Det finnes mye rart i dypet



Del dette:

I helgen var Åsmund på besøk i Bergen, byen han bodde i under studietiden. Det var også her han lærte seg kystmeitets gleder, så det sa seg egentlig selv at litt gammel kunnskap måtte friskes opp i lørdag kveld.

De fiskerelaterte planene denne helgen var i utgangspunktet å gi seg Bontelabo i kast etter gammelt. Her er det god plass til mange fiskere, og et stort antall arter å fiske etter. Dessverre er kaien midt i Bergen sentrum også en populær fortøyningsplass. Lørdag kveld var det for sikkerhets skyld  den britiske marinen som hadde okkupert hele kaianlegget, og siden destroyerene deres var utstyrt med nokså mye tyngre skyts enn det vi hadde med oss, trakk vi oss rolig unna.

Backupen ble en annen, sentrumsnær kai med god plass til mange fiskere, men også her var hele fiskeområdet dekket av skip. Dermed måtte vi ty til backupplan nummer to, noe som medførte en kjøretur nesten helt ut på landet, igjen. På grunn av dette kom fisket sent i gang, uten at det spiller noen særlig rolle når en kystmeiter på dypt vann.

Som seg hør og bør fikk Åsmund, som ikke har fisket dypt fra land på sikkert ti år, den beste plassen. Ojan og jeg fisket på flankene hans, mens Jan rett og slett lot være å rigge opp stenger. Han var for trøtt, hadde for dårlige sko og var i det store og hele bare med for turen sin del.



Åsmund hadde heller ikke mye skotøy å skryte av. Ikke bekledning, heller. Eller fiskeutstyr, for den saks skyld. Dette var dog kjent på forhånd, så jeg hadde med meg dobbelt av alt. Iført lånt flytedress, lånte støvler og lånt hodelykt, rigget han de lånte stengene med lånte takler og lånt agn. Nøyaktig ti sekunder etter at det første av de lånte loddene hans hadde truffet bunn, kroket han også kveldens første fisk. Dette var bare en liten brosme, men vi var likevel i gang med det samme. Slikt er alltid bra.

Mens vi stod der og gapte i sluddbygene, strøk en sildestim forbi. Ojan har fått 72 forskjellige arter på stang i Norge, men mangler av en eller annen merkelig grunn sild. Derfor fikk han låne en hekle med #14-kroker, og gikk løs på stimen. Dette gikk dårlig. Etter ørten kast gav han opp, og Jan overtok stangen. Tre kast senere hadde han sin første sild på land. Ojan overtok igjen, men gav opp etter nye ørten kast. På ny fikk Jan stangen, og to kast senere var sild nummer to på land.

Ikke lenge etter kapitulerte Jan og hans kalde tær, mens vi andre tre ble stående igjen. I dypet skjedde det lite, før Åsmund plutselig kom inn i en huggperiode gode 100 meter under overflaten. Denne resulterte først i en svær kolmule på hele 51 centimeter. Dessverre var den tynn som en pinne, så vekten stoppet på bare 680 gram. Isolert sett er dette selvsagt en stor mule, men med den lengden burde dette vært en specimenfisk med god margin.

Kystmeite (3)

Huggperioden varte en times tid, og neste fisk på land var kveldens targetart, nemlig en havmus. Dette er en art Åsmund ikke har fått siden han spradet rundt i Bergens gater med skulderlange koteletter, så fisken ble varmt tatt imot av Langesund-mannen. En kuriositet med fangsten var også at den hadde nokså solide bitemerker over hele kroppen. Havmus er tydeligvis på menyen til noe større der nede i dypet.

Kystmeite 7

Nå var Åsmund virkelig i støtet, og han landet ytterligere en brosme, en liten svarthå og en nokså solid trollkrabbe før han ting roet seg ned. Vi andre to ble rett og slett skikkelig utfisket. Hver vår hågjel fikk vi riktig nok, men det er jo nesten verre enn å ikke få fisk. Ojan gjorde ellers sin egen kveld komplett med å kroke en liten sypike på sildeheklen. Winning! Not so much…

Kystmeite 8

En liten oppreising skulle han likevel få. Etter mye om og men og skremming av sildestimer, forbarmet nemlig en liten sildejævel seg over den ene fluen hans. Art nummer 73 var et faktum, og da var det velstand på kaien. Så stor pris satte Ojan på den nye arten, at den ble tredd på en 10/O-krok og sendt ut i dypet rett etter at den hadde blitt avbildet. Her genererte den null aktivitet what so ever. Mer winning der, altså.

Kystmeite (1)

Vi truet på videre, men halvannen time inn i søndagen var det nok. Det ble med huggperioden til Åsmund akkurat i hakket mellom kantene. Uttellingen kan vi likevel ikke klage på. Syv arter i løpet av en kveldsøkt, inkludert havmus og kolmule, er mer enn godkjent. Spesielt fra land. Det var da heller ingen sure miner å spore på veien inn til sentrum igjen. Bergen leverer fremdeles for Åsmund, selv med ti år mer på baken. Gamle sirkushester og alt det der…

Del dette:
Prev Jakten på sjøørreten, del 1
Next The pike and I – et portrett av Mick Brown

Comments are closed.