More

    Hvordan fiske Abbor – Art nummer 10 / 52

    Art nummer 10 gir nok mange minner tilbake til fisketurer i barndommen

     

    Etter Tromsturen skulle det ta noen dager før jeg igjen luftet fiskestengene.



    Jobb og familie fikk sin velfortjente andel av tiden min, og da var det ikke så mye mer igjen. Når i tillegg været viste seg fra sin vrange side, var det ikke så fristende heller.

    Jeg gidder ikke lenger fiske i all slags vær – i alle fall ikke når jeg ikke har trua på forholdene. Og med Glomma og tilhørende sidevassdrag i full flomvannføring var godt fiske ikke akkurat det jeg hadde mest tro på.

    Regnet roet seg imidlertid ned etter hvert, og tirsdag 30. august kom en mulighet til å forsøke seg igjen. Jeg siktet inn på en plass i utløpet av Glomma i Fredrikstad, der det er gode muligheter for fin abbor, sik, gullbust og kanskje en mort eller skrubbe.

    Yr.no meldte sol og vind fra 2-5 m/s, og vel nede var det definitivt sol:

    Sol, men litt vind

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

    Men det blåste nok nærmere 5 m/s enn 2 m/s. Og som forventet var vannet grumsete med et siktedyp på kun ca 20 cm. Det burde imidlertid kunne la seg gjøre å få noen OK fisker i løpet av en ettermiddagsøkt. Jeg rigget to bunnmeitestenger og gumlet selvlagde hysekaker mens jeg ventet:

    Ingen napp, men fiskekake

    Foto: Ole-Håkon Heier

    Men etter en times fiske hadde det skjedd nada.

     

    Derfor prøvde jeg meg litt med sluk og jig, i håp om en abbor eller sjøørret. Etter mange kast kom endelig art nummer 10 på land:

    Abbor ca 200 gr

    Foto: Ole-Håkon Heier

    En abbor. Ikke stor, men en abbor uansett. Det hjalp med en meget synlig jig i det grumsete vannet:

    Chartreuse jig var tingen

    Foto: Ole-Håkon Heier

    Abborfisket siden da
    På tross av to abborturer til i september, ble det faktisk ingen abbor. Den første turen burde ha levert fisk, men jeg får bare skylde på uvanlig høy vannstand og svært grumsete vann. Etter et par timers denging med jig uten et napp, gadd jeg ikke mer og fant på noe annet. Den andre turen var en ren utforskningstur til et vann jeg skal prøve på til vinteren, med sannsynligvis en temmelig tynn storabborbestand. Så det var greit nok.

    11. oktober fisket Leif og jeg i Visterflopå grensa mellom Fredrikstad og Sarpsborg.

    Etter noen uker med bra fiske der (hvor vi drev med andre ting), var abboren blitt usedvanlig treg, og vi fikk bare 7 abbor på 6 timer. Leif fikk en på 650 gram, mens jeg kun fikk noen småtasser. Så denne høsten har jeg hatt skikkelig dårlig abborfiske på de turene jeg har vært ute, men sånn er det jo noen ganger…

    Om abbor og fiske etter abbor
    Abboren er en av mine favoritter i ferskvann. Den er utbredt over hele mitt hjemfylke Østfold, og en rekke steder kan den nå solid størrelse. Den kan fiskes med en rekke metoder og over mesteparten av året. Samtidig er den er lunefull og følsom for trykkendringer, og kan ta som en gal den ene dagen – for så å være riktig treg den neste.

    I mange vann finnes tusenbrødrebestander hvor man kan dra opp titalls- ja hundretalls småabbor i løpet av noen timer. Dette gir strålende muligheter for å ta med barn og nye fiskere på tur og kunne garantere fisk.

     

    Typisk tusenbrødreabbor fra et skogstjern

    Foto: Ole-Håkon Heier

    På den andre siden er jakten på de riktig store abborene ytterst utfordrende og setter krav til både kjennskap til vannet og iherdig innsats for å lykkes. Kilosabbor er storabbor, halvannenkilos er riktig stor abbor, mens fisk på over to kilo er drømmeabbor.

    Min drømmeabbor: 2160 gram, 52 cm, tatt på ismeite med død mort, desember 2010

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

    Agn & kroker
    Abboren tar både naturlige agn som mark og agnfisk, og kunstagn som balansepilk, wobbler, sluk og jig. Den kan også tas på flue med hell. Den er en vakker fisk og en frisk fighter bare den er stor nok.

    Sommerfiske
    Marken leverer best på småabbor, men også store abbor jafser nedpå en markbit i ny og ne. Sluker og wobblere kan levere bra med fin abbor, men jigen er min favoritt til å fange mange abbor av brukbar størrelse.

     

     

    Abbor kan være en grådig fisk – her en på 400 gram tatt på 13 cm jig

    Foto: Ole-Håkon Heier

    Når jeg fisker abbor fra båt har jeg gjerne med meg en kastestang til jigfiske og en kortere stang som er rigget med balansepilk. Så veksler jeg litt på dette gjennom dagen, dersom ikke en metode utmerker seg i spesiell retning akkurat denne dagen. Noen fisker jigen veldig bevegelig og rister ganske mye i stangtoppen, mens andre bare lar jigen hoppe ganske rolig innover. Over bunnen er et område som alltid må fiskes av, men man bør også fiske gjennom høyere vannlag.

     

    Et jigskrin med kurant utvalg til abbor

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

    Når abboren er treg synes jeg at balansepilk funker best. I tillegg har det de senere årene kommet en rekke nye softbaits til abbor som definitivt bør testes, jf. dropshot jigs etc.

    Noen ganger har jeg også med meg en stang eller to med dupp og agnfisk, til dupptrolling, eller duppfiske når abborstimen er lokalisert. Dette kan være skikkelig moro.

    På sommeren kan man ha det beste fisket morgen og kveld, men utover høsten gjelder etter hvert hele dagen.

     

    Isfiske
    På isen er pimpel eller mormysjka med maggot det som gir flest abbor, men er man ute etter de store er nok balansepilk eller agnfisk det beste valget. Men det er viktig å ha følgende på minnet: de to førstnevnte står også bak noen storinger…

     

    Balansepilkstikke – merk tykkere fortom pga. gjedde i vannet

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

    Angående agnfisk har jeg gjort meg noen erfaringer.

    Passende størrelse på agnfisken er ca 7-15 cm, men dette avhenger litt av vannet. I vann uten gjedde bruker du fluorkarbon-fortom med diameter 0,35 millimeter el. Abboren kan være sky for synlige fortommer. Jeg bruker også små treblekroker, gjerne størrelse 10-12. Og det må være så liten motstand som mulig når fisken tar – derfor fester jeg kun sena marginalt under en strikk på spolen, og bruker så lite søkke som mulig for å senke agnfisken. Husk at det ikke er lov med levende agnfisk. Det er derimot ingen lov mot å ha agnfisken i et kar på isen inntil avlivning rett før bruk slik at den er fersk. Men husk for all del følgende: bruk stedegen agnfisk!!! Fisk kan spre sykdommer, og enda verre er det om du skulle innføre en ny art til et vann!

    Ismeite abboroppsett oversikt

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

    Ismeite abboroppsett – merk strikken

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

    Bor
    Hvis du ikke bare er ute etter flest mulig abbor, bør du bruke bor med 155 millimeters diameter eller større. Et 110 millimeters bor blir raskt trangt når fisken runder kiloen, og det er gjerne akkurat den fisken du ikke vil miste. Er du så heldig å får på en 2-kilos-abbor trenger du faktisk et bor med diameter over 200 millimeter.

     

    Plasser og strategi
    Abbor liker strukturer. Den påtreffes gjerne i nærheten av odder, i sund og på eller ved grunnetopper. Noen steder finnes også pelagisk abbor som jager rundt etter pelagisk levende agnfisk. Abborbestander kan være svært forskjellige fra vann til vann, så skal man lykkes gjelder det å bli kjent med noen få vann, fremfor å stadig prøve nye vann. Fiskestrategi og forskjellige abborbestander kunne sikkert vært en egen bok, om noen satte seg ned for å skrive..

    Sist, men ikke minst: gjenutsett abbor over kiloen! De er dessverre ikke egnet som menneskemat grunnet innholdet av bl.a. kvikksølv (se ukens apropos), men gjør desto mer nytte som predator i vannet og kanskje en annen sportsfisker får gleden av å fange den en gang til. Sistnevnte skjedde faktisk med 2160-abboren min 3 måneder etter at jeg hadde satt den ut igjen – da veide den 2280 gram…..

     

    Mer informasjon om abbor
    For mer om abbor kan du lese linken under:
    HOOKEDs fiskeleksikon eller Fiskipedia

    Ukens apropos
    Kvikksølv i ferskvannsfisk
    Mattilsynet har dessverre funnet det nødvendig å sette kostholdsråd for noen ferskvannfisk pga. høyt innhold av kvikksølv. Rådene gjelder gjedde, abbor over 25 cm, og stor ørret og røye (over 1 kilo). Gravide og ammende bør unngå å spise disse fiskeslagene. Andre bør ikke spise slik fisk mer enn en gang i måneden.

    Kvikksølv er en temmelig ufyselig miljøgift. Effektene av tilførsel av for mye kvikksølv (for eksempel over tid gjennom inntak av kvikksølvholdig fisk, og ikke akutt tilførsel av en stor dose) kommer bare svært gradvis til synes, og er såpass diffuse at en lege neppe ville finne ut dette uten å bli satt på sporet av noen andre (jf. bare hvor mye styr det har vært for tannlegeassistentene som har forsøkt å få yrkesskadeerstatning fra Staten etter år med høy eksponering for kvikksølvdamp).  Vi snakker om effekter som tretthet, hukommelsessvikt, depresjon, søvnløshet, skjelving, følelsesmessig ustabilitet, demens og hallusinasjoner. Ekstra utsatte er barn og ufødte barn i mors mage.

    Kvikksølv har også den egenskapen at den oppkonsentreres for hvert ledd i næringskjeden; den biomagnifiserer. Det er derfor rovfisk som abbor, gjedde, fiskespisende ørret med flere får de høyeste kvikksølvkonsentrasjonene. Og på trinnet over de i næringskjeden står deg og meg.

    I forbindelse med en hovedoppgave på Universitetet for Miljø- og Biovitenskap ofret jeg og noen venner hårprøver for undersøkelse av innholdet av kvikksølv i oss. Konsentrasjonen var lavest i meg (som lenge har vært bevisst problemene og vært ganske streng med ikke å spise fisk over en viss størrelse), og deretter økende opptil han som spiser abbor og gjedde 2-3 ganger i uka og ikke har vært nøye med hvilke fisk han tok til mat. Hans konsentrasjoner var såpass høye at de lå opp mot maksimalgrensen for det som måtte kunne anses som å ikke gi negative effekter. Skremmende!

    Kildene er primært langtransportert forurensning gjennom luften. I de siste tiårene har det blitt innført strenge restriksjoner på utslipp av kvikksølv både i Norge og EU. Dessverre ser ikke dette ut til å ha hjulpet på innholdet i fisken (se under). Dette er sannsynligvis pga. at det ligger lagret store mengder kvikksølv i nedbørsfeltene fra før restriksjonene ble innført

    På nasjonal basis gjennomføres overvåkning av kvikksølv i ferskvannsfisk. Den siste undersøkelsen som ble publisert kom i november 2009. Tall fra 2008 ble sammenlignet med tall fra 1991, og nivåene i abbor hadde meget urovekkende økt med hele 60 % i løpet av disse 17 årene! Så på tross av sterk nedgang i utslippene, blir innholdet av miljøgifter stadig høyere i abbor – i alle fall i de sørøstlige delene av Norge hvor de undersøkte vannene ligger.

    Kostholdsrådene er generelle. Innholdet av kvikksølv i ferskvannsfisk varierer imidlertid en del fra vann til vann. Dette på grunn av forskjeller i nedbørfeltene, oppholdstid, humusinnhold og andre kjemiske parametere, og det faktum at de samme artene spiser forskjellige fødeemner fra vann til vann. Det er også generelt høyere innhold av kvikksølv i fisk jo lenger øst og sør man befinner seg i Norge.

    Jeg skulle derfor ønske at det ble gjennomført mer lokale undersøkelser av kvikksølvinnholdet i forskjellige arter i forskjellige vann, slik at den interesserte fiskeren kunne se om sitt hjemmevann kom bedre eller dårligere ut enn kostholdsrådene. Det foreligger også lite undersøkelser av arter som lake og gjørs.

    I hht. vannforskriften (basert på EUs vannrammedirektiv) har vannområdene i Norge faktisk krav på seg om å også overvåke innholdet av miljøgifter i fisk. Med alle vannområdene som finnes rundt om i Norge er det sikkert flere sportsfiskere der ute som har plass i et utvalg av ett eller annet slag rundt i det ganske land (jeg er for eksempel med i to utvalg gjennom jobben). Nå vet dere om en ting å jobbe for!

    Siden sist
    Den siste uka har det gått i jobb, og dermed har det ikke blitt noe fiske.

    Per 22. oktober har jeg vært på 13 turer i saltvann og 4 turer i ferskvann siden 12.8.

    De beste fiskene per 22.10. på hver så langt omtalte art er som følger:
    1.    Torsk: 5500 gram
    2.    Brosme: 3760 gram
    3.    Hyse: 2420 gram
    4.    Sei: 1200 gram
    5.    Kveite: 20000 gram
    6.    Lusuer: 370 gram
    7.    Gråsteinbit: 880 gram
    8.    Hvitting: 550 gram
    9.    Lange: Ca. 800 gram
    10.    Abbor: 200 gram.

    Neste fisk ut er enda en ferskvannsfisk – denne gangen imidlertid fredet…

    Hookedhttps://www.hooked.no
    Vi liker å fiske og ønsker å gjøre det enklere, morsommere og mer lærerikt å bedrive denne fantastiske hobbyen.

    Latest articles

    Her er årets deltagere i Jaktlaget!

    Snart starter innspillingen for årets oppfølger til Jaktlaget. Seks deltagere skal stifte ett nytt Jaktlag og vi får bli med på deres...

    Vi lager pølser og kjøttdeig – Bernt gjør ting han ikke kan Ep20

    Nysgjerrig på å lage pølser eller lage kjøttdeig? Det var jeg og - så ringte jeg Jesper som blei med å lagde...

    5 TIPS til hagleskytinga – Bernt gjør ting han ikke kan EP19

    Her er 5 tips til hagleskytinga før jakta starter. Jeg tok turen opp til Løvenskioldbanen for å...

    Predatorfiske i Østersjøen med Raymarine Element

    Tidligere i sommer ble jeg invitert til Finland av Raymarine for å sjekke ut nye Raymarine Element. Da jeg aldri har...

    Related articles