Author Archives: hkdadm



Meite

Meite (eller moderne meite) er sportsfiske med naturlige agn – eller mer nøyaktig; agn som for fisken er spiselige/fordøyelige. Det være seg dette er næringskilder som er tilgjengelige fra naturens side; som insektlarver, meitemark, skjell, muslinger, småfisk osv. Eller det er næringskilder som sportsfiskeren introduserer; brød, mais, ost, skinke, deig etc. Foring Ellers så skiller det moderne meitefisket seg fra det tradisjonelle fisket som drives her til lands med foringen før eller under selve fisket. Generelt kan man si at […]

Les mer

Isfiske

Isfiske er gøy! Isfiske kan være både sosialt og gøy. De minste synes det er fryktelig spennede (en kort periode) å se ned i hullene og vente på fisken. Treffer du en abborstim, så får du ikke dratt de minste med deg hjem igjen.   Hvordan isfiske Du må tenke litt på hvilket fiskeslag du vil ha, og tilpasse utstyret etter det. Men lett fortalt kan agnfisk på bunnen settes ut, mens man tar balansepilken i de øvre lagene. Pimpel […]

Les mer

Wobbler

En wobbler ser ut som en liten fisk og kommer flytende, synkende, eller noe midt i mellom En wobbler får du i utallige farger, former og størrelser. Du kan fiske både høyt og lavt, om natten såvel som om dagen. Fra land, i båt, etter kano – kun kreativiteten setter begrensninger her. Det kan minne mye om slukfiske – men uten at den brukes til bunnfiske.   Hvordan fiske med wobbler Du må tenke litt på hvilket fiskeslag du vil […]

Les mer

Fjesing

Denne opp til 50 cm lange bunnlevende fisken har en langstrakt kropp, som er lateralt sammentrykt (fra siden). Fargen er lys med gulbrune vertikale striper/sjatteringer, ofte med innslag av grønne eller grønnblå partier. Fjesingen er underbitt, med tettstilte øyne. Er en av få giftige norske fisker. Fås ofte på agn eller sluk på sandstrender om sommeren. Fjesingen er en typisk sandbunnart, men forekommer også på grus og mudderbunn. Om dagen ligger fjesingen nedgravd i substratet og gjør korte utfall mot […]

Les mer

Breiflabb

Breiflabben kan bli opptil 200 cm lang og veie mer enn 98 kg, men er vanligvis betydelig mindre. Hunnfisken blir mye større enn hannfisken. Verdensrekorden er på 99,4 kg, tatt på garn av Kåre Haugland og John Arne Mostraum på Hjelmås i Hordaland i februar 2010. Breiflabben er som oftest brun, lysebrun eller grå i fargen med mørkere flekker eller områder. Buken er helt hvit. Kroppen er flattrykt med et veldig bredt hode som utgjør nesten halve lengden av fisken. […]

Les mer

Ål

Fra 1. juli 2009 ble ålen totalfredet, og vi oppfordrer derfor til at det ikke bedrives sportsfiske etter denne. Dersom du likevel skulle få en på kroken, så behandle den varsomt og sett den om mulig uskadd tilbake. Ryggfinna starter langt bak på ryggen hos ålen, og like bak brystfinnnenes bakkant hos havålen. Hunnene blir størst, opp til 1,33 meter eller 6,6 kilo.6 Hannen normalt opp til 50 cm. Det er registrert at ål kan oppnå en alder av 88 […]

Les mer

Ørekyte

Ørekyta er en liten fisk som kan forveksles med ørretyngel, men ørekyta mangler fettfinne som er karakteristisk for laksefiskene. Ryggfinnen er plassert i mellomrommet mellom bukfinner og gattfinne. Sidelinjen er oppstykket og skjellene meget små. Hannfisken får en tydelig rødfarget buk i gytetiden. Fargene går i gyllen, brunt og sort med hvit buk.   Ørekyta er vår mest vanlige og utbredte karpefisk. Arten er blitt spredt til store deler av landet, noe som skyldes utstrakt bruk av ørekyte som levende […]

Les mer

Vederbuk

Vederbuk har en kraftig kropp med orange buk- og gattfinner. Den kan lett forveksles med både stam og gullbust, men kan skilles greit fra disse ved at vederbuken har mindre skjell. Vederbuken har ikke svartkantete skjell som stammen og kroppssiden er sølvfarget hos yngre individer og sølv- til brunfarget hos eldre individer. Vederbuken har i motsetning til stam konkav gattfinne (buer innover).   Vederbuken lever helst i stilleflytende elver og klare vann, men kan tilpasse seg overalt. Den er en […]

Les mer

Sørv

Sørven er kanskje en av våre peneste ferskvannsfisker, med sine knallrøde finner og sølv- til bronsefarget kropp. Typisk er det at ungfiskene har sølvfarget kropp, mens den går over til bronsjefarget hos eldre individer. Sørven er meget lik mort, men kan skilles fra denne på at ryggfinnen er plassert bak bukfinnen på sørven og rett foran hos mort. Sørven har normalt også en noe høyere kroppsfasong og er tydelig underbitt med sin skråstilte munn. Svelgtennene er også karakteristiske, da disse […]

Les mer

Sik

Siken er slank med sølvblanke sider, mørk rygg og hvit buk. Halefinnen er dypt kløftet, og skjellene er ganske store. Munnen sitter ytterst på snuten, og er svakt overbitt. Hannen har vorter på hodet og ryggen i gytetida. Vanligvis har siken færre enn 40 gjeller. Den kan bli opptil 70 cm lang og 8-10 kg tung, men blir sjelden tyngre enn 1 kilo. De ulike bestandene varierer sterkt i størrelse, ofte kan også ulike varianter opptre innenfor samme bestand. Siken […]

Les mer