Dan André Aarsvold deltok forrige helg i europamesterskapet i Hobiekajakkfiske etter abbor, gjedde og gjørs i Nederland, det såkalte Hobiefishingeuros. Her er hans reisebrev fra turen.

Haringvlietdeltaet, ca. en  times tid  sør for Rotterdam, er plassen. Jeg har vært så heldig å bli invitert av nedover av Hobie Fishing Europa, da jeg er en av få nordmenn som fisker fra denne type kajakk. 48 deltakere er med, fordelt på ti nasjonaliteter, fra Spania i sør til Finland i nord. Og fisket, ja det foregår fra sit on top-kajakker, som er spesialdesignet for en best mulig fiskeopplevelse. En av hovedfordelene med disse farkostene er at du kan få fremdrift på de med føttene, og dermed har begge hendene fri til fisking.

Spenningen rundt arrangementet har vært til å ta og føle på. Helt siden jeg bestemte meg for å takke ja til invitasjonen, har jeg vandret rundt og grugledet meg, sett for meg forskjellige scenarioer i hodet, gjort tonnevis med researcg online, rett og slett mange inntrykk og nye fisketeknikker og forholde seg til. Som oppvokst på Karmøy, nabokommunen til “jazzhjørna” Haugesund, er ikke predatorfiske etter abbor, gjedde og gjørs akkurat noe du får inn med morsmelken. For å være helt klinkende klar, så fanget jeg mine to første gjedder ca. 14 dager før konkurransen startet, og det var to pinner på ca. 100 gram. Abbor og gjørs, det har for meg bare vært noen rare fiske jeg har sett i fiskeblader, så ja, jeg er ganske grønn på området. Menmen, så lenge det innebærer fisking er jeg som regel altetende.

Kajakkfiske har den fordelen at kajakken avgir veldig lite vibrasjoner, og normalt sett kommer man veldig mye nærmere fisken med en kajakk enn med en båt. I tillegg så kommer en som regel til overalt med en kajakk. Har du lyst å fiske inntil en bro? Mellom to brygger? Midt i sivet? Med kajakk er det fullt mulig. Det er også særdeles gøy å fiske fra kajakk, og får du på en skikkelig fisk, skal du ikke se bort i fra at du blir tatt med på tur. For dere som ikke har sett dette i praksis vil jeg anbefale filmen Den gamle mannen og havet av Martin Falklind, den ligger på Youtube.

Det går gjetord om folk som har fått tunfisk og andre tropiske fisker som har blitt dratt milevis til havs, for så å padle slukøret hjem igjen etter sitt livs fight i denne type farkost. Å fiske fra kajakk gir en fantastisk kontakt med naturen og omgivelsene rundt en, det er tilnærmet støyfritt, og du bare glir av gårde mellom bølgene. Det handler om deg, farkosten du fisker fra og håpet om den store fisken. Når du har fått fisk, da begynner den skikkelige moroa, og i turneringer er det ikke nok å ta i fortommen for å få poeng. Du må også få kroket av fisken, målt den i kajakken, og faktisk også ta et bildet av det hele. Gudene vet hvor mange som har mistet fisk i denne kritiske fasen av konkurransen.

Konkurranseformen er CPR. På godt norsk betyr dette catch, photo and release. Her er vi ansvarlige for at fisken blir behandlet bra og sluppet ut igjen levende. EM gikk over to dager, a´ 8 timers fiske, fra 07:00 – 15:00 begge dagene. Vinneren var den som kunne vise til mest centimeter fisk, og vi kunne måle inn tre gjørs, to abbor og en gjedde begge dagene..Den med mest centimeter etter to dager ble kåret til vinner i det første europeiske Hobiekajakk-fiskemesterskapet i historien.

Det faktum at jeg nettop hadde byttet jobb inviterte ikke akkurat til å ta ut ferie for å trene til EM i kajakkfiske, så mesteparten av researchen måtte gjøres via internett. Det jeg derimot ikke tenkte særlig over var at lokale forhold ville være særdeles annerledes enn hva jeg har lest om og sett på norsk/svensk film. Det er jo også sånn at når en ser folk få fisk på film, da ser det jo unektelig lett ut. Uansett, litt research ble gjort, mye gummi og softbaits ble kjøpt inn, og jeg tenkte som så: Funker det i Norge så funker det garantert i Nederland. Hadde jeg rett? Mnja, til dels men mest ikke.

Når det gjelder tidligere konkurranseerfaring, begrenser det seg i all hovedsak til forskjellige havfiskekonkurranser, så noe erfaring har jeg, og det beste rådet er at man må være effektiv og ha agnet mest mulig i vannet. Det er også viktig å være fokusert og benytte alle nappmulighetene man har. I denne type konkurranse kan en fisk ekstra bety ekstremt mye med tanke på hvilke plassering man ender opp på, og ja, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært i havfiskekonkurranser der det har stått om 1-2 kilo fra 1. plass til 5. plass.

Jeg var innledningsvis innom at vi konkurransen var en catch, photo and release-konkurranse fra kajakk. Det var likevel ikke det eneste å forholde seg til. Eneste lovlige fiskemetode var nemlig “cast and retrieve”. Det vil i praksis si at dorging, og fisking med biologisk agn, ikke er lov. Derimot er vertikaljigging, dropshot og vanlig spinnfiske lov.

Prefish day and registration – dag 1:

Klargjøring for testfiske:

Fiske langs land dag 1:

Flott asp fanget av Team Finland (dessverre ikke tellende fisk i konkurransen):

Litt annet kaliber på denne gjedda enn hva jeg er bekjent med. Tatt av Team Danmark.

Så var første dag av det offisielle arrangementet i gang, prøvefisket, altså en konkurransefri dag hvor kajakkfiskerene skal få muligheten til å gjøre seg kjent med farvannet og forhåpentligvis legge en god strategi, finne hotspots, bruke opp flaksen og ta de siste finjusteringene på utstyret før alvoret begynner. Det var lov å fiske fra 08:00 til 17:00 denne dagen, og jeg var på vannet fra klokka 10:00-17:00, Hadde et par smånapp, noe jeg tror var relativt små abbor som var borte og snuste på jigghalene, men ble i utgangspunktet overrasket over hvor lite fisk som ble fanget av alle oss som var ute den dagen. Det var et par karer som klarte å lure et par fisker, mens de aller fleste padlet tomhendte inn til stranda igjen. Det ble mye snakk fra gamlekarene om dårlige værforhold, tåke er dårlig for fiske, denne årstida er dårlig osv. Fasiten for min del ble 7 timer fiske og null fisk på land, ikke akkurat noen godfølelse å ha dagen før den store dagen og konkurransen.

Her måtte vi få fornyet tro, og turen gikk til den lokale fiskebutikken, det var ca. 10 minutter å kjøre. Og for noen fantastiske åpningstider helt til 21:00 hver hverdag, greit for de som har en dagjobb, og trenger fiskeutstyr til sent på kveld. Her ble jeg fortalt at det var dropshotting som var greia, en teknikk jeg har hatt særdeles lite erfaring med, men som jeg så vidt har begynt å utforske i sjøen uten det helt store hellet. Noen fisk har det jo selvsagt blitt (lyr å sei, ja jeg vet de tar alt så vet ikke om det var dropshottingen som gjorde det). Jaja ut av butikken med splitter ny dropshotstang, 20 baits, og ferdige droppshotrigger. Fornyet tro, og for en utrolig artig stang å fiske med, 2-10 gram, det gir en fantastisk kontakt når du slipper agnet til bunns og du kjenner det minste napp, bunnforhold osv.

Uansett, dag en ble blanking – men positiv tankegang tilsier at jaja, jeg tar den i morgen. Oppturen ble likevel en fantastisk registreringsprosess, der en virkelig får se hvordan en profesjonell turnering skal legges opp, og hvor effektiv det går an å gjøre det. Og ja, vi fikk også goodie bags med både wobblere og jerkbaits som selvsagt også var med på å forsterke troen til morgendagen. Vi fikk også alle “proshirts med medfølgende hodeplagg” så vi følte oss plutselig et par hakk proffere hele gjengen.

Sånn ser det ut på morgenkvisten når folket skal ut å fiske.

Undertegnede in actin på prøvefisket.

Så var første turneringsdagen endelig der, etter en relativt søvnløs natt med drømming om gigantgjørs som nærmest hoppet oppi båten av seg selv, to lettfiskede abbor på pluss en kilo og en tikilosgjedde som jeg ihvertfall skulle ta lett, ble det lite kvalitet over søvnen. At jeg måtte stå opp klokka 05:00 for å være på plass til et timelangt briefingmøte som begynte klokka 06:00, var det det var. Men etter møtet var det endelig på tide å komme seg i vannet. Jeg fisket fra en Hobie Outback SUV, rett og slett en fiskemaskin som kombinerer fart, bra med lagringsplass og god stabilitet. Det var bare å komme seg utpå, sterk i troen. Det faktum at Team Sweden landet en fisk etter bare fem minutter gjorde det hele til en svært håpefull dag.

Gjedde tatt av team Sweden etter fem minutter, en god start for “søta bror”.

Etter få minutter kjenner jeg smånapping på dropshotten, men må desverre konstatere at den fisken gikk tapt. Sannsynligvis en liten abbor som smakte på gummihalen eller noe. Timene gikk, panikken begynner å komme, skal jeg ikke få fisk snart? Fisket videre, nærmet seg siste time, ser noen få som lander fisk, men må desverre konstatere at nordmannen fra jazzland ikke klarer å levere på dag en. Timelimiten klokka 15:00 nærmer seg med stormskritt, og en må bare konstatere det ble blanking også i dag.

En ny tur til nærmeste fiskebutikk, what to do? Snakker litt med gutta rundt bordet mens resultatene blir klargjort, og får tilbud om en “tag along” i morgen fra en god fe fra Nederland. Han hadde fisket relativt bra, og lå på 10. plass, så jeg tenkte: Det trenger jo ikke å være dumt. Gikk også tilbake til hotellet og gikk gjennom kart og planer, og la en god plan for ruten jeg skulle følge på dag to. Strategien var klar, mindre agnbytter, mer effektiv fisketid, og etter å ha snappet opp noen tips om hva søta bror hadde fått fisk på, fant jeg det som lignet mest i slukboksen, ein cannibal shad, satt på et jigghode, og tenkte, denne er jo bare nødt til å fange fisk på i morgen.

Etter to dager med til sammen 15 timer fiske og padling på lite mat og lite søvn, tar kroppen fort kveld, og jeg tror jeg sovnet som et barn klokka 21:30. I natt var det ikke drømmer om abbor, gjørs eller gjedde, men mareritt om å måtte reise hjem til Norge og jazzland uten en eneste fisk.

Bra Abbor av Team Finland.

Dag to stod jeg opp klokken 05:00 igjen, trykte frokosten i trynet og kom meg i bilen der alt var pakket og klart. Så bar detav sted til turneringsområdet for en kjapp briefing, kjapp frokost og dagens siste toalettbesøk på de åtte neste timene. Rigging av cannibal shad, og fornyet tro, nå må det for f… bli fisk. Har jo fisket uten å hatt mer enn to-tre napp. Henger meg på min nye venn som avtalt, og vi padler og padler, og padler, ca. 40 minutt senere har vi nådd grenseområdet for hvor vi har lov å fiske.

“Here it is good, nobody goes here, because it is so far”, sier han. Selvsagt, tenker jeg, og vi begynner å fiske. En time går, To timer går, nada… 17 timer effektiv fiske, fortsatt ingen fisk i båten, panikken brer seg og angsten begynner å melde seg. Min nye venn sier: «Its tough today, lets try a new spot». Vi padler 20 minutter til, helt til den ytterste grensestreken, vinden er god og vi drifter egentlig mot rett vei i forhold til planen. En time til går, fortsatt ingenting, presset øker ytterligere, 18 timer effektivt fiske, fortsatt ingen fisk. Jeg setter stanga i stangholdere, tar fram lunsjen, en hjemmesmurt hotellblings som jeg har klarte å sette meg på. Etter tre timer var jo den flat og fersk. Samma det, mat er mat. Skyller ned med litt Cola zero, tar stangen igjen, legger den i armkroken og dupper av gårde mens jeg spiser skiva mi, og små jigger bortover det Nederlandske våtmarksområdet.

Så skjer det, jeg hører et plask, panikken brer seg, hva skjer? Har jeg fått fisk? Kan det være sant? Snella hyler og fisken tar ut. Stanga jeg fisket med er en 10-30 grams 6 fots vertikalstang, og ja den tåler heldigvis en støyt. Etter fire utras, 2-3 hopp i kajakksida og et siste utras, ligger fisken på mystisk vis endelig trygt å godt i håven. Den er ikke helt kjørt, så den spreller to -tre sprell og hva skjer? Jo fortommen ryker, men heldigvis er fisken sikret i nettet!!

Fisken i håven, hva skjer? Ser litt forfjamsa ut, tror ikke det har gått opp for meg?

“Look! Look! The leader broke! Thank good i brought my nett”.

Fisk på brett og godkjent til 74 cm. 3 -4 kg? Uansett en fantastisk følelse og en av mine aller beste fiskeopplevelser noensinne! Fikk det som jeg tidligere har omtalt som lakseskjelven, bare mye, mye verre. Ja!! Jeg kan reise hjem til Norge og forhåpentligvis kom jeg ikke på sisteplass!!!”

Ut med krok, kjapp posering, og så uti med seg igjen. Så er det bare å sitte og skjelve i fire-fem minutter, le litt og så er det bare å kose seg resten av dagen. Da det bare var lov å måle inn en gjedde per dag ble det foretatt agnbytte, og jeg går så over på å prøve å få lurt en abbor. Det gikk desverre ikke denne gang, for de blir fort både 50 og 60 centimeter, og hva kunne vel vært bedre enn å debutere som abborfisker med et slikt beist? Uansett, strålende fornøyd nærmer klokka seg 15:00 og vi padler mot “the weigh in-zone”. Fisker de siste minuttene rett utenfor innveiingsområdet sammen med 47 like desperate fiskere, og hva skjer? 11 minutter før konkurransen er slutt får en av mine nabofisker denne fisken her som målte hele 111 centimeter. Så moralen er, det er håp i hengende snøre, til the bitter end.

Last minute pike på 111 centimeter.

Gjedda jeg fikk ble målt til 74 centimeter, og det holdt til 24. plass av 48, ikke verst for en havfiskende sildespiser. Og er jeg hekta på predatorfiske etter dette? Så absolutt! Så får vi håpe at plasseringen gjør at jeg blir kvalifisert til VM i oktober, fordelen min på den fronten var at jeg var eneste nordmann med, og den første noensinne til å være med i et offisielt Hobiefishing-EM.

9 av 48 fiskere fikk ingenting, og bestemann fikk hele 311 centimter totalt. Nestemann fikk 256 og 3. plassen fikk 254. Så ja, det er små marginer som skiller. fire-fem centimeter kan bety fire-fem plasser bedre på plasseringslistene.

Vinneren Daniel van der Post, 2. plass Helmut Schoddel og 3. plass til Staffan Lindstrøm.

Hele gjengen etter konkurransen, før premieutdelingen.