Leptophlebia vespertina er den aller viktigste døgnflua for fluefiskern på forsommeren/våren.
Klekker vanligvis én til to uker etter storebroren Leptophlebia marginata
Foto: Kjetil Bergseth – Baethis Media
Imitasjoner
Mest aktulle stadier er å imitere nymfer, klekkere og ferdig klekkede duns (se bilder i bunn).
Utseende
Kroppen er 6-12 millimeter lang. Brun på farge, med gule ringer i mellom hvert av leddene på bakkroppen. Framvingene er trekantet, ganske lange. De har en brunlig flekk i framkanten. Bakvingene er mye mindre, omtrent en tredjedel av framvingene, de er ganske runde i formen. Vingene holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre lange haletråder (cerci).
Når
Den klekker forholdsvis tidlig på året, vanligvis allerede 14 dager etter at vannet har blitt isfritt om våren.
Hvor
Liten spissgjelledøgnflue finnes i mange typer ferskvann, i stille vann og stilleflytende elver. Den tåler ganske lav pH-verdi.
Nymfer/larver
Den er svært lik stor spissgjelledøgnflue, men kan skilles fra denne på at overgangen mellom selve bladet i gjellen og filamentet danner en jevn overgang. Undersiden av første (lengst fram) lår (femur) har små oppflikede tapper og ikke enkle tapper med fint hår. Kloen på tredje beinpar er nær like lang som kloen, mer enn en trefjerdedel.
Levevis
Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. Liten spissgjelledøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter.
De voksne flyr tidlig på sommeren og mange steder er liten spissgjelledøgnflue blant de aller første døgnfluene som klekker. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn.