Å fiske makrell fra svaberg, brygger, broer og stranda er artig! I denne korte og praktiske videoen viser Thorstein Myhre i fra Skitt Fiske deg et eksempel på hvordan du fisker med makrellhekle fra land.
Se også: Fisketips #1 – Makrellfiske i fra båt
Du finner også mer informasjon om hvordan du kan fiske makrell på Fiskersiden.no og i vårt diskusjonsforum
Flere artikler på HOOKED om makrell? Javisst! Videoer også.
Makrell
Den første helgen i august går Langesund Sjømat- og Fiskefestival av stabelen. Hooked har testet farvannene det skal fiskes i sammen med de som kjenner de best. Bli med oss på havet i denne videoen, der Bernt Nor stort sett er bak kamera på Jera (når han ikke ligger under dekk og sover), mens Åsmund R. Isaksen filmer og fotograferer om bord i Trutta Garmin-båten:
Sommerens sikreste kort er makrellen. I denne korte videoen viser Thorstein Myhre fra Skitt Fiske deg hvordan du sikrer grillmaten i sommer (eller agnfisken om du vil).
Makrellen er en veldig medgjørlig fisk, den spiser det aller meste bare du finner den. I videoen under ser du et par eksempler på hvordan du kan gå frem. Det finnes utallige metoder, men det viktigste er: du må «lete» opp fisken.
Serien Fisketips ble første gang publisert sommeren 2013.
Ikke helt ukjente Robert Sørvik fra Gero, kan mer enn å binde fluer og fange stor fisk på lett utstyr.
I fjor på denne tiden var det et vanvittig bra gjeddefiske på Østlandet, noe du lett kan se fra gjengen i Pikewallis. Men som nevnt, er Robert en mann med mange talenter – han ble med Andy (Rovfiskjeger) på jakt etter abbor, gjedde og gjørs.
Om bare to uker går tradisjonsrike Langesund Sjømat- og Fiskefestival av stabelen i Langesund. Programmet for 2014 er nå klart og kan lastes ned her.
Hooked-redaksjonen har vært med noen av de som kjenner Langesundbukta best på fisketur, og videoen fra denne dagen er rett rundt hjørnet. Så snart fiskefestivalansvarlig Nilsen kommer seg inn fra Tigraderen og får dekning, kommer herligheten på lufta. Det er bare å glede seg.
Raymarine Dragonfly vs Lowrance Elite HDI har vær diskutert opp og ned på diverse nettforum både i Norge og i utlandet. Carl Stiegler og jeg tenkte derfor det var på tide med en aldri så liten test av de to, i samme båt og under så like forhold som overhode mulig. Hvordan klarer disse relativt prisgunstige modellene fra to av de største merkene i bransjen seg målt opp mot hverandre?
 |
| Det blir litt utstyr og kabler….. |
 |
| Raymarine DF og DF7 |
 |
| Lowrance Elite 7 HDI |
 |
| Raymarine DF-giver på styrbord |
 |
| Lowrance HST-WSBL på babord |
 |
| Eksempel på midlertidig giverfeste, her med Lowrance HST-WSBL |
 |
| Lowrance HST-WSBL |
 |
| Enkel testrigg |
To vanlige isopordupper simulerer svømmeblæren til to fisker, siden det nettopp er luften i svømmeblæren til fisken som gir det sterkeste returekkoet. Duppene ble tredd på fiskesene, og en passelig stein knytt fast i enden for å holde det hele stabilt på bunnen. Øverst har vi en flottør som flyter på overflaten, så vi kan passere over de nedsenkede duppene så presist som mulig. For første del av testen ble den første duppen satt ca 30 cm over steinen, og dupp nummer to enda 30 cm over den andre. Bildet under viser avstanden stein/ dupp/ dupp for andre del av testen, her har vi økt avstanden noe.
 |
| Carl med testrigg, giveren til Dragonfly nederst i høyre hjørne |
Poenget med å bruke to dupper er at vi ikke bare ønsker å se om ekkoloddet «ser» duppen, men også hvor god målseperasjonen er. Dvs ekkoloddets evne til å vise to fisk som to fisk, og ikke som en. Vi hadde også en forhåpning om å se selve steinen, i form av endring i fargen på bunnlinjen av ekkoloddet, men fokuset vårt ved justering av enhetene lå på følsomhet, ikke på valg av palett/ farge og bunnlinje.
Vi kjører noen meter ut fra brygga for første runde med testing på grunt vann. Vi ønsker å gjennomføre en test på så grunt vann fordi begge enhetene er mye brukt i mindre båter og i ferskvann hvor man ofte vil bruke de på dybder typisk forbundet med abbor, gjedde og gjørs. Begge enhetene justeres for følsomhet/ gain og har noen runder over testlinene vår før vi velger det beste skjermbildene som grunnlag for sammenlikningen.
 |
| Dragonfly |
På bildet over ser vi at Dragonflyen tydelig skiller mellom de to duppene, markert med rød sirkel. Måseparasjonen er meget god. Bildet under er Elite HDI. Også denne har god målseparasjon.
 |
| Elite |
Dragonfly selges kun med Raymarines egen giver og er ikke kompatibel med andre givere. Elite er kompatibel med flere givere, og vi har derfor testet den med to av disse. Bildet over er med 50/200/455/800 HDI, bildet under er med HST-WSBL som er en av de rimeligste ekkoloddgiverne til Lowrance. HST-WSBL er tradisjonelt en giver for grunt vann, så det var naturlig å teste denne giveren på vårt grunneste målepunkt. (For morro skyld testet vi den også på det dypeste, som du kan se lengre ned i artikkelen.)
 |
| Elite |
Helt klart bestått for begge modellene. Dragonflyen skal ha skryt for de «peneste» skjermbildene med minst støy, Eliten skal ha skryt for tydeligere visning av returekkoene som buer og da spesielt med den rimeligste giveren.
Vi søker oss ut på litt dypere vann. Begge enhetene justeres for følsomhet/ gain og har noen runder over testlinen vår før vi velger det beste skjermbildene som grunnlag for sammenlikningen.
 |
| Dragonfly |
Bildet over viser at Dragonflyen fortsatt henger godt med, nå vises duppene også på det skannende ekkoloddet. Bildet under viser at Eliten henger med den også. Eliten er tilgjengelig med et langt større utvalg av ekkoloddgivere enn Dragonflyen, under testen bruker vi 50/200/455/800 HDI, og denne giveren er strengt tatt bedre på noe dypere vann enn vi opererer på her på grunn av sin noe smalere konevinkel enn 83/200/455/800 HDI eller HST-WSBL som vi brukte på svært grunt og på den dypeste testen.
 |
| Elite |
Helt klart bestått for begge modellene.
Nå beveger vi oss ut på dypere vann, og dermed mer over i saltvannsfiskets dybder. Denne delen av testen ble gjennomført på en dag med litt sjø, men ikke noe av betydning. Derimot skulle denne dagen vise seg å bringe to overraskelser.
.png) |
| Dragonfly |
Med Eliten og 50/200/455/800 HDI blir det bedre. Den takler dybden på «auto-følsomhet» og med langt mindre støy enn Dragonflyen. Legg også merke til hvor mye tydeligere Eliten viser en markant topp på bunnen, denne flater Dragonflyen helt ut, sannsynligvis fordi den baserer seg kun på de laveste frekvensene i sitt CHIRP-spekter på dette dypet, og med stor konevinkel i tillegg som «jevner ut» bunnen.
.jpg) |
| Elite |
For moroskyld gjentar vi forsøket på litt grunnere vann, og denne gangen er vi urettferdige nok til å utstyre Eliten med den enkle HST-WSBL giveren, noe som bør gi Dragonflyen en fordel med tanke på dybden.
.png) |
| Dragonfly |
Eliten derimot, trosser vår noe urettferdige behandling med den enkle giveren og viser både begge duppene, steinen og bunnen. Den viser dessuten tydelig sprangsjiktet (temperaturskillet) på ti meters dyp, som så vidt er synlig på Dragonflyen. Det som virkelig imponerte er at skjermbildet under er tatt med følsomheten på auto!
.jpg) |
| Elite |
Vi konkluderer med at når det kommer til å vise fisk er de to modellene tilnærmet like på grunt vann, mens Dragonflyen faller igjennom på dypere vann. Allerede ved testen på ca 35 meters dyp får Dragonflyen problemer, både med å vise duppene våre og den viser heller ikke bunnstrukturen riktig men «flater ut» bunnen sammenliknet med Eliten.
En test av vanntetthet hadde vært ideelt, siden dette er enheter som er mye brukt i åpne båter. Begge enhetene er brukt i åpne båter fra før, og tålte tilsynelatende også regnværet vi hadde under praktisk fiske etter selve testingen. Mer intensive testing av vanntetthet var ikke mulig å gjennomføre (og siden begge enhetene er eid privat er det litt begrenset hvor ekstreme vi ønsker å være….). Det er all grunn til å tro at vanntettheten er i henhold til leverandørenes spesifikasjoner, med andre ord meget god.
GPS-delen av kartplotteren kan testes med tanke på oppdateringsfrekvens (hvor ofte den oppdaterer posisjonen) og presisjon. Vi hadde dog ikke utstyr tilgjengelig for å teste dette. Vi kunne ha testet kvaliteten på tilgjengelige kart for kartplotteren i modellene, men dette er rett og slett ikke noe poeng. Utvalget av kart til bruk i Norge for Eliten er så mye større enn til Dragonflyen at vi ikke bruker tid på selvfølgeligheter. Forhåpentligvis kommer også Raymarine med tilsvarende muligheter som Lowrance på kartfronten etterhvert, men for øyeblikket er det eneste alternativet for Dragonfly Navionics, mens Eliten i tillegg til Navionics kan benyttes med brukerens egne kart fra Insight Genesis, kart fra dybdekart.no og du kan strengt tatt kjøpe egnet programvare og lage dine helt egne kart fra bunnen av hvis du ønsker det.
Det er en kjent sak at de største fiskene alltid er de vi mister. Det er en del av gamet, og selv om det er surt så lærer vi sportsfiskere oss å leve med det. Det spørs likevel om svenske Vincent de Deugd kommer til å sove godt noen gang igjen etter opplevelsen han hadde i Tromsø i fjor sommer:
Trondheim kommune har søkt om tillatelse til bruk av rotenon for å få bukt med morten (Rutilus rutilus) i Vikerauntjønna i Trondheim.
– Trondheim kommune søker om tillatelse etter forurensningsloven og laks- og innlandsfiskeloven til rotenonbehandling av Vikerauntjønna, heter det i en kunngjøring fra kommunen.
Kommunen søker om utslippstillatelse av rotenonproduktet CFT-legumin for å utrydde bestanden av mort som er blitt satt ut i tjønna.
– Mort er ikke naturlig utbredt i området, og tjønna ligger nært Jonsvatnet, som er hoveddrikkevannskilden til Trondheim og Malvik kommuner. Det er bekymring for at eventuell spredning av mort til Jonsvatnet vil påvirke drikkevannskvaliteten negativt, melder kommunen, som har søkt om bruk av inntil 300 liter rotenonløsning.
– I tillegg til at Miljødirektoratet må godkjenne bruken av rotenon, må også Bystyret gi sin tilslutning. Saken skal trolig behhandles i juni, sier fagleder Terje Nøst ved miljøenheten i Trondheim kommune til adressa.no
Rotenon dreper som kjent alle vannlevende organismer som puster med gjeller. I følge Nøst er morten i Vikerauntjønna ulovlig utsatt de siste årene. En tett bestand av mort ble påvist i tjønna høsten 2013. Trolig er det satt ut mort der både i 2007 og 2009, i følge faglederen.
– Alt peker mot at den har kommet dit med hjelp fra mennesker. Morten brukes ofte som levende agn under gjeddefiske. Spredningen kan ha skjedd i en slik sammenheng. Etter at morten ble påvist, ble forholdet anmeldt, men saken er henlagt av politiet, sier Nøst.
Rotenonbehandlingen er planlagt gjennomført i slutten av august eller september 2014, med høringsfrist 1. august.
Til lettere kystmeite etter flyndrer og allround kystmeite er Ambassadeur 6500 fine sneller. De koster ikke skjorta og er relativt lette å få tak i. Det er liksom ei «gjør-det-selv»-snelle, da de er lette å reparere selv ved hjelp av splittegninger og lett tilgjengelige deler.
På Ebay finnes det også mange oppgraderinger som høyner bruksgleden, for eksempel ståldrev i stedet for messingdrev som slites ut etter en stunds fiske. For de av oss som har store hender, er de puslete håndtakene vonde å holde i. Til og med de flate «power handle»-ene er kjipe. Jeg har heller ikke funnet bedre power handles på for eksempel Ebay.
I et års tid har jeg brukt mine sneller med oppbygd håndtak, og blitt ganske så godt fornøyd med resultatet. De første håndtakene ble bygd opp med svart elektrikter-tap, men i en fiskesituasjon med kontakt med både vann og sleipe makrellfileter blir de rett og slett for glatte. Løsningen har vært god gammeldags vulk-tape fra Biltema. Vulk-tape brukes til å lage vanntette pakninger i overganger mellom rør eller for å forhindre vibrering, og ved å jobbe i romtemperatur får man en gummilignende konsistens.
Til å begynne med er det lurt å se for seg hvordan det ferdige håndtaket skal se ut. I denne artikkelen tar jeg for meg Ambassadeur 6500, og til denne snella savner jeg noe «mer» å holde i, og rett og slett et større håndtak som er godt å holde i. På mine Penn 525-sneller har jeg valgt et ovalt balldesign, omtrent som en avstumpa ameri. Det nye håndtaket på disse snellene gir meg mye mer kraft i innsveiving og kjøring av fisk, og nå er det en drøm å «sveive» sirkelkroken inn i munnviken på piggskatene.
Håndtaket på en Ambassadeur 6500 er flatt og ovalt, og jeg vil ha det høyere og mer firkanta. Da starter jeg med å legge noen surringer vulk-tape i hver ende av av snellehåndtaket for bygge opp formen. Dra av 3-4cm vulk-tape om gangen, og glatt med fingeren når tape-biten er på plass. Vulk-tape har en egen evne til å vri seg ved manøvrering av lange strimler om gangen, så vær varsom. Selv om vulk-tape mangler klister, er materialet klissete nok i seg selv. Bruk god tid på hver surring, og legg de på nøyere og nøyere etterhvert som resultatet nærmer seg.
Oppbygningssurringene er lagt, og forminga er i gang. Elastisiteten i vulk-tapen er perfekt til å runde hjørner på håndtaket, og legger seg perfekt hver gang. Vær obs på at tapen ikke er veldig sterk, og ryker relativt lett.
Når vulk-tapen har fått de nødvendige rundene rundt håndtaket, og du er fornøyd, avsluttes det hele med å sette tommelen på det stedet du vil at tapen skal ryke og dra i en jevn bevegelse. Tykkelsen på tapen gjør at det blir en fin tapering på avslutningen. Avslutninga gjøres ved å fyre opp en lighter og varme forsiktig opp området der vulk-tapen er dratt av. Legg lighteren oppå det oppvarmede området, og klem. Etter en stund tas lighteren av, og håndtaket er sveiset sammen.
Håndtakene med vulk-tape-modifisering vinner nok aldri noen skjønnhetskonkurranse, men det viktigste er uansett det funksjonelle. Her er det opp til hver enkelt hvordan man vil ha håndtakene sine.
Forrige gang jeg besøkte Langesund og mønstret på den stolte skuten Jera, var fisket mildt sagt begredelig. Roger fikk helt fortjent all skyld for dette, og den langstrakte kloakkeksperten hadde derfor litt å bevise da han på ny inviterte til havfiske i Langesundbukta torsdag.
Det var en gjeng med nokså høye forventninger, fordelt på to båter, som la fra kai i Langesund litt over klokken 09.30 denne morgenen. Om bord i Jera var Espen (skipper), Roger (fiskefestivalansvarlig under Langesund Sjømat- og Fiskefestival) og Hooked-redaksjonen, bestående av Bernt og undertegnede. Trutta Garmin-båten hadde på sin side et mannskap bestående av fjorårets festivalvinnere Thore, Stig og Åsmund. Teamet er uten tvil en av storfavorittene til å vinne årets festival også, men først skal det selvsagt fiskes.
Langesund Sjømat- og Fiskefestival var også bakgrunnen for torsdagens tur. I år har nemlig Hooked innledet er samarbeid med det tradisjonsrike arrangementet i Langesund, noe som i praksis fører med seg en omfattende dekning av det hele når det braker løs den første helgen i august. Sjømat, fiske og sjøen generelt er selvsagt i fokus i Langesund denne helgen, og Hooked kommer til å være til stedet både på land og ikke minst ute på sjøen, der det som jo står våre hjerter nærmest faktisk foregår. Denne torsdagen var altså satt av til testfiske og filming av hva Langesundbukta kan by på.
Bernt meldte om såkalt Gorud-blikk på vei utover, og var nøktern optimist i forhold til potensiell sjøsyke. Han kom seg også fint gjennom agnfiskesekvensen uten at krabbene fikk mat. Espen fant agnfisken kjapt, og i løpet av bare noen få nedslepp hadde vi godt med småsei og sild i båten. Dermed var det bare å komme seg til havs.
På vei utover ble Bernt stadig bleikere om nebbet, men han klagde ikke. Vi fikk også ligge på anker i nesten en time før dagens første krabbemating var et faktum. Fisk var det derimot dårlig med, i alle fall om bord i Jera. Espen dro en lange av beskjeden størrelse, mens Roger og jeg hadde plenty tid til å spise termosvarmet pølse i brød. Fisk fikk vi jo ikke.
I den andre båten gikk det derimot litt bedre, og både lange og brosme havnet på dekk. Bernt havnet derimot under dekk, strykeflat og utslitt etter noen timer med havdønninger. Siden fisket ikke tok helt av heiste vi snart anker, og flyttet oss litt lenger ut. Her tok vinden bedre, og dønningene var høye. Overflatestrømmen gikk derimot rett imot vinden, og dermed lå vi nokså i ro selv uten å kaste anker.
Det å flytte seg ble en suksess, i alle fall for meg og gutta i Trutta Garmin-båten. Nokså snart hadde jeg fast fisk, og etter et par hundre meter med sveiving kunne en flott blåkjeft landes. Fisken fikk pene 1350 gram ut av vekten, og jeg noterte meg for art nummer 78. Great success! Mot alle odds fikk Bernt også filmet det hele, før det bar rett i seng igjen. Seig er Hooked-sjefen utvilsomt.
Jeg hadde ikke mer enn så vidt kommet til bunn igjen før det var fisk på gang på ny. Nå var det en liten lange som hadde funnet agnet. Like etter satt en mye bedre fisk, og lenge trodde jeg på ny pers. Dessverre lurte kraftig strøm, tungt lodd og lånt stang meg en del, men lange på åtte kilo er uansett en brukbar fisk.
I den tøffe sjøen tok Espen på seg skipper- og fotografrollen, og overlot fisket til Roger og meg. Jeg endte på de tre overnevnte fiskene på dypet, mens Roger blanket med stil. Trutta Garmin-gutta utfisket oss som ventet med god margin, og landet blant annet en blåkjeft på hele 1625 gram og en lange på godt over 15 kilo. Alt dette skjedde i løpet av bare et par timer, så at bukta leverer er det ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at fjorårets konkurransevinner vet hva de holder på med.
Siste del av dagen gikk med innaskjærs. Plassene vi i utgangspunktet skulle prøve var dessverre for vindutsatte, og dermed fikk slettvar, fjesing og annet moro vente. I stedet prøvde vi oss etter diverse flyndrer, knurr og annen småfisk i ly av holmer og skjær. Fisket var så som så, men jeg fikk i alle fall lurt opp en gapeflyndre, en art jeg bare har fått et par ganger tidligere.
Roger var fortsatt i støtet, og kvitterte med microhvitting. Det samme gjorde Espen, før han på en helt ny spot lempet en meget fin ulke på 340 gram om bord. Med agn i sjøen kan nemlig alt skje.
Innaskjærs våknet også Bernt til liv igjen, og etter en baguette og tre hotdogs filmet han alt som kunne filmes. Den komplette Langesund-videoen blir publisert her på Hooked i løpet av første del av juli, og inneholder fine bilder fra begge båtene. Her blir det også mer om selve festivalen, som vi nå gleder oss stort til.
Takk for en super dag på havet, folkens. August kan nesten ikke komme raskt nok. Heldigvis er det ferie i nesten hele ventetiden…
