Fiske i saltvann i sommer? Her er tipsene som gir fangst (Hooked+)



Begynner du å bli klar for sommer og feriefiske? Følger du Sjøfiskerens fem bud garanterer vi deg fangst i saltvann i sommer.

Av: Endre Hopland

Om bare noen uker banker fellesferien på døren, og du har helt sikkert et hus som skal males, en terrasse som skal beises eller en helvetes haug med ved å kløyve. Kanskje er du til og med så heldig at du skal kjøre noen hundre mil med baksetet fullt av unger, Tom og Jerry-kjeks, isflekker og badeballer? Og selvsagt Fantorangen eller Kaptein Sabeltann på repeat på anlegget både til og fra. Heldigvis byr ofte ferien på noen dager eller kvelder ved sjøen, også. Noen dager eller kvelder med fiskestangen. Noen kvalitetsturer. Eller i alle fall det som kan bli kvalitetsturer, dersom du gjør et lite stykke forarbeid.

Det er godt å komme seg ut i naturen. Det er virkelig det. Likevel er fraser som “det var i alle fall en fin tur” slikt som vanligvis blir ytret av folk som ikke har noe bedre å berette. Folk som ikke har fått fisk. Det er for så vidt en ærlig sak det, og det går absolutt an å ha en fin tur uten å få fisk. Men da har en altså vært på tur. Ikke på fisketur. På fisketur reiser folk for å få fisk. De som sier noe annet lyver.

Å få fisk er ikke noen heksekunst. Dette er kanskje en påstand som kan virke drøy, men det er også noe vi står inne for. Med enkle justeringer i fisket ditt, kan vi nemlig mer eller mindre garantere at du vil få fisk i sommer. Vi kan ikke garantere at du fyller stampen hver kveld, eller setter ny, personlig rekord elleve ganger før vi skriver august, men følger du disse tipsene skal du i alle fall ikke gå tomhendt hjem fra fisketur denne ferien. Med mindre du bedriver fang og slipp da, noe vi anbefaler på det sterkeste der det er mulig. Da går du i stedet hjem med et minne og gjerne et bilde. Det er ofte minst like moro.

Men så var det dette med forberedelser, da. I grove trekk er ikke saltvannsfiske og ferskvannsfiske så veldig forskjellig fra hverandre, og mange teknikker kan overføres disse imellom. Noen ulikheter er det likevel, og i denne saken handler det altså om saltvannsfiske.



Det aller første du må gjøre for å få fisk i sjøen i sommer, er å gi slukene du alltid har fisket med en velfortjent pause. Sluker gjør for all del nytten når fisken er i dytten, og aktive jegere som lyr, sei og makrell vil vanligvis ikke la seg be to ganger dersom det kommer en liten sluk dansende forbi. Men, som alle fiskere vet, er det slett ikke alltid fisken er i dytten. Så hva gjør en da? Gir en poengene til fisken og går hjem og spiller Ludo? Eller begynner på den helvetes vedstabelen? Selvsagt ikke.

I sportsfiske-Norge er det en hel masse nisjer, klikker og ansamlinger av raringer. Noen vil bare pilke, noen vil bare spinnfiske, mens andre igjen bare vil kaste med flue. Noen vil bare fiske helt spesielle arter eller med helt spesielle redskaper, for eksempel tørrfluer eller wobblere. Det finnes også de som er enda særere. De som bare fisker med håndlagde Perkele-wobblere, eller de som nekter å knyte noe annet enn Green Highlander-fluer i enden av fortommen sin. Som om ikke dette er snålt nok har du også de som garantert hadde fått en medisinsk diagnose på stedet dersom de hadde vokst opp i dag. De som bare kan bruke takkel med gule spinnerblader, fluer knytt under fullmånen eller boilies som ikke kaster skygge.

Kort oppsummert er det en merkelig gjeng en her har med å gjøre, men samlet sett sitter sportsfiske-Norge likevel på en latterlig mengde kunnskap. Har en evnen til å svelge noen prinsipper og kombinere det en vet, har en også utrolig mye større sjanse til å lykkes på fisketur. Det aller viktigste du gjør, og det vi vil kalle Sjøfiskerens første bud, er derfor å tilpasse fisket ditt etter rådende forhold og hva du fisker etter.

Dette høres kanskje banalt enkelt ut, men det er faktisk slik at mange velger å ikke få fisk hvis de ikke kan få disse på ønsket måte. Det bør ikke du som feriefisker gjøre. Du som har dine årlige fisketurer nå i sommer, bør fokusere på å få fisk fremfor å få fisk på mest finurlig og vanskelig vis. Det betyr at du må fiske der fisken er og med et lokkemiddel den vil ha. Jevnt over får du mest fisk nær bunn, men alle vannlag kan levere. Dette med fokus på å få fisk gjelder for så vidt alle som liker å fiske, selv om en del alltid vil være umulig å overtale. Fisking er mest moro når det napper. Slik er det bare med den saken.

Sjøfiskerens andre bud er en slags videreføring av det første, og egentlig så selvforklarende som det er mulig å få det: Bruk naturlig agn! Et slikt utsagn svir i øynene på hardbarkede flue- og spinnfiskere, men når målet bare er å få fisk, er det hevet over all tvil at naturlig agn er det mest effektive hjelpemiddelet vi sportsfiskere har. Trål, not og dynamitt er selvsagt bedre, men disse klassifiserer ikke akkurat som sportslig, eller for den saks skyld lovlig redskap.

Med naturlig agn menes organiske lokkemidler som reker, fisk, skjell, mark og lignende. Agnet må gjerne kokes, stekes, saltes eller hva du måtte ønske, men ideen er i alle fall at hovedingrediensen skal være noe fisken i teorien skal kunne finne og spise i sjøen. Det sier seg selv at det går lite i kokte reker og røykelaks under vannoverflaten, men det betyr ikke at det ikke funker. Faktisk kan så og si alle organiske materialer fange fisk, fra baconsvor til buser (ja, det er prøvd).

De vanligste agnene å bruke i sjøen er likevel fisk, reker og diverse skjell. Agnfisk er stort sett greit å få tak i, enten en fisker den selv eller kjøper den på butikken. Makrell og sild er suverene agn, enten som hel fisk, i filetformat eller i biter. Har du ikke sild eller makrell for hånden, kan laks, regnbueørret eller diverse unorske sild- og makrellarter som selges i orientalske butikker anbefales. I det hele tatt er feit fisk med mye olje og lukt bra saker for å lokke til seg annen fisk.

Har du ikke agnfisk tilgjengelig er reker og scampi gull til det aller meste. I sjøen finnes det naturlig nok ikke så mange kokte reker, men siden fisk flest som nevnt ikke har begrep om hva det vil si at noe er kokt, byr ikke dette på problemer. Kokte reker er et kjempeagn til det aller meste, enten hele, skalløse eller i biter. Råreker og scampi er også gull, men disse henger ofte dårligere på kroken enn kokte reker. Et fint hjelpemiddel for å bøte på dette problemet er elastisk agnstrikk, som fås kjøpt i de fleste seriøse sportsfiskebutikker.

vinterfiskeagn
LITT Å VELGE I: Diverse agn for sjøfiske. Legg merke til den elastiske agnstrikken oppe i høyre hjørne.

Som nevnt er også skjell suverene agn. Blåskjell er vanligvis enklest å få tak i, men også oskjell, knivskjell, sandskjell og albueskjell funker fjell, enten hele eller i biter. Det samme gjør strandsnegler, som er enkle å finne langs hele kysten vår. Når en fisker med skjell som agn er den nevnte agnstrikken enda viktigere. Skjellene henger nemlig veldig dårlig på kroken. Dersom du ikke har agnstrikk tilgjengelig, kan det være lurt å bite seg merke i Sjøfiskerens tredje bud.

Også dette spinner videre på det første, og handler rett og slett om krokstørrelser. Når en har kommet over kneiken og innsett at agnfiske jevnt over er det smarteste du kan bedrive dersom du vil optimalisere sjansene dine for å få fisk, må du nemlig se på hvilke arter det er størst sannsynlighet for at du kan komme til å få. En bruker nemlig ikke samme krokstørrelse under gyltefiske som når en fisker lange og brosme. For å ta et eksempel.

Fisker en i et ørretvann som bare inneholder ørret, kan en være nokså sikker på at det er ørret som er på ferde dersom det napper. Slik er det ikke i sjøen. Her kan en aldri si med 100 prosent sikkerhet hva som vil fatte interesse for agnet en serverer. Dette byr på noen utfordringer, men disse er i praksis bare en avregning som handler om hvor stort eller lite en våger å fiske. Er en for eksempel på jakt etter flyndrer med små munner, bruker en små kroker. Da er selvsagt sjansen større for å miste fisken dersom for eksempel en stor torsk skulle komme forbi og forsyne seg, noe som skjer rett som det er. På den annen side får en antagelig ikke de småmunnede flyndrene dersom en kjører kroker som er tilpasset kjeften til en stor torsk som da altså kan komme forbi. Avregning der, altså.

Torsk-fin-kroking
LITEN KROK: Denne torsken veide over elleve kilo, og tok på en krok beregnet for langt mindre fisk. Men utstyret holdt.

Når det er sagt er det jevnt over mye bedre å fiske med små kroker enn store når målet er å få fisk. Vet en at en skal på dypet etter store torskefisker, kjører en selvsagt kroker som er deretter. Skal en derimot fiske grunt, der sjansene er like store for berggylte, knurr og hvitting som for torsk og lyr, fisker en med mindre krok. Siden store fisker også tar små agn, har kvaliteten på krokene mye å si. En krok kan fint være veldig solid selv om den ikke er så stor, så kjøp kvalitet. Dette koster litt mer, men det er helt klart verdt det når storfisken tar den vesle kroken din.

Sjøfiskerens fjerde bud handler om lokasjon, og i fisking er ofte lokasjon alfa og omega. Dette sier egentlig seg selv, da en selvsagt har klart størst mulighet til å få fisk der det faktisk er fisk. En sommerfisker ender ofte opp på en brygge eller et svaberg, og det er slett ikke dumt. Svaberg grenser nemlig ofte til tareskogen, og her bor det mye rart som fisken kan spise. Kantene utenfor taren er derfor jaktmarkene til mye fin fisk.

Sjøkart
BRUK SJØKART: I dag laster du ned sjøkartapper på null komma niks. Dette er geniale hjelpemidler når du skal finne undersjøiske formasjoner der fisken trives.

Brygger har ofte mange av de samme kvalitetene. Om ikke alle brygger har tare under seg, har de veldig ofte spennende bunn i form av steinur eller berg. Dette er bunntyper som gir skjulested for småfisk og ulike krepsdyr, noe som igjen genererer større jegere til området. Bryggene i seg selv fungerer gjerne som kunstige rev med mye skjellvekst. Dette medvirker også til å lokke fisk til området, noe som kan være lurt å ha i bakhodet. Om du for eksempel har en flytebrygge på hytten, er det et lurt triks å knuse noen av blåskjellene som vokser på denne før du går og legger deg om kvelden. Da kan du fort oppleve et meget godt fiske på samme sted morgenen etter.

Sjøfiskerens femte og siste bud handler om båtfiske. Om du er så heldig å ha tilgang til båt, er det fremdeles lokasjon det handler om. Med båt dekker du naturlig nok et større område enn fra land, men tiden der en la seg til og slapp ut snøret på måfå er forbi. I alle fall dersom du ønsker å få fisk. Med en sjøkart-app på smarttelefonen din får du nemlig god oversikt over kanter, bakker, flater, forhøyninger og fordypninger langs hele kysten vår, og dermed kan du finne din egen gode fiskeplass så lett som bare det.

Dette høres merkelig ut for folk som ikke har noen erfaring med praksisen, men at det funker er hevet over all tvil. Artene du vil fiske etter lever ofte i forskjellige biotoper, men formasjoner er jevnt over en vinner uansett. Finner du for eksempel en kløft eller en topp som er 20-30 meter dypere eller grunnere enn områdene rundt, kan du være ganske så sikker på at det vil stå fisk her. I paddeflate områder er det vanligvis mye mindre liv enn i kupért terreng, men dette kan selvsagt variere fra sted til sted og fiskeslag til fiskeslag.

Så for å oppsummere veldig kjapt og lettfattelig: Gjør forberedelsene dine før du reiser på fisketur, og fisk med små kroker og naturlig agn på steder med undervannsformasjoner. Da vil du få fisk i sommer!

PS: Har du tilgang til en båt du kan komme deg et stykke med, og været tillater det, er storhavet absolutt å anbefale. Fra senhøsten og utover sommeren er det nemlig massevis av liv på toppene ute i havgapet, og her kommer du ofte langt uten naturlig agn, også. Både lyren og torsken er hissig og sulten etter vårgytingen, og små pilker og gummishader på toppene eller i de strømfylte rennene mellom disse vil nesten alltid gi fangst. Lykke til!

Prev Ny produksjon - Mini-dokumentar - Zeiss Shooting Team
Next Lag ditt eget dybde- og strukturkart med Deeper

Comments are closed.