Trykk en fisk – slik lager du din egen gyotaku (Hooked+)



Del dette:

At fisk kan gjøre nytten som kunstverk er noe de fleste vet, men den japanske gyotaku-kunsten er ikke veldig vanlig her til lands. Den bør du prøve.

Av: Trond Andersson

For noen år siden var jeg på besøk hos en fiskekompis som nylig hadde kommet hjem fra en tre måneders fisketur på New Zealand. På veggen i «hulen» hans, mellom fotografier av trofefisk og diverse døgnfluevarianter, hang et bilde som straks fikk min oppmerksomhet. Det var et underlig grafiske trykk av en fisk. Noe lignende hadde jeg aldri sett. Trykket var «signert» med en rekke formsikre og (for meg) mystiske japanske tegn.

«Hva i all verden er dette for noe?»

«Det er en gyotaku».

Svaret kom like naturlig som om han skulle ha sagt et tresnitt eller et litografi. Jeg måtte ha sett nokså spørrende ut, for han fortsatte hurtig med en forklaring.

«Gyotaku er en gammel japansk fisketrykk-teknikk. Som du vet er min samboer fra Japan og det er hun som har introdusert metoden her i huset».

Omslaget til «Where the Trout Are All as Long as Your Leg» av John Gierach.

Opprinnelse og bruk

I følge mine kilder oppstod gyotaku på midten av 1800-tallet i Japan. Det eldste kjente trykket er rekordfisken til en viss Lord Sakai i Yamagata som er datert 1862.

Gyotaku hører inn under begrepet «naturtrykk» som Leonardo Da Vinci beskrev for over 800 år siden. Naturtrykk ble for eksempel brukt til å farge inn et løvblad og presse det mot et papir. Da oppstod det et speilvendt «grafisk trykk».

I boka «Where the Trout Are All as Long as Your Leg» av den amerikanske fluefiskeren John Gierach er alle illustrasjonene, inklusiv bokomslaget, hans egne gyotakutrykk. Han skriver også om gyotaku-teknikken i forordet til boka.

Eget gyotakutrykk av en sjøørret fra elva Søya på Nordmøre.

Gyo og Taku

Gyotaku er et todelt ord hvor gyo betyr fisk og taku betyr å gni. John Gierach skriver: «gyo» means «fish» and taku means «print» or «rubbing». Ordet uttales i følge mine kilder «ghee-oh-tah-koo». John Gierach skriver at gyotaku «pronounced something like jo-taku». Jaja, en kompetent japaner ville fort ha oppklart hvordan ordet skal uttales.



Sjølve trykkinga foregår direkte fra fisken til papiret og blir derfor en helt nøyaktig gjengivelse. Ihvertfall når det gjelder lengda. Det ble brukt giftfrie farger (sumi) og håndlaga rispapir (washi).

Med et slikt trykk kunne den japanske fisker slå flere fluer i en smekk:

Trykket var en gjengivelse av fisken hvor ihvertfall fiskens lengde blei korrekt gjengitt.

Trykket var et synlig bevis på at trofefisken virkelig var landet.

Trykket kunne beundres mens den samme fisken blei servert til venner og familie.

Print & release

Det fortelles at enkelte japanske fiskearter er så hardføre at de kan trykkes levende i nyfiska tilstand før de vaskes og settes tilbake!

Trykking skjedde ikke bare i heimen eller ved elvebredden. Japanske yrkesfiskere tok gjerne med seg farger og papir ut på fiskefeltene. Storfisken skulle dokumenteres, da som nå!

De ferdige trykkene ble også brukt til å utpeke vinnerne av datidens fiskekonkurranser. Men fortsatt, i følge mine kilder, avholder japanske fiskemagasiner konkurranser som dømmes på grunnlag av innsendte gyotaku-trykk!

Presentasjon

I Japan blir trykka hengt på veggen eller rulla sammen og plassert i hyller. Papirruller kan lett bli tatt fram for å bli beundra av slekt og venner. Et bedre utgangspunkt for en hyggelig samtale rundt et fiskemåltid skal en leite lenge etter …

Slik oppbevarer jeg mine egne gyotakutrykk.

Oppbevaring og visning

Etter at trykket har ligget og tørka en stund er det klart for den siste «finish». Jeg påfører mine trykk (med bløt blyant, HB2) opplysninger som dato, sted, krokstørrelser, flue og vekt før de rulles sammen og plasseres f.eks. i en spesiellaget hylle med mange små rom. Fra ei slik hylle kan trykka enkelt hentes fram når de skal beskues.

Det er også stilig å montere kroken/flua som fisken tok direkte på trykket. Bare før krokspissen forsiktig gjennom papiret.

Garnfiske under tvil

Noen måneder etter at jeg var blitt innviet i gyotaku-mysteriet fikk jeg en tvilsom invitasjon. En kamerat inviterte til fjells for å hjelpe han med garntrekking. Jeg dro nok litt på det for garnfiske er ikke akkurat det morsomste jeg vet.

Grunnen er at jeg hver høst har satt 20 garn i to fjellvann. Rakfisken må sikres uansett om det blåser stiv kuling og snøen kommer vannrett! Når frosten i tillegg har lagt et tynt og ubarmhjertig islag over garna, ja da grenser det hele til galskap …

Gjenstridige ørreter og ditto garnmasker gjør de iskalde fingrene såre og humøret synker til langt under pari kurs. Men når den årlige «buttspretten» feires 12-15 uker seinere er alt dette glemt for aldri har rakfisken smakt bedre!

Men nå var det sommer og som «belønning» ble jeg tilbudt noen timers stangfiske. Fjellvannet er privat og viden kjent for sine flotte ørreter. I tillegg var det observert massive klekkinger av russeflua (Bibio pomonae) i fjellet. Så jeg svarte sjølsagt, ja takk…

I den gamle fiskebua

Etter endt garntrekking og stangfiske tok vi en tur innom et gammelt, solsvidd tømmerhus. Det hadde vært fiskebu for familien i flere generasjoner. På den ene veggen hang det ei gammel og vindskeiv bokhylle. Øynene mine gled hurtig over ryggtitlene på de få bøkene som sto der. De fleste titlene var uten interesse for meg, bortsett fra to:

«Klar til fiske», redigert av Paul Lorck Eidem/Olav Kvalheim. (Gyldendal 1960) og «Fiskerens bok», redigert av Paul Lorck Eidem/Knut B. Oppi. (Gresvig Forlag 1956. Annen bearbeidede utgave 1957). Jeg fikk låne de to bøkene for å studere dem nærmere.

Om kvelden åpnet jeg «Klar til fiske» og fikk meg en kraftig overraskelse. For på forsatsbladet lyste det mot meg en glimrende utført gyotaku av en liten abbor! Jeg fant hurtig fram til innholdsfortegnelsen og ganske riktig, der står det: Fisketrykking side 166! (Ingen forfatter er oppgitt). Jeg var ikke sein om å finne fram teksten:

Fisketrykking

Fisketrykking er en gammel japansk kunstart* som en sportsfisker kan ha megen glede av. Selve fremgangsmåten er enkel og lett å lære, men resultatene blir naturligvis ikke førsteklasses med en gang. Det kreves en god del eksperimentering og forsøk, men det er jo nettopp meget av fornøyelsen.

Altså:

Man tar en pen fisk, helst en med store skjell og finner og i det hele tatt et dekorativt og «rart» utseende. Knurr, abbor, gjedde, brasme osv. er velegnet.

Fisken plaseres på et plant underlag og hale og finner spilet ut og festes med stift. Det er en fordel å bygge opp, f.eks. med fyrstikkesker eller lignende, under rygg- og bukfinner.

Fisken pensles med et lag gummiarabicum (fåes i papirforretninger som vanlig kontorlim). Man lar den tørke i noen minutter. Neste skritt er å smøre på sverten. Det er en av de tingene man må eksperimentere med. Det er lett å ta på for meget. Sverten må være relativt tyntflytende og ikke tørke for fort. Svart boktrykkerfarge er utmerket. Kan fortynnes med white spirit.

Papiret legges i stilling og festes med tape eller et par tegnestifter i den ene enden.

Nå følger det vanskeligste, og det som krever mest øvelse og følelse: Papiret trykkes jevnt og passe hardt mot fisken. Man trykker det godt ned i sidene og tar med finner og hale. Pass på at papiret ikke forsyver seg under prosessen.

Deretter løftes papiret forsiktig av, (fig. 3) og det gjenstår bare nødvendig retusj, som man ikke må gjøre for meget av.

Som sagt, resultatet blir ikke godt før man har fått endel øvelse. På den annen side skal man ikke forsøke å oppnå et realistisk bilde. Da kan man heller bruke et fotografi-apparat. Men fisketrykk kan gi et fint grafisk og dekorativt resultat, som en vil ha glede av å ha på veggen i Fiskehulen, eller andre steder.

Man kan også gå lenger og lage fler-fargetrykk. Med f.eks. en annen farge på finner og hale. Mulighetene er mangfoldige.

Et tykt papir gir et helt annet resultat enn et tynt. Der må man også drive personlige forsøk for å finne sin egen stil. Trykket som er brukt til forsatspapir på denne boka er opprinnelig laget på japansk bambuspapir, «Japanpapir», som fåes i forskjellige tykkelser.

Fisken man bruker til trykkene, må ikke være for gamle».

John Gierrach skriver om gyotaku: «Some consider it an art form while others see it as just a neat way to record a catch».

Jeg demonstrerer gyotakutrykk for Chris Yates i Trøndelag.
For anledningen er bildene forsøkt tilpasset uttrykket i et gyotakutrykk.

An Impression of a Fish

Nå hadde jeg fått nok informasjon og kjente meg kompetent til å prøve gyotaku på egen hånd. Etter noen mislykka forsøk skjønte jeg at det kreves mye øvelse og stor nøyaktighet om trykkene skal bli gode. Etter hvert skjønte jeg hvordan det skulle gjøres og trykka blei etter hvert ganske gode. Ihvertfall var jeg fornøyd.

Fortsatt er jeg ikke så nøye med at trykkene mine skal bli perfekte. Det viktigste er at de blir «an Impression of a Fish».

Den engelske forfatteren og sportsfiskerlegenden Chris Yates og jeg hadde vært flere dager i Trøndelag for å fiske laks- og ørret. Det var katastrofalt lite vann i elvene og fisket gikk sjølsagt dårlig. Til slutt fikk jeg allikevel en brukbar ørret. Den plasserte jeg i kjøleskapet uten å sløye den. Chris lurte på om vi ikke skulle spise den, men det skulle vi ikke … Jeg hadde helt andre planer med den. Gyotaku-planer!

Etter en rask demonstrasjon av teknikken løfta vi i fellesskap papiret av fisken. Da Chris fikk se resultatet utbrøt han spontant: «My God, this is not a Perfect Print – it´s an Impression of a Fish! I love it». «And it smell fish too …»

Japansk rispapir, ekte gyotakupensel og gyotakufarge.

Utstyr du trenger:

  • Avispapir
  • Tørkerull
  • Q-tips, til å fjerne uønsket farge
  • Tannpirker, til å spile ut finner.
  • Trykkfarge: Original gyotaku-farge eller andre tyntflytende farger f.eks. akvarellfarger.
  • Papir: Rispapir.
  • Alternativt: Mykt papir som tar opp trykkfargen.
  • Mjuk pensel.
En ørret fra fryseren gjøres klar til trykk.

Slik går jeg fram:

  1. Vanligvis lager jeg trykkene når fisken er fersk, men det går også fint å trykke usløyet fisk fra fryseren.
  2. Dekk underlaget med papir eller lignende.
  3. Vask og tørk fisken
  4. Legg den på avispapiret med utspilte finner.
  5. Dekk fisken med farge. Bruk heller for lite enn for mye farge.
  6. Klipp en tilpasset papirlengde og legg det løst over fisken.
  7. Press forsiktig fingrene over papiret. Begynnn ved hodet og arbeid deg bakover. Pass på at finnene og sporden blir godt trykket. Press aldri to ganger på samme sted og la papiret ligge helt i ro.
  8. Løft tilslutt opp en flik av papiret. Dra så papiret forsiktig av fisken. Begynn i en ende og løft av papiret i en rolig bevegelse.
  9. Er du fornøyd? Vask så fisken godt og legg den i fryseren eller steikepanna. Er du ikke fornøyd, vask fisken og lag et nytt trykk.

Husk: All fisk som er trykket må vaskes godt før den blir tilberedt som mat! Husk også at i disse C&R-tider at det kan bli like fine trykk av små fisk som av store!

Lykke til.

Del dette:
Prev Fantastisk laksefiske i enda mer fantastiske omgivelser
Next Først fikk Christian en enorm skrei på 37,5 kilo. Så hugg storesøsteren...

Comments are closed.