Dan André Aarsvold har, som så mange andre, begynt å vade med vindu i døgnets mørke timer. De siste ukene har han hatt fullklaff, og det hele toppet seg denne uken, med den største, sportsfiskefangede slettvaren noen gang tatt i Norge. Vi lar fiskeren selv fortelle:

Etter et uendelig antall turer til en helt spesiell lokasjonen dette året, begynte det plutselig å skje ting. På de aller fleste turene har jeg observert diverse kutlinger og mye sjøørret, men også en og annen skrubbe og sandflyndre. På grunn av biotopen, og at plassen ligger relativt skjermet til, har jeg likevel ofte prioritert dette stedet, da det i praksis ikke er langt til dype fjorder og åpent hav. Jeg vet at det går mye rart her, og det er nok mye artsrikdom her som vi ikke klarer å kartlegge i løpet av en, to eller for den saks skyld ti turer.

3. september 2014 fikk jeg mitt første møte med et respektabelt medlem av varfamilien, Dette ble også min art nummer 40 på stang i norske farvann. At det var en slettvar på hele 1,7 kilo gjorde at opplevelsen ble helt syk, og jeg følte at jeg hadde flyt for første gang på lenge. Fisken enten sine dager som mat, da jeg hadde hørt at slettvar rett og slett er gourmetmat. Selve opplevelsen av å lykkes med denne fisken kan ikke beskrives. En så sjelden fisk og et så flott eksemplar som første utgave, er rett og slett magisk!

Sommeren er definitivt slutt, og høsten er godt i gang. Jeg går rundt og tenker at det blir mindre og mindre muligheter for stor flatfisk for hver dag som går, men jeg vet ikke om dette er reelt. Så vidt jeg har forstått det er mulighetene størst om våren og høsten på grunt vann. Om dette er fordi vi ikke synes det er å gøy å vade rundt når det er tre kalde i lufta, eller om det er fisken som ikke trekker opp på grunna om vinteren, vet jeg ikke. Uansett gikk jeg rundt med en nagende følelse om at denne slettvaren på 1,7 kg kom til å bli en god avslutning på kikkfiskesesongen i 2014.

Forholdene da jeg stiftet bekjentskap med denne var blå himmel, klarvær, bortimot vindstille og høy vannstand, altså ikke de forholdene man pleier å ha her på Vestlandet. Et par uker gikk, og det bar atter en gang ut på tur. Datoen viste nå 2. oktober, og det åpnet seg opp en ny mulighet, både tids- og værmessig, så jeg ringte min gode venn Thor, og vi avtalte at vi skulle ta oss en tur til stedet jeg hadde fått den forrige slettvaren. Vi begynte rolig med litt mikrofiske, og begge to landet hver vår sandkutling tror jeg. Jeg talte ikke skjell, så kan godt være en leirkutling også. Jaja, nok microfiske…

Videre gikk vi rundt og fisket på en «uidentifisert fisk», men jeg tror det var en microdvergulke. Vi dro opp noen små skrubber for å bli varme, og så også enormt mye store, flotte sjøørreter, som sedvanlig ikke ville ha hverken brisling eller agn, hvorav den største nok var godt over kiloen!

Kulden begynte å ta, og kvelden nærmet seg slutten, men vi bestemte oss for å ta et raskt sveip til over stranda, siden det nå var blitt skikkelig mørkt. Det er da det skjer. Jeg ser et lite kumlokk ca. tre meter fra der jeg står. Da det kun var jeg som hadde «stor stang» og krok, var det ingen tvil om hvem som skulle fiske på dette beistet! Brislingen blir lempet uti og «the game is on»

Fisken er totalt uinteressert. Vi tar en kjapp pause, sjekker kamera, setter på GoProen, (som for øvrig ikke lager den beste filmen i stummende mørke) og ikke minst setter på en ny brisling, som jeg stikker et par hull i med kroken for å maksimere luktspredningen. Pulsen øker og jeg tror den bikker 199 et par sekund. Uti med brislingen to tre små jokk med stanga foran munnen til slettvaren, en eksplosjon av proporsjoner, et brukbart tilslag og jeg har fast fisk! En fight jeg bare husker bruddstyrker og gledeshyl fra, og denne jævelen ligger i den alt for pinglete håven!

Så fikk var det tid for å sjekke om dette var rekordfisk, og det var det! Lykken stod da også i taket helt til jeg fant ut at fisken burde veies på vekt godkjent for kjøp og salg. Klokka hadde allerede bikket 22.45, men hva gjør vel det når Kiwi har åpent til 23:00?

“Ehh, kan jeg veie denne posen?” Her strekker vekta seg opp til 3260 gram, og det må jo være godkjent på en vekt som er godkjent av Posten Norge.

Mon tror hva de tror om meg på den lokale Kiwi-butikken nå? Jajaj, shit au!

Fisken ble fisket med en Savage Gear XLNT 6` 10-30 gram-stang, beregnet for vertikalfiske. Å stå ca. to meter fra og se på når en sånn fisk eksploderer og tar agnet ditt, er en ubeskrivelig følelse. Lykkefølelsen og adrenalinet som bredte seg i kroppen når fisken var sikret i håven, kan ikke beskrives.

For å måle tykkelsen stappet jeg en tannpirker inn i fisken. Den var nøyaktig fem centimeter på det tykkeste punktet.

Fisken vil bli meldt inn som ny potensiell norsk sportsfiskerekord. Jeg vurderer også å melde den inn til IGFA, da slettvar ikke tidligere er meldt inn dit.

Lykke til på ditt neste strandtokt, og husk at dette som oftest handler om å være på rett sted til rett tid!

***

Om forfatteren:

Dan André Aarsvold

31 år, født og oppvokst på Karmøy.

Ivrig kajakk-, hav- og artsfisker.

Driver fiskebloggen http://www.mannenoghavet.wordpress.com