Magasinet

Stangdrømmen

28. august 2014

En kraftig senebetennelse gjorde at Robert Selfors måtte legge fluestangen på hyllen for en lengre periode. Dette utløste en kreativ prosess som gjorde at den gamle stangen ble liggende, og et helt nytt stangkonsept så dagens lys.

Av: Endre Hopland

– Det er tøft for en lidenskapelig fluefisker å ikke få fisket, men i dette tilfellet førte det likevel noe bra med seg, sier Robert Selfors.

50-åringen fra Fauske i Nordland står bak det som fort kan bli den største innovasjonen på fluemarkedet i moderne tid. Det hele begynte hjemme i garasjen på Nesodden, der nordlendingen har bodd de siste 17 årene.

– Jeg er grafisk designer av yrke, og har jobbet med dette i mange år. Kreativitet er en del av hverdagen, og da jeg i en lengre periode i 2008 var forhindret fra å fiske med flue, begynte hjernen å jobbe. Det er jo slik det gjerne er med oss fiskere. Hobbyen handler vel så mye om tenking og planlegging som om selve aktiviteten, sier han.

Kraftpotensialet ligger i bunndelen

Selfors sin tanke var enkel nok. Med utgangspunkt i at fluestenger flest sitt utseende ikke har forandret seg stort på omtrent så lenge noen kan huske, begynte han å fundere på hva som kunne gjøres med nettopp dette. Tankene var mange, og ofte kom de midt på natten.

– Det ble raskt til at jeg la en bunke ark og en penn på nattbordet, og flere ganger tvang jeg meg opp midt på natten for å få ideene mine ned på papir etter hvert som de kom seilende, forteller han.

En kveld ble Selfors liggende å tenke på læresetningen om at kraftpotensialet i en fiskestang til ligger i bunndelen. Ikke lenge etter var han i gang med sin første stanghåndtak-prototype ute i garasjen.

– De aller fleste fluestenger har et korkhåndtak som er limt på med herdelim på det stangpunktet som er kraftigst. Korkhåndtaket funker det altså, men tanken min var at dette jo måtte svekke en del av kraftoppspenningen stangen som faktisk skal kunne bøye seg. Dermed gjaldt det å finne ut om teori og praksis fungerte sammen, forteller han.

Kunstgressfiske

Etter noen runder i garasjen var prototypen til håndtaket til årets storlansering fra ArcticSilver, Free-Flex-stengene, klar til testing. Selfors monterte selv klingen slik han ville ha den, og tok prototypen med seg bort på kunstgressbanen på Nesodden. Her ble de første kastene gjort, og mannen bak ideen fikk de svarene han ønsket. Han kontaktet videre et lokalt verksted, som hjalp til med utviklingen av en andreversjon av håndtaket.

– Samtidig som det gikk opp for meg at dette kunne bli bra, skjønte jeg at jeg også måtte ha med meg gode folk i den videre prosessen. Å utvikle en stanginnovasjon kan være krevende nok, men å bygge en hel merkevare er langt mer omfattende. Derfor scannet jeg hele Norge for potensielle samarbeidsselskap, og ble sittende igjen med to kandidater. Jeg fikk napp på første forsøk hos Permafrost, og det var også disse menneskene jeg hadde mest lyst å samarbeide med. Dermed var vi i gang, forteller han.

Designteam

Dilemmaet alle gründere møter når de ser at en idé fungerer, er i hvilken grad de skal starte egen produksjon eller selge det hele videre. For Selfors og resten av teamet ble det raskt klart at viderebygging av merkevaren var det de ville. Han legger ikke skjul på at teamet tilførte utrolig mye til konseptet, spesielt på det industridesignmessige.

– Tanken på å selge teknologien streifet oss, men siden vi er så personlig interessert i produktet, ble det kjapt klart at vi kom til å lande på en egen, tydelig merkevare. Det sporet har vi også fulgt, sier Selfors, som selv har vært ivrig fisker fra han var seks-syv år gammel.

Det neste steget i prosessen ble selve forretningsbiten.

– Det er her mange gründere møter veggen, understreker Selfors.

Med det i tankene ble teamet utvidet ytterligere.

Forretningsmenn

– Det er mange som har en lidenskap for det de holder på med, og ønsker å gjøre en jobb av denne lidenskapen, men ikke alle er like dyktige forretningsmenn. Det å være forretningsmann krever egne kunnskaper, og det tok vi med i regnestykket. Derfor teamet vi opp med folk som har hatt suksess med slikt tidligere, forteller han.

Hooked sin test av Free-Flex finner du her

Med seg på laget fikk Selfors og co. både Sigurd Herrlin Sørensen, Pål Eivind Vegard og Jonny Fladby. Sørensen har blant annet har vært administrerende direktør i for klesmerket Kari Traa, og en sentral skikkelse i oppbyggingen av denne merkevaren, mens Vegard har bred kompetanse fra oppbygging av flere telecomselskap fra grunnen av. Fladby gikk på sin side tidlig inn som investor, noe som gav grunnlag for å begynne arbeidet med patentering og produktutvikling nokså med det samme. Dette er nemlig en viktig del av det å lansere sitt eget, unike produkt.

Lang patenteringsprosess

I 2009 ble merket ArcticSilver opprettet, men det skulle gå ytterligere fem år før et ferdig produkt var ute på markedet. Patenteringen er en av hovedgrunnene til dette.

– Skulle dette bli en suksess, visste vi at vi måtte ha et sterkt patent, og derfor valgte vi å samarbeide med noen av de fremste i faget. Kommersielle suksesser blir fort kopiert uten et skikkelig patent, og derfor var det viktig for oss å gjøre disse prosessene riktig. Det har kostet oss rundt en million kroner å få frem internasjonale patenter, og fra starten til det siste patentet var klart, tok det altså fem år, forteller Selfors.

At en slik prosess også er krevende arbeidsmessig sier seg nesten selv.

– Jeg jobber med dette på heltid, og det har jeg gjort mer eller mindre sammenhengende de siste årene. Jeg har ennå ikke tatt ut en krone i lønn fra selskapet, for slik er rett og slett realiteten i gründer-Norge etter finanskrisen i 2008. Heldigvis har jeg en fantastisk samboer, legger han til.

Crowdfounding

Finansieringsbiten av prosjektet var også en lang prosess. Et par spor som virket bra på papiret, fungerte dårlig i praksis. Til slutt endte selskapet opp med en såkalt crowdfounding-kampanje, som i klartekst innebar at en rekke fluefiskere verden over forhåndsbestilte produktene, og på den måten bidro til å finansiere produksjonen. For ArcticSilver sin del var dette 112 000 amerikanske dollar. Selskapet teamet opp med anerkjente IndieGoGo, og gikk ut med produktet sitt for fullt.

– Jeg har drevet med toppidrett tidligere, og vet mye om å pushe grenser, men jeg har aldri vært så sliten som etter crowdfounding-kampanjen. Med et helt nytt konsept og en helt ny teknologi ble det ekstra krevende, og det ble ekstremt lite søvn de 40 dagene kampanjen varte. Hadde vi solgt inn en kjent teknologi hadde nok ting gått enklere, men her var konseptet helt nytt. Det krevdes beinhard jobbing, men vi klarte å få inn midlene vi trengte. For oss ble dette en milepæl. Nå hadde vi de økonomiske musklene vi trengte til å gjennomføre produksjonen av de helt nye Free-Flex-stengene, forteller han.

Dyr produksjon

Etter krafttaket, som altså gav rundt 650 000 norske kroner i kassen, gikk ting litt lettere. Nå hadde folk begynt å få opp øynene for produktet, og det ble en liten spinoff-effekt av det hele.

– Mange ville være med på reisen, og det endte med at vi kontaktet et lite knippe personer og spurte om de ville gå inn på eiersiden. Ti stykker ble med, og det kom inn enda litt mer penger. Dermed var vi klare for å gå i gang med produksjonen av de 500 første stengene, forteller Selfors.

Det unike håndtaket på Free-Flex-stengene er ikke gratis. Det er heller ikke verktøyet som brukes for å støpe håndtakene.

– Håndtakverktøyet alene kostet oss 600 000 kroner. Vi bruker ellers et av de sterkeste karbonkomposittmaterialene som er på markedet til å støype håndtakene. Dette er en stor utfordring og det er kostbart, men bare det beste er godt nok. Vi har gjort små endringer underveis, og dette har ført til at ting har tatt tid. Det har vært frustrerende, men vi har holdt fokus og vært målrettet. Av respekt for alle som gjorde denne produksjonen mulig, har vi også følt på viktigheten av å levere en skikkelig vare, sier han.

– Spennende måneder

De nye Free-Flex-stengene ble sluppet på markedet nå i sommer. Rundt en tredjedel av opplaget på 500 stenger er allerede solgt, og tilbakemeldingene fra brukerne er meget positive.

–De første stengene er i klasse 5-8, men neste år bygger vi nok ut serien i begge ender. Vi håper å starte produksjon av tohåndsstenger neste år, sier Selfors, som ikke legger skjul på at han har stor tro på produktet.

– Vi bygger stenger med spesifikke egenskaper, ikke allroundstenger, og vi tror også dette er den beste måten å gjøre ting på. For oss fluefiskere, uansett hva vi fisker etter, er det alltid greit å være spesifikk. Vi føler har skapt en fluestang helt utenom det vanlige, etter å ha tenkt utenfor boksen, og vi tilfører markedet noe helt nytt som er basert på fysikken knyttet til et fluekast og prinsippet om kraftoverføring. Nå er veldig spent på mottagelsen. Vi går utvilsomt noen spennende måneder i møte, sier han.

1 of 6