Storabbor x3 fra isen

Storabbor x3 fra isen

Etter en helg hvor våren virkelig har meldt sin ankomst, var det deilig å få full uttelling på abborfronten. Lørdagen var satt av til et effektivt abborfiske på morgenen, før det skulle foregå mer sosiale ting fra ettermiddagen og utover. Det ble en god prioritering.

Av: Lars Horgen, Team Colibri

05:00 var jeg oppe og klar for dyst. Det meste av utstyr var pakket i bilen kvelden før, men det måtte bæres litt klær og mat før jeg kunne starte opp og begi meg mot abbormekka. Etter et par timers kjøring og organisering av pulk var jeg klar for å lokalisere den forvalgte fiskeplassen. Ettersom isen “hjemme” er godt over halvmeteren var jeg også spent på hvordan det skulle gå å bore x antall hull med hånddrevet bor på 205 mm størrelse, men det viste seg å gå fint da isen ikke var like ekstrem. Et godt isbor hjelper også…

Sola skulle vise seg å både varme godt og gjøre isforholdene utfordrende denne lørdagen.
Isfiskepulk føles helt essensielt når man skal meite på isen. Uten denne hadde det blitt mye bæring!

Pulken, som jeg kjøpte tidligere i vinter hos Stonefly sportsfiske på Gran, har rukket å være med på mange turer. Tidligere har jeg tatt med meg meitestenger og diverse i en pose fra Ikea, i tillegg til ryggsekken som alltid er med på tur. Med pulk kan man tillate seg å ta med enda litt til for å gjøre turen mer behagelig. Man slipper i hvert fall å bli gjennomsvett før fisket starter.

På bildet over ser man pulken med det meste av oppakningen. Den har plass til alle stengene, et par isbor, ekkolodd med tilhørende batteri, campingstol og diverse småplukk. Av gammel vane bærer jeg med meg en ryggsekk også hvor jeg har avkrokingsutstyr samt lettere isfiskeutstyr i form av pilkestikke og mormyshkastikker. Et par bokser med et utvalg mormyshka, balansepilker og andre pilker er også med.

Fredagskvelden dukket det opp en pakke i posten med et sett tripods til isfiske.

Jeg har brukt å legge stengene rett på isen når jeg meiter, med nappvarsler i form av vippe. For mer beskrivelse av dette enkle oppsettet, samt bilder, se her. På denne turen hadde jeg med noen nyinnkjøpte tripods jeg hadde lyst til å teste ut. Som vist på bildet over kommer de med en v-formet stanghviler. Det medfølger også en adapter slik at man kan skru på en elektronisk nappvarsler. Tripodene er av den enkle typen og fås kjøpt hos dedikerte sportsfiskebutikker.

Man ser på bildet at stanga blir stående med for skarp vinkel ved bruk av kun èn tripod, og disse er ikke justerbare så alternativet blir å kappe beina. Isvippene jeg bruker plasseres som regel tvers over hullet i forhold til stanga, og skal spennes opp i bue nedover mot hullet. Da er det ikke optimalt med en stang pekende oppover, så løsningen for min del ble to tripoder per stang for å få lagt stanga horisontalt.

Er det kaldt, og snø eller vann på isen er det definitivt en fordel å få løftet både sene og snelle opp. Jeg har sett varianter hvor slike v-formete stanghvilere har blitt skrudd ned i for eksempel en gammel markboks eller maggotboks. Det gir samme effekt som tripod’ene på bildet, men du holder stanga nærmere isen.

Dagens første fisk var ei hissig smågjedde som tok agnet allerede på nedslipp. Jeg skal innrømme at jeg da ble litt skeptisk til valg av plass, men det var det heldigvis ingen grunn til. Gjedde ble sluppet ut igjen uten noe problem, men krokfortommen måtte naturligvis skiftes ut, da 0,20 til 0,40 fluorcarbon får juling av gjeddetenner.

Morgenstemning!

Stengene jeg har brukt til ismeite denne sesongen skrev Dag og jeg en oppsumering om her. Det var et par av disse som fikk kjørt seg i dag også, med gjedde på Ugly Stik og storabbor på Veritas. Gjeddefisket ble tydeligvis unnagjort med en gang, for etter å ha sluppet ut igjen gjedda fikk jeg plassert ut resten av stengene i fred, og satt meg ned for en liten matbit før det skjedde noe mer spennende.

Det aller beste med ismeite er at du ikke vet når fisken tar agnet ditt, om den i det hele tatt gjør det. Derfor snur det fra å være helt stille til totalt kaos på brøkdelen av et sekund. Den første stanga det var fisk på var Veritas’en. Den er såpass myk at selv mindre fisker gir en artig kamp. Da sier det seg selv at de litt større fiskene blir en heftig opplevelse!

Måtte ta et slags gjellegrep for å lure denne opp hullet. Tommelgrepet var utelukket da jeg var redd den skulle sluke hele hånda 😉

Dagens første abbor var et faktum etter en drøy times fiske. Med en lengde rundt 46 cm er det en drøy debutfisk! Da jeg kom frem til hullet så jeg av vinkelen på sena at fisken hadde valgt å dra strake veien utover mot dypere vann. Dette medførte en litt kjip vinkel på hovedsena av braid (fireline), men den klarte seg etter forholdene veldig bra.

Det var litt nervepirrende å kjenne at sena skrapet på iskanten, så en del av fighten foregikk derfor med stanga nedi hullet for å få stangtuppen under iskanten. Jeg har den korteste av to Veritas-modeller, så her kunne jeg fint hatt den lengre versjonen. Den har også noe mer ryggrad, slik at man kan kontrollere fisken litt bedre.

Etter noen bilder og jubelbrøl fikk abboren friheten tilbake. En ny mort ble ofret og stanga var klar for runde to.

Ganske bred, men ingen superkondis.

De obligatoriske skrytebildene ble sendt ut mens jeg ventet på at det skulle skje noe mer spennende. Det var dårlig med selskap på isen, for de eneste jeg hørte og så var en og annen gås.

Som jeg skrev tidligere er noe av sjarmen med meite at man går fra null aktivitet til full rulle. Nettopp det skjedde en liten stund etter den første abboren…

Jeg trenger større kasse. 40 cm lengde ble for lite 🙂

Jeg satt godt tilbakelent i campingstolen min ca 5 meter unna en av stengene da jeg fikk se ei vippe som akkurat hadde løst ut. Som vanlig var det stanga lengst unna det nå var fisk på, som medførte visse utfordringer da det fine været hadde tæret på overflaten på den allerede blanke isen. Godt feste på grunn av nattefrost var nå forvandlet til nypolert skøyteis, og det var langt fra noe elegant syn der jeg jobbet meg fremover.

Dette var samme hullet som jeg tok gjedde i, så det føltes rimelig sikkert at dette var nok en liten snipe. Jeg hadde dessuten fått en svær abbor allerede, og å skulle få to på samme korte turen føltes litt i overkant. Heldigvis tok jeg feil, for opp hullet kom nok en grov abbor. Denne hadde nesten samme målene som den første, men en “flekk” på undersiden avslørte at det var snakk om to forskjellige fisker. Kondisjonen på den siste var heller ikke imponerende.

Mens jeg håndterte abboren passet jeg på å sjekke om alt var rolig rundt meg. Til stor overraskelse sto nok ei vippe og ristet, denne gangen rett ved siden av campingstolen. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å ta med både fisk og stang over til basecamp ved den svaiende vippa, for så å putte fisken i ei balje med vann mens jeg satte nok et mothugg.

En av de to største.

To flotte fisker i balja var et magisk syn! Å få bekreftet at de begge var over 40 cm var også deilig. Dette var en av de “sjeldne” turene hvor alt klaffet, og fasiten i det jeg tuslet av isen rundt klokka 11 var altså en snipe og tre fine abborer. De to største abborene var begge rundt 46 cm, mens den minste var 43 cm.

Buksevann, jeg kommer tilbake når isen har gått!

Din kommentar

kommentarer

Her får du tilgang på Hooked+