også Anders sin andre fisk for dagen, som var ny pers på kolmule, mens Martin landet nok en vassild og en kolmule.
De to ungdommene var nå godt fornøyde, så vi bestemte oss for å gjøre et driv etter blålangen på dypere vann. Dessverre hadde det begynt å bli god bevegelse i sjøen, og ble driften i drøyeste laget. Dermed ble det alt annet enn effektivt fiske. Derfor la vi oss litt grunnere igjen, og her hugg det på bestilling hos Langesundkarene. Men denne gangen var var det ikke riktig art som fant agnene deres. Anders landet en lusuer, en brosme og vanlig lange i firekilosklassen, mens Martin slo til med en trippel bestående av to hågjel og en minibrosme. Dette tok vi som et tegn på at det var dags for å flytte oss over på lysingen.
Vinden hadde tatt seg godt opp da vi la oss til etter Nordens barracuda, men fisken var i bettet. Dessverre var det ingen store som var villige, men både Anders og Martin forbedret i alle fall persene sine. Det var også målet, selv om en skikkelig tohåndsfisk selvsagt ikke hadde vært å forrakte.
Da ettermiddagen gikk mot kveld brente vi innover Byfjorden, og karene hoppet av på Bryggen. De skulle nemlig fiske havmus hele natten, og trengte et par timer på øyet på hotellrommet før de rigget stenger, igjen. Hvordan dette gikk kommer det nok en rapport om på Fiskersidens Forum etter hvert, så følg bare med videre.