Hvordan fiske Kveite – Art nummer 5 / 52
Ole Håkon fanger det mange anser som den ultimate havfisken. Tips, bilder og videoer – enjoy!
Jeg og 7 andre hadde altså booket hus og båter i Hansnes på Ringvassøy i Troms fra 12. – 19. august.
På dag 1 (12.8.) ble det tre arter, og på dag 2 (13.8.) kom seien klokka 1158. Deretter rigget vi opp noen takler som vi agnet med seifileter for å se om det var noen større sei eller torsk under eller blant all småseien.
Les om de andre artene her;
Fiske etter kveite
Vi skulle sveive opp og kjøre tilbake for et nytt drift i forbindelse med en grunne vi fisket ved, da noe tok agnet brutalt mens jeg sveivet opp og duret 10 meter ned mot bunnen igjen. Det holdt godt igjen mens jeg sveivet oppover, og et nytt utras fulgte. Mistanken om hva det var ble bekreftet da fisken kom sigende oppover mot vannoverflaten. Leif fikk løftet fisken opp i båten og jeg hadde ny pers klokka 14.28:
Kveite 4050gr 78cm ART5 13.8.11
Foto: Ole-Håkon Heier
Kveite! De eneste jeg hadde fått fra før av var to fisk godt under kiloen i 2006 og 2007 i Oslofjorden. Denne var også under minstemålet, men med sine vel 4 kilo av et litt bedre kaliber. Fisken målte 78 cm, mens minstemålet er 80 cm, så etter fotografering ble fisken gjenutsatt.
Utrolig flott fisk da!
Foto: Ole Håkon Heier
Gjenutsetting
Foto: Ole-Håkon Heier
Actionfylt kveitedorging på første forsøk
Kveite nummer en på turen for vår del var intet mindre enn en slumpfisk. Men senere på dagen tenkte vi at vi for alvor skulle prøve oss etter kveita. Vi tok frem kveitejiggene våre og begynte å dorge rundt noen grunnetopper. Det vi ikke husket på var å sette på assist-kroker…
Det tok ikke mer enn 5 minutter før jeg hadde hogg – men uten fast fisk. Deretter tok det kun nye 5 minutter før Leif hadde hogg – og fisken satt! Det ble en klassisk kveitefight med flere utras ned mot bunnen før jeg kunne plassere kveitekroken i kjeften på fisken og løfte om bord ny pers på kveite for Leif. 10 kilo og mannen var et stort smil.
Leif med ny pers på kveite på 10 kilo 13.8.11
Foto: Ole-Håkon Heier
Deretter var det min tur til å ha hogg igjen – tre påfølgende ganger var fisken frempå uten at jeg greide å sette kroken, og da det ble stille igjen sveivet jeg opp og ble møtt av dette synet:
Tydeligere hint om behovet for assist-krok kan man neppe få, men…
Foto: Ole-Håkon Heier
Samtidig ble Stein Vidar møtt av synet av en kveite på 20 kilo+ som fulgte etter jigen hans og tok den i munnen bare en meter under båten, før den spyttet den ut igjen før han rakk å gjøre tilslag. Unødvendig å si, alle i båten ble vanvittig gira, og jeg satte på ny jig uten å huske det meget tydelige hintet om assist-krok…
Det tok vel ikke mer enn en halv time før jeg igjen hadde hugg. Fisken ble pumpet helt opptil båten, og vi rakk å se at det var snakk om ei 20-kilos kveite før den stakk helt ned til bunnen igjen. Så gjorde den noen ristninger med hodet og var borte. Denne gangen tok jeg hintet…
Fra nå av ble det montert assist-krok på jigen 13.8.11.
Foto: Ole-Håkon Heier
Men da var dessverre dagens bett på denne plassen over.
Resten av uka
De neste dagene brukte Leif og jeg på intenst fiske på en rekke forskjellige plasser med varierte dyp-, strøm- og bunnforhold for å se hvilke arter vi kunne få. Og vi stakk innom plassen vi hadde hatt bra kveitefiske på et par to-timers økter til. På den ene dagen fikk Leif kveite på 4 og 15 kilo, og han forbedret dermed persen ytterligere. Trykk på videoen under for å se han kjøre 15-kilos kveite på 8-12 punds stang (20-30 punds stanga hans brakk jo, se art nummer 1; torsk).
VIDEO: Leif kjører kveite på 15 kilo
Da det var to dager igjen av turen kom jeg til omsider til konklusjonen at det definitivt var kveitefisket som var best i området.
Ikke minst var yngstemann Andreas sine fangster overbevisende. Han fikk kveite på 47, 37 og 27 kilo!
Andreas med kveite på 47 kilo
Foto: Ole-Håkon Heier
Så de to siste dagene ble fullstendig viet til kveite. Og det ga resultater.
Jeg ble med Andreas og faren hans, Erling, i deres båt. De hadde hele tiden fokusert på kveite og hadde fått flere i tillegg til de jeg allerede har nevnt. På onsdagen dorget vi i et par timer uten napp, før vi fikk en meget hektisk time. Først ut var Andreas (for øvrig hele turens kveitekonge, om det skulle være noen tvil) – etter en bra kamp kunne vi lande en flott fisk på 15 kilo. Deretter var det min tur; det røsket et par ganger i stanga, jeg slapp litt etter mens fisken fortsatte å nappe, før jeg satte tilslaget. Fast fisk!
Og det var riktig art – tungt å sveive opp, og med flere utras ned mot bunnen før fisken endelig viste seg i overflaten.
VIDEO: Under kan man se en video tatt av Erling Lund av pumping og ett utras av en 20-kilos kveite
Landingen ble noe mer dramatisk enn man kunne håpe. Fisken kom fint inntil båten, men da Erling satte kveitekroken gikk fisken bananas. Se video under – merk at du må tippe skjermen din etter 5 sekunder da kveitekongen Andreas bestemmer seg for å holde telefonen sideveis.
VIDEO: Landing av 20-kilos kveite.
Det sto i alle fall ikke på action nok der….
Andreas holdt på tittelen sin med å like etterpå lande en fisk på 18 solide kilo. Også den ville utfolde seg ved landing.
Kveita kommer rolig inntil båten…
Foto: Ole-Håkon Heier
…så settes kroken, og da var det ikke rolig lenger…
Foto: Ole-Håkon Heier
Deretter var det slutt, men det gjorde ikke så mye for min del..
Noen bilder:
Kveitekjeft 20000g-115cm 17.8.11.
Kveitehale 20000g-115cm 17.8.11.
Kveite 20000g-115cm 17.8.11 (1).
Kveite 20000g-115cm 17.8.11.
Når uka omsider var over kunne vi oppsummere med 22 fangede kveiter, der 4 var 20 kilo eller mer, flere veide 15-20 kilo, og de fleste var over minstemålet. Ikke verst!
Hvordan fiske etter kveite
Vi fokuserte mest på å dorge kveita med jig. Da kjørte vi med hastigheter på 1 – 1,5 knop over og langs grunner med sand/grusbunn på 10 – 25 meters dyp.
Det finnes imidlertid flere metoder som kan være like bra, eller bedre under gitte forhold. For eksempel kan man driftfiske med jig dersom det er nok strøm i området – dvs. omtrent 1 – 1,5 knop. Om man skal bevege jigen veldig mye eller ikke i det hele tatt har jeg inntrykk av at meningene er delte om. Jeg har bare prøvd dette en time eller så mens vi var der opp i nord, så ikke vet jeg.
Vi hadde også med oss takler til å fiske kveite med agnfisk, men dette ble aldri prøvd. Dorgingen overbeviste såpass at vi aldri kom så langt som å prøve agnfisk (om ikke Erling og Andreas fikk testet dette da).
Man bruker et jighode på 3-400 gram og takler en sei på en halv til halvannen kilo slik man ville gjort med en jigkropp, inkludert assist-krok (der var den igjen…). Så er det bare å fiske i vei og håpe noe skjer.
Kveite kan hogge direkte og sitte, men de fleste vi tok røsket godt i jigen 2-3 ganger før vi satte kroken. Vi slapp litt etter når vi kjente hogg, og drøyde tilslaget et par-tre sekunder. Når assist-kroken først var montert ga det grei uttelling.
I tillegg kan man gjerne få mindre kveite på fiskebiter. Fiske fra båt er en fordel, men kjenner man den rette plassen kan man få store kveiter også fra land. Det har blant annet Andreas Mantykoski fra Harstad bevist denne høsten, med en toppfisk så langt på over 30 kilo.
Les mer om kveite i HOOKEDs Fiskeleksikon og hos www.Fiskipedia.no
Minstemål
Da Fiskeridepartementet innførte minstemål også for sportsfiskere for knappe to år siden, satte de det til 60 cm for kveite. Det skulle imidlertid bare ta ett år før de hevet dette til 80 cm. Som man kan lese over er dette fremdeles kun en grense som tilsier at en fisk på 5 kilo er lovlig bytte. I de fleste tilfelles er jo 5 kilo en bra fisk, men kveita kan som kjent nå størrelser på flere hundre kilo. Så denne endringen var definitivt til det bedre for bestanden.
Ukens tankevekker
Hvorfor kan ikke flere fiskeutstyrprodusenter lage fullstendig gjennomførte kunstagn?
Jeg synes det går igjen og igjen. På balansepilker bytter jeg krokene fordi de er for små og av for dårlig kvalitet. På sluker bytter jeg krokene fordi de er av for dårlig kvalitet. Og man ser nesten aldri jigger til salgs med påmonterte assist-kroker.
Greit nok, jeg modifiserer selv kunstagnene når jeg mener at de ikke er gode nok slik de kjøpes. Og ofte er det slik at produsenter av kunstagn har avtale med en gitt leverandør av kroker. Men man kan jo begynne å lure på om ikke produsentene selv har testet varianter av sine egne kunstagn? Mange fiskere vet jo ikke en gang om at man kan forbedre krokingen med assist-krok (jeg tabbet meg jo ut selv….).
For balansepilkene sin del bytter jeg gjerne tvert krokene til Owner treblekroker, som etter min mening er de skarpeste og beste. Andre krokprodusenter burde ta en nærmere kikk på Owners kroker og se hva de har å strekke seg etter når det gjelder hvor spisse krokene kan være. I tillegg monterer jeg gjerne litt større kroker enn de som pilkene leveres med. Det er en smakssak, men jeg vil i alle fall ha det meste i så optimal stand som mulig om en storfisk skulle bite på. Og jeg får fremdeles mer enn nok abbor på 20 gram selv om jeg har satt på større krok…
Sluker synes jeg også i mange tilfeller ofte har godt å få påmontert større kroker enn de leveres med. Og her bruker jeg også Owner.
Det er også sjelden at det omtales på jigemballasjen at det kan lønne seg å montere assist-krok. Kanskje alle jighoder burde produseres med et ekstra øye for å lettere kunne montere assist-krok-fortommen?
Siden sist
Per 17. september har jeg vært på 8 turer i saltvann og 3 turer i ferskvann siden 12.8. Den siste uka har det blitt kun en tur – 2,5 time etter abbor med null napp, nydelig vær og rekordhøy vannstand.
Med 15 arter i saltvann og 2 i ferskvann er jeg jo allikevel godt i rute!
Og ikke minst; den 21.-25. september har jeg booket inn en tur til Sunnmøre, som er en nøkkeltur i forhold til hvor mange arter jeg må jakte utover høsten i fht. til å ha nok arter til å komme gjennom vinteren uten å havne på hæla.
De beste fiskene per 17.9. på hver så langt omtalte art er som følger:
- Torsk: 5500 gram
- Brosme: 3760 gram
- Hyse: 2420 gram
- Sei: 1200 gram
- Kveite: 20000 gram
[Litt på siden] – Stoltenberg bøtelagt for ulovlig kjøring på skogsvei
Følge til Stoltenberg ble stoppet av oppsynsmann Kjell Ove Trondplassen (49), og de prøvde seg først med at «Vi er på et spesielt oppdrag«.
-«Betaler på veien tilbake» var argument nummer to.
Da svarte oppsynsmann Trondplassen «så vidt jeg vet er ikke Jens andelshaver i vårt veganlegg.»
Da gjorde sjåføren opp boten på stedet.
Høres litt ut som en billettkontroll i Oslo sentrum?
Ps. vår samarbeidspartner www.inatur.no tilbyr betaling av bomavgift på nett.
Sjøørret 8700gr tatt på flue – Ny norgesrekord?
Om det var kjærligheten til kona Line, eller om det var fiskemulighetene som dro Bent Mathiesen til Troms vites ikke. Men at han har fått sin største sjøørret på flue noensinne er det ingen tvil om!
Vi tok en telefon til Bent for å høre litt om hva som hadde skjedd.
Kona Line hadde tatt en flott sjøørret på 5.5 kg noen dager før, og eplekjekk hadde han fortalt at han skulle ned å slå den fangsten. At han noen timer etterpå skulle sitte med den store skjelven etter å ha landa et prakteksemplar på 8700 gr ante han selvsagt lite om.
Etter å ha fisket i 45 minutter og fått én fin sjøørret på 2.5 kg smalt det plutselig til.
Et utras på 150m vitnet om en stor fisk!
-«Du får sveive opp og hjelpe meg meg denne» – sa Bent til fiskeskompisen som stod ved siden av. Han antok en 4-5 kg.
Når en bølge tok tak og rulla fisken ble den eneste ytringa «F**** den er jo nærmere 10kg!».
20 minutter seinere surfa Bent opp en blank sjøørret på 8700 gr, tatt på #6 fluestang, intermediate line, 0.22 fluokarbon og #8 reke imitasjon.
Flua satt godt i halsen og hadde gjort jobben.
Ny norgesrekord på sjøørret med fluestang ?
Artikkelen fortsetter under bilde
FOTO: Bent Mathiesen / PRIVAT – Sjøørret 8700 gr.
Bent har meldt inn gromfangsten til både Alt Om Fiske og Villmarksliv – og danker vel ut dagens rekordholder på 8,246 tatt av Kjetil Rolseth i Driva, 27.08.2003.
Mange fete sjøørreter
Bent opplyser at han har pleid å få en sjøørret på 5kg+ hvert år de siste sesongene. Og han fisker så langt det går – stort sett ut oktober før det begynner igjen i mars.
Sjø-røya er også usikker i møte med Bents lette utstyr. Gromfisker! sier han.
Ikke tro han hviler på laubærene. Han er ute igjen i elva nå…
Gratulerer Bent!
[Litt på siden] – Makteliten på fisketur
Russlands president Dmitry Medvedev og statsminister Vladimir Putin har satt i gang et roadshow før presidentvalget i Mars.
Om disse koreograferte bildene har rot i virkeligheten skal ikke vites, men at det er en forskjell på deres fremtoning og vår egen Jens Stoltenberg er klart.
Artikkelen fortsetter under bildet
Foto: http://ws.blancspot.com
Russland vs Norge
‘Nuff said
Sjøørretfiske om høsten
Lær om sjøørretfiske om høsten og hvor du finner den!
Sesongpreget fiske etter sjøørret
I korte trekk er fiske etter sjøørret slik det er blitt praktisert så langt nokså sesongpreget. Den store mengden fiskere prøver lykken i mars–mai og i noen grad utover høsten i september–oktober. Om sommeren og vinteren er det tradisjonelt få sjø-ørretfiskere å se.
Fiske sjøørret om høsten
Høsten gir egne utforinger for sjøørret fiske. De gode plassene du vanligvis finner på våren og tildels sommeren, er ikke nødvendigvis steder du bør oppsøke på høsten.
Det er heller ingen grunn til ikke å prøve lykken vinterstid om temperatur og isforhold tilsier det. Mang en sjøørret er fanget også i desember/januar. Fisken tar seg da turer inn på grunt vann og er tilgjengelig fra land.
Foto: Jon B. Se fangstrapporten hans her
Finn fiskeplasser for sjøørret og fangstrapporter for sjøørret på HOOKED.no!
Vårfiske
Årsaken til fokuseringen på våren og i noen grad høsten er at fisken, ofte trekker noe nærmere land i disse periodene slik at den lett nås med alminnelig sportsfiskeutstyr.
Sommeren
Om sommeren trekker den mer ut i åpent vann, og vårens beste plasser er kanskje kjemisk fri for sjøørret i disse periodene.
Noen få tips:
- Ikke bruk for mye energi på å forholde deg til flo og fjære. Noen steder fisker best på fløende sjø, men slett ikke alle. Bli kjent med dine fiskeplasser og finn ut hva som gjelder. Det viktigste er fortsatt å få seg en hyggelig tur ut med fiskestanga.
- Har du lite tid tilgjengelig kan det være fornuftig å satse på tiden rundt soloppgang og solnedgang.
- Vær ikke redd for å fiske i stummende mørke. Fisken har langt bedre nattsyn enn oss. Dessuten har den sidelinjeorgan og luktesans (ved bruk av organisk agn) som hjelper den til å oppfatte agnet vårt. Ofte opplever vi at torsken biter heftig idet det mørkner, men etter en stund vil dette normalt dabbe av, og da vil mulighetene for sjøørret øke betraktelig.
- Været er av betydning og nordavind er ofte «sofavær».
- Fisk fiskeimitasjoner hurtig. Uansett hvor raskt du greier å ta inn flua, garanterer vi at sjøørreten er raskere… Spinnfiskeren har sjelden problemer med å ta inn sluken fort nok, men også de kan til tider tjene på å holde relativt høyt tempo på innsveiving.
- Varier måten du tar inn agnet på. Noen ganger skal det små forandringer til før fisken begynner å fatte reell interesse for flua/sluken
- Fisk bevegelig. I sjøen varierer forholdene mye mellom ulike plasser og ulike tider i tidevanns- syklusen. En fisker som beveger seg og leiter etter fisken får i de fleste tilfeller mer fisk enn en som ”gror fast” på èn plass
Fiskeplasser for sjøørret
Mange er usikre på hvor de skal starte, når verden bokstavelig talt er et hav av muligheter og du er et lite menneske med en fiskestang og fjorden er en enorm uangripelig flate.
Det kan nemlig virke som å lete etter tørrflua i høystakken første gang du frimodig tar med deg stanga til sjøen for å friste ørreten. Derfor bruker mange også de første famlende årene på å fiske rundt elveos og grunne banker utenfor det stedet elven tømmer seg for ferskvann i havet, der alle vet det bor ørret. Det er ikke så dumt, men etter en stund vet vi at de fleste går lei av å fiske på enten utgytte vinterstøinger som så vidt har kommet seg ut på den første vinter- eller vårflommen – eller på småørreten som velger nærområdene til barndommens fødeelv som oppvekstområder mens den ennå er ung og usikker. Derfor er det altså et poeng å komme seg litt ut – og litt videre, i jakten på de store, feite og fine fiskene.
Tenk deg en stjerne
Og derfor tar jeg deg her med på et tankesprang, nemlig, hvordan ser verdens beste sjøørretfiskeplass ut?
Bli med til mitt paradis. Det er bokstavelig talt en stjerneplass, den er en drøm å være på og jeg har laget den selv. (Basert på mange hundre timer med fisketanga i hånda, ofte med nordvest og sno i trynet, for selv
på de sureste dagene er det mulig å få ørreten til å ta.)
Drømmestedet mitt er kort og godt en øy, formet som en stjerne.
Foto: Illustrasjon NJFF
Den store døden, både for fisk og fiskere, er lange, ensartede biotoper – med noen få unntak, som en enorm sand- og mudderstrand i slutten av april, der millioner av børstemark tyter opp fra gjørma så å si på samme sted og til samme til hver år.
Altså ønsker jeg med et sted med mye forandring. Hele tiden. Og hva skaper forandring? Brutte flater, varierende dybde, asymmetrisk landskap er alle sammen forhold som setter fart på vannet. Steder der tidevannsstrømmene tar tak i vannmassene og skaper helt nye forhold, så å si mange ganger i døgnet.
Dyp og drag
Derfor er også stjerneøya så gunstig. Fordi den i mitt hode er usymetrisk, med spisser av varierende lengde, som setter ulik fart på vannet, som igjen hele tiden er i bevegelse rundt øya. Vann på vei forbi, båret av tidevannskraften, vil få forskjellige hastigheter på de forskjellige stedene du går ned til vannet. Og ikke minst, en slik tenkt øy med fire lange odder og fire korte i mellom, vil også inneholde de viktige strendene og buktene.
Mellom hver odde tenker jeg meg altså en sandstrand som inneholder variert bunn og varierte vekster.
Videre tenker vi oss at øya som er et par hundre meter fra nordspiss til sydspiss også har varierende høyde over havet. Det helt perfekte, sett fra fiskerens ståsted, er selvsagt at øyas høyeste punkt er omtrent midt på stjerna. Viktigere er nok at du har en høyde med oversikt 360 grader rundt. Her oppe, ti høydemeter over vannspeilet, slår vi leir, brenner bål og har med minimale anstrengelser utsikt til alle øyas odder, nes, viker og strender.
Og ettersom hver av stjernas spisser faller mot vannet med litt varierende helningsgrad, kan vi også tenke oss at vi får et en stor variasjon i dybdeforholdene under vann.
Noen av oddene blir brådype og gir god tilgang på hurtig tilbaketrekning og skjul for de store ørretene, når de endelig våger seg inn mot land for å jage. For eksempel på brisling eller krepsdyr som virvles opp av strømmene som røsker og river i formasjonene rett under vann. Andre igjen, drar seg dovent og slakt utover fjordspeilet og skaper lange grunner og forkastninger utover, som tiltrekker seg et stort antall arter – som alle sammen er mat for sjøørreten.
Og, som sagt, mellom alle herlighetene har naturen sørget for å kaste opp sand og bunnslam til vanvittig deilige strender og mudderbiotoper. På sitt beste kalt leopardbunnete strender.
Så har vårherre også strødd ut noen kampesteiner her og der, plantet forskjellig bunn-grønt, og sørget for næringsrike havåkre som store deler av året sprirer og gror og derigjennom tilbyr mat og skjul for store og små sjøboere – som i sin tur finner sin skjebne i sjøørretkjeften. Det er nemlig derfor den er her.
De største sluggerne, de vi vet ofte jager heftig utpå det virkelig dypet, særlig i vinterhalvåret, vil trekke inn mot øya vår når det nærmer seg nattestid. Om det da ikke er så strengt og kaldt at den søker til ferskere vann for å takle den osmotiske utfordringen det er å finttrimme saltbalansen i isvann, men det er en annen historie.
Jeg har selv god erfaring med å søke de ytterste havspissene mot natta på ettervinteren og våren for å møte to- og trekilosfiskene som siger innpå i mørket, etter å ha sugget rundt halve dagen på jakt etter mat.
Drømmeøya finnes! Om ikke den har akkurat åtte kanter, så kanskje fem. Eller seks. Uansett, jeg garanterer deg at hvis du soser litt rundt i skjærgården, så finner du før eller siden drømmeøya di. Og den kan godt være langsmal med to fete bukter, en rå sandstrand og et par giftige grunner flankert av dødelige odder. Poenget er bare variasjon.
Den samme variasjonen skal du lete etter når du fisker fra fastlandet. Se etter steder med masser av småøyer, skjær og odder avbrutt av strender og flater av sand og mudder med tiltrekkende marbakker på utsiden.
Finner du slike plasser, er du på god vei mot drømmeplassen.
Finn fiskeplasser for sjøørret og fangstrapporter for sjøørret på HOOKED.no!
Les også: Sjøørretfiske med fluestanga
Les også: Sjøørretfiske med vanlig fiskestang
Kilde: NJFF. Last ned hele brosjyren om sjøørret her.
Redusert beslag i ulovlige garn i Namdalen
Namdalsavisa melder om redusert beslag i antall ulovlig garn.
Foto: Illustrasjonsfoto – iStockphoto
Redusert beslag
– Beslaget har ligget på rundt 38–39 de siste årene. For 10–15 år siden tok vi årlig over hundre ulovlige garn, opplyser politioverbetjent Nils Roger Duna.
Duna, som er miljøkoordinator i Nord-Trøndelag politidistrikt, er også leder for Namdal lakseråd.
Men det tas likevel ganske mye laks ulovlig.
– På ett garn var det 11 sjøørret og laks opp til 10 kg. Jeg har aldri sett så mye i garna noen gang som i år, fortalte Duna.
Garn under Hellbrua
For øvrig er det ikke bare i sjøen det gjøres beslag. Det fiskes også ulovlig i elvene.
I år har er det beslaglagt tre garn i Bogna.
I Verdalselva ble det tatt ett garn. Det ble også gjort ett beslag i Stjørdalselva.
– Dette garnet sto rett under Hellbrua, opplyser Duna.
Clausen må trolig betale penger tilbake
«Årets villmarking» ble kjendis i Norge, fikk TV oppslag, ga ut en bestselgende bok og fikk generellt mye oppmerksomhet for å ha bodd ett år i villmarka. Da skulle han utelukkende leve av det kan kunne skyte, fiske eller sanke i fra naturen.
Han har innrømmet å ha lurt sitt publikum.
Kristoffer Clausen
Nå melder Dagbladet at Redaktør Sverre Aurstad i Cappelen Damm opplyser at Kristoffer Clausens neste bok, Villmarkstips, er utsatt og trolig aldri blir utgitt.
Hans forrige bestselgende bok, En vill mann, blir stoppet utgitt på svensk og finsk slik den skulle.
Dagbladet har spurt om Cappelen Damm vurderer å kreve penger tilbake fra Clausen?
– Han er ikke vanskelig når det gjelder dette. Det blir avgjort i ukene som kommer. Svarte Aurstad.
Clausen har ingen kommentar utover at han «har en god dialog med forlaget«.
Innrømmer bløff
Det var i forrige uke at Dagbladet avslørte at Kristoffer Clausen i perioden han skulle befinne seg i villmarken blant annet;
- Besøkte et bilverksted i Sverige
- Jaktet rev i Sverige i februar-mars, mens han skrev i bloggen «Jeg har ligget mer eller mindre i dvale i lang tid, og det er rolige dager i skogen«
- Handlet på Nordbysenteret mens han blogget «lite mat (…) spiser tang«
- Bodde på hytte
Hans forklaring har vært at hans far ble kreftsyk og at han følte det ville være feil å skulle være i villmarka ett helt år uten mulighet til å følge han opp.
Ørretyngel satt ut i Blektjern
I forrige uke var det liv og røre både på land og i vann. Spente barn fra Drafnkollen barnehage hadde tatt turen opp til Blektjern for å være med på utsetting av ørretyngel.
Foto: Illustrasjonsfoto – HOOKED
Fra tank til tjern
Fra fisketanken ble det båret bøtte på bøtte med ørretyngel, og ungene transporterte med liv og lyst småfisken fra tanken ned til tjernet. Spennende var det å se fisken svømme utover og bli borte med små plask i vannoverflaten.
Noen av fiskene mistet også retningssansen og var på full fart inn på land igjen. Da var ikke ungene seine om å snu den lille, ivrige fiskekroppen i riktig retning.
To år fredningstid
Blektjern er nettopp rehabilitert, og blitt et flott rekreasjonsområde både for bading og senere fisking. Både fisk og kreps i Blektjern fredes nå i to år, slik at det blir litt størrelse på dem før de fanges og fiskes.
– Vi har lagt til rette for fine fiskeplasser rundt hele tjernet, sier Roar Hansen fra Drammen Sportsfiskere, og hjelper barnehagebarna med å bære ennå ei bøtte med ørretyngel ned til vannet.
Hvalsdammen er åpnet for fisking igjen, mens det blir to års fredningstid også for Landfalltjern når dammuren er ferdig rehabilitert.
Flere fisk
Cirka 200 ørretyngel ble sluppet ut i Blektjern, og barna fra Drafnkollen barnehage storkoser seg med utsettingsjobben.
– Det er viktig at den oppvoksende slekt får et innblikk i hvordan vi fører fiskebestanden videre, mener Roar Hansen, og tømmer småfisken uti med god hjelp av ivrige barnehender.
Kilde: Drammen kommune
Kommer snart – Tilbydersider
Vi i HOOKED har sett oss lei på at mye innen fisking skal være så forbanna antikvarisk og vanskelig (Yaarrrrr!).
Bare det å få en oversikt over fiskebutikker i hele landet, finne en fiskeguide eller nærmeste forening eller klubb, kan fortone seg til en unødig tung jobb.
Så vi tok saken i egne hender og utviklet et system hvor enhver fiskerelatert aktør kan opprette sin egen oppføring. Alt gjort iløpet av minutter!
Disse oppføringen blir synlige i karttjenesten, samt i en egen «Tjeneste» meny.
Har du noen gang vært på reise – og lurt på hvor nærmeste GODE fiskebutikk finnes?
Svaret finner du i HOOKEDs nye tjenesteliste. Som eksempelvis «Din butikk»;
Disse typene oppføringer kommer iløpet av høsten;
- Butikker
- Foreninger / klubber
- Fiskeguider
- Fiskereise (Utlandet)
- Fiskedestinasjon (Innlands)
- Laksevald
- Overnatting
Eksempel
Oversiktsliste over butikker med typebetegnelse, fylke og kart.
Detaljside for butikken
Med tekstfelt, bilder, kontaktdetaljer, kart mm.
Vi kommer tilbake med mer!
Hva synes du? 🙂